Leaderboard

Idag har vi termin og denne fine frøkna er 3 måneder allerede imorgen ❤️ 1 måned mellom hvert bilde:

Går veldig fint! Ammingen går supert, klarert for alt av etterdønninger av det premature (ansees som nyfødt nå) og vi koser oss. Sliter litt med magen og blir til tider lite søvn, men men. Det er normalt det også.

Tenkt at jeg har en 5åring allerede? Lillemor ble 5 år i går - og hadde en super bursdag I dag har hun reist med mormor og moffa på hytta dems, litt vanskelig å reise, men går visst fint nå.

Theodor begynte i barnehagen onsdag forrige uke! 15 mnd gammel Han elsker barnehagen, vil stort sett ikke gå derfra, og han løper inn på avdelingen når vi kommer. Jeg kunne nok ikke hatt han hjemme noe mer uten at vi hadde gått på veggene begge to. Han er en super aktiv fyr, som ikke har tid til å sitte i ro å leke med de sammen tingene over lengre tid, det må alltid skje noe nytt hele tiden. Så siste tiden før barnehage har vært tung.. Jeg tror vi har vært veldig heldig med barnehagen, kjempe fornøyd med personalet, styreren virker som ei super dame også. De er 4 voksne fordelt på 14 barn tror jeg, og håper å få inn en person til

I dag har jeg hatt klumpen i to uker, som betyr at han er ti uker i morgen. Han er på ingen måte husren, og har gått full piraya - men hei, jeg kommer til å savne denne tiden, sant? (Sant??) Men neida, han er helt super. På torsdag dro vi på vårt første eventyr - vi dro opp på fjellet for å se den forestillingen jeg egentlig pleier å spille i på sommeren. Dette kom til å bli hans lengste biltur, første overnatting på hytta, OG en sjokksosialisering med mennesker i alle aldre. Det er mye høye lyder og dramatiske greier i forestillingen, som jeg bestemte at det var best om han ikke var i salen med meg. Under første akt fikk han kose seg i garderoben og kiosken med den som hadde tid for øyeblikket, mens i andre akt tilbød en av de yngre jentene seg å gå en tur med han under jakken, så han slapp eksplosjonene og ropene som dukker opp etter hvert. Når de ikke var på tur var han hos scenografen, som ikke gjør så mye annet enn å drikke kaffe i andre akt. Han ble skikkelig godt tatt imot, og sjarmerte de rundt 100 menneskene som jobber på og bak scenen, og etter hva jeg så og hørte hadde det ikke vært noe problem med han. Han var akkurat passe glad for å se meg igjen i pausen og etter forestilling, som gjorde meg trygg på at han hadde hatt det bra der han var. Lo litt da jeg plutselig fant han i garderoben til en av landets mest eminente skuespillere - hunden er jo bedre på å bygge nettverk enn jeg er! Det er jo viktig for meg at han blir vandt til sånne rare teatersituasjoner, da det å "ta med hunden på jobb" er noe litt annet i mitt liv enn de flestes. Det var også goood trening på å være uten "mamma og pappa" (ja, kjæresten har offisielt smeltet 100%, og leser nå valpebøker på fritiden ). Å kjøre bil var NULL problem. Han som vanligvis lyver så det renner av han om hvor ofte han må tisse glemte helt at han var en liten valp, og ble istedenfor et murmeldyr. På vei opp stoppet vi tre ganger, men på vei ned våknet han ikke en eneste gang, så vi bare kjørte. Virkelig en drøm! Kanskje han ble inspirert av han her De sover helst tett inntil hverandre! Vi har begynt godt med alenetreningen, og jeg må si jeg gleder meg til han skal bo med hunden til mamma en uke, håper det blir lettere når de er to. Har siden dag en vært bevisst på å hente posten alene, tisse alene og generelt vise han at det GÅR BRA, og nå vil jeg gjerne gå videre, men det er vanskeligere. Han er blitt skikkelig flink til å gå i bånd og skikkelig flink til å ligge på kommando. Jeg er sur på meg selv for at jeg ikke tok noen bilder da vi først var på fjellet, eller på fine, fine hytta. Men i bilen tok jeg bilder, da. Så her er flere bilder av Marvin i bil:

Altså. Jeg blir SÅ irritert av å måtte forklare til neper hvorfor jeg ikke vil at hunden min skal hilse på kreti og pleti når hun er i bånd. Jeg ble såpass satt ut av å måtte forsvare valget også, at jeg ikke klarte å si akkurat det - selvfølgelig. Kommer ut døra hjemme, med noen poser med søppel. Blir møtt av en person med to hunder, hvorav en begynner å bjeffe voldsomt på oss. Jeg bare smiler til dem, og går til søplehuset. Mens vi beveger oss bortover hører jeg: "Åjaaa, du må ikke bjeffe sånn vettu, daaa vil de ikke hilse på deg. Neeei, ingen som vil hilse når du bjeffer sånn. Hehehe, neeei, nååå, mååå du gi deg med å bjeffe sånn, ingen liker deg daaa". Idet vi har kommet oss et lite stykke bort, så kommer personen snikende fra andre siden av søplehuset med hundene: "Han bare bjeffer sånn fordi han har så INNMARI lyst til å hilse, så kan ikke de få hilse da?" Jeg smiler, og sier: "Nei, beklager, vi trener litt på å ikke hilse på alle." Personen ser lettere sjokkert ut: "Hvor gammel er den?" Jeg begynner å ane at dette ikke går min vei: "Eh, hun er syv." Personen ser enda mer betuttet ut: "SYV?! Da er det vel litt seint å trene på sånt." Jeg hadde aldri i verden sett for meg at jeg måtte forsvare et nei til å hilse og lirte av meg: "Eh. Ja, jeg er ikke så interesserte i at hun skal hilse på alle." Nå ser personen mer sint enn sjokkert ut: "DU vil ikke at hunden skal få hilse?" Nå begynner jeg å stotre, og vurderer i to sekunder om jeg faktisk skal prøve meg på en forklaring, men lander på: "Eh. Altså. (**** it.) Ja, JEG vil ikke at hun skal få hilse." Blikket jeg nå får indikerer at jeg like godt kunne fortalt at jeg slår hunden min hver kveld, bare for gøy: "Ja. Vel. Hmpf." *Snur og går*. Notat til neste gang, MÅ huske å si: "Nei. Vi hilser helst ikke når de er i BÅND." Bånd, bånd, bånd. Selv om det, tross alt, burde holde med et enkelt "nei".

Ceres har bikket 15 uker og veier nå over 8 kg tung. Jeg merker jeg er utrolig spent på hvor stor hun kommer til å bli, når hun vokser så mye fra uke til uke. Hun blir nok hvertfall ikke på den minste enden av skalaen - selv om hun var den minste i kullet da vi hentet henne. Men så mye tørrfôr, vom, pølser og kjøttbein hun spiser er det ikke rart hun blir stor! Forrige uke deltok hun på intensiv-valpekurs i regi av Oslo Hundeskole. Der var hun helt klart den mest utålmodige valpen, som syntes det ble fryktelig kjedelig så fort vi skulle ha pause, og som måtte ule og bjeffe for å få mer action. Men på den andre siden var hun veldig ivrig og flink på de fleste øvelser. Sitt og bli er noe hun ikke helt har skjønt, så det får vi nok øve mer på, og i tillegg har hun glemt hva «ligg» betyr, som vi øvde så mye på de første ukene - men men. I helgen var hun også på sin andre telttur. Hun synes det er litt vanskelig å finne kveldsroa ute, og spant litt hysterisk rundt, men når hun til slutt sovna sov hun godt. Hjemme alene-treningen går stadig framover, og hun har nå vært hjemme i 3,5 time på dagtid. Vi hadde en øvedag i dag der vi for første gang prøvde ut den rutinen vi kommer til å ha om noen uker. Stå opp kl 6.30, jeg får ordnet og kledt på meg, hun får gå tur, får frokost, vi spiser frokost og så drar vi. Vi har bestemt oss for at hun skal være på badet den første tiden, da hun ikke klarer å holde seg så lenge ennå. Da er vi ikke redde for at gulvet skal bli ødelagt. I tillegg er badet det svaleste rommet og flisene er kalde og gode å ligge på. Hun fikk noen leker inne med seg og en kong med pølsebiter, og la seg rett til å sove etter hun var ferdig med den. Etter ca en halvtime våknet hun og ble litt urolig, men så sovnet hun og sov helt til vi kom hjem. Tror nok dette med hjemme alene-treningen kommer til å gå veldig bra, men jeg er usikker på hvor lenge hun klarer å være hjemme om to uker. Har liten tro på at hele 8 timer går, men vi får bare se. Drømmen hadde vært om noen av pensjonistene i borettslaget bare hadde sykt lyst til å ta med seg Ceres når de skulle ut på tur med sine hunder hver dag, men kjenner ikke akkurat noen godt nok til å spørre... Her er litt bilder fra den siste uka:

Ledig leveringsklar valp hos flott oppdretter. Kjenner kroppen gjør vondt. *lukke nettleseren*

Så fint å se:) Går det bra med dere?

Når jeg (og alle jeg kjenner) sier trøndervær så mener vi fire årstider på en dag type vær Det er det jeg elsker og hater med trondheim; det er aldri stabilt vær. I dag har det vært sol, overskyet og regn om hverandre liksom x) Bergensværet er i det minste konsist. Om det er sol, så har du det gjerne i dager/ukesvis. Det samme med regn da Bergen er favorittbyen min

Jeg endte opp med å si opp barnehageplassen til K. Så da blir hun hjemme fram til over nyttår, iallfall I dag er E 3 måneder! Jeg skjønner ikke hvor tiden blir av

Er vi lei av valpebilder? Neeeeiii. Marvin er 9 uker, og 1.3 kilo! Som er dobbelt så mye som jeg ville gjettet, haha. Det er også 400 gr. mer enn da han kom, har vokser virkelig som en gal. Spesielt ørene begynner å få fart på seg Vi har vært en tur hos dyrlegen i dag, og han er visst en veldig frisk og sunn liten tass. Måtte spørre dyrlegen om han var feit, og det var han altså ikke - bare fluffy! Som visstnok var et stort sunnhetstegn. Oppdretter så han også igjen i dag, og hun bare lo av at hun hadde vært redd for at han ikke skulle spise nok i nytt hjem. Null problem! Hun kommenterte også hvor sykt det var for henne, hver gang, å se hvor fort de knytter seg til ny eier. Han satt nå bare i halsgropen min (ja, han vil helst bæres i halsgropen), og brydde seg ikke så mye om henne. Masse skryt av dyrlegen for rolig og lydig valp! Vi var der bare for å shoppe, skravle og hilse på. Godt å få litt fine minner også, etter alle de triste med Tinka, hos VERDENS beste dyrlege! Også kom vi hjem og tok disse:

Da har det gått en uke Vi tilbringer stort sett dagene inne (bikket 36 varmegrader i dag) Her har vi vifte og livet er herlig. Av og til våger vi oss ut for å sitte/løpe/grave litt i skyggen, og bader helst i vannskålen. De siste kveldene har vi gått ned til vannet etter at det ble mørkt og kjølig, bare for å ha gjort noe, hvor vi skravler og drikker vin eller vann, mens Marvin storkoser seg før han sovner i hulen sin og bæres hjem i den. Stort sett full idyll, selv om alenetreningen går akkurat så sakte fremover som forventet. Vi kommer oss dit! Akkurat nå er det viktigere å være sammen enn alene, tenker jeg. Han har lært seg å sitte, da, og har masse treningsglede - noe jeg trodde kom til å ta myyye lenger tid! Video nederst Og hvis noen lurte på hvor kjæresten er i denne prosessen? Altså, mot alle odds. Han ELSKER Marvin. Og det er gjensidig. Han insisterer på å bære hjem på kvelden, og tuller med at han ikke skal ha på seg å være noe hundemenneske, men akkurat Marvin har han en "connection" med. Han vil ha så mye som mulig med alt å gjøre, vil lære gjøre alt mulig rart riktig og blir stolt som en hane når folk stopper og skryter av den søte valpen på tur. Og han er faktisk superflink med han! Hvis jeg dusjer, tisser eller av andre grunner er borte i to minutter, finner jeg dem stort sett sånn: Og seee så flink Marvinen er: Jeg blir nå litt stolt, da Har spilt av videoen noen ganger, og han setter seg hver gang, haha. Var så stolt av seg selv at han sovnet en time tidligere enn vanlig, måtte leke litt fra seg først.

I dag er dagen Vi kom kjørende til oppdretter i 15-tiden. Valpene var våkne, Marvin kom løpende med resten av gjengen. Etter å ha kost, dullet, skravlet litt med oppdretter og alt det her, dro vi av gårde! Tanten fikk sitte i bur i baksetet, mens Marvin satt på fanget. Det er jo helt latterlig varmt i dag, og en litt gammel bil, men så snart han fikk Aircondition på seg nøt han bare livet. Han satt for det meste helt rolig. Veldig spennende å bli løftet opp til brystet og se ut av vinduet! Da vi kom hjem ruslet han litt, og istedenfor en av de flotte sengene jeg har kjøpt, sovnet han midt på gulvet. Da han våknet igjen etter et par timer løp han til min stoooooore glede ut på kjøkkenet og ble sittende som for å si at han var sulten. Og det var han! Hadde ikke forventet at han skulle få i seg noe særlig i dag, men han spiste og drakk som bare det. Letta! Også pen da: Jeg ventet noen minutter, før jeg tok på han selen hans, og knyttet på en hyssing som bånd. Han synes nok selen klødde litt, men ingen store protester. Han er bare så rolig! Og han gikk sååå fint, hoppende som en kenguru ved siden av tanten. Vi var ute i omtrent ti minutter, jeg ville gi meg mens han fortsatt hadde det gøy. Seeeeee på dyret: Nå er vi inne igjen, og han sovnet på gulvet en gang til. Han har vært hjemme i omtrent fire timer, og jeg tenker han har opplevd nok for i dag. I følge oppdretter sover han natten gjennom, men vi får se! Endelig er han på plass! Dette blir sååå spennende. Foreløpig er han verdens mest harmoniske valp. Ikke et pip etter mamma så langt, tror det er veldig godt for han å ha med Mocca. Teppet vi fikk med lukt av mor og søsken gir han blanke f** i, tar det som et godt tegn!

"Ønske å staffordshire tipe" (Jeg tipper det betyr at vedkommende ønsker en staffordshire bull terrier tispe, men er også åpen for at kanskje "staffordshire tipe" er en ny aktivitet kanskje ungdommen holder på med i Staffordshire?) Forøvrig venter jeg med spenning på hvordan det vil gå med alle de herlige designer blandingene. Spesielt den hvor far eller mor var Shituz. (Shih tzu). For ikke å snakke om de herlige Peking neser blandingene. Sistnevnte må vel være den sunne varianten av Pekingeser, med neser?

Glemte å si at gruppen er på Facebook?

Det er fryktelig vanskelig dette her altså. Jeg har også sett en del på finsk lapphund, det er en jeg har falt litt for. Det er bare så vanskelig å vite hva som vil passe oss best! Er så redd for å velge feil!

Takker så mye? Jeg har dessverre ikke film fra det stevnet, for det var ca 30 grader og jeg kjente ingen (holder jo til i Bergensregionen, mens dette var i Sarpsborg. Et tips om du vil se ulike baner etter det nye regelverket og øve på dem, så meld deg inn i gruppen Rally Obedience Courses. Her legger mange av dommerne inn banetegninger etter at stevnet er avholdt. Mye snacksens å trene på. Etter min mening er banene til Roger Fredriksen spesielt utfordrende og morsomme ( dette fordi hans kombinasjoner får frem svakhetene våre?)

