Leaderboard

Hvis hunden er over gjennomsnittet sunn og frisk med godt gemytt må det vel være mye bedre å bruke den i renraset avl? Hvorfor "kaste bort" gode gener på blandingsavl når du heller kan tilføre staffens avlsbase noe positivt?

Kjenner du til helsestatus i linjene bakover for blandingen? Vet du hvordan foreldrene og deres søsken har testet på typiske rasesykdommer? Selv om denne blandingshunden er frisk og fin, og har friske foreldre, så kan de være bærere av arvelige sykdommer. Det er et stort poeng med raseavl at man kan sjekke helsestatus, ikke bare i ett ledd bakover, men utover til søsken, besteforeldre osv. Det hjelper ikke at foreldrehunden er frisk hvis alle søsknene har allergi eller alvorlig HD. Og når du selger blandingsvalper vet du heller ikke hva som skjer videre med dem, om de da får valper så forsvinner informasjonen om helsestatus for hvert ledd framover. Om du har en frisk og fin staff med godt gemytt synes jeg heller du skal bidra i avl på en rase som virkelig trenger gode hunder, enn å bidra til flere uforutsigbare blandinger.

Mitt første spørsmål er hvorfor? Altså, hva er tanken bak å parre disse to hundene? Ønsker du og familien å ha hvalpene selv eller tenker du at andre skal overta disse? Hvor gammel er stafftispen din? Problematisk adferd ovenfor andre hunder inntrer i mange tilfeller gjerne ikke før hunden er voksen. Typ 2-3 år og deromkring. Jeg har en bekjent som har en tispe som var akkurat som du beskriver, veldig ok ovenfor andre hunder. Vedkommende ville gjerne at denne tispa skulle få omgåes mine hunder, hvilket jeg har sagt bastant nei til. Staffer , uansett type er ikke noe jeg vil ha i nærheten av mine hunder. Den omtalte tispa har nå bikket tre år og er plutselig ikke så grei ovenfor andre hunder lengre.. Treffer du på ærlige staffeiere, så er slike erfaringer slett ikke uvanlige. Men uansett om din tispe skulle fortsette å være ‘grei’ mot andre hunder, så forstår jeg ikke helt poenget med å blande så ulike typer hunder? Hvis du ikke skal beholde hvalpene selv, så må du jo selge dem og hva slags folk er interessert i en slik blanding? Du vil garantert få noen som er interesserte, det er ikke det jeg mener men er det den riktige typen folk? Jeg ser ikke at det er noe poeng i å blande inn raser med velkjent hundeaggressjon i miniatyrhundmixer. Hvalpekjøper kjøper søt miniatyrhund men får seg en overraskelse når hunden vokser til.. I tillegg må man nesten regne med at disse hvalpene eller i alle fall noen av dem kommer til å bli brukt i avl av nye eiere. Ergo; problemet sprer seg videre. Personlig ville jeg styrt unna hvilken som helst hund hvor staff( uansett type) var en del av mix’en. Det oppdrettes ALT for mange hunder allerede, det finnes rett og slett ikke egnede kjøpere til alt som fødes , hvilket man får bekreftet på diverse fora og ikke minst finn.no.. Å oppdrette hunder, uansett om det renrasede eller mix’er er et stort ansvar, ikke bare med tanke på å bruke egnede foreldredyr men kanskje aller viktigst; å finne egnede eiere. Hvis nå tispa oppfyller alle helsekrav og du er bestemt på å parre henne, finn heller en egnet staffhann, istedenfor å produsere ‘miniatyrstaffer’ , hvilket jeg tenker er en dårlig ide. Jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg hunder med ‘tvilsom innstilling’ til andre hunder, så lenge de vet hva de har og er seg sitt ansvar bevisst. Dessverre er det mange eiere av slike hunder som enten er naive og tror at det er bare sosialisering som skal til, eller så er det eiere av typ som nok ikke burde hatt hund overhodet, som tiltrekkes av slike hunder. Ingen av disse er det særlig gøyalt å møte med egne hunder.

