Leaderboard

Jeg brukte mye tid på Canis sitt hundeforum for mange år siden. Det var gøy, uansett hvor useriøst det tidvis var. Sterke, unyanserte og bastante meninger kastet på hverandre. Veldig lærerikt og svært underholdene. Vi gjemte oss bak ett nick men ble likevel kjent. Mange av oss skrøyt på oss mer enn vi fortjente og steg i rang på forumet. Jeg savner det. Nå er forumet erstattet av Facebook grupper. Mye av de samme bastante meningene lever fremdeles, men det er nok flere som tenker seg om to ganger eller kanskje bare holder kjeft. Jeg savner alle meninger, jeg savner at folk engasjerte seg. Mye av det jeg kan om hund har jeg sugd til meg i forumet, prøvd og erfart hva som funker for meg. Man kan snakke om at nye hundeeiere burde ta ett sertifikat før dem fikk lov å kjøpe seg en valp. Jeg mener de burde få opplevd Canis-forumet i sine glansdager så hadde dem kanskje revurdert ett fremtidig hundehold ? Det blir kanskje ikle debatt av dette innlegget, og det mangler ett poeng. Men jeg savner aktivitet, at man kunne snu seg mot noe eller noen. Mest for underholdningen, men også noen ganger for gode råd.

Bikkjer er forskjellige, noen tåler lite før de får varige mén og andre tåler en skikkelig trøkk uten å få noen senskader av det. Jeg vil jo si at en hund som blir svært påvirket av en enkelt ekkel hendelse, ikke er særlig robust mentalt i utgangspunktet. At en hund som blir angrepet blir litt avmålt i møte med lignende hunder tenker jeg er greit, de er tross alt levende individer vi har med å gjøre og man kan ikke forvente at alle skal bli 100% uberørte igjen. Men dersom de mister hodet fullstendig i alle framtidige møter og dette aldri går over eller blir håndterbart, mener jeg det ligger et dårlig genetisk grunnlag i bunnen. Og jeg er uenig i at hvorvidt noe anses som miljø eller arv ikke har noen betydning. Ved avl er det ganske relevant. Om folk tror at det er lurt å avle på en hund som er redd for andre hunder, fordi dette kommer av at eier mener det var "en dårlig opplevelse" som ligger bak og ikke arv, er jo ikke det bra. En annen ting er at den tanken som fortsatt er mer gjennomgående i hundemiljøet, at hundene er "blitt sånn pga. eier" og ikke "født sånn pga. gener" (genetikk er uforutsigbart, det er ikke alltid dårlig oppdrett som ligger bak), bidrar til skam og tabu rundt problemadfert. Dersom bikkja har god mentalitet, får du ikke alvorlig problemadferd som kommer av redsler. Har du en hund som har eller er genetisk disponert for å utvikle redsler, kan nok en eier påvirke den i negativ eller positiv retning, men det er fortsatt snakk om både arv og miljø, ikke bare miljø. Jeg tenker jo at denne greia med at folk må unnskylde hundene sine kommer av den tanken om at bikkja blir det eier gjør den til. Har du ei bra bikkje er du flink og har du en hund med issues så er du en rævva hundeeier. Folk jeg selv kjenner som har hatt stødige hunder før, og senere har fått en som er nervøs, lager seg mange forklaringer på hvorfor hunden har blitt sånn. Det finnes veldig lite rom for å påstå at disse hundene har vært dårlige mentalt siden de fikk dem.

Jeg synes faktisk ikke Canis var så ille, men jeg lærte meg nok fort å droppe enkelte tråder som det ikke hadde noen hensikt å diskutere videre i. Hvis jeg ikke var en av de mer engasjerte selv... Jeg er en av de som synes at diskusjon/krangling for kranglingens del bar er slitsomt og unødvendig, og greier meg fint uten de brukerene som starter eller driver den typen diskusjoner. Men å diskutere vinklinger og nyanser rundt et interessant tema, for all del! Man trenger ikke å trolle for å få det til heller.

Nå kom jeg inn på Canis bare helt mot slutten, så vet ikke hvor «ille» det var der inne, men det var ganske ille/underholdende (stryk det som ikke passer) her for et par tre år siden også. Det ble et slags oppgjør til slutt hvor de som ønsket en mer sivilisert debatt «vant» (jeg var en av dem). Det ble ingen ubetinget «seier» (engasjement og aktivitet gikk ned), men det var for svært mange ikke levelig her inne slik det var - hersketeknikker, endeløs kjekling og man risikerte å få hodet kappet av om man bare kom med en litt meningsløs og litt lite presis bisetning en plass … Mange synes dette var «underholdende» og mange av de som syntes det - samt en del andre - valgte å takke for seg etter dette oppgjøret. Aktiviteten her synes å være på vei opp nå etter at det faktisk er mulig å melde seg inn igjen. Håper på gode diskusjoner, mer engasjement, men håper virkelig ikke vi kommer tilbake til der vi var.

