I min familie skriver vi ønskelister, både barn og voksne. Man MÅ ikke kjøpe noe på listene, og listene burde ha nok alternative ting og priser til at ingen vet hva de får, og det forhindrer at man kjøper ting som ikke blir brukt.
Veldedighetsgaver er det delte meninger om, så det er lurt å unngå med mindre du kjenner personen veldig godt, og vet at de støtter organisasjonen og at de liker veldedighetsgaver. Eller at man har en avtale på å gjøre det, som Simira sier. Det blir jo det samme som ønskelister. Jeg går liksom ikke rundt å deler ut liste til vennene mine, men det er en fin familietradisjon som vi har blitt enige om.
Samme med opplevelsesgaver. Dersom jeg får spa-opplevelse eller resturantbesøk i gave, så er det stor sannsynlighet for at det blir gitt bort eller glemt, og det jeg sitter igjen med er skyldfølelse. Skyldfølelse er ikke akkurat noe man ønsker å gi i gave.
Jeg har bestemt meg for å gi "mat" gaver til de som har alt, som f.eks. de eldste i familien, men det er også supert til venner man sliter med å finne gaver til. Å kjøpe noen biter med dyr konfekt, honning, kaffe, krydder eller te som de ikke ville tatt seg råd til selv.