Leaderboard

Lydredsel og skuddredsel er ikke det samme, en hund kan reagere på det ene og ikke det andre. Jeg er veldig, veldig sikker på at lydredsler og skuddredsler er svært arvelig betinget. Redsel er generelt en egenskap med høy arvelighet. Noen påstår at hundene deres ble redde på grunn av traumer etter en tilfeldig rakett, men da tenker jeg at hunden svært sannsynlig hadde en genetisk svakhet på dette området i utgangspunktet. Mine hunder som ikke har hatt redsler for dette har aldri latt seg merke med raketter, selv når raketter har blitt skutt opp knappe 20 meter unna helt uforventet på tur. Den hunden jeg har hatt som var mest berørt av raketter, mistet fatningen totalt bare hun hørte et smell langt i det fjerne. Straks man ser seg nødt til å trene på skudd til en MH, så har man en hund som enten er berørt eller redd. Så enkelt er det egentlig. Er ikke hunden berørt eller redd, er det ingenting å trene på. Jeg vil si at det er dumt uansett å trene på dette (og alt annet) til en MH. Testen er et avlsverktøy som skal måle arvbare egenskaper, man er ute etter hundens naturlige reaksjonsmønster. Trening vil altså gi et skjevt bilde av hundens reaksjonsmønster, som igjen gir et dårlig bilde av hva som er arvbart.

Uplanlagte blandingsparringer er så godt som aldri noe positivt. Seriøs avl foregår med tanke på å forbedre en rase, og få gode individer som er mentalt og fysisk friske og stabile. En seriøs oppdretter helsesjekker hunden og sjekker også helsestatus på arvelige sykdommer hos søsken, foreldre og besteforeldre til begge avlshundene for å unngå å videreføre uønskede sykdommer. Dette er vanskelig på blandingshunder fordi man ikke har noe register over slikt. I tillegg er det en del jobb å få et kull, og heller ikke risikofritt. Oppdretter må følge opp tispa gjennom hele drektigheten, sørge for veterinærsjekker, riktig fôring, og forberedelser til valpene kommer. Så må valpene følges opp, helsesjekkes, sosialiseres, og ikke minst selges til ansvarlige folk som ikke blir lei av den lille dotten som bjeffer hele tiden. Og dette er hvis alt går bra, og ikke tispa eller noen av valpene får problemer. Litt som å få barn etter en one-night stand? Barn er alltid en velsignelse, men om man ikke har noen plan for hvordan man faktisk skal ta i mot dette så kan det være ganske heftig.

Da har frøkna blitt 10 mnd. Har ikke veid henne siden sist, men synes hun har utvikla seg litt siste måneden. Har ikke blitt så mye bilder pga været og årstiden ? Det er juleferie fra treninga, så jeg prøver å få trent litt hjemme. Men det blir ikke like bra og mye som på treningene på hundeklubben. Ting begynner å falle litt mer på plass med utgangsposisjon. Vi har begynt å gå litt mer enn bare et par skritt fvf, og det går bedre og bedre. Ellers har vi fokusert en del på innlæring av stå, sitt og ligg under marsj. Venstre vendinger har blitt veldig bra, høyre må vi trene mer på. Hun sitter også noen ganger for høyt over bakken, så det er en ting jeg hele tiden må huske å være obs på. Sier noen ganger «sitt» for å forsterke og få henne til å sette seg mer nedpå, noe som hjelper. Jeg bruker mye godbiter fordi hun blir litt høy og gjør mer feil med mye bruk av leke. Men synes uansett det er enklest å bruke godbit ved innlæring. Tempoet kunne vært bedre synes jeg men prøver jeg å øke tempo intensitet får jeg raskt mer lyd i tillegg. Så det får vi se på seinere ? midt i en gjesp ? Fra dagens trening

Jeg fikk også med meg første episode av hundeprogrammet til @borderen i går. Liker bedre dette konseptet enn det forrige. Tror dette er et program som flere kan kjenne seg igjen i og kanskje også dra nytte av. Og så har de funnet et varierende utvalg av hunder(og ikke minst eiere) og problemstillinger å ta opp. Ser frem til fortsettelsen.

