Leaderboard

Noen bilder fra da de var 3 1/2 uke. I morgen er de 4 uker og jeg håper på nye bilder!! Halvveis i ventetiden i morgen!

Forhåpentlig blir jeg et sent tilskudd i valpegjengen 2019 rundt høsten! Tispen har løpetid nå, men begge foreldre skal først røntges og øyelyses. Så blir jo neste løpetid ca om et halvt år om alt går etter planen. Kan melde om at det blir mest sannsynlig en Engelsk Springer Spaniel i hus? Om det blir fra oppdretteren jeg har kontaktet er jo ennå usikkert mtp på foreldredyr som må røntges osv, men føler meg ganske trygg på rasen. Eneste er pelsstell jeg gruer meg til! Hilsen eier av en korthårs uten underull?

Tiden går og Cyan vokser til. Hun har vist seg å bli en stoooor jente! For etpar uker siden viste vekta 34,3 kg og tommestokken målte 65 cm mankehøyde ? Jeg bestilte meg i utgangspunktet en liten schäfer, men noen ganger slår genene salto ? Ikke for det, størrelse spiller liten rolle når pakka totalt er så bra Det merkes at hun begynner å bli eldre. Treningskonsentrasjonen blir bedre og ny læring går fortere. Vi har mindre frustrasjon på trening og det virker som jeg har funnet riktig måte å trene henne på. Lydigheten ute sitter bedre og bedre, selv om det fortsatt er antydning til litt impulsiv unghundgreier. Her om dagen prøvde jeg meg på en tur løs med henne og Oscar for første gang. Hun har ikke gått løs med noen av de tre andre hundene siden hun var 3 måneder. Dette fordi hun fort ble stor og fant ut at siden hun hadde størrelsen var det ikke så viktig å høre etter når hun ble snakket til av de voksne hundene. Hun overkjørte de og gikk i jakt på løpende whippeter. Det er ikke noe kjekt å bli overkjørt av en hund som er så mye større enn seg selv. Så fram til da har jeg gått doble turer med henne og de andre. Vi har jobbet masse med hverdagslydighet og kontroll slik at de små voksne skal slippe å måtte "oppdra" den svære valpen. I tillegg er Cyan en temperamentsfull hund, så jeg vil ikke ta noen sjanser på at det blir ugrei stemning mellom spesielt jentene i flokken. Vi treffer ofte andre hunder på tur når vi går i skogen, og noen ganger er det bare full klaff. Så da setter vi av tid til litt herjing før vi går videre. Det kjekkeste er større hunder som liker samme type lek som henne. Typisk unge hann-flater eller hann- schäfere. Hun har ikke noe problemer med tisper, men hannhundene er ofte litt mer brautete og lekne, akkurat som Cyan liker. Turen med Oscar gikk veldig bra. Cyan prøvde å gå i jakt på han etpar ganger, men jeg fikk stoppet det kjapt alle gangene. Jeg lar henne også få bære på ball når de går sammen. Det samme får hun om vi treffer litt usikre hunder eller veldig små hunder. Hun er litt roligere når hun har ball i munnen. For å trene Cyan på å være grei med andre, dvs. ikke være bøllefrø og oppføre seg pent, har vi noen få hundevenner som hun får gå tur sammen med og "øve" seg på. Blant annet RRen Hugo. Han er en bedagelig type og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. I tillegg er han "kjedelig" og stor. Perfekt turkompis for en stor liten dust Jeg har alltid syntes at Hugo er svæær, så vi ble litt sjokkerte når vi fant ut at Cyan nesten er like stor som han! Cyan er ikke bare dust da. Hun kan hilse fint på de fleste hunder, det er mer når hun er i herjehumør at det kan gå en kule varmt. Her hilser hun på en chihuahua som hadde vært litt uheldig i møte med en annen hund og var litt redd. Den ba Cyan om å trekke seg unna hvis hun lukta for lenge, og da gikk Cyan unna. Ikke noe stress. I beste vestlandsånd er det mye regn og gjørme i skogen for tiden. Så gode turklær på whipsene og en runde innom dusjen på vei hjem har blitt en ganske vanlig seanse. Cyan synes ikke dusj er det kjekkeste i verden, men har akseptert defeat. Når hun gjetes inn på badet går hun og stiller seg opp i dusjen for å bli fortest mulig ferdig Ellers har vi fått trent litt da. Det som står på agendaen for tiden er løpe rundt noe, utgangsstilling/bakpartskontroll, hopp-stå, apport og selvkontroll rundt leke. Samt opprettholde den gode slippen vi har fått. Her er noen filmsnutter Løpe rundt: Vi skulle egentlig trene på utgangsstilling, men det hadde ikke Cyan så lyst til den dagen ? Man må jo bare flire, hva annet kan man gjøre? Og en økt med hopp-stå. Helst skulle jeg hatt inn en avstandsbelønning bak henne, men Cyan er av den oppfatning av at man ikke kan snu ryggen til noe kult, så det får vi jobbe med separat.