Jeg jobber fult og har en ganske krevende brukshundrase, og det er ganske normalt. Men det er også en livsstil. Jeg kan ikke droppe å trene eller gå lange turer i en måned på vinteren pga kulde feks. Da hadde det gått helt rundt for bikkja ? Hun krever å få utløp for energi helst igjennom mental trening, og fysisk trening, gjevnlig. Vi har hviledager, men det er toppen to ganger i uka. Alle hunder trenger og fortjener å få utløp for energien sin gjevnlig, hele året. og de aller fleste hunder trenger mer enn en halvtimes tur i bånd for å få det. En sliten hund er en tilfreds hund, og den har mindre energi til å gjøre annen uønsket adferd. Jeg mener at mye uønsket adferd som folk har på hundene sine kunne vært dempet mye om hundene fikk nok mosjon og nok utløp for energi. Fysisk og mentalt.

Jeg solgte for en del år siden en valp som hadde alle forutsetninger til å bli en stabil hund. Etter noen måneder var jeg på besøk og fikk sjokk. Hunden hylte og løp og gjemte seg under sofaen og der lå hun og pep. Eieren sa at dette skjer hver gang de fikk besøk og når mannen kom hjem. Jeg bad eier om å ta henne fram, dette gikk ikke, sånn kan dere ikke ha det. Hun ble tatt fram og jeg hadde henne på fanget en stund, til hun roet seg. Etter det fotfulgte hun meg hvor jeg enn gikk hjemme hos dem. Da jeg reiste, var hun helt rolig. Hadde mye telefonkontakt med dem etter det og det ble på samme måten som før. Da hun var ca. 20 måneder fikk jeg henne tilbake (pga skilsmisse). Det gikk helt fint her sammen med de andre hundene, og hun løp besøkende og andre i møte hoppende glad. Hun var en helt vanlig hund, etter mitt syn, her hjemme og ute på tur og sammen med andre hunder på hundetreff. Etter noen måneder fikk jeg en forvert, som jeg stoler på, og hun fortsatte å være stødigheten selv. Jeg hadde 3 kull på henne og valpene (alle) er veldig bra familiehunder. Var nøye med hanner som ble brukt. Nå i sommer døde eieren (tidligere forvert) og jeg fikk hunden tilbake 12 år gammel. Hun er noe av det stødigste jeg kan tenke meg. Så selv om hun nok hadde noen mindre bra opplevelser i sitt første hjem, kan det ende godt, når utgangspunktet er bra. Moren som nå er 17 år har også alltid vært stødig og har tatt alt på strak pote.

Det kommer an på hunden. En normalt trygg hund med gode erfaringer tåler at det smeller en gang, eller to, eller kanskje ti. En hund som er svak mentalt og utrygg trenger ikke en særlig dårlig erfaring en gang. Noen opplevelser sitter også dypere enn andre, uten at det objektivt sett er skumlere eller mer alvorlig. Og kanskje andre opplevelser enn det vi tror. Hvis en ung hund utsettes for et "overfall" av en skremmende hund i en sårbar situasjon kan det godt sette seg. Det kommer an på forutsetningene til hunden, situasjonen der og da, hvordan det ble håndtert i etterkant. Om hunden var utrygg i utgangspunktet er det ikke sikkert noe annet hadde spilt noen rolle, og at situasjonen hadde satt seg uansett hvordan den ble håndtert. Vi ønsker gjerne å finne grunner til alt, fordi det er lettere å forstå. Kanskje finner vi ikke alltid den riktige grunnen, men jeg er ikke i tvil om at enkelthendelser kan påvirke hunder, i begge retninger.

De som har hunder som krever mye aktivitet og stimulering har som regel jobb, studier eller begge deler. Men de har hund som sin store lidenskap, og bruker fritiden sin på det i stedet for skjermbruk eller andre interesser.

En krutt-tønne av en chihuahua med en irsk ulvehund. Tenk deg størrelsen til en ulvis og temperamentet til wæwæwen. Da kunne man snakket om mannevond hund.

Hunder som er lette å trene er ofte også hunder som krever mer aktivisering, særlig mentalt. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at allergi kan forverres med valp i hus eller trigging av allergi over lengre tid, så jeg vil anbefale dere se på raser som regnes som allergivennlige. Det å legge på hund i tillegg til katt som han allerede er allergisk mot kan bli krevende. Isåfall kommer dere dessverre ikke unna pelsstell, men de fleste pelsstellraser kan holdes i såkalt "sportsklipp" som krever lite frisering. Mange hunder er sofagriser om de får lov, så lenge de får nok aktivitet ellers. Etter min mening bør alle hunder, uansett type og størrelse, ha minimum en times tur/aktivitet hver dag. I tillegg til kortere tisseturer/lufting i løpet av dagen, såklart. Hvis dette er utover det du mener er små turer så bør dere kanskje vurdere om hund passer for deres livsstil. Jeg er litt usikker på hvilke raser som kan passe. Whippet kanskje, men de trenger å få løpt fra seg, og har dessuten en del jaktinstinkt som kan trigges av katter i hus. De er ikke allergivennlige, men har kort, lettstelt pels. De er velkjente sofagriser, særlig når været er surt og kaldt. Puddel er allergivennlig og kanskje lettere å trene, men har pelsstell, og en del energi som den må få uløp for. De bør nok ha en del mental aktivisering i tillegg til tur.