Leaderboard

Julehilsen fra oss! Tiffy er snart 5 måneder gammel ☺️. Hun har akkurat entret spøkelsesalderen og nå er det mye som er skummelt, men vi fokuserer masse på å bli trygg og føle mestring så vi kommer oss nok igjennom dette ganskr greit også!

Mye informasjon på siden, men jeg kunne ikke finne noe om prognoser, hvor gode er sjansene for at de fikser dette, og kan hun leve et normalt liv etterpå? Det er klart det er vanskelig å avlive, men når en så ung hund får alvorlige problemer så synes jeg det kommer an på. Hvis hunden må leve hele livet med begrensninger og potensielle komplikasjoner så er dette bare starten, og forsikringen vil ikke dekke noe siden det startet i karantenetiden. Om det er gode sjanser for at hunden vil bli frisk og kunne leve normalt hele livet så er det såklart noe annet.

Fionafisen ❤️ Elsker dette lille pøblete sjarmtrollet! ?

God jul sonen ??

Håper alt ordner seg for valpen deres!

Min gjør akkurat det samme. Jeg har tolket det dithen at hun legger seg ned fordi hun vil hilse (eller leke). At hun hopper mot dem (noe jeg forsøker å unngå) skyldes at hun er sosialt litt klønete fra tid til annen og tror alle er supervenner. Det har ikke hjulpet at tullete hundeeiere tenker «ååååå så søtt» og slipper hunden sin bort for å hilse når hun legger seg ned. På tross av klar beskjed fra meg. Belønning oppnådd. Kanskje er det også et snev av usikkerhet her. At hun tenker at om hun legger seg ned så har hun kontroll på situasjonen. Jeg kan ikke slepe henne noen veier og hun kan følge med nøye på hvor den andre hunden går og hva den gjør. Men jeg vet ikke. For vår del er det veldig kontekstavhengig. På tur i skog og mark hvor vi treffer en enkelt hund er det verst. Rusletur i fredelige smågater litt mindre ille. På bytur eller under treff med mange andre hunder er det overhodet ikke noe problem. Jeg tror også det kommer litt an på hunden vi møter - noen bryr hun seg nada om, spesielt bjeffete småbikkjer. Da holder hun bare på med sitt. Har trent mye gå fot, og nå begynner det å løsne i smågater og slikt dersom jeg ser «faren» før det er for sent. Må passe på å alltid ha godbiter med meg (vel, jeg kan lure henne fra tid til annen ved å stikke hånda ned i godbitlomma, men det gjør jeg bare om jeg må). At det har gått tregt skyldes at slike situasjoner ikke oppstår så altfor ofte (noen få ganger per uke maks) kombinert med at det som kunne vært en god treningssituasjon altså saboteres av den andre hundeeieren. Et skritt fram og to tilbake liksom. Å simulere slike situasjoner under trening har ingen effekt, det gjør hun helt fint. Jeg tror noe av årsaken her også er at vi ikke omgås mye hunder til daglig. Da blir det liksom en skikkelig happening hver gang vi treffer på noen. Har i det siste gått turer med en del andre hunder, og jeg tror også det har hjulpet. Ble ikke veldig konkret dette, men oppsummert: Tren kontakt/gå ved fot. Ikke la din hund hoppe mot den andre (kort inn båndet), og si i fra til den andre eieren at dere øver på å ikke hilse. Tålmodighet. Vær i forkant - få hunden til å gå ved fot FØR den blir oppmerksom på den andre hunden og ha godbitene klare. Muligens kan del å gå turer med mange andre forskjellige hunder også hjelpe.

Hva slags rase er det? Du kan begynne med å trene kontakt i nærheten av andre hunder, og gradvis redusere avstanden og vanskelighetsgraden etter hvert som hunden lykkes med å ha fokus på deg og ikke den andre hunden. Bare viktig å ha en belønning som har stor verdi for hunden, og belønne mens hunden har godt fokus. Har du en hundeklubb i nærheten du kan få hjelp av? Ville også generelt trent mye lydighet, Og ha klare regler for hunden i hverdagen. Da vil det etter hvert også bli lettere for deg å kreve at hunden går pent ved siden av deg istede for å legge seg ned, når dere kommer så langt.

Tiden flyr.. vært dårlig med updates her inne?

Han er så nydelig. Varmer mitt Labrador hjerte. Det er jo noe med denne rasen❤ Nyt livet. Min ble 13 år og vi hadde noen fantastiske år sammen, akkurat som dere to ❤

Nå er gullet heldigvis bra i magen igjen! Vi har også fått prøvesvar og det viste seg at de har fått fjernet hele tumoren. Det har også grodd veldig bra. Den dårlige nyhetet er at kreften vil komme tilbake, når det vet vi ikke. Kirurgen sa det kan ta 6 måneder eller 6 år, så han anbefalte meg å bare leve som vanlig og nyte Eine, noen garantier har man jo aldri uansett. Jeg skal prøve og ikke bekymre meg for mye. Så lenge han er glad og virker smertefri, er det lettere.

Tusen takk