Haha, kanskje litt senere! Han vokser jo i en strålende fart! Fordi han må sosialiseres Sosialisering nå er å se på på avstand, og krype mellom bena mine. Så jeg vil rett og slett bare være i nærheten av hunder så han ser at det ikke er noe skummelt. Tror distansen hans bygger i usikkerhet, og jeg mistenker at han ikke møtte noe annet enn chihuahuaer før han kom til meg, så jeg er redd det skal utvikle seg til noe kjipt hvis han ikke blir eksponert for andre hunder. Dårlig/manglende sosialisering er jo ofte grunnen til at mange små ender opp usikre og "bjeffete", og det gidder jeg ikke, haha. Har absolutt ingen intensjoner om at det skal bikke over til hilse-på-alle-alltid-modus, men en mellomting hadde vært hyggelig!

Tuuusen takk! Vi har det ganske fint, ja Nemlig! Han har fått seg ordentlig bånd nå, men da han kom var "krokene" på selv de minste båndene for tunge for ryggen hans. Nå er han blitt ganske mye mer robust, og vanlig bånd går fint!

Det er fullt mulig å skrive en masteroppgave på 3 måneder, og ihvertfall hvis alternativet er å ikke levere overhodet. Det går litt på ambisjonsnivået, tenker jeg. Hvis du kan leve med en D, eller til og med E, så skal det faktisk ikke så mye til. Og når snittet ellers har vært A-B er det ikke helt urealistisk med en C. Men litt tid må du jo legge inn, og hvis du allerede sliter med motivasjonen vil det nok bli litt ekstra tøft. Hjelper det å snakke med veileder eller en rådgiver på instituttet? Jobbe sammen med andre (ikke på oppgaven, altså, men å sitte sammen med andre)? Jobbe alene? Hvis du er ved UiO så ser det ut som om de fortsatt tilbyr kurs, og annen rådgivning når man sliter med studiehverdagen. Ville det føles like ille å levere til våren hvis du søkte om deltid, fremfor å utsette? Da får du mulighet til å fordele arbeidet litt utover, liksom. Når alt det er sagt - innimellom er det faktisk også helt ok å slutte. Jeg har studert med flere som ikke fullførte master, av ulike årsaker. Mitt inntrykk er at de har vært veldig fornøyde med det valget. Kanskje det er bedre å komme seg ut i jobb, kanskje vil en annen master passe deg bedre. Ta det valget som føles mest riktig for deg! (Og ikke hør på de som prøver å overbevise deg om at du eventuelt kaster bort tid ved å slutte - det er faktisk ikke enhver pris det er verdt å betale kun for å fullføre en mastergrad.)

Hmmm... Merkes at det ikke er en lydighetsrase jeg har kjøpt meg akkurat. Men vi har det gøy. Nok en rallykonkurranse helgen som var, han glimter virkelig til i et par korte sekunder innimellom, resten av tiden leter han etter noe å distrahere seg på. Joda... Nå skal jeg ta pause med konkurrering til neste år. Det har jeg sagt siden april. Kaster jo bare bort pengene mine. Nytt lydighetskurs starter i morgen, jeg håper vi får lært oss øvelsene i LP klasse 1, Bronsemerket tok vi før sommeren Virker som fluehjernen klarer å konsentrere seg mer om det enn rally. Han er jevnt over ganske flink, men konsentrasjonen ligger svæææært lav om dagen, alt hjernen hans inneholder er: damer, tiss, ting som lukter godt, være idiot og mer tiss. Men en veldig nkjekk og ålreit type. 15 mnd gammel denne uken

Jeg pleier å melde Kovu frivillig, han er også veldig flink med små - men akkurat her tror jeg vi melder pass. Jeg er ikke bekymret for at han skal skade eller noe, forskjellen blir bare så skrekkelig stor. Eventuelt kan vi jo hilse pent og rolig en gang anledningen byr seg. Men - hvorfor ønsker du å øke interessen for andre dyr? Folk flest sliter jo med det motsatte.

