Leaderboard

Det har sittet langt inne, men endelig tok jeg tak i det, og meldte på utstilling (tysk mønster) og avlskåring. Ivo er en hund med mange gode egenskaper, og det er ikke mange som kan matche allsidigheten i bruksmerittene hans, men han er jo ikke akkurat en utstillingshund. Han er helt i grenseland på høyde, men håpet var å få god nok premiegrad til å kunne avlskåre han, og at bruksegenskapene hans kunne veie høyt nok. Han oppførte seg kjempebra hele dagen. Ikke veldig overraskende, for mentalt er han en ekstremt stødig hund, og finner seg i alt som skjer med stor ro. Det vi var best på var å løpe fvf på ring i bruksklassen, kontakt og energi skorter det ikke på ? Og kåret ble han, så nå er han avlskåret på livstid!!

Maui har blitt stor gutt! Eller, hvertfall utenpå. Han er fortsatt en baby i hodet Han er en herlig fyr. Så trygg og glad og sosial. Han er litt utfordrende på treningsfronten, så jeg må tenke og planlegge treningene, og ikke bare putte noen pølsebiter i lomma og la det stå til som jeg var vant til fra før ? Han har fått prøvd seg litt på blodspor i sommer og høst, og han er virkelig et talent. Det er supergøy å gå spor med han, og en fin aktivitet for å lande han litt. I tillegg trener vi lydighet/rally, med mye fokus på kroppsbeherskelse og selvkontroll akkurat nå. Lyden er helt borte, bortsett fra en sjelden gang hvis han er veldig høy i treningssammenheng. Han er en vilter lekekompis og de fleste voksne hunder synes han er litt voldsom, men han har noen gode lekekompiser på egen alder som holder tritt med han. «Noen» bilder av herligheten

Prinsesse Kens er blitt 5 måneder gammel, og plutselig er hun ikke så liten lengre! Nå veier hun 16,4 kilo og er så godt som ferdig utvokst i høyden. Mammaen hennes veier 21 kilo som voksen, så det er ikke mange kiloene igjen til Kendra har nådd voksenvekten sin nå. På mandag hadde vi vår siste dag på valpekurs. Det gikk kjempefint! Hun avsluttet kurset med å for første gang klare "dekk" fra kommando, uten bevegelser. Hun er også veldig flink til sitt og bli, bli, dekk og bli, og på plass. Vi kjenner det er skikkelig deilig å ha de kommandoene inne, for det er mye til hjelp i hverdagen også. Ellers øver vi fortsatt på å være hjemme alene, og fra nyttår av må hun være hjemme alene i 5-6 timer hver dag. Størst overgang blir det nok for mor.. Men det skal vel alltids gå bra. Hun har mistet flesteparten av tennene sine nå, og er neeesten husren. Det blir fortsatt 2-3 uhell i uken, men det kommer seg. Vi løper fortsatt opp og ned trappene til 4. etasje, og det går som en lek. I romjulen skal vi til hytten på Ål, og da tar vi også turen til Romjulsutstillingen i Letohallen hvor vi også møter flere av søsknene hennes. Det blir kjempegøy! Og ja, vi har meldt på, så vi får se hvordan det går. Ringtrening har blitt nedprioritert i det siste.. Kendra finner på masse gøy på egenhånd og sammen med oss, og hun er en stor solstråle i hverdagen vår. Vi er så fornøyde med henne og glade for at nettopp hun endte opp her hos oss. Min samboer sier at det er mer enn nok med én, men vi får se..

I Agility begynner raske hunder bety mye. Dette pga kun tre napp i de lavere klassene (med mindre det er stor klasse). Litt kjedelig om man går feilfritt men mister det pga manglende fart. Det er selvfølgelig de som går saktere som klarer baner som de raskere kanskje ikke klarer. Men jeg ville valgt en «rask» hund. Tenk også på slitasje på hund slik at de er bygd for fart og at de slipper liten storhund. (Som beskrevet lengre oppe). (Sier hun som har to små storhunder) Ellers høres det fornuftig ut med en hund som er obs på fører og glad i å leke. Unngå også raser som er var på underlag, høyder, smell osv. Da blir det enklere for dere. Alt går, men noe gjør ting enklere

Arkin blir snart åtte mnd, og jeg kunne ikke ha fått en bedre valp Det har gått så utrolig bra til nå at jeg bare forventer at han skal bli grusom når hormonene kicker inn for fullt Men han har blitt en skikkelig vakker og sindig sjarmør. Jeg er så utrolig spent på hvordan fargen hans ender opp, for han blir bare mer og mer grå. Hele underkjeven og brystet er nå grått, og han begynner å bli mer grå enn den krem-aktige fargen han har hatt en stund nå. Mørk begynner han å bli også! Blir spennende å se når han er ordentlig voksen.

