Leaderboard

Lite slår en bruksavlet retriever til slik allsidig bruk. Det lukter jaktgolden lang vei spør du meg.

Det er en del som kjøper kelpie i Sverige, men noen oppdrettere i Norge også. Men jeg synes det har vært litt rusk på dem, både helsemessig og mentalt. Vær ihvertfall nøye på det. Men jeg tenker egentlig det blir mye hund for en som ikke skal drive aktivt med hundesport. I min bok beskriver du en retriever eller spaniel. Spanielene utgår vel pga. pels. Samme med puddel. Pelskravet utelukker igrunn en del potensielle raser.

Det tror jeg absolutt om du velger fra en riktig oppdretter. Og at det er Australsk Kelpie og ikke Working Kelpie, sistnevnte trenger nok mer hodebry enn den Australske. Peak Passion er ett oppdrett jeg liker godt

Jeg ville tatt en tur til dyrlegen selv om allmenstilstanden er god, når det har holdt på sånn en stund.

Malle og Hollender blir hakket mer heftige hunder enn Beauceron og Chodsky. Enig med de over som skriver at begge de to er noe usikre valg om du ønsker en god brukshund. En jaktgolden vil nok være en god ide om du liker retrievere.

Bortsett fra at jeg ikke synes noe om bur en hel arbeidsdag så tenker jeg det er fint at hun innser sine begrensninger. Fint også for folk som ikke kan ha hund på heltid, men som gjerne vil ha lånehund innimellom. Jeg hadde nok fint hoppet på den der om jeg var hundeløs.

Photofiltre 7 kanskje? Litt usikker på om det er oppe og går fremdeles da, men jeg brukte det før hvertfall!

Hei Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa: Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt. Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match. Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste. Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også. Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

Det kommer litt an på hva du mener med passe sammen. Vi har en eurasier og en toller, og de er kjempegode venner. Eurasieren er tollerens store helt! ? Siden de er så ulike og har så ulike interesser, blir det lite gnisninger også. Det er ingenting som begge syns har så mye verdi at det er verdt å slåss over. Eurasieren gidder ikke bry seg om pinner eller baller som tolleren syns er kjempeviktig, så de ville aldri kranglet over det for eksempel. De leker også fint sammen. Så det kan funke bra med to veldig ulike hunder også, nesten fordi de er så ulike. Men jeg ser jo at tolleren får ekstra mye ut av å henge med andre retrievere som har "samme dialekt" og leker på samme måten. Og så krever det en del tilpasninger med så ulike hunder, siden den ene vil på svært langsomtgående snuseturer og den andre vil ut og springe og også bruke hodet en god del mer. Noe som skremmer meg veldig er historier man hører og leser om hunder som har vært sååå gode venner helt til det smeller og den ene blir skikkelig skadet. Så vi gjør alt for at det ikke skal skje. Når de er alene hjemme, er de alltid adskilt, når de får tyggebein eller snacks som tar litt tid å spise opp og eurasieren en sjelden gang også vil ha, passer vi enten på hele tida eller skiller dem. Bare for å være på den sikre siden. Jeg ville sjekket opp i hvor vanlig det er med samkjønnsaggresjon (om du skal ha samme kjønn da) på rasene du vurderer.

Mitt inntrykk av jaktgolden er at helsa generelt er OK - på nivå med golden forøvrig. Leser enkelte her inne som rapporterer om en del problemer med hunder de kjenner, men jeg får det rett og slett ikke til å stemme med det jeg ser eller hører forøvrig. Men vært obs på HD, AD, allergier (spesielt hud), iktyose og øyeproblematikk ved valg av oppdretter. Seriøse oppdrettere tester for slikt. Flat har jeg samme inntrykket av, men er usikker på hvordan det er med kreftproblematikken i rasen. Jaktlabbe har jeg ikke nok oversikt over til å kunne si noe om, men synes mange av dem er ekstremt tynt pelsa. Det er veldig forskjellig praksis når det kommer til bruk av venteliste eller ikke. Noen lover deg valp og så må du vente til din tur, andre lover ingenting og velger valpekjøpere blant interessenter når valpene er født - altså ikke noe førstemann til mølla. Det begynner å bli en del jaktgoldenoppdrettere i Norge (uten at jeg kan gå god for alle), og i Sverige er det flere. Jaklabbe er vel litt mindre vanlig, men Sverige er en mulighet der også. Flat er det en del oppdrettere av, men usikker på hvor mange av dem som har bruksegenskaper i førersetet så det må du ta høyde for ... samt Sverige, da. Så ønsker man seg valp er det bare å begynne forarbeidet og så begynne å pleie kontakt med aktuelle oppdrettere. Vil tro det skal være mulig på et års tid dersom man fremstår som en opplyst kjøper med et gjennomtenkt valg av rase, med en god plan for valpetiden og for bruk ellers. Å være fleksibel når det kommer til kjønn og for all del ikke begynne å komme med fargepreferanser (mange stryker deg tvert) hjelper også.