Haha, jeg er uenig! Jeg føler at når jeg våkner i Trondheim og det er sol, så er det sol! Våknet en dag i Bergen i sommer og det var sol, så jeg gikk ut døren med bare en fleece genser. Da jeg kommer ut døren ser jeg en stor mørk sky på vei mot meg, så jeg løper inn å henter regnjakke igjen. Godt var det, for det begynte å regne ja..

Kanskje shetland sheepdog kunne vært interessant?

Så deilig! Jeg bruker dog monitor app som jeg har lastet ned både på iPad og telefon. Setter opp iPaden sånn at den filmer deler av området han er på, men tar opp all lyd. Det har hjulpet meg veldig mye i alene hjemme treningen, om jeg ikke har hatt det så hadde jeg stresset med å komme meg hjem fortest mulig og vært redd for at han skal stå og bjeffe eller være engstelig alene. Når jeg bruker «babycallen» så kan jeg enten sitte klistret og følge med på han (som jeg gjorde de første gangene ) eller så får jeg melding om han lager lyd. Han er superflink til å være alene hjemme. Alltid nok aktivitet først og noe godt å spise på, som han som regel ikke spiser engang før han slukner. Han piper av og til i et halvt minutt før han legger seg til å sove. Har vært alene i nesten fire timer allerede, han er 4,5 mnd nå. Det er virkelig gull verdt å ha sånn overvåkning, jeg hadde aldri dratt fra han så lenge så tidlig om jeg ikke visste at han bare koser seg alene hjemme. Vi har økt tiden gradvis såklart.

Pfft..har du ikke hørt om småvilt?

Haha, takk! Syntes "mini" hørtes passe ut

Seee hvem vi fikk hilse på i dag!

Wow Dere altså, dere er rå! Gratulerer så mye! Har du video fra stevnet? Jeg er fremdeles nysgjerrig på hvordan Elite klassen ser ut nå om dagen med nye regler.

Cyan er altså så flink til å være alene hjemme! Rent imponert er jeg faktisk. Etter å ha hatt to whippeter som ikke har kunnet begynne alenetreningen før i 8-10 mnd. alderen, så har det vært utrolig deilig med en valp som tar det på strak arm nå. Første gangen hun var alene, var hun alene i 50 minutter! Jeg fulgte med henne på film hele tiden og vi var 5 minutter hjemmefra for å gjøre noe ærender. Hun tygget litt på bein, peip bittelitt og så sovna hun og sov til vi kom hjem. Nå siste gangen var vi invitert på middag hos svigermor, og da var hun alene i 2,5 time, bare 4. gangen hun er alene. Hun spiste litt på kong og så la hun seg til å sove og sov til vi kom hjem ^^ Fulgte med henne på kamera med jevne mellomrom.

Dette er det som kalles lokking på fint. Det er ikke noe i veien for å bruke lokking, men det er en veldig sterk hjelp for hunden og det vil ta lenger tid å lære hunden ting når den ikke må tenke selv. Det blir litt på samme måte som når du kjører etter noen til et sted du ikke har vært før. Det er mye mindre sjanse for at du husker veien neste gang, enn om du greier å finne fram på egenhånd f.eks. For å lære hunder å gjøre noe uten å ha godbit foran nesa, så har man flere forskjellige innlæringsveier: Target: hånd eller labbetarget. Det blir en form for lokking, men hjelpen er ikke like sterk da hunden følger hånden din og ikke en godbit. Frivillig atferd: du fanger noe hunden allerede tilbyr. De fleste valper setter seg av og til, da belønner man for det. Det samme gjør du med kontakt f.eks. Du sier f.eks. "bra" eller klikker når hunden tilfeldigvis ser mot øynene dine. Shaping: du deler en ferdig øvelse opp i små momenter som du belønner for. F.eks. om du skal lære hunden å snurre rundt, så belønner du først bare for at hunden ser i riktig retning. Så når hunden snur hodet i riktig retning, flytter en labb, har flyttet seg 90 grader osv. Tilrettelegging av miljø: Du bruker ting i miljøet for å få fram en atferd. F.eks. om du skal lære hunden å rygge, så kan du stille deg inntil en vegg, eller ha hunden mellom sofaen og stuebordet slik at den bare kan rygge for å komme seg ut. Det går veldig fint an å lære hunden masse forskjellig uten å bruke synlig godbit Anbefaler deg å ta et kurs hos en hundeskole som tilbyr klikkertrening. Da lærer du dette

