Leaderboard

Hva poenget er? Om hunden liker leker, så hvorfor ikke? Min er nå 5 år, og ekstremt glad i å leke. Han sover alltid med en haug av leker rundt seg, henter leker når han er glad. Leker for seg selv (masse, både når han er alene hjemme eller når jeg er hjemme). Han er ikke så glad i bein, men koser seg mye med leker. Hvorfor i allverden skal de ikke få lov til det (om de liker å leke selvsagt, jeg har hatt hunder som ikke bryr seg som voksne også). Han kan lett belønnes med lek, og godbit, selvom han alltid har leker tilgjengelig. Om vi er på tur og sover andre steder uten leker, så bare sover han. Men så kjedelig a gitt!

Så nettopp denne reklamen. Fint tiltak av kvikk lunsj "Hunden bidrar til å få mange nordmenn opp av stolen og ut i naturen, både på korte og lange turer. En god og trofast turvenn! Derfor er det mange turglade mennesker som ønsker å skaffe seg hund. I den sammenheng ønsker vi å sette fokus på at det finnes mange hunder der ute som i dag ikke har noe hjem, og som trenger nye eiere som kan ta dem med ut på tur. Dyrebeskyttelsen Norge og FOD jobber daglig for å gi hunder nye hjem, så ta kontakt med dem om du ønsker å lære mer eller vil adoptere en hund. TUREN VENTER" https://www.freia.no/kvikklunsj

I de sakene der den tiltalte forstår forskjell på rett og galt, så betyr ikke ekspertuttalelser all verden, nei. Men i saker som er i nærheten av å kunne sammenlignes med hunder, der tiltalte ikke er i stand til å forstå rett og galt, noe en hund heller ikke kan, er ekspertuttalelser meget viktige, og tungt vektlagt. I f.eks. statene i USA der dødsdommer fortsatt deles ut, kan ekspertuttalelsene utgjøre forskjell på liv og død. Det synes jeg er mer direkte sammenlignbart enn tilfeldige saker uten de samme forutsetningen. Forøvrig så synes jeg, for ørtende gang, at hundeloven bryter mot grunnloven vår, da bevisbyrden i mange tilfeller ligger på den anklagede, ikke motsatt, slik det i prinsippet skal være.

9 måneder etter sin første løpetid, fikk Shiri sin andre. Da hun gikk ut av løp heiv Naya seg på. Ingen anelse om hvor mange løpetider hun har hatt før, men hun har hvertfall det nå! Så... da ble det noen uker med båndhunder da (hahahaha, jeg bare tuller! De er alltid kobla ). Naya har begynt å slappe godt av her nå, noe som går ut over pynteputer og lammeskinn (fuskevarianten). Hun legger seg godt til rette og bruker dem som sutteklut. Virkelig deilig å legge seg på sånne puter etterpå.... har prøvd! Har bestilt X3-strikk fra Baggen, som jeg får ila uka. Skal bli kjekt, da X2 ikke er fast nok. Er vanskelig nok som det er å stoppe, når hundene tar rennafart etter et ekorn eller rådyr, om jeg ikke skal ha strikkhopp-effekt i tillegg Har funnet ut at det er fint å ha halsbånd med navn på (helst mange!), og nå har de to hver! Skal sikkert ha minst et til, i en sprek farge Tror de må få med "Hoppedill" og "Hittegods" Naya mugga seg da jeg skulle ta bilder...

