Leaderboard

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun.

For nøyaktig ei uke siden kom jeg og dattern min hjem med ei lita blå frøken. Skulle jo liksom ha valp, men så hender det at ting ikke heeeelt går som planlagt og andre muligheter dukker opp. Så vi fikk med oss Emmy, helsøster til @Anooni sin Neytiri hjem på prøve. 7 mnd gammel frøken. Skikkelig valpete lykketroll.

Sorry spam om dagen! I dag kom resten av dilldallet i posten. Selv tissematter er stas akkurat nå! Nå skal jeg barnesikre døråpninger og ledninger med hønsenetting. Han smaker jo på alt og tryner i alt. Enda godt han er liten nok til at hønsenetting holder!

Valp er kommet i hus her også. Desidert enkleste valp jeg har hatt. Hun slapper av over alt. Hjemme i stua... I båten mens vi trener den voksne... På kontoret... Når vi må trå til på lageret i ferieavviklingen... Og når vi nyter kvelden etter en dag med maling... I det hele har jeg ganske mye sovebilder ser jeg

Meldt nesten 30 grader resten av uken og hele neste uke også... Dette går ikke lenger, hundene kjeder seg ihjel hele dagen ettersom trimmen blir på morgningen før kl 09 eller kvelden etter kl 22... Jeg gleder meg til høsten!

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne ). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv.

16 mnd og verdens fineste kompis

Hei igjen, sonen! Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin! Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ. Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned. Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

I dag var det gjensynsglede, etter nesten 5 uker borte fra hverandre. Ceres fikk hilse på broren sin Nure på Sunnmørsferien vår. Så gøy! De var utrolig like, både på størrelse og tegninger. Da vi hentet Ceres var hun den minste av valpene, men nå har hun tatt igjen broren sin. Eneste store forskjell var at Nure hadde fått mye lengre pels enn Ceres på disse ukene.

Da kjøpte vi oss ny sele til valpen som tygde i stykker den forrige. Ble en oransje step in-sele fra Croci med refleks. Så veldig bra ut på henne, og virket mykere enn den forrige, samt pluss at hun slipper å få den tredd over hodet. I tillegg fikk vi gravert en merketag med navnet hennes og nummerene våre.

Hver time er som et år

Så nydelig hun er Gratulerer så masse

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede.

Disse er eneste som sitter på min hund. De vanlige med flere farger sitter ikke på min. https://www.xxl.no/non-stop-dogwear-langdistanse-potesokk-4-stk-oransje/p/1084295_1_style

Jrt er ganske intense hunder, de kan ha mye lyd og ikke minst MYE jaktinstinkt. Da vil jeg nok heller anbefale dsg som flere her, som på mange måter er en mildere variant av samme type hund. Det er ikke noe middels aktivitetsnivå på jrt, men de er gode ag-hunder og fine hvis du tenker å trene en del.

Jeg lager med og uten foring nesten alle jeg selger for tiden er uten da de fleste liker at de ligger tettere og penere på. http://www.tugsforlife.no/halsband/ Halvstrup eller klips, med og uten justerbart.

Jeg så en kjempeherlig film på facebook om ei som hadde satt ut kattemat og vann i blomsterbedet sitt. Der krelte det med søte små pinnsvin så nå har jeg satt ut en skål med vann nede i buskene her. Kattemat hadde jeg ikke, men det hadde sikkert blitt spist av alle kattene her uansett..

Det har vært hektiske dager, så jeg har ikke rukket å oppdatere på en stund. Ceres ble 12 uker gammel på lørdag, og var på kontroll hos veterinær og fikk vaksine. Alt sto bra til, og hun var veldig flink. På mandag reiste vi til Sunnmøre og blir her en uke. Ceres var superflink og rolig i bilen, og 8 timer kjøretur gikk som en drøm. På Sunnmøre har hun fått hilse på ku, sau og lama! Og en av lamaene hadde komt seg løs, og hun løp og jaget den rundt før vi bekymra eiere fikk tak i henne ? Men alt gikk bra da.

Jeg kan ta den i morgen

Ikke et vondt ord om whippet, men utifra kriteriene i startinnlegget så utgår den ganske greit. Hvertfall en rasetypisk en..

Ikke at jeg klager på varmen, menneh... Man kan ikke plutselig over natta servere +25 til en nordlending som knapt har sett tosifra varmegrader hele sommeren Dyret mente at det muligens var dødelig varmt så hun fikk seg en runde på hundesvømming istedenfor tur. Ellers oppdaga jeg plutselig at forsikringa mi fra i år av dekker rehabilitering av HD selv om foreldredyrene ikke er røntget. Så nå skal jeg jammen tigge til meg en henvisning fra veterinær for disse svømmetimene er ikke billige akkurat

Å ta stand på flua på veggen er hvertfall ikke veldig positivt (hilsen fuglehundeier)

Men hva hadde hunden bortpå det lammet å gjøre i utgangspunktet hvis den, som det hevdes, ikke viste interesse for sau? Snublet de bare inn i hverandre eller hva?

Takk, alle dere! Han er virkelig den søteste, mykeste valpen, og jeg er så forelska at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg Jeg er så ufattelig glad for at jeg fikk med akkurat han her hjem, fordi det for meg var han eller ingen. Vi har begynt på vår fjerde uke sammen, og han har allerede fått meg til å gråte av glede flere ganger; noen ganger fordi jeg blir så overveldet av å ha hund igjen, en så vakker og god hund, men også fordi han bare takler livet så bra og det gjør meg så utrolig lykkelig. Mhm

Dette skurrer litt for meg også, en hund som er "godt vant med sau og ikke viser interesse" havner ikke i en sånn smørje helt ut av det blå. Og å hevde at hunden bet lammet på grunn av dette fremstår for meg som et forsøk på ansvarsfraskrivelse. Hundeeier var ikke der, og sånne spekulasjoner synes jeg blir meningsløse og usaklige. Teksten er dessuten så dårlig skrevet og full av irrelevant tull at jeg nesten får aneurisme. Utover det burde jo denne saken vært ute av verden for lenge siden. Lammet er erstattet og hundeeier har iverksatt nødvendige tiltak for at noe sånt ikke skal skje igjen. Ingen av de involverte partene er interessert i at hunden skal avlives. Dette er ingenting annet enn en maktdemonstrasjon og ressursmisbruk.

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

Verdens fineste rase

Heihei! Har lusket litt rundt her inne en stund og synes vel det er på tide å slutte å være creepy. Her er min collie; Fenris (Phrostmade's Invincible Starboy) på 11 mnd. Han er min første hund, så det har vært en bratt og utrolig morsom læringskurve så langt, og vi har testet ut flere forskjellige aktiviteter for å se om det er noe for oss. Vi startet vår første LP1 for noen uker siden og fikk litt blod på tann, så det blir det i alle fall mer av! Fenris synes lydighetstrening er moro, men at skogstur er bedre, så det blir ofte en ganske jevn blanding i hverdagen for at alle skal være fornøyde. Jeg er ikke like flink til å fotografere som andre her inne, ser jeg, men han ser nå i alle fall omtrent sånn her ut:

Ninja, 4 år & Neytiri, 5 mnd