Leaderboard

Her var den akkurat ferdig! Kjempefornøyd ?

Ingen grunn til bekymring heldigvis, det går bra med meg. Lander somregel på beina jeg, må hare ha noen saltomortaler og litt sånt på veien. Begynte endelig å få litt kontroll etter samlivsbrudd og flytting så da gikk jeg hen og fikk lungebetennelse og rs-virus. Men sånn alt i alt så siden desember så har jeg tatt lappen, flytta, kjøpt bil, fått ned hester, fått barnet i ny barnehage, organisert samvær med pappaen og i det heletatt. Fremdeles er ikke alt i orden, men det går seg sakte men sikkert til.

Siden det er hannhund har JEG dog problemer med navn, for hadde i utgangspunktet kanskje tenkt tispe og DER har jeg navn klart Men det viktigste er kjemi og personlighet, ikke kjønn, føler jeg ❤️

Rå fin??

Jeg har faktisk en fetter som heter Anton, hadde det ikke vært for ham kunne jeg også tenkt meg å kalle en hund Anton ? Jeg er helt enig! Jeg finner hannhund-navn rett som det er, men det er verre med tispenavn... Neste hund har jeg bestemt navn på, nåværende heter Gulla, men utover det er jeg nesten helt blank. Og jeg har ingen planer om hannhund! Jeg liker å se på navnesider, ala nameberry, for da får jeg enkelt vite betydningen av navnet og sånn

Skjønner den jeg er også notorisk lat på sånne ting. tenker at de fleste godbiter kan fryses? Usikker på den, men det burde jo gå an. Det siste aner jeg ikke men kanskje det finnes en oppskrift et sted på internettet? ? Edit: kjenner jeg var veldig til hjelp altså

Er ganske mye som har mista pirotiteringen sin, men nå roer ting seg som sagt, så kanskje det er håp igjen

Pax betyr fred, og var den romerske gudinnen for, nettopp, fred Jeg synes godt man kan kalle en tispe Pax, selv om den eneste hunden jeg vet om som het det, var en hann. Hvis du absolutt ikke vil at noen skal gå ut fra at det er en hann, er det nok ikke det beste navnet, tror jeg. Vil du ha et kort navn, type en stavelse, eller er ikke det så nøye? Typiske hundenavn eller er «menneskenavn» også innafor?

Mener jeg kjøpte den på Evidensia. Var en dyreklinikk i alle fall. Mulig det finnes ulike varianter, den jeg bruker er i alle fall oppgitt til å være 100% kanin

Fish4dogs var et godt forslag, bruker faktisk tørrforet derifra som godbiter på frøkna her. Bruker de som er small bites, perfekt godbitstørrelse. Ellers brukte jeg en del fiskepudding på den gamle, kjøpte sånne pølser og delte i småbiter. En del dyrebutikker har sånne tuber med "leverpostei" på, og jeg vet det finnes minst en variant med laks.

Akkurat nå trøstespiser jeg smågodt og hater på avstandsforhold og valentines og spesielt kombinasjonen avstandsforhold rundt valentines ? Hjelper å ha søt liten voffs hos seg, da ❤️

Drømte i natt av min samboer tok med seg Nitro til dyrlegen for avlivning. Det følelsen av tomhet og savnet var grusomt. Ble letta da jeg våknet opp og gikk inn på hunderommet og så gullet ligge der å se på meg. Ble ekstra kos da på han ❤️

Tanta mi har akkurat fått seg pommevalp og jeg DAUER... Bare LITT valpesyk altså... bittelitt... Kom innom her dagen de henta den. Han er skikkelig tøff og SÅ leken! Spretter som en sprettball bortover gulvet i alle retninger.

Han har havna hos ein kollega av sambuar, som bur litt "ute på landet". Så der tenker eg han får det heilt topp ? superhunden_tico heiter han på instagram

Du må slutte å komme med disse persnolige tåredryppende innleggene og tror at du beviser noe! Gjør som Tillien og Meg og kom med forskningsbaserte kilder.