Jeg har null erfaring med denne rasen, men jeg har en god del erfaring med relativt store hunder med alvor i seg, som også kan være skeptiske til fremmede og ha samkjønnsaggresjon. Så jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg pleier å gjøre det. Samkjønnsaggresjon er noe du ikke kan trene vekk 100% hvis det ligger i hunden. Du kan lære hunden å "oppføre seg" (typ overse) rundt andre hunder, og tollerere at de er i nærheten, men du vil ikke kunne ha en hannhund løs sammen med en annen ukjent (eller samme type) hannhund. Min erfaring er at trygge hannhunder med samkj.a. kan være kjempefine med valper, tisper og små hannhunder, men hannhunder på dems egen størrelse er helt uaktuelt. Min erfaring med min rase (perro de presa canario) er at det er noe mindre samkj.a. på tispene enn hannene. Når det gjelder passering av andre hunder, og det å tolerere andre hunder i nærheten, så har jeg bevist aldri latt mine valper/hunder hilse på andre hunder i bånd. Jeg trener alltid på å overse andre hunder vi møter i bånd, med å feks avlede med godbit. På denne måten så får ikke hunden noen forventing ift den andre hunden, og man unngår problemer med passeringer senere. Jeg har også trent enkel lydighet med andre hunder i nærheten fra dem er valper, så de lærer å konsentrere seg om meg, og samarbeide med meg, selv om det er andre hunder i nærheten. Og om hunden en eller annen gang viser tegn til å være typ "negativt interessert" i en annen hund, så må man med en gang gå inn å vise at det ikke er greit, og gi en annen beskjed, og belønne når det blir fulgt opp. Det er feks stiv stirring på andre hunder, dominant kroppsspråk osv.. Vi har hatt faste lekekamerater som jeg vet er snille hunder som passer med min hund (og som valper kan dem jo leke med hunder av samme kjønn. Samkjønnsa. kommer gjerne med puberteten.) Så får dem utvikla språket sitt og utfoldet seg med dem. Når det gjelder å holde igjen i båndet, har man trent lydighet og satt grenser fra hunden er ung, og har et godt samarbeid, så kommer man svært sjeldent opp i situasjoner hvor man faktisk må holde dem fysisk igjen. Jeg hadde en hanne på 55 kg i seks år, jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg måtte holde han fysisk igjen på de åra.. Så du kommer langt med mye lydighetstrening, grensesetting, og det å bygge en god relasjon til hunden. Det eneste du ikke kan kontrollere er andre som ikke har kontroll på sine løse hunder, og det var min store skrekk med hannen min. Ang kjønnsdrift så tenker jeg at det er veldig individuelt, og at man her og bare må sette grenser. Og i trening så må man jo sørge for å ha en belønning som er mer verdt enn tisseflekkene. ? Ang mentaltesten på den siste linken du la ut, så synes jeg personlig at byttedriften er litt lav ift hva jeg personlig foretrekker i en hund som skal brukes i hundesport. Ellers er det ikke noe annet jeg reagerer på sånn sett, men nå er ikke jeg noe ekspert på det i det hele tatt. Med en rase som kan potensielt ha vokt, så ville jeg kanskje følt meg tryggere om hundene som blir brukt i kombinasjonen er hakket mer sosiale enn gjennomsnittet i testene. Synes forøvrig at en rase som skal være veldig mentalt sterk som du sier burde hatt litt mindre reaksjon på spøkelsene og? Jeg har testet to av mine presaer, og selv om det definitivt er en rase med mye vokt var det ingen av dem som så spøkelsene som noe trussel. De reagerte ikke på dem i det hele tatt. Og det er nettopp her folk ofte misforstår raser som dette og leser dem feil (synes jeg da). En balansert vokter skal kunne skille mellom hva som faktisk er en trussel, og hva som ikke er det. To personer som har kledd seg ut som står på mange meters avstand er jo ikke en trussel? Da tenker jeg at det er litt usikkerhet der? Men det kan være jeg tolker det feill, jeg er bare litt nerd på sånne ting Det som er super viktig med en sånn type rase er jo å få et individ som er mentalt stabilt, balansert, og trygg på seg selv. Det er absolutt pri 1. Litt for mye usikkerhet i en sånn rase er ikke gøy, det kan fort bli et stort problem. Men hvorfor ikke riesen i stede? Da har du mye mer å velge imellom, og det er helt sikkert lettere å finne en valp som passer til deg og ditt bruk. Og det virker jo som om riesen er hakket mer "enkel" i hverdagen.