Sunlily's Hear Me Roar "Reidar" har også fått resultatene sine HD: A/A AD: 0/0

I min bok, ja. Det er avgjørende. Og la oss holde oss til buksa i første omgang - det var jo det som var eksempelet i Bob-saken. Begynner en hund å aktivt, med intensjon, å bite i mennesker så er det en grense de fleste hunder ikke trår over. De som gjør det må vurderes på en annen måte. Kan velte?? Veltet den? Ble noen skadet? Selvsagt spiller det noen rolle hva intensjonen til hunden var. Hvilken sinnstilstand den var. Om hunden hopper opp i en barnevogn på jakt etter et bytte noe HELT annet og sier noe om farligheten til hunden. Hvor mange hunder hopper ikke opp på barn eller en barnevogn i løpet av en dag? Er det grunn til dødsstraff? Uhell skjer med hunder, sykler, biler, golfkøller, hester, skateboard ... barn og voksne daglig. At man skal ha nulltoleranse for at hunder, spesielt, i ren opphisselse skaper hendelige uhell er helt uforståelig for meg. Da er det ikke mange hunder som har livets rett her i landet - om man begynner å gå gjennom livene deres med lupe. Nei, man må skille snørr og barter mener jeg. At en hund blir gira på feil tid til feil sted er noe helt annet enn en farlig hund. De aller fleste hunder har potensial til å skape uheldige situasjoner, selv om de ikke er aggressive eller generelt farlige. Når det gjelder Bob-saken spesielt, så vet ikke jeg hva som virkelig skjedde. Jeg synes bare at dommen er svak. Og det er den uavhengig av evt andre historier man har hørt om akkurat den hunden. Dommen må leses for seg selv - det er den som blir stående for framtiden som rettspraksis. Det er vanskelig å få tak på hvorfor hunden ble ansett som aggressiv av politiet. For det er til syvende og sist det som ligger til grunn for avlivingen - ikke at det er en klumsete, gira stor kosebamse som kunne være uheldig også i framtida. Selv om det tydeligvis er folk her som mener det skal være nok. Alternative forklaringsmodeller ble heller bare bare skjøvet under teppet i dommen og ekspertenes kompetanse ble grundig diskutert, men altså ikke politimennenes. Det er det jeg reagerer på med rettsikkerheten der.

Det er selvsagt helt innafor å vurdere å avlive en allergihund, spesielt når hunden plages. Med kronisk syke hunder synes jeg ikke man nødvendigvis skal tenke så mye på at de evt går på medisiner, om så hele livet, fordi hva er vell negativt med å få noen gode måneder eller år? Forutsatt at det ikke er noen særlige ekle bivirkninger da selvsagt. Men slitasje på kropp og organer osv er jo mindre viktig tenker jeg om man vet at hunden kommer til å stryke med før den er gammel uansett og alternativet er avliving nå med en gang ? Hvorvidt hunden blir veldig plaget om sommeren feks må du nesten bare vente og se. Det er mange typer pollen og forskjellig hvor mye man som individ reagerer på det. Hunder kan vell og få antihistaminer(noen typer), kanskje det er nok til å hjelpe, om han i det hele tatt trenger hjelp. Jeg vet også at i en del tilfeller så er det nyttig å kastrere ved allergi. Kanskje verdt å forsøke en sånn kjemisk kastrering feks? Din er jo sikkert litt hormonell og pga alder så det kan jo gjøre det verre. Et annet enkelt tiltak er jo denne https://www.enklereliv.no/middfjerner Beklager at det ble litt sånn blandet her nå, det er bare noen tips OM du er interessert, det er ikke galt å avlive en hund som klør, som kanskje plages selv og som krever masse tilrettelegging, kanskje resten av livet. Og nei, det er aldri enkelt, selv om de fleste av oss er klare på hvor grensen går, i teorien. ❤ klem til deg

Det er aldri enkelt... det er vondt, vanskelig og urettferdig.

Som tidligere eier av allergihund synes jeg ikke det er egoistisk å vurdere avliving. Det er DU som skal leve med hunden, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. Det er HUNDEN som skal leve med plagene, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. Det er selvfølgelig mulig å prøve en god del ting, før man eventuelt gir seg, men det skal føles greit å utsette hunden for dette. Mange ting vil ta eviglang tid, og kanskje fungerer ikke tiltaket som ønsket uansett. Det vet man jo dessverre ikke før man har prøvd. Jeg kan liste opp alle ting vi gjorde, både det som fungerte, og det som ikke fungerte, men det vil egentlig ikke gi deg noe mer enn kanskje mer på lista over ting å tenke på. Min hund og din hund er ikke samme sak, til tross for at min hadde fôrallergi og atopi (husstøvmidd, lagermidd, katteepitel, loppespytt). Det eneste jeg kan si jeg med sikekrhet ville vurdert å gjøre igjen, er å ta en Heskatest, og se om utslagene på de atopiske plagene er høye nok til å få laget immunterapi. Dette funka nemlig utrolig godt på min, som fikk fryktelig stygge bivirkninger av kortison (men som klarte seg med bare immunterapi og medisinsk shampo, samt et vanvittig renholdsregime i huset m.m.). Det er forferdelig slitsomt og belastende å være eier til syke hunder, og derfor er jeg helt klokkeklar på at det ikke er egoistisk å vurdere å avslutte. Grunnen til at det er så belastende å være eier til disse sjuklingene, er gjerne i hovedsak det at man faktisk går rundt og ser at hunden ikke har det godt. Og i noen tilfeller klarer man ikke å finne en god nok løsning. Jeg kjenner ikke noen som har valgt å avlive hunden sin uten grunn, og jeg vet med meg selv at når man begynner å tenke at man kanskje bør avslutte, så er det ikke ubegrunnet. Uansett hva du velger for hunden din, så er jeg rimelig sikker på at valget er et bevisst valg for hundens beste. Om du har lyst på smørbrødliste over alt jeg prøvde med min (som ble avlivet av andre årsaker enn allergien, primært), så send meg en melding. Dette blir langt nok uten. Sender over en solid dose medfølelse, både til deg og til hunden din.

