Leaderboard

Prøv en annen dyrlege? Gode telefondiagnoser kan være vanskelig nok for mennesker, med unntak av veldig enkle og åpenbare saker, kan ikke se for meg at det blir noe lettere med hunder som jo ikke engang har mulighet til å kommunisere på egne vegne. Det virker som om du egentlig er litt på jakt etter en fagperson som tar seg tid til å snakke litt med deg og som kan betrygge deg, eller? Bruk litt tid på å finne den dyrlegen. Når du bestiller time kan du forklare at du er litt stresset, forklare de ulike tingene som gjør at du er bekymret og nevn at kanskje du har Googlet litt for mye - men du vil heller dra én gang for mye enn én gang for lite. Få en full helsesjekk og be dem sette av litt ekstra tid - nettopp for at du kan bli beroliget. Man skal ikke undervurdere effekten av en fagperson som klarer å roe ned overivrige Google-hypokondere (vært der, gjort det!). Så får man heller bruke "hysterisk hundeforelder"-kortet, det har jeg også gjort. Jeg tenker at en del av jobben som både dyrlege og lege er å faktisk snakke ordentlig med de som er innom, men det er ikke alltid så lett å ta seg tid til det med stramme timeplaner. De svarer gjerne kort fordi de tenker at det ikke er behov for noen lengre redegjørelser - hunden (eller du) er jo frisk. Da hjelper det å ha sagt ifra på forhånd at man faktisk trenger litt omsorg og grundige forklaringer. De aller fleste vil nok gi deg det når du ber om det! Bare vær tydelig Hvis det er noen trøst så vil du mest sannsynlig klare å slappe mer av etterhvert, altså. Men, hvis det er slik, som @simira indikerer, at hundehelse.no peker deg rett i retning av dyre operasjoner o.l. så vil en konsultasjon der neppe føre til at du føler deg noe tryggere når det kommer til hundens helse. Så se om du finner en god, fast dyrlege først.

Er det en grunn til at du ikke vil dra fysisk til en veterinær? En konsultasjon på nett som koster mer enn et normalt veterinærbesøk er for meg svært lite attraktivt (men vi er alle forskjellige ). Hvis det gjelder diverse spørsmål som man ikke behøver konsultasjon for, ville jeg vurdert å brukt google eller annen søkefunksjon, og sjekket kildene nøye heller. Ligger mye god (og mindre god) info på nett, helt gratis

Jeg hadde ikke fått med meg dette før i dag. Håper du, lillemor og de firbeinte har hatt en så fin jul som mulig. (Jeg har også lest om Lupin i en annen tråd i dag). Dette synes jeg også er et problem. Nå er det kanskje ennå vanligere blant de som har AH enn de som har SH, og mindre vanlig blant folk som har AM, GRL og SAM. Personlig har jeg noen hunder som ikke helt oppfyller mine ønsker. Noen har aldri gjort det, noen har blitt for gamle. Men flytte det gjør de ikke. Spesielt ikke veteranene. De er flott og fine hunder som har gitt meg mye glede så langt i sine liv og det skulle da bare mangle om de ikke blir livet ut. Nå er vi av sorten som ser på hundene som familiemedlemmer, og de bor inne om nettene osv. Så vi er vel ikke helt den "typiske SH eier" med tanke på antallet vi har (12 stk). Men jeg vet det er flere som oss, heldigvis

Tusen takk for mange gode tips og råd her! Tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering på hvordan disse dagene gikk. Vi endte opp med en liten blanding mellom at hunden måtte ligge på soverommet vårt, at hun måtte være i bånd på stua (festet rundt livet mitt) og at hun fikk være løs på kvelden når niesen min sov. Det gikk seg veldig fint til etter hvert. Mens vi holdt på slik var vi veldig på å snakke om hundens oppførsel til min niese, og hun fikk innimellom kaste litt mat til henne og sånn. Det gikk egentlig relativt raskt fra en total panikk hvis hunden kom for nærme, til at hun skvatt og gråt litt før hun roet seg. Slik var det i tre dager omtrent. Og i går hadde vi store fremskritt! Da lå hunden på sofaen sammen med meg, og niesen min kom selv bort for å se på henne. Når jeg spurte om hun ville klappe, så ville hun gjøre det på rompa. Hun er fremdeles litt redd for at hunden skal se på henne og snuse på henne, fordi hun er redd den skal spise henne opp (noe jeg tolker som redsel for bitt). Så dette tar vi i rolig tempo. Nå gjelder det bare at det ikke blir et halvår til neste gang de må være sammen, slik at vi får videreutviklet relasjonen mellom dem og at hun ikke glemmer «hvor tøff» hun var.