Jeg ville også tatt kontakt med en hundeklubb eller trener som har erfaring med rasen eller lignende raser asap. Hva med oppdretter? Har du kontaktet dem? De bør jo ha god erfaring med rasen og kanskje noen tips.

Som @jma skriver bruker vi også å være med valpen til den sovner dersom den har trøbbel med å gjøre dette alene. Valpen vi har nå ville aller helst sovne på fanget vårt de første ukene, så da fikk den lov til det og deretter bli flyttet over i sengen sin. Nå går han og legger seg i sengen selv når han er klar for å sove. Husk at en valp på 10,5 uker fortsatt er en liten baby og det er helt naturlig at den ønsker å være med dere fremfor å være bundet fast noen meter unna.

Jeg har pleid å sette meg på gulvet og ha de på fanget og kose med dem til dem roer seg og sovner jeg. Men det er da selvfølgelig etter tur og lek, og jeg vet at valpen har fått brukt seg nok og egentlig er klar for å slappe av litt ?

Mye byttedrift og/eller kamplyst er ikke nødvendigvis det samme som høyt energi nivå. Og det finnes jo så mange nyanser. Jeg hadde feks en veldig rolig og forsiktig presa-tispe som kunne gå løs over alt og var kjempelydig (ja, hun hadde noen ganger lyst til å fly etter ender og lignende, men hun var som sagt ganske myk og lydig). Hun skåret overraskende høyt på jakt og kamp i testen. Akkurat jakt og kamplyst er nok veldig mye genetikk, og så kan man til en viss grad forsterke det om det allerede er der, og man trykker på de riktige knappene. Men har du en hund med veldig lite skal det mye til å dra det ut. Og en hund kan absolutt være trygg, stødig og rolig i hverdagen og samtidig ha en god del driv når man først starter med trening. Det er også veldig, veldig mye nyanser imellom en hund som skårer lavt på testen og en malanois som skårer høyt, for å si det sånn. ? Du kan helt fint få typ rolig inne og trygg og rolig i hverdagen og mye fart på trening. De fleste normale brukshunder som er voksene ikke har mye stress eller annet rusk er jo sånn. Men samma det, er du fornøyd med å måtte jobbe litt for å få til ting, så er det ikke så farlig uansett. Jeg tenker ikke så mye på akkurat reaksjonen på overraskelsesmoment, men hvordan hunden oppfører seg etterpå, hvordan den avreagerer, hvor lang tid tar det, trenger den mye støtte fra fører. Det er det viktigste for meg, at hunden avreagerer etterpå. Så å skvette godt og hoppe unna synes jeg er helt naturlig. Det hadde jeg gjort selv og ? Og mtp sosialisering så tenker jeg at her er kvalitet fremfor kvantitet kjempeviktig med sånne raser. Og sosialisering betyr jo ikke bare å leke med andre hunder, men også å ha andre hunder i nærheten. Men som sagt, pri en på en sånn rase er god, trygg, stabil mentalitet, og det å plukke ut en valp som er sosial og åpen og ikke tilbakeholden og forsiktig. Det er min erfaring iallfall.