Det blir registrert i Norge, hvis man tar Ul hos de få veterinærene som kan registrere det i Dogweb. Det er ikke så mange, så det er selvsagt mange som ikke registrerer det i Norge. Men det er altså mulig å registrere det i Norge Edit: Eller er LTV noe annet? Edit 2: Haha, ja det er ryggen ja. Nei, det registeres vel ikke, nei. Ellers har Tonje svart på alt angående helse jeg selv ville sagt Jeg ville jo selvsagt også vært opptatt av mentalitet, men jeg regner med du vet hva du skal se etter der selv, @Sprettballen. Problemet med kelpien kan være som @Garp nevner, at de kan havne i stor klasse i agility når de er rett på grensen til medium. De fleste kelpier klarer fint å hoppe denne høyden, men det kan jo bli en ekstra belastning på kroppen og muligens et lite problem i forhold til agility.

Det er jegerens superdekken (kondomdress) jeg har til Blaze og den er veldig tynn, kan ikke tenke meg at den varmer spesielt mye altså. Glatt og kaldt stoff. Jeg synes ikke den tover pelsen så fælt, ser at han blir litt bustete, men har ikke trengt å finne frem børsten av den grunn. Nå er jo dekkpelsen på sheltien ganske stri da, vil tro andre typer pels vil kunne få trøbbel ja.

Potene barberer jeg fra nå av ass. For et makkverk denne pelsen er. Ikke dugelig til noe annet enn kos ? Tover. Grøss... Varmer det superdekkenet særlig? Min snøballmaskin er en frossenpinn i tillegg ?

Takk Han har så vakkert uttrykk, synes jeg. Og dette er et litt gammelt bilde, så fargen hans er ganske annerledes nå. Men vakker okke som

Hund som hobby har lange potesokker i fleece I hvertfall på Heimdal.

Blaze bruker kondomdress når han skal gå i litt dypere snø, funker gull

Kondomdress er nok tingen. Og sokker evt.

Det står at batteriene holder i 13 timer om de er fulladet, men de var ganske dyre da. Samtidig så koster det ikke noe særlig mindre om man skal kjøpe det ene skoparet etter det andre som blir for dårlig.

Og så må man ha egne skopar til varmesålene som er minst to størrelser større for at det ikke skal bli trangt... (men hvis man først skal gå for det så går man såler med batteripakker som festes til skoen så man ikke risikerer å lade ut).

Varme sko er gjerne tykke og klumpete og tykk såle er jo en forutsetning for å isolere mot underlaget. Så hvis du ikke finner sko som er varme nok (noe som det høres ut som du kanskje ikke gjør) - hva med varmesåler? De koster litt og man må huske på å lade dem, men de fungerer utmerket. Se feks hos XXL.

Ja, jeg har også ull innerst og tynne strikkesokker utenpå der. Ja, ullsåler med aluminium skal jeg kjøpe. Og enda er det bare et par minus Gleder meg til det blir -15!

Så vakker

Han er en skjønning da, lille krøllebøll

Ville prøvd å snakke med søsknene dine og se om det er mulig å gjøre det på noen annet måte. Feks at alle kjøper noe til sine egne barn men setter navnet på tanter/onkler på pakkene?

Jeg synes kanskje han skal tenke på hva han liker i en hund. Det er ganske stor forskjell på en jaktcocker og en terv feks. Og hvilket ambisjonsnivå han har i agility. Hvis han bare vil holde på litt så kan han jo gjøre det med alle de rasene som er listet opp - så da går det på hva han liker i en hund, men hvis han vil satse så kommer han ikke så langt med feks en terv eller en golden. Helsemessig og mentalitetsmessig så er det som nevnt over hos kelpien - for å sjekke hjertet må det tas dopplertest hos godkjent veterinær, det er ikke alle som gjør. Kelpien er ellers veldig intense hunder hele tiden alltid alltid og jeg opplever at alt går veldig treigt med en bruksschäfer sammenlignet med en kelpie. Men med tanke på agility så får han nesten garantert en liten largehund. Mitt råd er å møte hunder av de aktuelle rasene og finne hva han liker i de og hvilket nivå han vil legge seg på i de ulike sportene, det vil naturlig utelukke en hel del raser tror jeg.

