Leaderboard

???? (Finn.no)

Jeg synes ikke katt og hund kan sammenlignes i det hele tatt når det gjelder kastrering. En fertil hunnkatt får løpetid hver tredje uke, og parres hun ikke er det bare et tidsspørsmål før hun får livmorbetennelse av så hyppige løp. I naturen vil en fertil hunnkatt være drektig "hele tiden", med dystre skjebner for mange av ungene. Fertile hannkatter sloss og skader hverandre alvorlig, og har en gjennomsnittlig levealder på 5 år. I et moderne samfunn er det ikke etisk akseptabelt å la "naturen gå sin gang" på denne måten, og katter påvirkes heller ikke av hormoner på samme måte som hunder. Kastrering av katter mener jeg derfor er fordelaktig i et velferdsperspektiv, men skulle jeg vurdert å kastrere hunden min måtte det virkelig vært snakk om liv eller død.

Jeg har hatt hypervalper og roligvalper. Den verste av dem virket som hun aldri sov, og den minste bevegelse gjorde at hun våknet. Veldig slitsomt. Mange som ender opp med hypervalp er nok redde for at de har gjort feil med valpen, eller at den alltid kommer til å være sånn. Man ser for seg med skrekk og gru at hunden vil være like intens som voksen, og da kommer gjerne tanken: "hva har vi gjort, dette kan vi ikke leve med. Vi må fixe problemet." Sånn er det ikke. Dere har nok bare fått et individ med ekstra mye energi. Jeg holdt aldri på med ro-trening på min verste frøken, men hun ble faktisk den roligste og tryggeste hunden jeg noen gang har hatt. Hun ble også veldig flink til å leke selvstendig. Også hiver jeg meg med Quest. Bur er flott i bil, men innendørs er det best å unngå. Det er veldig lett å bli avhengig av buret. Det høres ut som dere tenker det samme, i og med at du ser på det som et problem at dere må sette han i buret på dagtid for å roe han. Men han trenger nok heller å bruke den energien. Godbitsøk eller godbitball sliter dem ut. Hunder bruker mye mental energi på å bruke nesen, og det beroliger også hunden. Korte treningsøkter på triks gjør også valper gode og trøtte. Trust me, det blir bedre. Dette klarer dere!

Du bekrefter jo bare mye av det jeg skriver. Hvis hundene må opereres eller medisineres for å kunne ha er ok liv, så er det noe galt med avlen. Et kirurgisk inngrep er alltid en risiko. Jo mer vi tukler med naturen, jo verre blir det. Det er også andre risikoer ved kastrering, og som det nevnes i startinnlegget er det dokumentert stadig flere. Det er ingen grunn til å ta den minste risiko på dyrenes vegne når det ikke er nødvendig. Hvis du ikke liker at en hund er en hund, med instinktene det innebærer, så kan du se deg om etter noe annet. Hvis instinktene igjen er et så stort problem at det er uholdbart - da er vi igjen tilbake på avl, som selvfølgelig må taes tak i fra et annet perspektiv. Angående "hannhundene deres skal aldri i avl", så kanskje ikke, men hva med linjene deres? Ved å i praksis skjule hormonrelaterte adferdsproblemer med kastrering går det mange hunder i avl som aldri burde det, fordi det ikke er noen som er interessert i om de tre siste kullene deres har blitt kastrerte pga. hormoner. Så får de et kull til da. Og kanskje den ene eller de to valpene som fungerte helt greit uten kastrering fører linjene videre, og fordi alle de hyperhormonelle søsknene er kastrerte og fremstår som helt fine og fungerende hunder. Jeg sier ikke at man ikke skal kastrere problematiske hunder for å synliggjøre problemet, men tankegangen kan fort medføre videreføring av "fantastiske linjer så lenge alle hundene kastreres". Er hundens beste et kirurgisk inngrep for å unngå naturlige instinkter og funksjoner, som løpetid og interesse for paring? Eller er det fordi det er komfortabelt for eier å slippe å forholde seg til det? Det er såklart alltid en vurderingssak, og det er veldig stor forskjell på hvor mye hunder er påvirket av hormoner. Jeg er helt for at man kan kastrere en hund som er deprimert i en måned før og etter løpetid, og har løpetid tre ganger i året. Det er slitsomt både for hund og eier. Jeg tenker også at et menneske i den situasjonen (kraftige og/eller langvarige humørsvinginger og unormalt hyppige sykluser). Men å kastrere en frisk, normalt fungerende hund synes jeg ikke er det beste for hunden.