Ja uenige er vi, ingenting galt i å være uenige men jeg forstår ikke helt hvorfor du ber om råd, hvis du er av den oppfatning at tvangspasifisering er godt hundehold? Da kunne du jo like godt lagt innlegget i debattkjellerern for diskusjon. Såkalt ‘rotrening’ blir ikke noe bedre av at man rosemaler det med en ‘finere’ betegnelse enn det det i realiteten er, nemlig tvangspasifisering. Jeg tviler oppriktig på at innsatte i fengsler f.eks vil oppfatte oppholdet noe anderledes, om man istedenfor fengsling kalte det ‘tidsbestemt opphold på bestemt plass’.. En trygg hund som har fått nok aktivitet, finner som regel ‘roen’ helt av seg selv, uten tvang. ’Anerkjente hundefolk’ kan være så meget.. CM f.eks er jo absolutt anerkjent i flere miljøer, på tross av helt horribel behandling av hunder. CM og hans disipler er eksempler på folk som ikke burde tillates å være i nærheten av hund. I løpet av over 40 år med egne hunder og over 30 hunder med nåværende, har jeg aldri hatt behov for å tvangspasifisere noen valp/hund. Jeg tillater meg å betvile at jeg har vært usedvanlig heldig med alle disse hundene, derav manglende behov for pasifisering ved tvang. Hunder er ikke et møbel som skal være ‘usynlige’ når det passer en og bare aktive når man selv finner det for godt. Beklageligvis er det mange som er av den oppfatning. Det er vel heller sjelden at man får hund ved at den står og skraper på døra og desperat ønsker å bli en del av ens husholdning, som regel er det et aktivt valg å få hund og da syns jeg faktisk at hundeholdet ikke bare skal være for egen del men også oppleves som positivt for hunden. ‘Sover for lite’ , ifølge hvem og hvor mye sover hunden? ‘Nok aktivitet og stimuli’ igjen, ifølge hvem og er du sikker på det? Min erfaring er at svært mange undervurderer hvalper/hunders behov for meningsfylt aktivitet, ikke tvert om .

Men hva bruker du hunden til? Som de andre sier, en malanois er jo noe man kjøper for å drive med hundesport. Da er det iallfall bare å komme i gang med trening asap. Og kontakt oppdretter.

Spør du meg så er den eneste rotreningen jeg synes du bør gjøre: sitt, dekk og å ligge på plassen sin. Til det siste bruker jeg «teppe», for det kan jeg ta med og legge hvor jeg vil når det trengs. Prinsippet er det samme for alle tre. Usagt i alle tre kommandoer for den voksne hunden er «..og bli sittende/liggende/værende til du får kontrabeskjed». Ikke lag en egen kommando for å «bli», det er overflødig. Man starter med å belønne posisjonen og uttrykke den verbale kommandoen man vil bruke mens valpen inntar posisjon. Ikke etter den har gjort det, og ihvertfall ikke før den har påbegynt innta posisjon, men i bevegelsen, når du er helt sikker på at bevegelsen vil fullføres med posisjonen. Ordet skal for valpen forbindes med handlingen ‘innta posisjon’. Ikke bruk den verbale kommandoen for å få valpen til å sette seg/dekke/gå til teppet før du er sikker på at den har forstått sammenhengen mellom ordet, posisjonen og lønnsomheten, og vil utføre. Bruker du ordet uten at valpen følger opp vanner du det ut til en meningsløs lyd. Deretter begynner man å strekke tiden det tar før markør for «du har gjort riktig» og belønningen kommer. Ikke gå for fort frem. Man får et sikrere resultat ved å skynde seg veldig langsomt. Valpen skal oppleve mestring og lønnsomhet hele veien, og hvis den blir utålmodig og bryter før den har fått betalt så har du feilet. Den opplever det som ulønnsomt å ha gjort som du ba om, den ser deg bli skuffet og den mister motivasjonen, så vær forsiktig når du begynner tøye tiden til belønning. Begynn i neste trinn å bevege deg unna mens hunden er i posisjon. Start veldig, veldig smått, og øk avstand og tid veldig gradvis. Hvor lang tid denne treningen vil ta kommer helt an på hunden. Noen hunder tar dette kjempefort, og går til teppet på verbal kommando og ligger der med fører ute av syne i 30 sek etter 3x5 minutter trening, mens andre hunder trenger 3x5 minutter hver eneste dag i en hel uke bare for å forstå sammenhengen mellom posisjonen og ordet «sitt». De er veldig forskjellige, men de trenger alle oppleve mestring og lønnsomhet om man skal lykkes. Når «teppe» er lært er det et utmerket sted å servere tyggesaker. Ikke gi for tidlig i trening, for det blir dårlig stemning når du og hunden blir uenige om muligheten for å ta med seg belønningen og gå et annet sted med den. Hunden må ha skjønt at teppet er det aller mest lønnsomme stedet den kan befinne seg på på fritiden, når dere ikke jobber sammen. Teppet er til eksempel stedet hvor det serveres godis mens menneskene spiser. Det er en treningsession som er veldig lett å huske og rutinemessig gjennomføre i hverdagen. Alle andre steder enn teppet blir valpen ignorert mens folk spiser, mens på teppet «hagler» alskens overraskende godis i totalt uforutsigbar frekvens. Ellers ville jeg utnyttet valpens energi og kontaktsøkende til det fulle i trening og bonding. Det er jo ikke en dukke eller teddybjørn, men en bebis som tar skade av å bli sosialt avvist av sin primære omsorgsperson.