Tre uker og fire dager her ?

Nå har jeg vært hos vet så tenkte bare å komme med en oppdatering, tilfelle noen kommer over denne tråden og undrer seg. Høst 2017 så ble han tidligere diagnotisert med ovefladisk akutt pyodermi men årsak er fortsatt ukjent. Vet sa nå at han ligger mest sannsynlig midt mellom allergi og hudproblemer, så verken det ene eller andre. Han sa at så lenge shampoo fungerer så skulle jeg fortsette å bruke den fordi den hjelper til på hudbarrieren. Samtidig fikk jeg også ny dose bravecto, fordi en sårbar hud har ikke så godt av flått eller evt. lopper om det skulle forekomme? De små klumpene ville han ikke bekymret seg om og han sa potene var veldig fine, ikke noe tegn på hudproblemer innimellom tredeputene. Forverrer det seg, så tar vi nok en allergitest/blodprøve for utendørs ting, som feks pollen og gress.

Det finnes ventilator du kan ha integrert i taket også, altså at den felt inn i taket. Kanskje det er et alternativ? Jeg har ikke erfaring med det selv, så hvorvidt det funker bra aner jeg ikke.

nei men jeg har hørt mye bra om henne

Det er ikke snakk om å hverken skjelle ut eller å påføre smerte her. Det er heller Ikke snakk om å kjefte på hunden for at den gjør ting den ikke vet er feil. Som jeg sa, det er bedre å sette grenser og lære hunden hva som er riktig å galt enn å ha en eier som konstant går rundt og småkjefter og er irritert. Jeg bare synes det er synd at folk med en gang noen bruker andre, også rettferdige metoder som ikke belager seg på smerte eller redsel, vifter med dyremishandlerkortet. Det er ganske drøyt å si at det er ulovlig. Hvor mye av hverdagen med hundetrening går ikke ubevisst ut på negativ forsterkning? Hvis hunden din trekker deg et sted du ikke skal eller kan gå, stopper du og holder den igjen da, eller følger du på i redsel for å stramme båndet? Jeg tror problemet i mange tilfeller er at folk er urettferdige og irriterte på hundene sine, fordi de skal trene så positivt og ikke sette grenser og snu ryggen til når hunden gjør noe uønsket, så blir summen av det hele mer negativ for hunden enn om man noen ganger gir den et lite dult for å få den til å følge med. Og igjen så må jeg presisere at det ikke er snakk om å sparke, slå eller banke hunden.

Det blir jo bare spekulasjoner. Jeg syns det er mest rart at hjertet så fint ut på ultralyd, hvis det faktisk "manglet" en hjerteklaff som lå utenfor. Men det er jo umulig å finne ut nå. Jeg skjønner utrolig godt at det var ekstra vanskelig for deg som er hjemme om dagen. Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort da. Jeg syns det er så godt når jeg er ute og gjør ting som jeg vanligvis ikke gjorde med henne, som å være på skolen, på jobb, på dansetrening osv. For i de situasjonene er det som at hun ikke er borte likevel, hvis jeg bare ikke tenker hardt nok på at hun faktisk er borte. For hun var jo aldri med meg på de tingene i hverdagen. Det er verst når jeg er hjemme eller gjør ting hun vanligvis hadde vært med på.