Jeg har mistet min elskede hund Aska ? Det er helt forferdelig. Igår var det nøyaktig 4 uker uten henne. Jeg klipper/limer inn noe jeg postet på Facebook. Nå begynner jeg på min fjerde uke uten Aska. Det føles lenge, når det fortsatt kjennes som igår da vi dro til dyrlegen og hun var kjempesyk. Men samtidig så går det jo litt bedre, jeg tenker på henne hele tiden samtidig som jeg klarer å tenke på litt andre ting også. Det hjelper å komme seg ut med hesten og det hjelper å ha en kjempeherlig pusekatt hjemme og ikke minst å ha fantastiske folk rundt seg. Mange lurer kanskje på hva som egentlig skjedde med Aska, så det tenkte jeg at jeg kunne fortelle. Aska fikk immunmediert hemolytisk anemi 31 oktober 2018. Hun responderte bra på medisineringen (kortison) og kom seg raskt. Hun hadde et "tilbakefall" hvor hun fikk en infeksjon, men fikk antibiotika og ble veldig raskt bra igjen. Jeg tok det naturligvis tungt da hun ble syk og var veldig redd for å miste henne da det er dårlige prognoser med denne sykdommen, men hun kom seg så bra og trente etterhvert som vanlig og jeg tenkte at dette kom til å gå bra. Hun var i god form og sterk. Dessverre gjør kortison at immunforsvaret blir svært nedsatt og man har lett for å pådra seg infeksjoner. Dette skjedde igjen. Hun ble dårlig, og vi var hos dyrlegen to dager på rad hvor hun fikk antibiotika og væskebehandling. Jeg ventet på den samme raske bedringen som ved forrige infeksjon, men denne gangen ble hun liksom ikke bedre. På den tredje dagen var hun kjempedårlig, og orket ikke en gang gå ut og tisse. Vi var hos dyrlegen da de åpna. Hun gikk selv ut til bilen hjemme, men da vi kom frem var hun allerede blitt så mye dårligere at hun ikke lengre klarte å gå. Hun holdt på å sige sammen utenfor bilen, og jeg løftet henne opp og bar henne inn til dyrlegen. Hun hadde kjempesterke smerter på dette tidspunktet, spesielt i magen, men hun så på meg med et blikk fylt av tillit da jeg løftet henne opp og bar den tunge hunden inn mens jeg åpna døren til veterinærkontoret med den ene hånda. Hun ble satt på væskebehandling med en gang, og videre undersøkt med røntgen og ultralyd. På dette tidspunktet hadde jeg grått i strekk siden kl 6 om morgenen og fikk beskjed om at de så væske i buken hennes og at dette var blodforgiftning. De måtte operere henne for å prøve å berge livet hennes, men jeg fikk beskjed om at det ikke var sikkert hun kom til å overleve operasjonen. Jeg var knust og kjemperedd. Jeg satt hos henne helt til hun fikk bedøvelsen og sovnet og etterpå satt jeg ute i resepsjonen i tilfelle de skulle komme med dårlige nyheter. Hver gang en dør åpnet seg trodde jeg de skulle komme og si at de mistet henne, eller at jeg måtte komme inn og si hadet til henne. Jeg gråt og gråt mens jeg håpet og ba om at det måtte gå bra. Jeg fikk beskjed om at de fjernet milten hennes men at hun kunne leve fint uten den om operasjonen ble vellykket. Hun overlevde operasjonen og jeg fikk komme inn til henne. De hadde egentlig stengt klinikken nå, men vi fikk sitte der med henne til hun våknet litt. De har ikke overvåkning over natten hos dyrleger i Lofoten, så jeg var nødt til å ta Aska med hjem. Ute var det full storm og stengte bruer og veier, så å kjøre til Tromsø med henne var ikke et alternativ. Det å ta en hund som var så syk med hjem var mitt verste mareritt, men jeg hadde ikke noe valg. Dyrlegene sa at de nå hadde gjort det de kunne for henne, og hun ville ha det best hjemme hos meg hvor hun følte seg trygg. Andreas og jeg dro til hytta med henne slik at vi kunne ha kortere vei til dyrlegen. Jeg gjorde det jeg kunne for at hun skulle ha det komfortabelt. Hun var heldigvis sterkt smertestilt og fortsatt ganske dopet/trøtt. Timene gikk, og