Leaderboard

Jeg pusser daglig ja. Gikk veldig rolig og forsiktig frem, startet med en sånn microfibersak man har på fingeren, og de første øktene berørte jeg bare helt forsiktig en tann. Nå pusser jeg med babytannbørst, men veien dit har vært lang med mange gradvise steg og mye belønning. Alt har hele veien vært frivillig og på hundens premisser, og nå kommer hun løpende og setter seg og gaper når jeg henter tannbørsten. Det finnes sikkert mange måter å gjøre det på, men for min hund er det avgjørende at hun føler at hun har kontroll i håndteringssituasjoner, ellers slår hun seg helt vrang. Kan varmt anbefale kurs i fryktfri håndtering, der lærer man grunnleggende prinsipper som kan brukes på alt fra tannpuss til kloklipp til utstilling til veterinærbesøk - ja, til det meste egentlig.

Nei, jeg har ikke gjort det på noen så langt. Men får jeg en hund som sliter med tannstein etc, så forsøker jeg nok På de jeg har nå funker det helt greit med tyggebein av diverse slag. Mye avskjær fra vilt bl.a. Mine to eldste er 5 og 6 år, og har ikke antydning til tannstein. Samme med de to yngste, men de er 2,5 år og 11 mnd, så der forventer jeg ikke stort annet ? Tror det også er litt forskjeller på raser. At noen har lettere for å få dette.

Jeg har gjort det, og det har hjulpet mer enn tyggeting og andre tiltak på min hund.

Hvorfor har jeg så sterkt behov for å være høflig mot kjipe folk? ?Det får bli neste emne! Men du har helt rett i det med egenomsorg - jeg kjente en stor lettelse da jeg leste disse svarene. Nå er vi jo en ganske usosial tid, så både for Trix og meg blir de sosiale situasjonene disse kjipe. Så hvis man skal bli terapautisk tror jeg absolutt det å fjerne seg fra situasjonen er mye bedre - og det vil gjøre våre turer mye hyggeligere, tror jeg. Visse kommentarer har fått meg til å gå og irritere meg resten av turen, og det er jo ikke noe koselig. ❤️ Så fint å høre! Jeg har jo fått inntrykk av at dine hunder er ganske harmoniske, så det hørtes deilig ut. Veldig fin oppsummering. Jeg vil jo at hun skal vite at jeg passer på - for det gjør jeg, jo. Noe av det som har frustrert meg i disse møtene er jo, som flere her nevner, at fokuset blir flyttet over på den andres manglende oppdragelse. Trix har kommet veldig langt på bare noen få uker, og kontakten sitter som et skudd. Vil at hun skal få oppleve det, og da får belønningen bli at jeg løfter opp og passer på. Ja, motsatt problem blir jo litt samme problem her. Trix ser verken sint eller farlig ut - hun er 3 kilo og sitter med god kontakt for å få ballen sin, så mange tar nok ikke treningen vår på alvor. Men så fint at du tror det kan være en god løsning! Jeg har både blitt skjelt ut, og jeg har også skjelt ut folk. Folk med staffer som kommer byksende bort til oss, uten bånd, for eksempel. Båndtvang, hallo - og det finnes da nok av mennesker som er redde for hunder også. Synes det er regelrett ufint å ha uoppdragne hunder løs i byen, jeg. De vi møtte i skogen i går ble stående og diskutere mine metoder med meg (uten noe særlig svar) mens de slapp hundene sine nærmere og nærmere, og jeg skulle så ønske når jeg ser tilbake at jeg bare hadde plukket opp Trix og gått. Hvorfor la dem stå der og være ekle, liksom. Tror det har noe å gjøre med at jeg er en ung jente med en liten "veskehund" (i manges øyne). De vet jo ikke at jeg er oppvokst med kranglete retrivere og har gått ørten kurs, liksom. Jeg tror nok ingen vil tro på at hun er farlig, haha. Men jeg sa til en med en kokko pomeranian-valp at det sikkert ville gått fint, men at det siste jeg ville var at Trix skulle bli en negativ opplevelse for den bittelille valpen. Den gikk gjennom, virket det som. Tusen takk! Man kjenner dem jo godt etter hvert. Absolutt - jeg vil si at 80% av de jeg hilser respekterer oss. Bruker oss enten som passeringstrening, går sin vei eller svarer høflig når jeg sier at vi helst ikke vil hilse. Og da blir jeg skikkelig glad! Har til og med takket, selv om det buuurde være en selvfølge. Hahaha. Kan jeg si hun har det viruset hvis navn ikke skal nevnes? Nei, der har du meg - litt skravlete, og litt vel høflig, med behov for å forklare. Du, veldig gjerne! Det hadde vært kjempekoselig! ?Men kanskje når løpetiden er over? Så herlig at vi er fler! Trix er også mer nysgjerrig på noen hunder enn andre, men jeg kjenner henne for dårlig, og stoler ikke på at det ville gått fint. Ikke verdt risken, tenker jeg. Tusen takk for link! Det beste hun vet i hele verden, nest etter ball, er å sitte på armen. Hun er jevnt over en veldig trygg og kjærlig hund, så med alt som blir sagt her tror jeg absolutt det å løfte opp er noe som vil få henne til å føle seg trygg og ivaretatt. Ja, det er akkurat sånn det har føltes, at det stadig blir sabotert. Supert med bekreftelse - jeg har hørt så mange ganger at man ikke skal løfte små hunder, så det har nok bare satt seg i meg, men nå skal jeg jaggu prøve! Vi møtte bare hyggelige folk og hunder på tur i dag som vi gikk pent forbi, så jeg har ikke fått prøvd ut noe av dette, men tusen takk for råd og bekreftelse alle sammen! Føler meg mye tryggere på hvilke valg jeg skal ta nå, og tror turene våre blir litt hyggeligere fremover. For oss, vel og merke, og det er viktigst! ❤️ EDIT: Vil også legge til at Trix ikke er noen problemhund. Hun er veldig stabil i hodet, og jeg opplever henne som modig, og hun har ingen utfall eller utagering hvis det ikke er fremprovosert. Hun venter med å si noe (og da kommer det bare små knurr og snerring), til siste sekund, når en hund er helt oppå henne og jeg for lengst kunne ha fjernet henne fra situasjonen. Så jeg tror det med å løfte å gå vil fungere fint, da jeg vil kunne gjøre dette lenge før hun sier noe i det hele tatt, og før hun rekker og bli redd, som en slags belønning for fin avledning. Kos, rett og slett, og "nå skal vi gå fra den teite hunden". Stor tro på dette!