For meg høres det ut som du vil ha en retriever eller gjeterhund. Beauceron er forsåvidt en gjeterhund, men det er få av dem i Norge og potensielt vanskelig å finne gode individer. Jeg kjenner til et par chodsky pes, men de er det også få av og litt variabelt med arbeidslyst, tenker jeg. Hvis du ser hvilke raser som kommer høyt i LP og bruks så er det mye retrievere og border collie, samt en og annen malle og schæfer. Med tanke på nosework så ville jeg kanskje hatt en knapp på retriever. Hvis du virkelig vil satse på hundesport så bør du går for raser som gjør det bra i de sportene du er mest interessert i. Aussie og belger av brukslinjer kan også komme ganske langt. Jeg pleier ikke å anbefale jaktvarianter generelt sett, men jeg tror kanskje du kunne få mye ut av en jaktretriever.

Har dere ikke eid hund selv, ville jeg ventet til dere er ferdig med små barn. På dobermann er det ganske mye ymse av både stress, adferd og vokt, når dere ikke har spesifikt erfaring med disse egenskapene tenker jeg at å kombinere dette med barn under 7-8 år ikke nødvendigvis er det lureste både av hensyn til barna, hunden og dere selv. Det kan være krevende nok å gi en stødig og enkel hund det den trenger i perioden med små barn, å ha en hund som gjerne krever en del hensyn, dressur og stimuli kan bli tøft. Det du må være klar over, er at en hund som har egenskapene som medfører høyt beskyttelsesinstinkt og evne til å "passe på", ikke blir en enkel og grei familiehund. Den kan fungere som en god familiehund i rette hender, men det er ingen automatikk der. Det krever at dere vet hva dere holder på med, har god erfaring og evne til å forutse og håndtere problemer som gjerne oppstår i forbindelse med disse egenskapene. Slik jeg ser det vil en dobermann som varsler fungere mer enn godt nok til å avskrekke folk, og det får dere i en hvilken som helst norsk eller svensk dober. Å ha en hund som dere aldri kan stole på at ikke skal bite noen om de forviller seg inn på deres tomt er ikke for hvem som helst, hunder skiller ikke nødvendigvis mellom mors søster som den ser to ganger i året, nabobarnet som skal hente fotballen sin eller en innbruddstyv. Dobermann er heller ikke en jakthund, og det er ikke sannsynlig at den vil fungere til jakt. Den kan gå spor og godkjennes som ettersøkshund (om den ikke er kupert), men det kan alle hunder om de trenes til det. Kjøper du kupert hund kan du ikke delta på noen hundearrangementer innenfor Norge, Danmark og Sverige. Ikke utstilling, ingen prøver, ikke en gang mentaltester så vidt jeg vet. Vær også klar over at du risikerer å bli svært stigmatisert i hundemiljøet rundt deg. Jeg skjønner godt at du synes dette er pent, for det er det, men det er en etisk og moralsk forkastelig handling som ligger bak dette utseendet som svært få hundeeiere støtter. Jeg vil på det sterkeste anbefale å kjøpe en dobermann innenfor norden. Dobermann har som sagt en del utfordringer med mentalitet og helse, så det er svært viktig at du setter deg godt inn i dette og velger oppdretter med stor omhu. Dra på utstillinger og møt hunder, snakk med eiere og besøk oppdrettere. Se på hundene og hvordan de er selv, ikke ta for god fisk alt du blir fortalt av oppdretter eller tidligere valpekjøpere. Å importere en hund fra et sted du aldri har vært, etter hunder du aldri hat møtt, er et stort sjansespill. Du aner ikke hva du får rett og slett. I Norge, Sverige og Danmark har vi også datasystemer der mentaltester og helseresultater oppgis for alle som vil søke, dette er en stor fordel og også en grunn til at du bør kjøpe hund her. Nedover i Europa holder man hund på en helt annen måte enn her. Hunder holdes og avles for å passe på eiendommer (noe som ikke er lovlig i Norge) og medfører dermed en god del mer alvor i hundene. Dette er et alvor som ikke har noen funksjon i Norge. Hunder holdes og avles også i kennelanlegg, det forventes ofte ikke at hundene skal være omgjengelige og enkle hunder som man kan ta med seg for å gå tur over alt og som kan være rundt alle mulige folk. Ikke alle hunder holdes på denne måten, men når du ikke kjenner rasen og ikke vet hva du skal se etter kan du risikere å ende opp med en hund som overhode ikke passer til det dere ønsker. For min del er det en del forskjeller mellom dvergpinscher, pinscher og dobermann. Er det dobermann dere er interessert i så bør dere bli kjent med akkurat den og de utfordringene rasen har.

