Leaderboard

Det er der det skurrer litt for meg når det blir snakk om «reserverte» hunder. Jeg ser redd/nervøs på en helt annen skala enn reservert/uinteressert, for meg er dette totalt ulike egenskaper som ikke kan måles opp mot hverandre.

Så var tiden plutselig inne for at vi kan krysse fingrene for en andregenerasjon Lynwyr-valper! Min lille Lynwyr Floss har vært på frierferd, vi håper på en gjeng trivelige, dyktige og friske gjeterhunder i november ? Begge foreldredyra hyggelige vesener, samt gode arbeidshunder, HD-fri, øyelyst fri, DNA-testet og godkjent gjeterhund klasse 3. Har tro på at dette blir en spennende kombinasjon av Floss' velkjente linjer, med noe litt mer uvanlig her til lands, men likevel kjente og merriterte. Dette er hennes første kull, Jim derimot har et par både i Norge og Sverige fra før av. De er relativt unge enda, men liker godt det jeg ser sålangt. Floss selv er jo en sonen-valp, her er tråden fra når hun ble til. Gleder meg virkelig til små avleggere!

Å sperre en valp ( eller voksen hund for den del) for å tvinge den til å ‘roe seg’ eller hindre at den gjør fra seg ) er ikke annet enn dyreplageri etter mitt syn. Bur er en stygg uting som dessverre har fått voldsom utbredelse de senere år. Bur bruker man under bilturer ( og da ikke på størrelse med en hermetikkboks..) av hensyn til sikkerheten og i sjeldne tilfeller hvis hunden har fått en skade som krever ro. Ikke ellers. Som allerede nevnt i tråden tidligere, hunder og særdeles hvalper er normalt sosiale sovere, dvs at de sover enten sammen eller nært hverandre. Å ta en valp bort fra trygge omgivelser med mor/søsken og tvinge den til å sove/ oppholde seg alene enten det være seg bur eller annen innretning er mildt sagt ikke snillt... Det legger IKKE grunnlag for en trygg og stødig hund. En valp er svært få muligheter til å holde seg, når den kjenner at den vil tisse/gjøre fra seg, så må den som regel det NÅ med en gang. Innestengt i bur har den ikke annet valg enn å gjøre i buret..Man kan jo tenke seg hvordan man selv ville likt å være innesperret i sengen og ikke ha noe annet valg enn å gjøre fra seg i sengen.. Jeg anbefaler å ha hvalpen i sengen, de sover roligere og medmindre man sover svært tungt, våkner vel de fleste hvis hvalpen blir urolig og gjør tegn til å ville på ‘do’. Skaffer man hund skal man bare først som sist innse at det liksom med barn, betyr ikke ubetydelige endringer i både frihet og ‘renhet’ innendørs..

Hunder som med "will to please" har et iboende instinkt til å samarbeide med fører. De vil gjerne utføre oppgaver sammen med eier og instinktet er så sterkt at de opplever utførelsen i seg selv som noe forsterkende. Det er en medfødt, indre motivasjonsfaktor for hunden. Med andre ord kan det vel beskrives som en kombinasjon av samarbeidsvilje og samarbeidslyst. Mange hunder er trenbare fordi de har høy motivasjon for godbiter eller lek, men de har ofte ingen "will to please" fordi hvis man fjerner belønningen har de enten svært lav eller ingen vilje til å utføre en kommando. En hund med mye "will to please" vil utføre kommandoer for dårligere belønninger eller ingen belønning. De gjør i mye større grad ting bare fordi eier ber om det, som nok er opphavet til dette uttrykket. For å ta et konkret eksempel, så vil man generelt få en BC til å gjøre mye mer for mye mindre, mens en cairn terrier vil gjøre mye mindre for mye mer.

Min tilbyr mye rart hele tiden, men jeg vil på ingen måte kalle henne willing to please. Jeg blir jo uansett ikke særlig pleased av at hun plutselig finner ut at hun skal jogge baklengs over stuegulvet Hun gjør det utelukkende i håp om godbit, og får hun ikke betalt er det bare å glemme og få henne til å gjøre noe som helst.