Jeg vet det kan være vanskelig, men du trenger ikke forklare deg for andre, fremmede, mennesker hvorfor du gjør som du gjør med din egen hund Det holder å si "Nei, vi hilser ikke" og så gå derifra. Det ligger mye egenomsorg i det også og vil kanskje gjøre det lettere for deg å ikke bli redd eller opprørt (du har god grunn til å bli det, for det er jo ikke noe særlig når fremmede hunder kommer på sånn!). Det er ikke bestandig du trenger å si noe heller, bare ta henne med deg og gå. Det er hun som er hovedfokuset, ikke de andre, de får passe på seg selv Jeg lar ikke min hund hilse på fremmede hunder heller og har hatt det som regel siden jeg fikk ham som valp (nå er han snart 10 år). En og annen gang har vi gjort det hvis jeg har sett at den andre hunden virker okei og at det virker som de vil gå overens. Noen ganger har det gått bra, andre ganger ikke. Jeg har heller lagt hovedfokuset på at han har noen få venner som han treffer jevnlig også har han lært seg at hunder vi møter på tur, de går man bare fordbi, da blir det ikke noe kaving. Som unghund så var det så klart vanskeligere, men Eine hadde ikke det problemet som Trix møter på, så det kan ikke sammenlighes helt, men tanken bak tror jeg kan være det samme: at fremmede hunder går man bare forbi og de som kommer, beskytter mor meg mot.

Min hund var blanding av cocker og puddel, omplassert til oss som unghund fordi en ble for skummel rundt barna i familien. Den hadde et enormt ressursforsvar, store intimgrenser, uhåndterlig separasjonsangst, fantes ikke ålreit med fremmede hunder og generelt en skrapmentalitet. Nesten samtlige familiemedlemmer måtte ha oppdatert stivkrampesprøyte etter bitt - om det kom av at man satte seg ned i sofaen, gikk forbi fôrtønna, måtte plukke ut trådsnelle med nål fra kjeften, holde henne i ro/passiv eller fordi man sto i veien for noe hun ble sint på eller redd for. Og det ikke snakk om et bitt og ferdig, men fult angrep med gjentakende grep. For ordens skyld, hunden ble fulgt opp med trening tilnærmet daglig trening pga. min VGS med hundelinje, instruktører, erfarne atferdsarbeidere, veterinær osv, hun ble anbefalt avlivet. Pelsen var noe shit å holde i orden, familiens allergikere reagerte. Hun flasset noe, som slett ikke er kjekt. Hun var riktignok lærenem og engasjert, når hun ikke fant på at dyrelukter var interessant, andre hunder skulle spises på eller sådan. Apropos lyd så var hun i tillegg løsmunnet og peip værre enn en doberman. Flere av de jeg hadde kontakt med med samme blanding hadde problematikk med ustabil mentalitet, ressursforsvar og separasjonsangst. Umulig å oppspore informasjon om oppdretter eller slektskap. Så nei, oppvokst med verdens herligste puddel og en klovn av en portis, det er ingen tvil om at jeg aldri tar i disse ‘fantastiske’ blandingshundene igjen til fordel for en godt avlet og kartlagt renraset.