Skal du ha en kupert hund så kan du ikke gjøre noe med den her i Norge, Sverige eller Danmark. Da må du evt til Finland eller andre europeiske land. Da har du kjøpt deg en veldig dyr hund hvis du har lyst å trene og konkurrere i lydighet og stille hunden ut. Dobermann er det mye grums på, som rase har de veldig dårlig helse og kan være vanskelige hunder å trene. Egne og sære. Og kan være skarpe. Jeg har selv hatt en Dobermann og blitt kjent med et par hunder opp igjennom årene. Vil du en hund som sliter med å finne roen og er veldig på og ikke nødvendig vis hører så veldig godt etter alltid, så er dette en hund for deg De hundene jeg har blitt kjent med har hatt problemer med å roe seg, med mindre de ble tvunget til det. De som hadde et litt avslappet forhold til dressur og disiplin hadde hunder som var på hele tiden! Veldig slitsomt. Du trenger ikke å ha en hund som skal vokte huset ditt og deg, det er ikke noe du kan slå av og på hvis du er uerfaren, og når du snakker om familie på sikt så er det ikke en god ide, spør du meg Min erfaring er, at så lenge du har en hund som ser skummel ut, så kan det være nok "trussel" for mange som vil deg vondt, hvis du skjønner. Jeg var veldig uheldig med oppdretteren på min valp her i Norge så her gjelder det å være nøyen. Lykke til

Var i samme situasjon som det for 1,5 år siden, med min bestevenn som jeg hadde fra jeg var barn (13) til jeg var voksen (28). Visste i flere måneder at dagen ville komme, og det var helt forferdelig. Men jeg vil si det var tyngst tiden før. Man vet man må igjen den fæle dagen, og at hver minutt sammen betyr alt i hele verden. Men som andre har påpekt, her har du ikke noe alternativ. Og du kommer til å være takknemlig over å ha fått så mange år med hunden din. Den har hatt et langt og godt liv, og å bli så gammel er ikke en selvfølge. Det blir trist, og selve dagen er ubeskrivelig vond. Men jeg kjente noe lettelse i etterkant. For jeg visste det var det riktige, og det var godt å bli fri fra den tyngende følelsen. Jeg visste det var riktig, og det gikk fint og fredfullt for seg. Jeg vil også anbefale å få veterinær hjem til dere. Min hund var livredd veterinæren, og jeg var helt helt sikker på at hennes siste minutter ikke skulle være frykt og panikk. Så en fantastisk veterinær kom hjem til oss og gjorde alt så skånsomt som det gikk an. Hun sovnet helt stille inn. Før veterinæren dro av gårde med kroppen hennes, sa han "det er mye kjærlighet i dette rommet", og det vil jeg aldri glemme, det gjorde veldig godt. Lykke til. Det blir bedre etterhvert. Prøv å hold deg opptatt med andre ting. Når det har gått litt tid vil du sitte igjen og klare å glede deg over de gode minnene. Man glemmer de aldri. I familien vår snakker vi innimellom Dixie, og så ler vi litt, fordi hun var så sær og rar. Og jeg kjenner så ofte på den takknemligheten over den tiden vi fikk sammen.