Jeg er veldig enig med "Quest" Det er blitt så populært å passivisere små valper, små lekne valper som har så mye å lære og oppdage. De skal bindes fast, og de skal legges i bur. Kanskje man burde vurdere en annen rase/ingen hund? (Jeg snakket med ei som hadde sin unge viltre BC i bur i over 20 timer i døgnet. Det virket veldig bra påstod hun stolt . Hunden ble avlivet kort ett par mnd etter jeg snakket med henne) Jeg har hatt to valper. Så jeg har ikke mye erfaring, men de var veldig forskjellige. Begge av raser som er kjent for HØYT aktivitetsnivå. Den andre valpen har til tross for sitt høye aktivitetsnivå alltid vært veldig rolig inne. Sånn er han, ikke noe jeg har lært han. Den første valpen sov "aldri" (men sov godt om natten). Hun skulle være med på alt som skjedde i huset, lå "aldri" i ro. Diltet etter på kjøkkenet når jeg skulle lage mat, var med på vaskerommet når jeg var det osv. Hun sløvet ikke vekk noen tid. Dette høres kanskje ut som et mareritt, men rasen blir beskrevet nettopp til å være slik. Den skal være med på alt, sånn er de bare. Etter hvert når hun ble eldre og ganske lydig kunne jeg kommandere henne til å gå å legge seg. Det så ut som at jeg tvang henne til å ligge på ild og glass. Hun lå, men viste med hele seg at dette likte hun ikke. Så da sluttet jeg å tvinge henne. Hun ble selvfølgelig roligere med alderen, men helt til sin dødsdag (veldig gammel ❤️ ) så var hun veldig kvikk i hodet. Fulgte med på alt som skjedde Hva kunne/burde jeg gjort annerledes for å få en roligere hund enn denne nr 1-hunden min? Jeg kunne valgt en helt annen rase! For hun var som hun var. Og dette var ikke en unormal oppførsel for å være denne nettopp denne rasen. Vi må kunne godta at valper er valper. Man kan ikke forvente noe særlig fra en 10,5 uker gammel valp. Den skal få være den valpen den er. Uansett rase/individ.

Det kan komme av veldig mye, og vanskelig å si uten mer info. Du har en ung hund med masse energi. Hvor mye tur og mental aktivisering får hunden i løpet av dagen til vanlig? Skjer det i noen spesiell sammenheng? En bestemt runde? Etter mer eller mindre aktivitet/tur enn vanlig? Væravhengig? Når det skjer er ofte det beste å avlede med øvelser han kan godt. Sitte på plass, snurre rundt seg selv, eller kaste noen godbiter på bakken for søk er eksempelvis avledninger. Det er også veldig fint om du greier å forutse når det skjer, så du kan gjøre dette før han tilter.

