Leaderboard

Det er nok litt for enkelt å tro at det kun er to faktorer som potensielt kan trigge dette "traumet", det er ikke bare "handler" og fly som kan forbindes med den "traumatiske hendelsen". Akkurat som valpen kan forbinde en opplevelse med lukten på flyplassen eller den som shipper hunden, vil også det å bli satt i et bur kunne trigge minnene av dette. Ikke nødvendigvis det spesifikke buret heller, hvilket som helst bur kan gjøre det. Det samme kan potensielt opplevelsen av at underlaget beveger seg, eller det kan være støy eller lyder på flyplassen eller i flyet som finnes i hverdagen som hunden forbinder med hendelsen. Jeg vil påstå at det vil være vanskelig å sørge for at traumet ikke potensielt trigges igjen, det er ikke noe man selv har spesielt stor kontroll over. Dette med "traumetrigging" er ikke et bra argument for å forsvare at en flytur alene er bedre enn en kjøretur. Jeg diskuterer ikke hva du spesifikt kommer til å gjøre ved henting, hvor vidt en bli-kjent-fase ikke hadde vært fint (det har jeg allerede kommentert) og jeg sier ikke at du er dyremishandler for å ville sende en valp med fly, jeg diskuterer de påstandene du kommer med i tråden og begrunnelsen du gir for dem. I bunn og grunn diskuterer jeg med deg om hva som er det minste ondet av å kjøre eller fly. Du har framsatt en påstand om at "det er bedre å sende en valp med fly, alene, heller enn å hente den med bil" og begrunner det med at "valpen ikke skal knytte deg til traumet" og forsvarer det videre med at "traumene ikke trigges igjen". Jeg stiller meg kritisk til de begrunnelsene du gir, basert på den kunnskapen jeg har, dermed argumenterer jeg mot din påstand.

Ja, jeg tror vi er ganske enige på hele linja, men godt å kunne ta en liten debatt uansett! Jeg var tidligere motstander av hundesertifikat av flere årsaker. Jeg har ikke forandret meg så veldig på området, men tidene har endret seg. I dag mener jeg at behovet har blitt så stort at noe må gjøres, og jeg tror dette er tiltaket som vil ha størst effekt på kortest mulig tid. Det er nok også det enkleste å få gjennomført ut i fra kostnad og politisk vilje.

Jeg "mistet" mamma på kjøpesenter i fremmed by som barn, og sjokket da jeg forsto at mamma var borte var grusomt. Jeg gråt og var redd, men en snill butikkarbeider tok seg av meg. Det gjorde situasjonen mye bedre selv om jeg ikke kjente damen, og jeg satt ikke igjen med negative følelser om henne. Tvert i mot: hun var trygghet for meg. Nå er hunder og barn såklart forskjellige. Savnet av en mor/søsken/oppdretter er mye mindre enn overlevelsesinstinket et så ungt dyr har. Det er innebygd at ensomhet = død. Jeg vil unngå at valpen opplever dette, så godt det lar seg gjøre. Og akkurat som med meg og butikkarbeideren, så tror jeg ikke en valp vil føle en negativ assosiasjon med de som passer på den når den er redd. Tvert i mot. Jeg tror heller ikke en valp vil merke så veldig stor forskjell på å sitte på et fang i en bil, eller et fang i en fremmed stue. Det er nye ting å se, høre, lukte og føle uansett. Det viktigste er at den føler at noen er der for å beskytte den.

Det er mye å velge i for tiden, men en av de som slo meg i dag var blandingsvalper av staff og BC/aussie. «Søte og snille». Hva **** tenker folk med? I tillegg til å koke sammen det ustabile eksplosivet der, så skal de ha 15 000 kr for dem. Hannvalpene blir nok å se igjen på Finn til 14 900 kr når de kommer i pubertet. En annen ille en er en presa canario hann i pubertetsfase to, som selger vil ha igjen 10 000 kr for. Står ingenting om hva hunden kan, hvordan de har trent og hvilke adferdsproblemer den har som gjør at hun vil kvitte seg med den. En engelsk mastifftispe på 2 år til den nette sum av 20 000 kr, uten nærmere beskrivelser, gjør meg også skuffet over mennesker. Med forbehold om at det kan være veldig gode grunner bak salg av en meget god hund, så fremstår annonsen som et forsøk på å kvitte seg med en utgift og dekke opp «tapet». Jeg har måttet omplassere hund selv, pga uforutsett endring i livssituasjon, og valgte gi henne helt gratis til noen jeg stolte på fremfor å selge henne for en pen slant til fremmede på Finn, fordi hunder som barn for meg, ikke en ***** salgsvare. Grunnen til at man betaler oppdretter for valpen er risikoen det innebærer for tispa, samt masse utgifter og en shitload med arbeid de har, for valper de lager for andre. ..men en skal da for pokker ikke «ha igjen» de pengene når en ikke orker mer og vil kvitte seg med en hund en selv har ødelagt gjennom å ikke behandle den riktig! Argh! Hundesertifikat eller andre lovendringer som gir hundene flere rettigheter og beskytter dem mer mot å kastes rundt som rene surrogatmødre og salgsvarer for empatiløse kynikere NÅ!

