En hund er ikke både dominant og usikker/nervøs. En dominant hund er selvsikker, litt som de menneskene du møter som ser ut som de alltid har peiling på hva de snakker om. All aggresjon, knurring og glefsing fra hunden din er signaler som sier at nå føler han seg utrygg, han vil ha større avstand. Når du har korrigert med å trampe (og kanskje bli strengere?) gjør det at han blir enda mer usikker og redd.
Dette er en hund som trenger å lære å bli trygg både på eier og omgivelsene sine. Og det vil kreve mye tid og arbeid. Det kan være at det er for sent med tanke på alder, samtidig synes jeg han er for ung til å gis opp. Men å omplassere en slik hund er nok ikke særlig enkelt, nei. Og tid er vel ikke det småbarnsforeldre har mest av.
Jeg ville gått til en hundefysio og få utelukket vondter i kroppen, og kanskje forsøkt smertestillende selv om dyrlegen sier han ikke har vondt. For å utelukke det.
Når det gjelder barn og hund så ville jeg holdt dem adskilt med grinder og lignende. Ungen blir bare mer aktiv med tiden, og det er superviktig at hunden føler seg trygg på at han ikke kan bli utsatt for noe han ikke vil. Jeg ville unngått løfting også (hvis du med minien sikter til hunden, ikke ungen?). Jeg ville også gjort buret til et positivt sted å være, ikke straff. I stedet for å si at han skal gå dit, hiv inn noen godbiter, både når det skjer noe og når det ikke skjer noe. Gjør det også hvis han går inn på eget initiativ.
Hvem har du leid inn på adferd? Jeg vil si at det er ekstremt viktig med en som er god på hundespråk og positiv trening, og ikke vil bruke kjeft og straff i treningen ihvertfall. Det vil nok være en stor jobb å få hunden trygg, om det er mulig, men jeg håper du har tid og kjærlighet nok til hunden til å synes det er verdt det!