Det å bare binde henne uten noe videre jobbing kan føre til mer frustrasjon enn ro, dog. Sitt litt sammen med henne til hun roer seg (regner med hun har seng/teppe å legge seg på der?), gi henne noe å tygge på, osv. "Anbefalt mengde søvn" for valper er oppskrytt. Ja, de sover mye, særlig noen, men at de er våkne og klare for bøll store deler av dagen er helt normalt. Hvis du er sikker på at hun får nok stimuli ville jeg prøvd å jobbe litt med rotrening etter aktivitet, og gjerne før hun begynner å være rastløs. Jeg har en 15-åring som fortsatt innimellom trenger hjelp til å "lande" etter aktivitet, han kan få utslag i stressadferd da.

Slike råd som dette er er grunnen til at jeg er sterkt skeptisk til om det er noen god ide å anbefale hundeeiere å oppsøke ‘hvalpekurs’ og diverse hundeinstruktører i øst og vest.. Utvilsomt finnes det dyktige instruktører som både kan sin saker og har en vettig innstilling til hund men det finnes tydeligvis minst like mange som IKKE burde vært sluppet løs på hunder og eiere.. Du skriver 1,5 uke her, jeg får ut fra at du mener 11,5 uker? Majoriteten av hunder/hvalper har absolutt ikke behov for ‘rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er! Hvalper ER aktive og det skal de få lov til å være også, de skal ikke tvangspassifiseres, på den ene eller annen måte, det er for å si det pent, ikke god dyrevelferd. De aller, aller fleste finner ‘roen’ helt av seg selv, når de er trette og har hatt nok aktivitet. Så fremt hvalpen/hunden får være i fred når den har lagt seg. Gi familiemedlemmer/besøkende beskjed om at når hunden har lagt seg( frivillig) så skal den få være HELT i fred. Det er altså ikke lov å rope på hvalpen eller ‘pille’ på den. At hvalpen ønsker å være sammen med husets folk er helt naturlig og som sagt, hvalper er aktive, det bør man være inneforstått med, når man skaffer hund . Hva får hvalpen av turer og opplevelser i løpet av en dag? Hvis man har hatt flere hvalper samtidig, vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje med hverandre daglig, bare avbrutt av sovepauser innimellom. Jeg tror nok mange undervurderer både hvalper og voksne hunders aktivitetsbehov og derav kommer mange problemer også. Finnes det andre hvalper/unghunder i området som deres valp kan leke med? Enkelte voksne hunder leker også gjerne med hvalper men det er viktig at dette i så fall er en hund som er skrudd normalt sammen, altså ikke en som kan tenkes å få for seg å angripe hvalpen. Nå skriver du ikke hva slags rase dere har men tenk på at er det en liten hund , så er det ikke alltid en god ide å la en mye større ( i størrelse) valp / hund leke med en liten hund. Selv om den store er aldri så ‘snill og grei’ , så kan størrelsesforskjellen innebære skader på den lille hunden. Til slutt; jeg ville kuttet ut dette hvalpekurset/instruktøren og funnet en ny, hvis dere fortsatt ønsker kurs. En instruktør med en slik innstilling til valp/hund, styr unna!

Jeg forstår deg godt. Jeg har jo selv hatt en rase i 16 år som er krevende og som man må ta forhåndsregler med Jeg tror ikke man får utfallsproblematikk kun pga samkjønnsaggresjon om man har en trygg hund som er godt trent. Utfall bunner jo ofte i usikkerhet / angrep er beste forsvar / dårlig erfaringer / forventninger som er taklet feil fra eier. Så om man unngår dårlige erfaringer og forventninger i bånd, har god lydighet i bunnen, og som sagt heller feks alltid avleder med godbit når man passerer, så tror jeg det går fint. Men skal hunden like drakamp, så trenger den litt byttedrift og mye "kamplyst" som vi kaller det. Og gjennomsnittet på MHen var ikke akkurat sånn kjempe høy i skår på det. De leker jo, men forsiktig. Kan være pga at de er reserverte mot fremmede, men igjen, hadde dem hatt høyere drift eller/og vært trygge på fremmede hadde de hatt mer intensitet i leken. Men det er min personlige preferanse. For meg er høy byttedrift og kamplyst kjempeviktig når man skal ha en hund å trene med. Mye lettere å motivere da.