Å lære en hund å gå pent i bånd kan være noe av det aller vanskeligste med mange hunder. Antar det er fordi trekkegenskaper ble fremelsket i tidlig selektiv avl, og så har vi ikke fått avlet det bort igjen, så mange hunder eeelsker å trekke, og vil gjøre det uavhengig av om det er ubehagelig å kveles av halsbåndet. Familieretriveren vår trakk som en profesjonell sledehund selv med helstrup (på 80-tallet, før internett, og folk flest visste ikke bedre enn å prøve sånne metoder). Det var ikke uvanlig å bruke kjettinghalsbånd med pigger inni på den tiden, de ble solgt i vanlige dyrebutikker, noe som burde si litt om hvor glade hunder kan være i å trekke, og hvor vanskelig det kan være å trene det bort. Jeg er forholdsvis godt «utdannet» på hverdagslydighet, og er ikke fremmed for å bruke sele med frontfeste eller grime, fordi jeg ikke gidder kampene med stans og snu i motsatt retning hver gang valpen trekker. Hunder som er opptatte av å følge et spor kan det kanskje funke fint på, fordi de opplever det helt sikkert som kjipt å bli avbrutt i det, men en veldig førerorientert og høyt gira ADHD-type hund kan ta det som en gøyal lek, og da kan det ta ****** lang tid før hunden evt. forstår tegninga, og man ender til slutt på grime allikevel, i ren desperasjon, fordi ingen av metodene fra bruksanvisningene fungerte ordentlig, ble jeg fortalt av en venn ? Mine høyst personlige «oppskrifter» til valp av stor, tung og sterk rase, som ikke under noen omstendighet kan få lov til å oppdage at trekking er en mulighet, men må hjernevaskes til å tro det rett og slett ikke går pga universets fysikklover, er sele med frontfeste til uformelle turer med valp og grime (med kort bånd) til gå-pent-trening. I tillegg til å benytte disse støttehjulene mange sikkert mener man burde klare seg uten, vil jeg sjelden og aldri bare «gå tur», men trene masse underveis, slik at hunden har noe mer spennende enn bare «fremover» og luktene i grøftekanten å fokusere på. Min plan er å få printet inn at tur i all hovedsak er en (kreativ) lydighetstrenings- og transportetappe bort til nesearbeidsområdet. Om denne måten å gå tur på er dyremishandling eller ei strides de lærde litt om. Forrige hunden min syntes samhandling med og oppgaver fra meg var mye mer spennende og mer lønnsomt enn å vimse og snuse. Not even once brukte jeg en eneste «metode» annet enn kontakt og oppgaver hun opplevde å mestre for å få henne sånn. Antakelig flaks med individ. Ikke alle er like enkle. Den andre alternative «oppskriften» min, ved bruk av halsbånd eller vanlig gåsele, er å hyle som en valp gjør når et søsken biter for hardt dersom båndet blir for stramt. Helt greit for meg om hunden tror den påfører vennen sin sterke smerter ved å trekke mer etter at båndet har strammet seg. Better safe than sorry med en svær rase. Det viktigste er at man er konsekvent og tålmodig uansett metode man velger. Har hunden opplevd at noe er mulig, så vil det ta lang tid før den glemmer at: «Ja, men dette gikk jo før? Jeg prøver igjen! ..og igjen!»

Vi slet med trekking på tur før vi begynte å gi MYE ros og godbiter for å gå fint, og belønning hver gang han ser på oss (lettere hvis man har gjort en del kontakttrening på forhånd). Dette har vi holdt på med nesten helt siden vi fikk ham og han er 5 mnd nå og går ikke perfekt, men mye bedre! Det er nok en lang prosess man må ha tålmodighet med. Har med klikker og godbiter hver gang vi går ut slik at jeg kan merke når han gjør gode valg På valpekurset vi var på anbefalte de å feste kobbelet i festet foran på selen, altså på brystet.