Det er en grunn til at kupering er forbudt i mange lang, og det er av hensyn til dyra. Jeg håper du vil revurdere det. Når det gjelder å finne riktig oppdretter så kjenner jeg ikke rasen, men det er mye helseproblemer og i Europa avles de til dels for beskyttelse, som kan gi ganske skarpe hunder. Å ha hund trent for beskyttelse av person og tomt er ikke lov i Norge. I tillegg går du som nevnt over glipp av mye viktig tid med valpen pga. importreglene. Jeg vil si at doberman heller ikke er en spesielt god familiehund. Nettopp pga. vokten risikerer du å få problemer med besøk, og særlig når eventuelle barn blir gamle nok til å skulle ha venner ut og inn av dørene. I tillegg er den stor og kan være uvøren for et lite barn. De fleste raser kan være gode familiehunder, men særlig de med sterkt vokterinstinkt kan medføre utfordringer man ikke ønsker. Den er heller ikke særlig egnet til jakt. Hvilken type jakt er det snakk om? Jeg vil kanskje anbefale dere å se nærmere på kriteriene dere har for hund og kanskje revurdere rasevalg. En god familiehund til trening og utstilling, og kanskje litt jakt, og med litt størrelse? Jeg synes pinscher kan være et godt alternativ dersom det er snakk om sporhund til jakt. Fuglejakt ville jeg sett på vorsteh eller pointer. Storvilt? En eller annen drever kanskje? Alle disse rasene har noe vakt i seg (muligens med unntak av pointer) og vil varsle når det kommer folk. Om jakten ikke er viktig så kan kanskje ridgeback være et alternativ (de er forsåvidt også gode sporhunder)? Også en vokterhund men avlet mye mindre skarpt, og du får tak i gode, friske individer i Norge. Hvis dere likevel er bestemt på doberman vil jeg lagt mye innsats å bli kjent med dobermaneiere i Norge (fordi man i Norge har et veldig annerledes hundehold enn mange andre land) og de ulike linjene innen rasen, og knytte kontakt med noen oppdrettere som kan være aktuelle. Vær nøye på at oppdretter gjør en målrettet jobb med miljøtrening og sosialisering av valpene, som at de får møte ulike folk og dyr, kjøre bil, være på ulike steder og ulikt underlag osv., fram til valpen kan importeres. Du vil ikke ha hunder som er avlet for vokt fra Europa, det er sannsynligvis hunder som er ment til å gå løs og passe på eiendom "på egenhånd" og er ikke noe som passer i norske forhold. En "mild" type som er avlet som familiehund i Europa har sannsynligvis mer enn nok vokt i seg. Jeg ville nok kjørt og hentet valp om jeg hadde muligheten, men litt avhengig av distanse så er det jo greit om man kan komme fort hjem med en flytur også. En stødig valp bør tåle det.

Man får vell ikke stilt i noen konkurranser med kupert hund, med mindre den er kupert av medisinsk grunnlag. Jeg ville vært forsiktig med å hatt tanker om å bruke en dobermann til beskyttelse av person og tomt. De kan utvikle et litt for godt volterinnstinkt og spesielt om du skal hente hund rundt om i Europa. Jeg ville helt klart kjøpt rasen fra noen av de nordiske landene og da hatt fokus på både helse og gemytt. Dobermann har dessverre en del helseproblemer som feks DCM (hjertet). Hundehold og oppdrett er annerledes i Norden vs rundt om i Europa og jeg hadde faktisk ikke hentet en dobermannvalp fra en oppdretter med kennelhunder... Man får de ikke inn i landet før nærmere 4 mnd pga rabiesvaksine. En dobermann som evt ikke har fått god nok sosialisering og miljøtrening før 4 mnd hadde jeg sett mørkt på ? Det avles på mye rart. Og dette med kupering er litt grotesk og ikke noe jeg hadde støttet. Du får kjøpt dobermann med naturlig stumphale, men ørene er jo avlet til å være hengeører ? Angående barn vs hund så er det vell ingen fasit på hva som er best. Men hvis dere er usikre på hvor mye tid dere kommer til å ha til hunden så tenker jeg barn først... Det er trossalt en krevende rase ?

Når jeg jogger så tar jeg på bikkja en god sele, og lar henne trekke meg. Ekstra trening for bikkja, og lettere for meg.

"Jeg ønsker veldig å kunne gi mine to hunder til et godt hjem. Jeg klarer ikke å ta vare på de, de trenger begge kloklipp og Nita trenger tannbehandling. De er heller ikke renslige, da jeg ikke har hatt noe overskudd til å jobbe med de. De begynner å bli godt voksne. Nita er tispe, langhåret. Hun er født 031008. [...] Nita har vært hos meg fra hun var 9 uker." Altså, hvis du har hatt henne i nærmere 12 år og ikke har klart å få henne renslig, klipt klør eller gått til tannrens burde du kanskje innsett dine begrensninger litt tidligere?