Hvis han blir sånn noen ganger på hjemveien tenker jeg i retning av at han kanskje ikke vil hjem? At han synes det er kjedelig hjemme? Gjør dere noe sammen hjemme, utover mat og kos?

Vil igjen si at bytte av fôr ble anbefalt av tre uavhengige dyreklinikker, samt 5 forskjellige veterinærer. At alle sammen ba oss bytte til tørrfôr, kun for og selge egne produkter høres merkelig ut, selv om jeg vet at noen dessverre gjør det. Jeg stoler aldri på én enkelt veterinær, eller dyreklinikk, så det er derfor vi har innhentet meninger fra flere uavhengige fagpersoner. En av veterinærene var også tannspesialist, så at oppdretter fremdeles ikke ville høre på råd, mener jeg er kritikkverdig. Vi har fortløpende kontaktet, sendt info, papirer osv til oppdretter. Om tannskadene, alle besøk til veterinær, og angående fôring. Dette kan vi bevise med meldinger mellom oss og oppdretteren. Dermed er dette punktet også ett ugyldig argument i våre øyne. Når hun hentet hunden til parring, så sa hun at hun ikke ville ta han fra oss, men hun ombestemte seg visst etterpå, og vi fikk plutselig beskjed om han hun avsluttet samarbeidet, og at hun ikke vil komme tilbake med han. Etter det var all dialog brutt, og hun svarer oss ikke. Forøvrig har vi gått mellom alt av meldinger mellom oss og oppdretter. Vi ga beskjed om at vi ble anbefalt og prøve tørrfôr. Hun sa at "det ville nok ikke gjøre noen forskjell, men vi kunne prøve". Dermed er nok det "kontraktsbruddet" ikke gyldig, siden hun skriftlig har godkjent det. Det er flere eksempler i innboksen, på at hun motsier seg selv. At vi skaffet oss en hund til står det ingenting om i kontrakten, så det kan ikke brukes som argument. Som jeg har sagt tidligere, så har jeg god erfaring med denne rasen, og flere andre dominante raser. Har blant annet hatt Schæfer, Staff, og Amerikansk bulldog gående sammen tidligere, uten noen problemer (alle var hannhunder). Jeg vet godt at to hannhunder fort kan gå på hverandre. Vet godt at uansett hvor harmonisk ting kan virke, så kan det endre seg på noen sekunder... Derfor går de aldri sammen uten tilsyn, selv om jeg er 99% sikker på at det hadde gått fint (tar allikevel ikke den 1% sjansen). Etter vi fikk den nye hunden, så har den "gamle" hunden vært lykkeligere enn noen gang, og oppfører seg som en valp igjen. Det var herlig og se dem sammen! Vi har nå dokumentasjon på at de såkalte kontraktsbruddene hun snakker om, ikke stemmer. Heldigvis har vi tatt vare på alle meldinger mellom oss og oppdretter. Hun har gjentatte ganger motsagt seg selv, eller byttet mening uten noen grunn. Vi har pratet med dyreklinikken vi har vært mest fornøyd med, og brukt mest. De har kontaktet oppdretter, og sagt ifra om at alt vi har gjort var nødvendig. De var også villige til og bekrefte dette til vår advokat. Vi har kontaktet de andre dyreklinikkene også, og fått det de hadde av info, og hva de mente var rett. Advokaten vår er i gang med saken, så vi får se hva som skjer videre. Synd at hun ikke ville prøve å løse dette med høflig dialog. Vi bryr oss egentlig ikke så mye om alle utgiftene våre, så lenge vi kan få han tilbake. Det er det viktigste for oss, og jeg hadde sett det som ideelt om vi kunne kjøpe hunden fri fra denne dama. Da kan han få all behandlingen han trenger. Vi har ikke mye penger, men vi lever gjerne på vann og brød noen måneder, for og kunne betale behandlingen hans.