Nå er Ceres 14 uker gammel. Hun er 7,5 kg og begynner å bli stor jente! Den siste uka har vært svært innholdsrik, da hun først hovnet veldig opp av en flått, og to dager etter fikk påvist spoleorm. Nå har hun fått kur og alt er i orden. I tillegg har tennene hennes begynt å klø noe fryktelig, så tennene begynner vel snart å løsne. I morgen starter vi på valpekurs, det blir utrolig spennende! Godt å ligge i sølepytten ? Ble helt kaputt av svømming på Huk, så da sov hun slik i fanget mitt i timesvis. Elsker å grave hull! Snill og lydig av og til ?

Jeg heller nok mest mot å la det være. Sånn jeg har forstått det er det ikke så enkelt å få jobb med "bare" en bachelor innen pedagogikk og det skremmer meg. Jeg har takket ja, så har et par uker å bestemme meg på.

Marvin har inntatt soveposisonen for natt nummer to! Første natt gikk helt smertefritt. Jeg har jo en ganske motsatt døgnrytme etter nattevakt-livet, men han sovnet klokken 22 som oppdretter antok. Han våknet rundt klokken 01, og så på meg til jeg koste litt, så sovnet han igjen. Han våknet igjen klokken 3 (antageligvis bare fordi jeg var våken), og var plutselig fryktelig leken! Jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle etablere lek som forsterkning, da han ikke har virket så opptatt av leker når jeg har besøkt han, men nå snudde det! Og herlighet, @Ganzie! Jeg vet ikke hva det er med den, men han ELSKER leken du laget til han! Hadde ikke trodd han skulle være en draleke-hund i utgangspunktet, men det var han. Etter litt lek sovnet han igjen. Deretter sov han frem til 6, som oppdretter også antok. Da ble jeg vekket med tusen kyss på nesa (jeg sover på overmadrass på gulvet for å være nær han), og vi gikk en tur ut. Han synes sele og bånd (hyssing) er litt ekkelt. For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne vente et par dager med å vende han til dette, men i og med at vi har med en tante de første dagene og ingen hage må vi bare gjøre det sånn. Hun må jo tisse, stakar. Men det er ingen andre store protester enn at han klør seg litt av og til. På tur sitter han stort sett på armen, altså, er forsiktig med leddene hans. Men litt løping, leking og utforsking med tante tenker jeg han har godt av. Han er så rolig og trygg! Gjennom dagen i dag har han søkt til meg hver gang han våkner, og sovnet hvor som helst. I natt sov han i hulen sin, men i dag har han bare sovnet på fanget mitt, ved siden av meg, oppå foten min og generelt det han står når han finner ut at han er trøtt. Han spiser fremdeles masse og drikker minst like mye. Han gjør fra seg utelukkende på tissemattene og ute, som er utrolig deilig! I dag er han også åtte uker gammel!

