Leaderboard

Puh, det tar tid å male. Hatt noen lange dager nå. To rom som skulle males, men nå nærmer jeg meg ferdig. Mangler lister rundt vindu og dør, men etter det er jeg ferdig. Tenker jeg tar et strøk nå før jeg drar hjem og siste imorgen. Malt i 5 timer idag, for så å klippe plenen i 3timer. Man kjeder seg hvertfall ikke når man har oppussingsobjekt med stor hage!

Der er jeg faktisk enig. Det hadde vært nok med den høyeste tittelen innenfor hver gren, synes jeg.

Og for noen er det sikkert det som betyr noe Jeg derimot vil ha diplomer og sløyfer og medaljer

Flink ?? Selv er jeg i gang med heftig prokrastinering, leser blogger og forum og tenker på om jeg skal lage vafler til kveldsmat, i stedet for å rydde leiligheta. Mamma og pappa kommer på besøk i morgen og jeg tror ikke vi har støvsugd her siden ei god stund før påske... når man alltid går i stallklær inne og har to stallhunder som får lov til å være i sofaen kan man jo tenke seg ? Bilen er like ille så den må også få en omgang. Hjelpes, det her kommer til å bli en lang kveld kjenner jeg!

Det stemmer. Samtidig er det ikke alle som er så begeistret for løsningen til Togo heller, med reimer som går gjennom lasteveskene fram til bryststykket slik at kløven ikke skal revne om hunden drar.

Skrev et blogginnlegg om den første måneden med Wuna, kan leses her for de interesserte: https://bettyjorda.wordpress.com/2019/05/27/torneryds-wuna-den-forste-maneden/ På hjemmesiden skriver jeg forøvrig også treningsdagbok! Oppdretterne var veldig begeistret for det jeg hadde skrevet, og delte innlegget og skrev en hyggelig tekst, og plutselig hadde jeg masse lesere i Sverige, artig! Skal skrive en ny rapport etter vi har vært på treningssamling denne helgen!

Stor forskjell ja! Var mye finere med korte ører og!

Oj det var litt av en forskjell ja!?Frøken gordon setter som jeg har «klipper» ene øret sitt selv hele tiden?Først trodde jeg det var pga lek med andre hunder men,neida det er hun selv? Ser det på bildet om ser nøye etter?

Det som jeg syns er litt merkelig er når hunden skal beholde alle disse mellomtitlene.. "RLI RLII RLIII AGI AGII AGIII RLCH AGCH NuCH etc. Ett Eller Anna Navn Her" o_o'' Det er kult med lang tittel rekke ja, men liksom, ikke når det meste bare er disse mellom titlene, kan jo ha en av de liksom. Synd at Keiron ikke ble som jeg drømte om, jeg hadde jo hatt lyst å få til titler til han, hehe. Men men, neste hund får vi håpe ^^,

I helga debuterte frøkna i veteranklassen på utstilling, og det ble 2x Very Good. Vanligvis holder jeg henne ganske kortklipt, men ettersom hun skulle stilles ut har jeg ikke rørt saksa på ei stund, og den siste tida har det vært helt krise der hun måtte gå med hette hele tiden for å ikke konstant snuble i ørene... Ikke med min beste godvilje klarer jeg å skjønne hva poenget skulle være med å avle frem så mye pels? Ikke er det funksjonelt, og jeg kan aldri tenke meg at det er spesielt behagelig heller... Vel hjemme etter endt utstilling fikk klippemaskinen kjørt seg, måtte ta et bilde halvveis som vel egentlig sier det meste...

Det er dobbeltstrikk hun ikke har noe erfaring med, men hun skulle prøve sammen med en venninne.

Det er jo "bare" ett skjerf strikket i dobbeltstrikk, så tenker at det kan ikke være så mye hokus pokus å oversette det? Noe spesielt som hun lurer på eller er alt bare "gresk"? Jeg har fått dilla på villmarksgenseren- DOG med annet garn (Drops Air) og potene bytter jeg ut med noe annet. Strikket 4 stk der kun den ene er som originalen. Restegenser etter den blå. Den første og eneste som er lik originalen- strikket i Eco Alpacca