Så flink hun er

Jeg så første episode i går, og var veldig imponert av Maren. Ikke bare må man være god på hund, men hun må også være menneskekjenner. Det var så vondt å se hun med den sterke hunden bryte litt sammen, og godt å se at hun ble oppmuntret av Maren. Flott at NRK sender slike programmer. Det tror jeg kan være til inspirasjon og hjelp i de mange hjem rundt om i Norge.

Gleder meg til mer TV med Maren som skal få skikk på disse «bøllene». Jeg er så utrolig imponert over hundetrenere og instruktører som klarer å sette seg inn i hvordan man kan trene alle disse forskjellige hundene. Jeg vet ikke hvem som var verst av disse hundene, men det skal bli gøy å se hvordan det blir å få skikk på dem (og eierene deres)

Dommeren sier ifra når du skal løpe rundt og frem og tilbake. Dommerne pleier å være ganske trivelige, spesielt på valpeshow opplever jeg de som mye mer tolerante og tar seg bedre tid for å gi valpene gode opplevelser Bare å si fra til dommeren at du er ny om du føler for det. Det er ofte slik, om du er alene; du kommer inn, dommeren kommer og hilser på og spør hvor gammel. Kjenner over hunden, sjekker tenner evt testikler. Du får så beskjed om å løpe en runde eller to rundt, og frem og tilbake/oppover nedover. Så skal du stille opp mens dommeren kritisk kommer med sine ord ? Er dere flere i samme rase, kjønn og klasse skal dere inn sammen og løpe en runde først. Deretter en og en som beskrevet over Utstillingsbånd/lenker er veldig fleksible. Man har både hel og halvstrup, mulig også uten noe. Jeg bruker halvstrup, og det passer hele perioden fra 4 mnd til de er fullvoksne ?

Ja, helt grenseløst provoserende med disse som tror det bare er å trene... Virker ikke som de har noen som helst forståelse for at lydsensitivitet ofte er genetisk betinget, og å prøve å "tilvenne" en hund som er disponert for sensitisering heller enn habituering er tidvis helt håpløst. Samtidig mener jeg oppdretterne må ta et mye større ansvar her, og slutte å avle på alle mulige slags skraphunder med dårlig mentalitet. Leste at ~45% av hunder reagerer på lyd i større eller mindre grad - det er jo et helt hårreisende tall.

Long time, no see! Siden sist har det skjedd mye! Først: løpetiden gikk som en drøm, og vi har fått en helt ny hund nå. Kendra er mye roligere og mer avbalansert enn hun var. Blitt litt mer moden og kald i hodet, men hun er fortsatt generelt gira på livet. Hun ble røntget for en måneds tid siden, og HD-resultatet ble B/B. AD-resultatene har vi ikke fått enda, for NKK har tullet frem og tilbake.. Men nå skal alt være ok og forhåpentligvis får vi resultatene om noen dager. Vi var også på utstilling på Karmøy siste helgen i juli. På lørdagen fikk hun CK, 1.BTK, Cert og BIM! Jeg måtte gråte litt da vi kom tilbake til teltet, for jeg var så stolt over hvordan hun oppførte seg. Dagen etter fikk hun VG, men jeg var like stolt da. Hun løper pent, er tålmodig, og klarer å beherske seg. Ingen hopping og spretting i ringen lengre Fantastisk! Ellers har vi gått masse fjellturer i sommer, og så har Kendra lært seg å bade! Plutselig plumpet hun uti. Håpet er at hun skal bli en skikkelig badenymfe etterhvert- kanskje neste sommer? Denne helgen har vi vært på agilitykurs. Det var kjempegøy! Kendra er et lite naturtalent, og tar alle oppgaver på strak arm. Da hun skulle lære seg å hoppe gjennom hjulet i dag hoppet hun like gjerne OVER hele greien - og instruktøren sa han aldri hadde sett lignende Agility ga virkelig mersmak, og vi skal på terminkurs nå de neste seks ukene. Hvem vet, kanskje vi er startklare utpå nyåret en gang?