Ok, det er ihvertfall en bekreftelse på at dere ikke bør ta alt denne instruktøren sier for god fisk. Nei, dere påfører kanskje ikke hunden skade, men de fleste hunder vil ikke skjønne at det er det at den strammer båndet som gjør vondt. Jeg tenker det er helt greit å bruke halsbånd til gå pent-trening, fordi det er lettere å skille. Men ikke krev at en 4 mnd gammel valp skal gå med slakt bånd en hel tur. Ha på både sele og halsbånd, la valpen sose og snuse fra seg, og så ta 5-10 minutters økter i løpet av turen der du klipser båndet over på halsbåndet og hunden må gå pent/ikke stramme båndet. Det er mye lettere for deg å være konsekvent og for hunden å skille på kravene som stilles. Jobb også med å belønne frivillig kontakt på tur, så hunden ser interessen i å holde seg meg deg og ikke bare snuse overalt.

Jeg har en helsvart hund foruten en liten flekk på brystet som oftest skjules av selen. Også er han litt grå i barten blitt? Han er selektiv på vennskap, men går han løs så kan han gå med de fleste. Ikke opplevd noe negativt mot han pga fargen hans vertfall, mer hans stive og «**** you, my personal space is 10 meter»-kroppsspråk? Ellers er han korthåret og elsker å bade i solen om sommeren. Og vanskelig å ta bilde av - blir ofte «blå»? Med det sagt, så forekommer det mye sånn farge-greier hos hest. Vi hadde en hvit hest som ble satt på beite med flere brune hester og han ble banka opp av de andre. Så kom det en til hvit hest, og da holdt bare de to seg sammen og de brune holdt seg for seg selv. Rart!

Må si meg enig i det meste her faktisk Min tvil om innføring av et slikt sertifikat baserer seg i hovedsak på ‘utformingen’ eller for å si det på en annen måte; hva som blir fremmet som godt hundehold, først og fremst fra hundenes side. Det tenker jeg vil avhenge en hel del av hvem som skal stå bak utformingen av ‘læreplanen’.

Hvis du er i Oslo så fikk jeg det anbefalt og levert på Bjerke smådyr.

Det er umulig å si hva det kan være. Men, valper er barn, og de har uendelig mye energi - når de er våkne. Gå en liten tur ut, lek litt med valpen, og så kan dere øve på å legge den i senga/på plassen sin. Sitt gjerne ved siden av og stryk på hunden, eller gi ham noe å tygge på. Det er lurt å ikke gjøre valpen avhengig av armkrok/fang for å slappe av! Det er også en fin balanse i å gi valpen nye erfaringer hver dag, men ikke for mye. Ikke ta ham med til sentrum en dag, kjøpesenter neste, stallen dagen etter igjen osv., men gå en litt annen runde i nabolaget, hils på noen andre hunder, utforsk en lekeplass, osv. Bruk energien til å lære inn triks og lydighetsøvelser. Ellers ville jeg bare latt han holde på for seg selv til han blir trøtt og legger seg ned. Gi ham leker å tygge på stedet for dere, evt. sett en kompostgrind slik at han ikke kommer til hender og føtter, men likevel kan være i nærheten.

Ja takk, begge deler. Sertifikat og et sterkere Mattilsyn med lav bøteterskel som minimum. Men det er et mye større og vanskeligere prosjekt å ruste opp Mattilsynet, og der vil kjæledyr alltid komme i siste rekke når det gjelder ressurser. Et hundesertifikat (og lovpålagt chipping) er et stort og viktig steg i rett retning, men vil så klart ikke løse alle problemer. Det kommer ikke til å kunne ut sadistiske j*vler eller kriminelle, men det vil øke kunnskapsnivået kraftig i det norske folk. Det mener jeg er viktig, og det er et forholdsvis enkelt tiltak. Det er IKKE uvanlig at helt vanlige, normalt empatiske folk rykker hardt i halsbånd mens de roper 'nei!' eller tar hunden hardt i nakken dersom den ikke lytter. Det har de lært at er greit på Cesar Milan, Amerikanske youtube-videor, fra gammel hundelærdom arvet fra besteforeldrene, eller fra erfarne eiere i nabolaget. Folk lærer fra tilfeldige og ofte dårlige kilder. Det kan vi endre på med noe så enkelt som et offentlig godkjent valpekurs og kursbevis (sertifikat) Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk snakke om at man MÅ ha bur til valp, at hunden prøver å være sjefen, eller er dominant når den jukker på folk og andre hunder. Det kunne vært unngått med sertifikat. Og helt personlig så er jeg opptatt av at folk skal lære seg hvor dårlig hundeloven er sånn at det kanskje blir større folkelig/politisk press på endring.