jeg prøvde å tenke slik mamma sa jeg skulle gjøre, ta en time om gangen og håpe på det beste. Noen timer før hun døde snakket jeg med søsteren min Synnøve på telefonen, og jeg husker jeg sa til henne at jeg hadde litt mer håp nå, for hun lå foran peisen i sengen sin og sov, og hun virket avslappet. Dessverre endte det med at hun sovnet inn i armene mine, det er det jævligste jeg har vært med på, men jeg må bare prøve å trøste meg med at hun ikke var alene, hun var sammen med meg og Andreas, hun følte seg trygg og hadde ingen smerter. Det å miste henne så ung er grusomt og veldig vanskelig å liksom innse. Hun var i toppform da hun ble syk. Tilbakemeldingen vi fikk etter regodkjenning på ukas arbeid i sommer var at vi hadde cruiset gjennom godkjenningen og jeg hadde en veldig god hund. Jeg ser levende for meg hvordan hun første dagen på kurset runderte helt fantastisk og besto både det og sporet på første forsøk. Alle rideturene gjorde at hun til tross for varmen var i veldig god form. Hun ble sliten på slutten av løypen, men det stoppet henne ikke fra å finne den andre figuranten i løypen som lå helt i enden på 800 m. Jeg ser også levende for meg A-prøven vår på lavine samme året. Begge figurantene ble raskt funnet, og tilbakemeldingen fra dommerne var at det var vakkert å se på hvordan vi jobbet sammen og at vi selvfølgelig bestod. Jeg var veldig stolt av Aska og følte meg utrolig heldig som hadde en så god hund. Men jeg vet også at vi fikk frem det beste i hverandre vi to, og kanskje hadde hun ikke vært den samme hunden om hun var hos noen andre. Idag da jeg red ut på tur holdt jeg på å miste hansken min idet jeg tok de på meg, og et millisekund hadde jeg følelsen i kroppen som sa meg at det gjør ingenting om jeg mister hansken, for Aska plukker den opp til meg så jeg slipper å hoppe av hesten. Aska har plukket opp hansker, teppet til hesten, mobiltelefoner og reflekser fra bakken og gitt det til meg mens jeg bøyde meg ned mot henne fra hesteryggen. Dette var faktisk til utrolig stor hjelp når man har en hest som er så høy at man må stå på noe for å stige opp, og det er så utrolig mye mer enn hva man egentlig kan forvente av en hund, men for Aska var dette en selvfølge. Hun var helt fantastisk å ha rundt hester og å ha med seg på rideturer. Hun gikk alltid løs. På en tur til stranden i sommer følte jeg virkelig at jeg fikk testet lydigheten. Det var varmt og nydelig vær, og det var masse folk og unger på stranden og to andre hunder. Hun gikk ikke bort til noen. Hun holdt seg tett til hestene når hun fikk beskjed om det, og løp lykkelig etter oss resten av tiden. Hun fikk til og med svømme ved siden av hestene den dagen. Aska hadde et alt for kort, men 100 % lykkelig liv hvor hun var første prioritet hver dag. Jeg satte virkelig pris på henne hver eneste dag og er utrolig heldig som fikk lov å ha en så fantastisk hund. Hun har lært meg alt jeg kan om brukshundarbeid og hundetrening og jeg har så mye å takke henne for. Tusen takk Kaja for at du kom og satt med Aska og meg hos dyrlegen og hadde med mat til meg fordi du tydeligvis skjønte at jeg ikke hadde spist noe hele dagen. Takk Lisa for alt du gjorde for å berge Aska, for at du skjønte hvor mye hun betydde for meg og for at du svarte på mine meldinger døgnet rundt. Det er så mye mer enn hva man kan forvente av en veterinær. Andreas, mamma og resten av familien vet jeg rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten i denne vanskelige tiden. Å miste en hund er en stor sorg, det vet alle som selv har hund. Jeg satt Aska så høyt som det var mulig å sette en hund, og det kommer nok alltid til å være vondt å ha mistet henne, men jeg har ufattelig mange gode minner som jeg aldri kommer til å glemme.