Ja, det er nok helt naturlig så det må hun bare igjennom også får du prøve å sikre godt så hun ikke får til noe hun ikke skal Spørs om du med fordel kunne ha forlatt henne litt lengre i gangen. For å prøve å skape en forventning om at dette tar tid, slik at hun ikke bare blir stille litt, men at hun legger seg ned å slapper av. Så det blir forventningen hennes når du går noen plass.

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. Det går seg nok til Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå

Herlig at det går mot kaldere tider ja, men jeg syns overhodet ikke det er deilig å fryse? nå er alt av vintertøy funnet frem! god bedring og håper dere finner ut av det!

Bak betalingsmur, men her er det på sett og vis en oppfølgingssak hos Aftenposten: "Adferd er ifølge Norsk Kennel Klub avhengig av individ, ikke rase. Derfor vil de tillate alle hunderaser i Norge, i forbindelse med at hundeloven fra 2003 nå skal revideres. I fjor vedtok Stortinget at regjeringen skal gjøre en totalgjennomgang av hundeloven. Saken ligger hos Justisdepartementet." P.S. Bevisbyrde er ikke nevnt med et ord i den norske grunnloven, og i sivile saker ser det ut til, slik jeg forstår det, at bevisbyrden normalt er likt fordelt hos begge parter. Men hvor bevisbyrden havner er definert ulikt i forskjellige lover, i diskrimineringssaker hviler den f.eks. tungt på den som er tiltalt for å diskriminere. Uavhengig av det, så tenker jeg at sakkyndige bør, etter dagens lovtekst, i aller høyeste grad bli hørt når det gjelder faren for gjentagelse. For hvem skulle ellers være best egnet til å vurdere potensiell risiko og utrygghetsfølelse i fremtiden? § 18 "En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi." (Min utheving.) Og, når jeg nå så over lovteksten igjen, så ble jeg faktisk overrasket over i hvilken grad omplassering blir vektlagt i loven. Jeg skjønner at det ikke alltid er praktisk gjennomførbart, selvfølgelig (og det er også nevnt). Men, altså. Prøver politiet en gang, i de fleste tilfeller? Finnes det en oversikt over det et sted? Hvor ofte hopper de over omplasseringsalternativet og går rett for avliving? Edit: Søkte meg gjennom feil lovtekst. § 96 av grunnloven definerer faktisk at " Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven"! Men det går vel kanskje mer på at domstolene skal anse en som uskyldig inntil det motsatte er bevist? Bevisbyrden kan allikevel tilfalle den tiltalte? Jeg kan dessverre ikke nok om jus, merker jeg.

Alltid la hunden være i fred når den får noe å spise. Hvis du vil gjøre noe, kan du på en avstand hvor hunden ikke reagerer, kaste godbiter av høy kvalitet bort til den. I tillegg ville jeg jobbet inn en slipp-kommando. Dette begynner du med på ting som har liten verdi for han. Noe han gjerne plukker opp, men som ikke er så viktig for han. Ha noen godbiter på deg og lær han å bytte det han har i munnen mot noe godt du har. Legg så på kommando når han slipper. På den måten har du mulighet til å be han slippe ting han tar som han ikke kan ha, uten at det blir en konflikt utav det mellom dere.

Litt flaks må man ha ihverdagen! Hesten fant ut at den skulle dele kraftforgrøten sin med valpen i dag Viser seg at portispels er som borrelås på kraftfor, så nå er valpen nyvasket og sur

Så bitteliten og så søt!