I dag er Ceres 13 uker gammel og nøyaktig 3 måneder siden hun ble født. Shit for en lang og innholdsrik måned det har vært for oss som er førstegangs hundeeiere. Utrolig slitsomt og utfordrende, men samtidig så givende. Det er så magisk å merke at man har åpnet opp hjertet sitt og fått et nytt medlem av familien så raskt. Selv om ting går langt i fra knirkefritt ennå har vi gjort store fremskritt på denne måneden vi har hatt henne. Hun har blitt så flink til å ta kommandoer, særlig sitt. Og vi bruker dette mye for både kontakt og å unngå biting/napping i bein enten hjemme eller på tur. Når jeg sier sitt kan hun sette seg ned og vi har lang øyekontakt før jeg roser og gir godbit, og da har jo rampestrekene slutta også. I tillegg har hun begynt å skjønne slipp og hentelek med ball. Også er hun jo dødsglad i vann. Hun plumper uti med en gang hun ser vann. Og er det bratt ned til vannet (som for eksempel på høye brygger) må vi holde henne hardt så hun ikke bare hiver seg uti ? På denne Sunnmørsferien har vi også vært i hus med hage, og hun har kommet mye nærmere å bli husren. Hun har kanskje hatt to uhell på en uke, og begge som følge av at vi ikke passet på. Hun har både begynt å bjeffe litt når hun vil ut, eller gå mot døra. Så dette blir spennende å se hvordan det blir når vi er tilbake i leiligheten. Hun er i tillegg superfin i bil, og vi har kjørt mange både langturer og kortere turer her. Hun er helt rolig og sover bare. Vi har også fått intensivert hjemme alene-treningen, og det har gått supert! I går var hun hjemme alene i 2,5 time mens vi var ute og spiste, og vi fulgte spent med på Dog monitor. Det var første gang hun har vært hjemme lengre enn noen minutter, men det gikk så bra så. Hun fikk en kong med leverpostei som hun jobba med da vi dro. Når hun var ferdig med den bjeffet hun litt, før hun la seg til å sove. Så sov hun hele tiden. Hun lå inne på soverommet vårt der hun er trygg og finner roen raskt.

Sorry spam om dagen! I dag kom resten av dilldallet i posten. Selv tissematter er stas akkurat nå! Nå skal jeg barnesikre døråpninger og ledninger med hønsenetting. Han smaker jo på alt og tryner i alt. Enda godt han er liten nok til at hønsenetting holder!

Nytt besøk i dag! Siste besøket før jeg henter han til helgen. Bilder, bilder, bilder! Fire dager igjen! Eller noe! Omtrent!

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

Takk for svar! Har hatt så mye fokus på at vi kommer til å feile at jeg ikke har tenkt på at vi kan ødelegge for andre samtidig. Vi holder oss til å ta bronsemerket en gang til framfor å debutere i klasse 1. Det gir jo en slags konkurransetrening, og en liten pekepinn på hvor vi ligger i forhold til kontakt og forstyrrelser i nerve-sammenheng.

Akkurat nå slasker jeg bare i sofaen, og venter på at det skal bli leggetid. Trøtt i dag! Det er så stille her i huset nå, 2. august ble vi en hund mindre. Decoy ble litt bedre på smertestillende, men hadde fortsatt vondt og var virkelig ikke seg selv. Han var mutt, peste mye og var generelt utilpass, noe han også hadde vært de siste ukene før han igjen gjorde noe krumspring som gjorde at han fikk veldig vondt. Han har jo vært veldig opp og ned med kroppen etter at han skadet nervene i bakre del av ryggen/i krysset for 3 år siden, og nå skulle det veldig lite til før han fikk problemer (vi gikk ut fra nervene, var ingen forkalkninger eller skader å finne på røntgen - og tre ulike veterinærer har finstudert bildene). Han kunne ikke lengre være med på de vanlige turene, og om han bare gjorde en litt brå bevegelse kunne han bli stiv og ha vondt i lengre tid. Så da tok vi den tunge avgjørelsen og lot han slippe. Føltes som rett tidspunkt, livskvaliteten var alt for redusert og jeg ville ikke la det gå for langt bare for å utsette egen sorg. Kroppen og hodet var ikke samstemt siste tiden nå, han kunne ikke være seg selv uten å få vondt.