Det er enormt stor forskjell i hvordan ulike husdyr/kjæledyr holdes. Vi kan diskutere hva som er bra kattehold et annet sted, men katter har et stort behov for å være ute, og uten kastrering/sterilisering så hadde vi måttet ha kvote på hvor mange katter det er lov å ha i hver kommune... Det er veldig forskjellige holdninger rundt dette, og særlig blant fagfolk som har praktisert i land der det er helt vanlig å kastrere hunder før de blir kjønnsmodne. Jeg tenker det er viktig å se på årsaken til at dette er vanlig. Norge har i praksis ikke noe problem med hjemløse hunder som igjen kan føre til mye uønskede paringer, så vi er veldig heldige der. Når det er sagt så har uvettig avl på både rase- og blandingshunder ført til at hormoner og adferd blir et større problem som enklere løses med kastrering enn å se på kilden til problemet. Og uheldigvis er det jo eierene og ikke oppdretterene som sitter med konsekvensen av den dårlige avlen. Og så bør man ikke anta at alle har kastrert hundene sine av bekvemmelighetsgrunner. Jeg har selv kastrert begge. For den ene var det siste sjanse før avliving pga. adferd, og den andre pga. prostataproblemer. Det var aldri første valg for meg, og det er det heller ikke for de fleste jeg kjenner som har kastrert. Men så har vi jo også mange eiere som enten kommer fra eller har bodd i andre land hvor det er helt vanlig, og som ikke vurderer at det er problematisk overhodet. Og har de en veterinær som er villig til å gjøre det, så blir det slik. Som med så mye annet tenker jeg dette er et sammensatt problem som handler om avl, rasekunnskap, og holdningsarbeid både hos fagfolk og hundeeiere. Min mening er at om kastrering er nødvendig for at hunder skal fungere så er det noe alvorlig feil med avlen.

Dette er et interessant tema og personlig tenker jeg at det ikke er så svart/hvitt som man kan forledes til å tro. Rent etisk kan man jo absolutt stille spørsmål ved om det er forsvarlig å kastrere ikke bare hund men også andre husdyr. Hvis dyret kunne velge selv, så tviler jeg sterkt på at noen ville la seg kastrere. Som så mange andre ‘tiltak’ som husdyr blir utsatt for. Det er jo liten tvil om at mye av den behandling som husdyr/kjæledyr utsettes for på regulær basis og som folk flest tenker er helt greit, i realiteten ikke kan beskrives som annet enn tildels grove overgrep. Hvis vi holder oss til de mest vanlige husdyrene her, som hund og katt, for sistnevntes del er kastrering av begge kjønn noe som burde vært innført for lenge siden, vi vet jo alle konsekvensene av alle kattungene som blir født. Ikke bare for kattene selv men ikke minst for påvirkningen de har på den ville faunaen. Så skal man opprettholde et forbud om kastrering på katt, så må man faktisk enten velge å forby hold av katt eller kastrere i mye større omfang enn nå. Tilbake til hund; Nå ser jeg at TS bare nevner hannhunder men jeg tenker at vi kan diskutere kastrering av begge kjønn her? For å begynne med tispene; Nyere studier tilsier at opptil 25% av alle tisper vil utvikle livmorbetennelse. Det er et svært høyt tall og for de som har hatt tisper med denne lidelsen, det er noe man virkelig vil unngå! Dels er det forbundet med store lidelser/operasjon og dødeligheten er høy, kommer ikke tispa til behandling tidsnok. Her bør man også være klar over at symptomene kan være vage eller kan forveksles med noe annet, før det faktisk er for sent. Forekomsten av jursvulster faller vel også relativt mye om tispa blir kastrert ung, husker jeg ikke feil. Selv om jeg ikke er for å operere i hytt og pine preventivt, på bakgrunn av egen erfaring med denne lidelsen, er jeg slett ikke sikker på at jeg er tilhenger av noe forbud. Hannhunder; her er det hele noe mer sammensatt, etter mitt syn. Helt klart er det hunder som blir kastrert på feil grunnlag, typ ‘aggresjon’ ( som i realiteten er usikkerhet og som i mange tilfeller vil forverre seg med en kastrering) , unghundadferd og ‘stress’ som i mange tilfeller beror på for lite stimuli i form av turer og adekvat trening. ‘Pissenisser’/ hunder som markerer inne ( må ikke forveksles med å tisse/gjøre fra seg innendørs av ulike årsaker) . Markering innendørs er et relativt utbredt problem og toleransen for slik adferd er varierende.. For de som ikke liker at møbler, klær o.s.v. blir nedpisset til stadighet, hva gjør man? Jo, ‘løsningen’ på problemet er ofte at hunden får svært begrenset frihet innendørs og tilbringer store deler av tiden i bur..som jo på ingen måte kan karakteriseres som en dyrevennlig løsning! Nå skal det sies at kastrering ikke alltid hjelper på problemet men i mange tilfeller reduseres omfanget og hyppigheten betraktelig og i noen tilfeller opphører adferden helt.