Jeg sender hunden den veien jeg ønsker med kroppen min, og legger samtidig på verbal for den svingen hunden gjør. Jobber da kun med én vinge, ikke helt hinder. Dermed vil den egentlig nesten ikke kunne ta feil vei i starten. Etterhvert som hunden går på både venstre- og høyresvinger med stor forståelse, fader jeg ut mer og mer av kroppsspråket mitt mens jeg fortsetter med verbal, helt til jeg kan stå stille i nøytal posisjon og kun sende hunden på verbal. Typisk står jeg da med hunden mellom beina og et hinder rett frem, og sender hunden venstre og høyre. ?

900g for mye på en hund på 4 kilo er mye... Det blir som 20 kilo over på et voksent menneske...Kjøkkenvekt er et godt råd, for etter hva hun bør veie og trekk godbitene fra totalen.

Så herlig dag i skogen

Herrefred! Ikke bare intetsigende, men feil er det også. Tør jeg påstå. Det er da vel nok av voksne som har historier om traumatiske hendelser i barndommen som har farget dem som voksne? Jeg hadde f.eks. en nær drukningsopplevelse som liten. Jeg husker ikke noe av det, men det sitter i like fullt, og jeg er fortsatt veldig utrygg i vann. Det er vel heller ikke sånn at barn bør lære å kommunisere sammen ved å omgås bøller og mobbere. Fortsett å passe på valpen med god samvittighet, du!

Den såkalte lekeatferden kan være ekstremt plagsom og i verste fall skadelig. Det bor en hund (sikkert fler) på øya her, som stadig er løs og liker å smake på forbipasserende. Det er helt sikkert "lek", det er lydløst og man får "bare" noen blåmerker. Men en dag kan det skje et barn, noen som tar igjen, noen med hund som tar igjen etc. Hva da? Jeg støtter ikke avliving over en lav sko, av hunder som hopper på forbipasserende av en grunn, etc etc, men tenker samtidig det er lov å ikke gjøre normalvariasjonen så stor at man får et større problem med (begrunnet) redsel for hunder.

Og altså... tennisball i en sokk? Til en bullehund? Sorry, men ???Det er som å gi en Frolic som tyggebein til en border collie liksom ?

Du kan være uheldig og få en tispe som blør "overalt" og er humørsyk i to uker før og to uker etter hver løpetid. Og du kan få en hanhund som sultestreiker hver gang en tispe i nabolaget har løpetid, markerer overalt, og er totalt døv på trening hvis det er løpetisper der. Og du kan få en tispe med stille løpetid som slipper et par dråper i året eller en hanhund som ikke bryr seg veldig annet enn i stådagene. Det normale er en mellomting. Men det å kastrere kjemisk for å unngå normal kjønnsdrift er en uting, og ikke minst ulovlig. Hvis det er veldig viktig for deg ville jeg eventuelt sett etter en omplasseringshund som allerede er kastrert eller sterilisert - men om de er det er det gjerne en grunn til det.

Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre. Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.

Om en hund biter noen i beinet (om enn i buksa), spiller det egentlig noen rolle hvorfor? Eller om de hopper på barnevogner (som kan velte m.m.) Om det er stress, overslag, usikkerhet eller hva det spiller vell ingen rolle for utfallet? Og jeg har hatt en aggressiv hund, tester viser fint lite ofte, det blir for situasjonsstyrt. Hun har gjort en fin mh feks hvor det på ingen måte kommer frem at det er noe tilløp til noe som helst, men hun beit gjerne hun, både mindre alvorlige bitt i "normale" situasjoner og potensielt veldig stygge bitt i situasjoner som fikk frem mer forsvar om hun følte at det var noe som truet meg eller oss og ikke bare generell usikkerhet på folk som egentlig ikke var truende. Hun fungerte også gjerne og kunne gjerne gå i overslag i jakt på syklister, joggere, rulleski etc. Nå fikk hun ikke mange muligheter til å glefse på folk og ingen mulighet til å bite skikkelig så sånn sett lite problematisk for omgivelsene, men hun hadde glatt stått på normale tester hun. Det hadde vell dog spilt liten rolle for den som evt hadde blitt bitt av henne om jeg ikke hadde passet på eller vært mitt ansvar bevist. Og om det ikke er en slik hund heller, hva så? Man havner stort sett ikke i retten fordi man en gang hoppet på noen i glede. Og om man nå gjør det så skal det vell litt til for at retten dømmer avliving. Om det derimot kommer frem masse annet ila den rettssaken så kan jo utfallet kanskje bli avliving, men igjen da er det jo på et annet grunnlag enn at den en gang var litt lykkelig og hoppet på noen en gang. Det er nå jaggu ikke så mange alvorlige saker med hund her til lands og de som har vært synes jeg ikke virker som de rammer uskyldige akkurat. Og kanskje er det noen slike vi trenger for at folk skal bli litt mer bevist sitt ansvar og passe på bedre. Bry seg litt. For gudene vet det er mer enn nok av dem som kun tenker på seg selv og sin hund og lar bikkja herje rundt som den vil på bekostning av andre. Også en del med mindre hyggelige hunder som på ingen måte bare er litt voldsom ved hilsing(i glede). Edit; og samme hva test viser i ettertid så har jo feks bamse flere situasjoner bak seg som var over streken. Ingen test endrer på det og det vil heller ikke endre hans forutsetning til å reagere likt neste gang han står i en lignende situasjon.