Ja, det var fryktelig fortvilende. Det var så mye diffust med han. Ultralyd av hjertet viste helt normal hjertefunksjon, så de rare symptomene han hadde kom ikke fra det. Det var en ekstra belastning å ikke få noe klart svar på hvorfor han ble så redusert. Vi kunne ikke hjelpe han fordi vi visste ikke hva som var galt. De mente det var mest sannsynlig at han hadde en svulst i hjernen siden han også hadde de anfallene, men noe klart svar fikk jeg ikke. Han hoppet ned fra terrassen vår i 3. etasje når han var 1,5 år. Det var høy 1. etasje, så det var ganske mange meter. Det gikk tilsynelatende bra, han hadde noen skrubbsår og var mørbanket, men ellers hadde han klart seg fint. Det jeg imidlertid lurer på er om det fallet kunne ha hatt noen innvirkning på hjertet hans. Jeg aner ikke om det er mulig. Eller så har han alltid hatt det, og hjertet har fungert som vanlig. Han svant liksom bare hen, og det var så ekkelt å ikke kunne gjøre noe ? Det tok flere uker før jeg følte at jeg klarte å puste. Jeg hadde helt sånn panikkfølelse nesten. Det var også tvil om vi skulle få ny hund, og jeg er hjemme på dagene, så jeg fikk liksom ikke kommet meg unna bare å tenke på han. Det var så godt å få ny hund. Selv om han ikke erstatter Midas så er det en stor trøst og en glede over å ha en ny gledesspreder i livet mitt. De kan aldri erstatte det man hadde med de man har mistet eller bøte på sorgen over å ha mistet en hund alt for tidlig, og alle planene og ønskene man hadde for den forrige, men det er likevel en stor kilde til glede. Jeg lånte søsteren til Midas mye de månedene jeg var uten hund, og det var en god trøst ❤️

Siden vi skulle til NKK Kristiansand, rundsøkte jeg strekningen fra Orkanger til dit etter ny kanin. Og jeg hadde hellet med meg da jeg fant denne jenta! Dixie ble med oss hjem fra Kristiansand, en biltur på ikke mer enn 10,5 timer ? Hun har nå vært her en uke, og de er nå ganske sammensveiset. Jeg var usikker i starten om dette gikk, da hun er ei lita jente (4 mnd) med sterke meninger ? I tillegg er hun aktiv, nysgjerrig, leken, uredd, tillitsfull og veldig snill - hun minner meg veldig om Dexter! Så nå tør jeg å presentere henne rundt, jeg ventet med det denne gangen siden jeg har gått på ett par smeller som ikke har vært vellykket. Men hun her er kommet for å bli, da hun takler alt vi har å tilby! Så da er duoen endelig komplett ?

Ja, jeg måtte inn å lese trådene dine du hadde da han var syk. Så fælt det må ha vært å bare kjenne seg enda mer forvirret etter obduksjonen da. Det hørtes veldig rart ut det med at de kanskje fant et hjertekammer utenfor hjerte. Hvis ultralyden viste et helt vellfungerende hjerte. Kanskje han alltid har hatt et ekstra hjertekammer utenfor? Ja, alle sier det med at tiden hjelper. Nå har det ikke gått noe lang tid, men jeg kjenner ikke på det enda Jeg tenker jo litt på ny hund eventuelt en dag, men jeg tenker hele tiden at det jeg egentlig vil er å ha Tidi tilbake ❤️ Gleder meg til den dagen jeg kan se tilbake og tenke på tiden med henne som noe jeg var heldig som fikk, selv om det var kort. Nå tenker jeg mest på hvor urettferdig det er at hun fikk så kort tid og hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne fått henne tilbake og gjøre alt det vi skulle gjøre sammen ?