Heihei! Jeg har lusket her inne en stund mens jeg har ventet på det nye familiemedlemmet vårt, og nå er han endelig her! Han er en svart storpuddel etter grå mor og sort far, så jeg er spent på hvilen farge han får (hvis noen har peiling, eller en god link som forklarer arveligheten, så del gjerne, jeg har ikke klart å finne.) Han er såklart helt bedårende Vi har hatt tre hele dager hjemme nå, og han blir mer og mer trygg og vant til oss og våre lyder og romsteringer. Han storkoser seg i hagen og har litt raptuser innimellom, men er allikevel rolig inne, så foreløpig er han grei å ha med å gjøre. Såklart biting og gnaging, men er stort sett fornøyd med det han blir tilbudt å gnage på. Jeg tror vi skal bli gode venner ?

Den boka fikk vi også av oppdretter når vi henta første hunden. Litt spesielt å tenke på at første hunden ble kjøpt gjennom brevveksling og tilsendte fotografier. Andre hundekjøp fikk jeg ikke med bok, men oppdretter hadde et nydelig pledd med brodert stamtavlenavn til alle 9 valpene, og hadde printet ut et lite hefte hun hadde skrevet selv om hvordan man skulle ta vare på valpen. Det var et fint lite hefte også, med trøst til nye hundeeiere som ble engstelige og informasjon om alt fra mating til enkel trening og sosialisering. Dersom en oppdretter har evne og vilje til å lage et lite hefte, så er det en billig og koselig gave til spente valpekjøpere, og sannsynligheten for at man leser en liten bok skrevet om egen rase og med bilder av oppdretters egne hunder vil nok være mer spennende for typen valpekjøpere som ikke gidder å lese seg opp til vanlig. Men når det er sagt så er ikke alle oppdrettere kilden til god, oppdatert informasjon. Både bøker og egenlagde hefter er avhengig av hva oppdretter selv mener.

En del oppdrettere gjør det. Men som blant hundefolk er det stor variasjon hva oppdrettere mener er viktig og ikke.

Kom til å tenke på at vi ved første besøk, i god tid før overlevering, fikk med bok hjem av goldenoppdretteren vi kjøpte vår første valp fra. «Valpens første år». ..på dansk, fordi det tydeligvis var labert med god litteratur om hund i Norges på den tiden: Dyrebutikkene solgte pigghalsbånd og folk dengte shäferene sine til lydighet. Mye har blitt bedre ..men enn om det kunne bli kultur for å sende en liten bokpakke for depositumet til førstegangseiere? Litt mer forberedte kjøpere, færre omplasseringer.

Som eier og oppdretter av border collie som ønsker å bevare gjeterhundegenskapene, så er dette en helt fantastisk nyhet! Guri så mye møl av min rase der har vært å finne over lengre tid...