Spor har ikke skadet noen så langt jeg vet, dette er intet annet enn skremselspropaganda.

2018 ble forsåvidt et ganske bra år. De fleste konkrete målene ble nådd ganske tidlig, men en litt tyngre høst og vinter gjorde at det ikke ble helt topp notch heller. Sånn er det å være perfeksjonist si. For 2019 tror jeg at ambisjonsnivået settes litt lavere: Gå inn i ny stilling/egen jobb når min nåværende arbeidskontrakt går ut. Få venner eller i det minste noen form for sosial omgang på fritiden (har ikke gjort noe sosialt etter/utenfor jobb siden 3.mai). Fortsette rekorden med antall dager uten suicidal depresjon. System i kaoset > Kaos i systemet. Også kjent som "ha det litt mer ryddig". Klippe gresset før naboen får sjansen. Litt dårlig opplegg når én av to leietakere gjør all jobben. Sjeldent det har sett så bra ut før et nytt år faktisk, så dette lover bra.

trist å høre

Utrolig trist å høre. Kjempestor klem herifra.

God jul alle!

God jul ❤

Jeg synes egentlig ikke det gir mening å nevne prepper og beredskapslista i samme åndedrag, egentlig. Å følge rådene i beredskapslista er rett og slett usedvanlig fornuftig - om ikke annet skjer det jo med jevne mellomrom at lokalsamfunn mister strømmen i dagesvis eller blir avskåret fra omverdenen grunnet vær/ras. Preppere er noe helt annet. Det er en livsstil og/eller en hobby. Disse fyller livene sine med prepping. Også sosialt - om ikke annet på Internet. Ikke bare er det snakk om mat og drikke for måneder eller år framover, men det er snakk om egenproduserte våpen, eksplosiver og gass-sikre bomberom. Egenproduserte medisiner (smertestillende, penicillin). Folka er skikkelig preppa - det skal de ha. Personlig er jeg overhodet ikke klar, men jeg har tenkt tanken i flere år at det er fornuftig å følge de grunnleggende rådene til myndighetene. Har bare ikke fått fingern ut foreløpig. Kanskje fordi det ligger real turmat og primuser overalt inne i boden. Ris, pasta og havregryn er det bestandig i skapet. Førstehjelpsutstyr har jeg. DAB-radio har jeg - i bilen om ikke annet. Og hagle samt masse ammunisjon har jeg - noe jeg ser monn i selv om det ikke står på lista, akkurat. Mangler vel nesten bare vann, egentlig. Og jod Men en ting er sikkert ... om ting skulle gå HELT bananas, type Walking Dead-bananas (minus zombier, formodentlig), så er det prepperne som overlever og/eller tar over styringa. Og med tanke på at dette for en stor del er en gjeng med ... tja, hva skal man kalle dem ... eksentriske og paranoide menneskelige ytterpunkter så håper jeg vi aldri kommer dit. Noe som får meg til å tenke på om man burde preppe likevel. Preppe for prepperne, altså. Uten at jeg skal si hva det gjør meg til, da

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbrudd og flytting til liten plass, og Kaskos og Lupins evigvarende feide som bare ble verre, så valgte vi å prøve å se om et miljøskifte ville gjøre han godt. Det gjorde det ikke, ting vi hadde klart å kontrollere greit hos oss kom kjapt ut av kontroll og hverken han eller nye eiere hadde det bra. Det kombinert med mistanke om hjertelidelse og generelt mistanke om noe helsemessig galt så ble besluttningen tatt i samråd med oppdretter, ny eier og veterinær, og Lupin fikk sovne inn på NVH 29. november. Min fantastiske Lupin som elsket å løpe og elsket å kose, som ønsket seg et menneske som han kunne være borrelås på 24/7. Min gode snille Lupin som godtok høns, kaniner, hester, katter - alt jeg presenterte han for. Mitt gode skrangleverk... Du er savnet intenst. Nå håper jeg du har evigvarende jorder å løpe på og kongeplassen i sofaen med undersotter som varter deg opp og koser på deg, hele tiden. Trioen min er atter igjen blitt til to... Løp, Lupin, løp...