Til det uthevede: men du utsetter jo like fullt valpen for en "traumatisk" hendelse, selv om den bare opplever det en gang? En hendelse som jeg tenker er mer belastende enn å få sitte på et fang og bli kjent med sin nye eier. Tanken din bak, som er motivert av at valpen ikke skal forbinde deg med denne belastningen, er jo også rimelig moralsk tvilsom. I stede for å "stå i elendigheten" med valpen din og gi den muligheten til å lære at du er en man kan støtte seg til, må den bare takle hele greia alene. Starten på den relasjonen er under bygging straks du møter valpen, og den er nok veldig klar over at du er der fra du setter den i buret og får den på flyet. En hund har nok ikke helt evnen til å tenke at man er "kidnappere" og skyld i at de blir skilt fra søsknene, du er en person som er der sammen med dem i en ubehagelig situasjon. Du kan velge å prøve å være en støtte som hunden kan lene seg på, slik at dette blir starten på et forhold der de ser at du er en person de kan stole på. Starten på å danne positive assosiasjoner til deg. Eller du kan ignorere valpen og la den takle dette alene, som i bunn bare lærer den at du ikke er til noen hjelp eller støtte. Selvfølgelig er en valp forsiktig og utforskende i et nytt miljø, det er absolutt alle dyr. Selv mennesker bruker tid på å bli kjent og komfortable med nye inntrykk i nye miljø, fenomenet opptret når man kommer til en ny by, en ny arbeidsplass eller en ny skole. Det handler jo ikke om traumer, det er en overlevelsesmekanisme som er prentet inn i oss for at vi ikke skal bli spist eller skadet mens vi orienterer oss i ukjente omgivelser med ukjente gjenstander og dyr/ individer.

@Maskot Så hovedargumentet ditt er at man ikke bør kjøre bil eller ha valpen på fanget, fordi da vil den knytte deg til "kidnapping"? Det er da en ganske egoistisk tanke med lite refleksjon for dyrevelferd. Det er jo garantert mindre traumatisk for en valp å tas fra mor, søsken og oppdretter for å sitte x-antall timer helt alene, etter å ha vært med mennesker og hunder 24/7 hele sitt liv, enn å sitte på fanget og bli snakket med av sin nye eier som den skal tilbringe de neste 10+ årene med (sarkasmevarsel). At det oppleves negativt for valpen å bli tatt fra sine kjente omgivelser kommer man ikke unna, skal man ta overdrevet hensyn til dette er det eneste alternativet å slutte å holde hund som kjæledyr. Å ta en uke hos oppdretter er sikkert hyggelig det, men overhode ikke noe som er gjennomførbart for de aller fleste valpekjøpere eller oppdrettere. Dette blir en utopi, det ideelle er ikke alltid mulig i den virkelige verden. Til det uthevede: Bingo. Så hva tror du skjer når hunden opplever at kjøreturen endte helt fint? Eller alle de kommende gangene der biltur fører til tur, aktiviteter eller annet som hunden liker å gjøre? Ved å få flere erfaringer bygges alternative nervebaner som gjør at hunden forbinder bilkjøring med noe mer, eller noe annet, enn den ene hendelsen i fortiden. Å knytte henting av valp med bil til at dette er årsaken bak mange hunders frykt for å kjøre bil, blir veldig snevert. Mange unge hunder lider av bilsyke fordi balansenerven ikke er tilstrekkelig utviklet enda, mange hunder misliker å sitte i bur, mange hunder opplever nok å ikke ha kontroll når noe beveger seg under dem osv. Mange hunder utvikler også høye (positive) forventninger til det bilkjøring medfører, i den grad at de stresser, er urolige, hyler eller bjeffet. Det er altså svært mange faktorer som medvirker i problematikk rundt bilkjøring.

Jamen kjære, denne "fremmede personen " er jo den valpen skal tilbringe livet sammen med, er det ikke bedre at den får sitte i fanget noen timer og gjøre seg kjent med sin nye matmor/matfar ?Og hvis valpen oppfatter dette som en kidnapping, sier det jo litt om valpens mentale utrustning. (eller mangel på sådan).

Som Rufs er inne på; det er stor forskjell på en helt svart hund og en hund med b/t farge. B/t har bl.a ‘øyeflekkene’ over øynene som også forekommer på ville hundedyr og andre markeringer som ‘deler’ kroppen opp og gjør det enklere å se kroppsspråk Forøvrig to flotte hunder du hadde/ har

Lille gutt er et år i dag ❤ hvor ble av tiden i dag blir det kake, gave og det Albert vet best. Nemlig spor

Ja, eller at stressjukking er dominans. Derfor tenker jeg at et potensielt hundesertifikat ikke trenger å være mer dyptgående enn et solid valpekurs, og det ville likevel heve kunnskapsnivået på landsbasis i stor grad.

Kunne ønske folk som selv eide hunder kunne sette seg inn i helt grunnleggende adferdskunnskaper om hund, den dag i dag hører jeg alt for ofte om eiere som tror hunden sin som utagerer (tydelig engstelig) er en tøffing som har godt av å bli satt på plass av folk eller andre hunder…..