Problemet med slike saker er jo at man ikke vet hva som er tilfellet med mindre man så det med egne øyne, og selv da vil man kunne tolke et hendelsesforløp veldig forskjellig. Kanskje er dette en sak som ble tolket feil av politiet og som utviklet seg til en prinsippsak for dem, - eller kanskje var det en hund helt ute av kontroll. Det vet vi ikke, det vi vet er at flere vitner er enige i at hunden gjorde «utfall». Dette er synsing, men jeg tror ikke at denne saken ville blitt så opphauset av politiet om det bare dreide seg om hoppet på denne damen som enkelthendelse. Slik jeg tolker dommen er det gjort en helhetlig vurdering av en serie uheldige hendelser. «Utfall» kan være både «en rask bevegelse» mot noen, eller et angrep. Hvor mange av oss har vel ikke truffet x-antall mindre hyggelige hunder med eiere som påstår at «den er så snill atte»? Det er ubehagelig å møte hunder man føler opptrer truende, mennesker som har lite erfaring med hund vil lettere kunne oppleve hunder generelt som truende. Når vi velger å ha hund, er det vårt ansvar å skjerme hundene fra konflikter med våre medmennesker. Vi lever i et samfunn der majoriteten har minimalt med kunnskap om hund, vi som hundeeiere har ingenting å tjene på at hundene våre havne i konflikter med dem. Uhell kan selvsagt skje, men da sørger man for at det ikke skjer igjen. Vi er mange som har hunder som kan finne på å hoppe etter folk for å få en suss, - men de fleste klarer å holde dem igjen eller unngå tette passeringer. Som allerede skrevet: Dette er synsing, men jeg tror ikke at denne saken ville blitt så opp hauset av politiet om det bare dreide seg om hoppet på denne damen som enkelthendelse. Slik jeg tolker dommen er det gjort en helhetlig vurdering av en serie uheldige hendelser. Og nei, jeg synes ikke ordet aggresjon burde være en avgjørende faktor. For altså, hunder kan gjøre stor skade uten at det er aggresjon med i bildet. En hund som hopper opp på en baby i en barnevogn av nysgjerrighet. Hiver seg etter en syklist i jakt. Hopper opp for en suss og skaller personen i hodet og nesa så blodet renner i strie strømmer (selvopplevd). Alle disse tre tenkte situasjonene er «utfall», som dommen regner som «angrep». Dette er naturlige instinkter, og nettopp derfor må vi som eiere være vårt ansvar bevisst og ha kontroll på hundene våre. Jeg synes ikke folk rundt meg skal måtte akseptere å bli skallet ned, jaktet på sykkel eller å få ei bikkje oppi barnevogna si. Som hundeeier ville jeg selv ikke akseptert dette (som enkelthendelse, ja, men aldri som gjentakende adferd).