Hva mener du med ‘roer ned tråden’? Er det en penere måte å si ‘stenger’ på? Tråden engasjerer og tar opp viktige tema når det gjelder hvalper, transport og tilknytning. Det siste kan man vel si ble en diskusjon litt på siden av det opprinnelige temaet men er det så galt? Det er av interesse for mange. Eventuellt kan man jo skille denne delen av diskusjonen ut i en ny tråd? ‘Personlige anekdoter’- omtrent all egen erfaring kan vel strengt tatt defineres som anekdoter.. Hvis man skal diskutere uten bruk av egen erfaring, så blir det vel heller smått med innlegg i tråder. At temaer engasjerer er vel bra for et diskusjonsforum? Jeg kan heller ikke se at noen har gått over grensen og vært ufine her med mindre man tolker all uenighet som ufint? Sonen har tatt seg opp igjen i den senere tid, og med det mener jeg større trafikk og flere engasjerte deltagere. Hvis det skal reguleres mer eller mindre etter hva Mod.teamet mener er nok eller uinteressant, så frykter jeg at interessen for å delta i diskusjoner synker og det er vel ikke ønskelig?

Jeg tror de fleste har fått gjentatt seg selv noen ganger nå, så jeg foreslår at vi roer ned tråden med mindre noen har noe spesielt nytt å komme med som ikke er personlige anektdoter. -Moderator

Da anmeldte du vel? Dette er jo brudd både på hundeloven og dyrevelferdsloven. Det hjelper ingenting med all verdens lover, regler og sertifikater dersom det ikke meldes fra om brudd.

Start med å kaste buret på dynga.. Bur bør kun brukes til transport under reise. Bur er ikke noe man skal bruke for å ‘roe’ hvalper/hunder ned med. Det er ikke ‘roing’ med tvangspasifisering og det er pent sagt ikke god dyrevelferd. Jeg kan tenke meg at dere , som mange andre med dere, ikke er klar over hvor aktive hvalper er og hvor mye aktivitet de har behov for. Mye mer enn mange tror. Jeg har sagt det før men jeg gjentar det gjerne; hadde jeg hatt bare en brøkdel av den energien en frisk valp oppviser; rundvasking av hus hadde bare vært en gøyal attåtaktivitet.. Hvalper sover når de har behov for det, de behøver ikke å ‘oppfordres’ eller ennå verre , tvinges til å sove. Hvis dere har barn, gjør det veldig klart for barna at når hvalpen legger seg for å sove, så skal den få ligge i fred. Da er det forbudt å rope på den eller forstyrre den. At hvalpen biter når dere prøver å holde den fast for å ‘roe’ den er helt normalt, den ønsker ikke å ligge i ro da og da er det mot sin hensikt å prøve å tvinge den. Hvor mye tur ute får den og hva slags turer er det snakk om? Finnes det andre hvalper i området den kan få treffe og leke med? Jeg vil også si, det er ingen skam å erkjenne at man har tatt seg vann over hodet, eller for å si det på en annen måte; at det å fa valp/ hund var mer enn man hadde forestilt seg. I så tilfelle er det bedre for både hvalpen og dere, at dere snakker med oppdretter og får levert tilbake hvalpen, hvis dere opplever at dette ble mer enn dere så for dere/ var forberedt på

De fleste hvalper hentes når de er rundt 8 uker gamle. Selv mener jeg at man med fordel kunnet vente minst ett par uker til men det er en annen diskusjon. Så vi går her ut fra at den hypotetiske hvalpen er 8 uker. Jeg tenker at det er stor forskjell på hva man bør utsette en liten valp for av ytre påkjenninger og en eldre/voksen hund. Det er godt mulig at ‘Per’ som 18 åring syns det er toppers å stå foran scenen på en heavy metal konsert men jeg betviler sterkt at selvsamme ‘Per’ ville satt pris på konserten som 3 måneders baby.. Samme sak med små hvalper, de er ikke modne nok til å utsettes for skremmende opplevelser og slett ikke alene. Så hvordan en ‘seriøs’ oppdretter skulle forberede dem på en flytur alene før 8 ukers alder, ja det det undres jeg på.. Jeg er av den bestemte oppfatning at barn/ hvalper eller voksne folk for den del, takler skremmende opplevelser bedre hvis de har selskap av en trygg/ rolig person. Jeg har aldri opplevd at hvalper jeg har hentet fra oppdretter ikke har slått seg til ro hos meg ( altså nærmere forklart på fanget/inntil meg) før det har gått dager. Det har de gjort helt fra begynnelsen. Derimot tar det gjerne en dag eller to før de blir helt innlemmet i flokken. Som @Tyttebæra nevner, det er mange ting som kan trigge redsler/ traumer, ikke bare de mest åpenbare. Det kan like gjerne være en lukt eller lyd f.eks og ikke ‘bare’ bur/reise f.eks. Jeg er slett ikke uenig i at det hadde vært en fordel å ha hvalpekjøperne hjemme/i nærheten over en periode. Men av en helt annen grunn enn du tenker på.. Muligheten for å ta kjøperne nærmere i betraktning over litt tid ville ikke være ueffent, for å sile ut uegnede folk. Etter min erfaring; jeg tror du legger for stor vekt på ‘bli kjent med hvalpen’ på forhånd. Jeg mener det vesentlige er hvordan hvalpekjøperen oppfører seg/ behandler hvalpen etter at man har fått den hjem, ikke hvor godt kjent med den man har blitt på forhånd. Det er vel ingen som har kalt deg for dyreplager. Derimot reagerer jeg på at du legger det frem slik at du setter ‘bonding’ foran hvalpens opplevelse av reisen, som du selv innrømmer kan være skremmende/ traumatisk. ( flyreise alene i lasterom)