Så skremmende! Håper det går bra med han❤ Vet dere om han spiser hår eller har han fått det i seg på andre måter?

Uff, håper han blir fort bra igjen ❤️ Dette er min største skrekk, at noe sånt skal skje. Min gafler gjerne i seg servietter på tur, selv om jeg prøver å være påpasselig så hender det stadig vekk at hun spiser noe. Er så redd det ikke skal gå igjennom systemet og at det til slutt blir en propp ?

HVORFOR er det så mange som har de ulydige hundene sine løs på Grünerløkka? Trix har løpetid, vi jobber med avledning i utgangspunktet, og alt fra staffer til terriere overfaller henne mens hun sitter pent i sitt og venter på ballen sin. Og ja, jeg roper i gooood tid "SKAL IKKE HILSE!" og "LØPETID!", men de har jo ikke innkalling på hunden - i alle fall ikke noe som måler seg med løpetispe. Duster. Blir så sinna. Tråd om Trix kommer! Hun blir her! Og jeg har fått tilbake brukeren min ❤️

Du vet det sikkert, men det er sommer i Telegrafbukta ---- Den siste uka har vært nydelig. Været har vært helt magisk med sol fra skyfri himmel, og jeg og frøkna har startet dagen supertidlig med en god tur på barmark, helt i fred og ro før resten av byen våkner. Såpass tidlig er det enda frost i bakken også, så vi slipper å ta med oss vår-gjørma hjem Treningsmotivasjonen forsvant helt i koronaen, men i går hadde vi årets første utendørs Nosework-økt, og hun er så artig å jobbe med Får jo dårlig samvittighet for at vi ikke trener mer, hun elsker det jo virkelig. Har også et øøøørlite håp om at vi kaaanskje får med oss et Sverige-stevne til høsten, evig optimist som jeg er... Men da er det jammen mye som skal klaffe. SKK må åpne for større arrangement og tilreisende deltakere, og vi må få lov til å krysse svenskegrensa (aller helst via Finland) uten å havne i karantene Sikkert kjemperealistisk, men et lite håp må man jo ha i disse tider

Ikke lett med en hund som feiler mye rart. Oppdaget kul i ene juret på Gira. Og en på brystkassa, utenom juret. Dyrlegen mente vi bare skulle se det an, og at jeg skulle komme innom om de forandret seg eller ble flere. Pga sine andre problemer ønsker jeg ikke en omfattende operasjon, så da er det vel uansett ikke så mye å gjøre. Nå har hun i tillegg begynt med noe vondt i øyet sitt igjen. Hun har hatt det tidligere, og da var det såkalt boxersår. Ser likt ut nå, så regner med det er det. Fikk beskjed av spesialist forrige gang at det må opereres om det skjer igjen. Hun har i tillegg en liten tumor på øyelokket som isåfall måtte fjernes i samme omgang. Har ikke snakket med veterinær om dette enda, skal ringe han på mandag. Foreløpig bruker vi øyedråper som vi har igjen fra forrige episode, og det lindrer veldig. Men, jeg synes det er så utrolig vanskelig å vite når nok er nok. Hun er jo happy, og plages ikke av kulene på brystet. Enda hvertfall. Øyet plager henne. Mindre nå når vi drypper, men det er vondt enda. Vet ikke hvor omfattende en slik operasjon evt er. Hun har jo hjerteproblemer i tillegg. Er mest derfor jeg ikke ønsker noe stor operasjon, for hun vil nok mest sannsynlig ikke tåle det. Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Trenger bare å lufte tankene. Jeg ønsker ikke at hun skal lide. Men hun virker jo glad og fornøyd nå. Men det er alle disse småtingene (eller, det er vel ikke småting heller). Allergi, hjerteproblemer, boxersår, jursvulst (regner med det er det), og nå snart innbilt svangerskap som påvirker henne veldig...