Her har jeg ikke skrevet på over to år! Og bildene fra første post er borte. På tide med en liten oppdatering. Sansa har akkurat rukket å bli 3 år. Hun har vokst opp til å bli en utrolig fin hund på alle måter. Snill mot mennesker og dyr, med på alt, lærevillig, lettlært og fryktelig morsom til tider. Piper aldri, varsler aldri, bjeffer aldri på folk eller fe. Jeg hadde ikke veldig klare ambisjoner for henne, men vi har forsøkt litt forskjellig. Forsøkte smeller, men selv om hun virkelig er med og jobber godt, så følte jeg at den helt store gleden uteble. Matfar, kanskje fordi hund og hundetrening var helt nytt, syntes også det ble litt overveldende med baner, kasser, bokser, rom og kjøretøy og mistet litt interessen. Noe var nok grunnet et introkurs som kostet en arm og et ben som sluttet på en slik måte at det ikke var greit å komme videre. Men vi laget nå en stykk bane som vi drar fram fra tid til annen. Forsøkte også rundering, og det var virkelig stas synes Sansa. Matfar var i utgangspunktet også veldig gira, men oppdaget etterhvert at å trene rundering alene ikke var bare bare! Og når det ble vanskelig å finne et treningsmiljø, så falt det bort. Retrieverjakt har vært på blokka fra dag en, men det skulle ta et år før vi kom i gang. Langsomt. For også der var det utfordringer med treningsmiljøet, det var lite, litt sporadisk og lite strukturert og det var vanskelig å forholde seg til for en nybakt hundeeier. Men det har gått seg til på et vis og aktiviteten i klubben har tatt seg opp. Og det er ingen tvil - det er dette Sansa mener hun er født til! Ikke noen tvil om at hun tar "jakt" i jaktgolden på dypeste alvor! Hvor flink hun blir vet jeg ikke, men der har nok jeg vært den største begrensningen. Så vi har ikke kommet i gang med konkurranse så langt, men håper i løpet av året. Det spiller egentlig ingen rolle, for vi har det kjempegøy begge to. Har hun noen svake sider? Vel, så mye hund og så uerfaren eier skaper selvsagt noen omveier, men ingenting alvorlig. Om det ligger noen svakheter i henne som vil være til hinder for å nå langt vil tiden kanskje vise, men når man ikke har ambisjoner så er det ikke så nøye. Ellers er hun skikkelig retireversosial som kan bli vel opphengt i både folk og hunder som vi møter på tur, noe som av og til er litt slitsomt, men det må man forvente at kan skje når man har en retriever. Hadde jeg startet på nytt så hadde nok den erfaringen lagt litt andre føringer for hvordan jeg håndterte valpetiden, for jeg gjorde det nok ikke noe lettere for meg selv. Det eneste tegn på noe som kan ligne på et lite mentalitetsproblem er et snev av underlagssvakhet. Grå, slette betonggulv, blankpolert lineolumsgulv, brygger/flytebrygger. Det er ikke alle steder (de færreste, faktisk), så mange ganger når jeg tenker at oj dette blir vanskelig, så bryr hun seg overhodet ikke. Så vi ser nok ikke verden på helt samme måte. Men det går seg alltid til med en litt forsiktig tilnærming - og så er det i orden. Så, da blir det vel ny oppdatering om 2 år igjen! Enn så lenge, her er noen bilder fra treårsdagen:

Valpene har rukket å bli 1 uke (i morgen faktisk) allerede og de vokser stadig. Regner med at de alle har rundet den doble fødselsvekten i løpet av dagen, så de er en tjukk og matglad gjeng Sunlily's Valar Morghulis "Braavos" Sunlily's Kissed By Fire "Valyria" Sunlily's The Dance Of Dragons "Eyrie" Sunlily's The Rains Of Castamere "Meereen"

Det varierer jo så klart en hel del, men dette er hannhunden min. Altså, han er jo tydelig merle om man vet hva man ser etter, men han er jo i all hovedsak mest lik en sort tricolor for alle andre ____________________________________________________________________________________________________________________________ Valpene storkoser seg og vokser og gror for hver dag som går. De har alle fire lagt godt på seg og er jevne i vekt, så foreløpig går alt helt fint med både valper og Moltres. De har godt med matvett kan vi jo trygt si, for de ligger nesten konstant på hver sin pupp og henger fortsatt fast når de sovner Dette er tatt for to dager siden, men jeg fikk liksom aldri somlet meg til å legge det ut her

Wuna har lært seg frysmarkering!

Jeg får ikke til å laste inn vanlige bilder så jeg må legge de via Instagram. Bestillingsstrikk/gavestrikk til en venninne som snart skal få baby ? Strikket i tynn merinoull.

Frøkna har jo fått noen flere bokstaver i navnet siden sist, nå heter hun RLI N SE VCH Krokhaug's Wilhelmina. Såvidt jeg vet er hun den eneste norske cavalieren som er dobbelchampion i blodspor Nå skulle vi jo egentlig pensjonere oss, men jammen dukket plutselig lysten på en tur til Finland og et forsøk på nordisk championat opp...