Det er mye å velge i for tiden, men en av de som slo meg i dag var blandingsvalper av staff og BC/aussie. «Søte og snille». Hva **** tenker folk med? I tillegg til å koke sammen det ustabile eksplosivet der, så skal de ha 15 000 kr for dem. Hannvalpene blir nok å se igjen på Finn til 14 900 kr når de kommer i pubertet. En annen ille en er en presa canario hann i pubertetsfase to, som selger vil ha igjen 10 000 kr for. Står ingenting om hva hunden kan, hvordan de har trent og hvilke adferdsproblemer den har som gjør at hun vil kvitte seg med den. En engelsk mastifftispe på 2 år til den nette sum av 20 000 kr, uten nærmere beskrivelser, gjør meg også skuffet over mennesker. Med forbehold om at det kan være veldig gode grunner bak salg av en meget god hund, så fremstår annonsen som et forsøk på å kvitte seg med en utgift og dekke opp «tapet». Jeg har måttet omplassere hund selv, pga uforutsett endring i livssituasjon, og valgte gi henne helt gratis til noen jeg stolte på fremfor å selge henne for en pen slant til fremmede på Finn, fordi hunder som barn for meg, ikke en ***** salgsvare. Grunnen til at man betaler oppdretter for valpen er risikoen det innebærer for tispa, samt masse utgifter og en shitload med arbeid de har, for valper de lager for andre. ..men en skal da for pokker ikke «ha igjen» de pengene når en ikke orker mer og vil kvitte seg med en hund en selv har ødelagt gjennom å ikke behandle den riktig! Argh! Hundesertifikat eller andre lovendringer som gir hundene flere rettigheter og beskytter dem mer mot å kastes rundt som rene surrogatmødre og salgsvarer for empatiløse kynikere NÅ!

Så hunden din gikk ikke pent, han vibrerte bare fremover? ? Stakar liten da, det er ikke lett med så mye energi! Til den dag i dag skjønner jeg ikke den ekstreme populariteten til border collie i Norge. Ikke misforstå! De er fantastiske hunder, men jeg ville ikke beskrevet rasen som en førstegangshund eller allemannshund. Jeg hadde gått på veggen av en border collie, for jeg driver ikke med den slags trening. Jeg er for treig for en så kvikk hunderase, og holder meg trygt i nederste sjikt av lærevillighet. ? Jeg håper hunden i annonsen ikke blir brukt i avl. Selv hvis den hunden mot formodning var så fantastisk som den blir beskrevet som, så vil ikke valpene bli det av seg selv. I den blandingen er det så mye potensiale for fysisk styrke, jakt, gjeting, vokt, stahet og intelligens. I tillegg høyt energinivå og tendens til aggresjon mot andre hunder. Og det er helt uten å blande inn tispas DNA og forutsetninger.

En veterinær jeg gikk til tidligere kalte dette en "sovende lov" og uttalte at "vi finner alltids en grunn" Med sånne holdninger fra fagfolk er det ikke rart at mange ser på kastrering som et uproblematisk rutineinngrep.