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit"

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer.

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit. Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen. Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

Fordi mange ikke klarer å se forskjell på en reservert hund og en reservert hund som også har sosiale brister. En reservert hund er bare uinteressert, den er mer opptatt med sine greier enn folk. En reservert hund med sosiale brister er usikker rundt folk. Slike hunder vil gjerne buste, bli overdrevent snusete, unnvike kontakt, trenge lang tid på å ta kontakt med en fremmed, bjeffe overdrevent mye ved besøk og i verre tilfeller bjeffe ved passering og knurre/bjeffe på folk som kommer for nært. Likedan kan sosiale hunder også ha sosiale brister og være usikre på folk. Hunder som er sosiale men virker overdrevent smiskete og oversosiale kan ha usikkerheter som ligger i bunn. På disse hundene er det nok også mange som tolker usikkerheten som at hunden bare er "supersosial".

Kort fortalt er det hundens navn, regnummer, eier, innavlskoeffisient, avkom, farger, hårlag og merriter fra mesterskap, landslag mm (grønn skrift). CoI = innavlskoeffisient Smooth, rough, medium, bearded = hårtype; kort, lang, medium, strihåret B, W / B, W, Br / Br, W = Farger; black and white / black, white and brindle / brown and white Grønn GP = Godkjent gjeterhundprøve

Du kan ha 5 kull på en tispe iht NKK sine retningslinjer. Men det forutsetter jo at hunden er frisk og tåler drektighet/valper godt, og fødslene går greit uten keisersnitt. Synes for øvrig det er mye at oppdretteren skal ha to kull + ha betalt 7000,- (regner med det er halv valpepris?) På min rase er det vanlig med 1 kull dersom en betaler halv valpepris. Ønsker oppdretter to kull betaler man ikke for valpen.

Jeg tenker hunder som har naturlig anlegg for å samarbeide med fører. Altså som er avlet for førbarhet.

Beklager TS, nå er vi vel utenfor tema, men skal bare svare på spørsmålet; Det du skriver er sånn jeg tenkte når jeg ble informert om denne reservertheten før jeg fikk kooiker. Jeg kom fra flat og satt pris på en hund som ikke ønsket å overfalle folk med kjærlighet. Når jeg skriver baserer jeg meg på den tiden jeg var engasjert i raseklubben da jeg hadde min egen kooiker og traff ganske mange eksemplarer av rasen. Jeg hadde hatt retriever før og det påvirker nok litt hvordan man ser på rasen. Kooikeren «prater» mye med hele seg. Mye signaler og tydelig språk, og prosesser og reaksjoner går veldig fort. De er veldig smarte, tenker selv og lærer fort. En fordel på noen ting, en ulempe på andre. Det jeg opplevde var at en del individer ikke bare holdt seg på avstand men også fortalte at de ønsket at folk/andre hunder skulle holde seg på avstand med relativt store bokstaver. Og at en del viste veldig tydelig ubehag i situasjoner som jeg har tenkt er ting som en hund bør klare (Med trening og sosialisering selvsagt), som håndtering, sosiale settinger, folk som ser litt annerledes ut osv. Samt at ubehagelige/uheldige situasjoner satt uforholdsmessig lenge i, kanskje alltid, selv med gode forsøk på å trene/rette opp. Det er jo noe man som hundeeier da tilpasser seg til, med miljøtrening, god sosialisering når hunden er valp osv. Men jeg opplevde hos fler at man skulle gjøre ting så veldig 100%riktig for å lykkes. Det var også flere som var veldig selektive på hvilke personer de likte og ikke likte, og plutselig kunne reagere veldig på en enkelt person uten at det tilsynelatende var noe forklaring (Eller forklaringen var ting som ivertfall jeg ville forvente at en voksen hund skulle tåle). Og som det ble spurt om over her; jeg ville nok regne med en kraftig reaksjon dersom det kom feks et barn overraskende på. Kanskje ikke bitt. Men ivertfall mye tegn til ubehag og klart uttrykk for det. Jeg ville feks aldri anbefale rasen til noen med små barn, og det tror jeg få som er erfarne med rasen ville. Rasen er jo beskrevet som reservert, men skal ikke være nervøs/redd. Jeg har i ettertid tenkt litt sånn at på en rase som liksom er høyt på skalaen for «reservert» så vil det alltid være en del som beveger seg over på redd/nærvøs. Men selv med det i tankene har jeg ikke helt klart å forklare den uberegneligheten som jeg opplevde med fler. Når du tror du er under huden på hunden, får du plutselig en overraskelse. Kanskje derfor jeg fortsatt synes rasen er interessant. De har liksom mange lag, litt katteaktige, kanskje nesten litt menneskeaktige. Det skal sies at det var nok en del uenighet innad i rasemiljøet om hvor mye særhet som var ok (hvor mye skal man tenke at det er greit at man må tilpasse til en hund, skal man ha en rase som er tilpasset det samfunnet man lever i og de kravene det stiller til en hund, skal man prøve å utvikle rasen mot en noe mer robust mentalitet eller tenke at rasen skal være det den alltid har vært og at det er en viktig del av hele pakka) (bare understreker at når jeg bruker begrepet «en del» lenger opp her, så tenker jeg fler enn man må regne med i en rase. Det finnes jo alltid noen «unormale»)