Begynner å bli vanskelig å vite hva man skal gi hunden sin, ja. Belgfrukter - hjerteproblemer. Korn - allergier, overvekt (følgetilstander). Råforing - et folkehelseproblem og hundene kan også få i seg farlige bakterier. Råforing, om man ikke bruker et fullfôr, kan dessuten gi mangelsykdommer. Tørrfôr - mykotoksiner og prosessert mat gir dårlig næringsinnhold. Fisk og sjømatbaser fôr - høye verdier av miljøgifter... Får håpe det kommer en eller annen form for medisinsk framstilt intravenøs næring snart slik at hundene våre overlever! Når det gjelder det prosjektet til FDA så virker det helt meningsløst. For det første er det vanskelig å se hva hva belgfrukter og potet skal ha til felles - noe som kan tyde på at det er fraværet av noe annet som er problemet. Dette er de ikke klare på (misforhold mellom overskrift og innhold i teksten) . For det andre er det meningsløst å gå ut med at fôr med belgfrukter og poteter kan gi DCM, for deretter å si at man må rapportere om man mistenker at en hund har fått DCM grunnet fôr. Da vil man garantert få hypotesen sin bekreftet siden man vil mistenke at DCM er utløst av fôr kun (eller i alle fall sterkt overrepresentert) når hunder er fôret med nettopp belgfrukter og poteter. Det er selve definisjonen på elendig forskning. Det er synd det knapt finnes en eneste god studie når det gjelder hund og ernæring. Vi er for en stor del overlatt til magefølelse her. Det mest interessante jeg har lest er noe norsk forskning om opptak av dyrt og billig fôr, hvor det ble funnet forskjeller mellom fôr, men pris var ikke avgjørende. Det er imidlertid bare en ørliten del av det som bør forskes på og dessuten ble det brukt mink som forsøksdyr.

Tre uker idag! Jevne og aktive!

Valpene er to uker og to dager. Det er to feilfarga fawn tisper i kullet, og siden jeg er nest nederst på tispe-lista blir det fawn på oss. Gjør meg ingen verdens ting, utstilling er ikke vår greie uansett. Og avel skal vi iallfall ikke drive med. Er så spent at jeg nesten sprekker ? ?

Da har jeg mimret litt i tråden her, og tenkt på tiden som har vært. Nitro ble 10 år i desember og har blitt en skikkelig pensjonist. Jeg trodde jeg kom til å miste han i sommer i fjor da han plutselig ble ustødig og sjanglete. Etter undersøkelser ble det antatt at det kunne være en gammel nakkeprolaps fra 2012 som kunne føre til nerver som kom i klem eller noe i den duren, men man vet alikevel ikke. (har tenkt på svulst, slag/drypp etc) Etter noen dager gikk det sakte over og så ble han helt normal igjen. Han er noe stiv og støl i kroppen, noen dager værre enn andre. Så han går fast på rimadyl. Han har også mistet endel hørsel, så det er jo trasig, men normalt. Han ble også haleløs på nyåret etter at han ble bitt i halen. Han fikk et tilfelle med ubalanse i høst, som varte bare 20 min og så fikk han tilbakefall her for noen dager siden som varte i 40-50 min. Da er han i veldig ubalanse, får ikke beina helt med seg (faller ikke da), men virker ellers helt vanlig mentalt. Jeg synes uansett det er ekkelt, og jeg blir redd for at hans tid snart er over. Så lenge disse anfallene går over etter kort tid, og han ikke har noe problemer ellers i hverdagen og har livsglede, så er det det viktigste. Han er jo en veldig stor hund med lange bein, så det hele virker voldsomt når han begynner å sjangle og skal holde seg på beina, kontra hadde det vært en liten rase. Ellers er han bare så herlig og god som alltid. barnslig og leken og har bare lyst å herje og løpe tulling (på sine gode dager), men han må begrenses litt pga kroppen. Han er jo ikke like sprek som han var. Han er enda mer knyttet til meg og vil ikke vike fra min side. Han er virkelig min sjelevenn. Jeg er så trygg på han og han har ikke et eneste vondt hår på kroppen. Jeg håper jeg får en sommer til med han.. Da blir jeg glad. Men verdsetter hvert minutt. Det er fint å lese i tråden alle som har kommentert og fulgt oss.? ❤️ For de av dem som måtte være igjen på forumet.Takk!