Først og fremst, jeg tenker ikke på alle omplasseringstilfeller som "bruk-og-kast". Det hender at folk tar seg vann over hodet med feil rase, individet ikke går overens med resten av flokken eller det skjer endringer i livssituasjon som gjør at man ikke kan beholde. I disse tilfellene er det snakk om noe uforutsett, ikke "bruk og kast". Et unntak blir de som kjøper nye hunder igjen og kvitter seg med dem hver gang det ikke passer lenger. Når man kjøper en konkurransehund derimot, da VET man at man ikke nødvendigvis får den superstjerna man ønsker seg. Det er disse forventninger jeg er ute etter å diskutere i denne tråden. Jeg kan forstå at man omplasserer hvis bikkja er komplett ubrukbar til det den ble kjøpt til. Men, med mindre man bommer helt fullstendig på linjer og rase, så får man som regel en hund som fungerer til det arbeidet du ser etter. Problemet for mange virker ikke å være at bikkja ikke fungerer, men at den ikke presterer på det nivået eier ønsker seg. En annen ting, siden det nevnes mesterskap, er at på det nivået er treneren en helt avgjørende faktor, - hvor flinke er folk til å innse sine begrensninger som fører? Med disse holdningene står man jo da til slutt igjen med at man ikke kan beholde de «mindre gode» hundene (som ofte fungerer men har en lyte, ikke er elitemateriale eller manglende «kjemi») og ikke kan man beholde pensjonistene for de fungerer i hvert fall ikke lenger. Særlig sistnevnte synes jeg faktisk vi skylder litt mer enn kroken på døra som takk for lang og tro tjeneste. Noen førere skifter fokus med noen års intervaller og selger da unna de hundene som ikke egner seg. Enkelte hunder jeg vet om har hatt minst 3 ulike hjem i løpet av sin "karriere". Greit nok at hunder ikke tar skade av å bytte hjem, men det krever alltid en viss omstilling for dem. Jeg synes dette bidrar til en form for forbruk av hunder. Det er klart at det skal være greit å omplassere, men når blir terskelen for lav? Det snakkes om at det er bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket, men for å snu på det: hvilke krav er det greit å sette for at en hund skal være ønsket? Når blir kravene for høye og urealistiske?

Hurra! Da har vi gjennomført grunnkurs i lydighet, og er veldig fornøyd med utviklingen over de siste 8 ukene. Nå blir det godt med litt pause og en lang juleferie om noen uker. Tenker vi skal melde oss på videregående kurs i hverdagslydighet hos Monsens hundeskole også, men det blir ikke før i mars. Er veldig fornøyd med denne hundeskolen og kan absolutt anbefale den til andre hundeeiere! Har også lyst å prøve oss på et sporkurs i løpet av våren, tror hun vil ha godt av å få brukt nesa si litt mer aktivt enn bare pølsesøk i leiligheten.

Å herregud så fine bilder Håper vi får det til neste uke, jeg har så lyst på slike fine bilder av jentene mine

Sånn hadde vi det også i den alderen, tenkte at NÅ begynner det å hund ut av «krapylet» vårt ❤️ Og så bikket han 8 mnd idyllen var over igjen. ?

Åh. Jeg må bare si at jeg virkelig begynner å elske denne delen av valpestadiet (min er nå 7 måneder). Jeg har syntes det har vært utrolig slitsomt og intenst frem til nå rundt 6-7 måneder, og nå begynner det endelig å roe seg litt. Valpen vår er nå litt mer harmonisk og rolig. Også er det bare så innmari fint at hun fortsatt er lit «baby» og alltid skal ligge inntil ❤️. Når jeg nå skriver ligger hun mellom føttene mine under kjøkkenbordet og har hodet oppå ene foten. I senga vil hun gjerne ligge helt inntil hodet og brystet mitt, og i sofaen vil hun være lille-skje!

Hipp hurra, krøllbert har blitt et helt år??? Og fortsatt er hun den rareste, kuleste skrulla jeg har møtt❤

Vi har tenåring i hus! Ceres er nå 7 måneder gammel, og er både stor og tung. Rasestandarden tilsier at hun ikke skulle bli mer enn 14kg, mens hun nå faktisk veier 16kg! Så hun blir en stor jente. Den siste måneden har vært en ekstra intens måned for Ceres sin utvikling, da hun fikk sin første løpetid. Det gikk forsåvidt bra, men det var mye hormoner og jeg tror ikke hun skjønte helt hva som skjedde. Da ble det mye slit både for hund og eiere. Løpetiden varte omtrent nøyaktig 3 uker, og nå er hun ferdig. Det positive er vel at det er et halvt år til neste gang! Vi har i tillegg gått på Grunnkurs i lydighet ved Monsens hundeskole de siste 6 ukene. Jeg er svært fornøyd med valg av hundeskole, og Ceres har en veldig fin utvikling. Særlig med båndtrening og sitt/bli har hun blitt veldig god. Samtidig er hun en ekstremt verbal hund, og når hun synes det går litt for tregt på kurset så piper hun og jamrer seg. Dette gjør hun forsåvidt stadig vekk hjemme også, og er vel kanskje det jeg synes er mest negativt med henne. Samtidig er det jo lett å forstå når det er noe som plager henne eller hun vil ut. Selv om hun har blitt tenåring, så har vi egentlig ikke merket noe til at hun blir mer rampete/ulydig og ikke følger kommando, som mange andre sier at de opplever. Men så er hun jo ennå ung, og dette kan vel gjerne komme litt senere i puberteten.

Alt går i grisene! Prøver å unngå sterkt krydret/salt mat og de får ikke ting som er farlig. Men de får alt fra biff til brokkoli til ostepop.

Lille kjære Meekoen min ♥️