Man kan absolutt få en stødig fin kooiker hos seriøse og gode oppdrettere. Min erfaring er at de har blitt bedre mentalitet siden jeg fikk min første for 8 år siden. De kooikeren jeg har møtt de siste 5 årene har vært sosiale og ¨normale¨hunder, selv om de kan som andre sier være litt sære. De krever både fysisk og mental trening. Jeg har sett enkelte linjer har mer nervøse hunder enn andre. Kjøper man kooiker så kan man nok ikke forvente en super sosial hund som vil hilse på alt og alle, men skal selvfølgelig ikke være nervøs. i fjord og i år var jeg på folkehøyskole med min yngste kooiker og vi omgikk 80 mennesker samlet samt rundt 10 hunder veldig ofte, og det var ikke noe problem, men ga beskjed til de som ville hilse at hun møtte komme til dem.

Først og fremst håper jeg det er lenge til jeg skal ha ny hund, da de jeg har nå er ett og fem år gamle. Det kan jo selvsagt hende at ønsker og livssituasjon endrer seg, men jeg regner med at jeg ønsker meg en ny brukshund, og da skal man ikke se bort i fra at det blir en ny (bruks)schäfer eller kanskje en malle. Synes jo også at en del av disse andre bruksvariantene er artige hunder: jaktcocker, jaktgolden, jaktlabbe etc., men jeg er veldig glad i disse oppoverørene da. ??

Jeg ser en god del folk med tollere, aussier, jaktgoldens, flat’er og bc-er som bare har dem som turhunder. Men samtidig blir vel en god del av disse i alle fall klar over på et eller annet tidspunkt at disse hundene faktisk trenger litt, når hundene begynner å gå på veggen. Jeg syns nesten det er like trist med hunder av roligere raser, som eurasieren, hvor det går igjen at "de er fornøyde så lenge de får være med familien sin" og en del folk ikke ser at det at de greier seg med lite betyr ikke at de ikke fortjener mer. De fortjener jo et innholdsrikt liv selv om de ikke river ned huset om de ikke får masse aktivisering. Men når folk er interesserte i å skaffe seg en eurasier er det litt for ofte fordi de egentlig ønsker seg en hund som ikke krever noen ting. Sånn er det sikkert med mange rolige raser.

Enig. Jeg mener veldig mange «enklere» raser har større potensial enn folk tror, og kan dekke mange av de behovene folk realistisk sett har. Men en del overvurderer nok sitt behov (og evne til å ha) en krevende rase, og det synes rundt omkring?