Du kjøper ikke tispe for å ha den kjemisk kastrert resten av livet pga løpetid og ikke noe annet.. Da kjøper du heller hannhund og slipper hele problemstillingen. Det sagt så er det simpelt å unngå det meste av det du sier på som problematisk her. Man kan bruke tispetruse, eller man kan bruke tepper. Jeg er ikke så glad i de trusene så da tåler jeg heller å tørke av golvet litt 2x i året, tar vekk gulvteppe og legger pledd i stoffsofaen som enkelt kan vaskes. Samme i senga, der ligger det et teppe i fotenden som hun ligger på. I sofaen er det stort sett pledd uansett fordi fare for skitten hund etter tur osv, pluss at jeg har et lite barn som søler også så der har jeg bare gitt opp, i senga har jeg igrunn og stort sett et pledd liggende der hunden sover iom at jeg ikke vasker hunden hver dag akkurat. Da slipper jeg å skifte og vaske sengetøyet såå ofte og samtidig kan jeg føle at vi har en ren seng. Hun er jo ikke skitten liksom, spyles jo av ved behov og vaskes med sjampo når jeg føler behov og, men ja. Senga liker jeg å ha så ren som mulig. Det er oftest 2x maks 3 uker pr år, det er ikke så mye ekstra prakk, og ifht adferd osv så er det mange som ikke blir nevneverdig påvirket. Iallefall ikke i slik grad at det blir plagsomt eller påvirker hva man kan gjøre med dem osv. Og blir de veldig påvirket så går det jo under helse og da kan man jo evt vurdere å kastrere på ordentlig.

Her er jeg helt uenig. Det er, eller i alle fall burde det være, sakens kjerne om hunden er aggressiv. Det er jo det som er hele problemet med Bob-dommen. Bob blir kalt aggressiv uten at man får tak på om det er en rett beskrivelse av atferden. Eller om de som mente han var det har noen som helst kompetanse til å avgjøre det (samtidig som de undergraver motivene til de ekspertene som faktisk uttaler seg, men det er en annen side av saken). Det er jo også påstanden om at hunden har opptrådd aggressivt som førte til dødsdommen, så hvordan du kan si at det ikke er kjernen i saken, det skjønner jeg ikke. Og det er akkurat derfor dagens hundelov gjør hunder rettsløse. Hvem som helst kan tolke en hund som aggressiv og derfor få den avlivet. Spesielt etter Bob-dommen. Selvsagt er det et mål at eiere skal ha kontroll på hunden sin. Men verden er ikke alltid perfekt, og hunder er ikke og bør ikke være 100% viljeløse dyr uten instinkter som aldri kan komme til å bli litt for oppspilte og dermed gjøre ting som eieren ikke hadde tenkt. Det er ikke roboter og kommer aldri til å bli det. Slik det er nå så kan man risikere at en overivrig retriever i hilsemodus blir avlivet fordi noen «tolker» den som aggressiv. Eller kanskje ikke. Den ser vel ikke skummel nok ut ... noe jeg mistenker er med i regnskapet her. Uansett blir det veldig feil.

Det kan, i mine øyne, ikke medisinsk forsvares å unngå en tispes løpetid resten av livet. I alle fall om løpetiden er normal. Å gjøre slikt av bekvemmelighetsgrunner er i beste fall egoistisk. Hvordan en tispe blir under løpetiden er veldig individuelt. Noen blir «masete» - andre ikke. Når det gjelder blod, så fungerer tispetruse alldeles utmerket. En hannhund har «løpetid» hele året, så om du er redd for en masete hund så kan det gå enda mer galt der. Er du sikker på at det er hund du vil ha? Neida ... men det er fordeler og ulemper med begge kjønn og får du et hormontroll av en hanne så er det nok verre en en normal tispe. Og motsatt. Det er noe jeg mener man må ta høyde for når man får hund. Det blir hormoner og tøysofaen får gris i seg uansett på en eller annen måte om man skal ha et normalt hundeliv. Strategisk plasserte pledd eller evt en «aldri i sofaen»-regel vil hjelpe masse. Når du lærer hunden å kjenne, blir glad i den og ønsker dens beste så betyr slikt veldig lite i det lange løp. Så lenge hunden er innenfor normalen. Det går seg til skal du se.

Er det ikke herlig? Jeg er syk, og legene vet ikke hvorfor. Men jeg har høyt undertrykk og ekstremt slapp. Vært slapp hele sommern, men nå orker jeg ikke noe annet enn å ligge på sofan. Det er rimelig frustrerende. Tatt masse prøver som vi venter svar på. Stakkars Ymse holder på å gå på veggen. Men han er grei. Om noen i Geiloområdet har lyst å låne turhund får dere rope ut!