Leaderboard

Hei igjen, sonen! Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin! Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ. Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned. Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

Jeg har malt kjøkkeninnredningen, og skryter vilt og uhemmet av egen innsats. Jeg er skikkelig flink, faktisk (Se bort ifra rotet )

Vi har hatt fire deilige ferieuker Krølle har fått prøve båtliv, fjelltur, kanotur, hytteliv og familiebesøk. Ferien ble avsluttet med en gåtur til toppen av Gaustatoppen. Merket fort at turen ikke var direkte hundevennlig (veldig steinete), og hun syns det var ubehagelig å gå på de værste partiene. Bærte henne derfor noe, men stort sett gikk hun selv. Massevis av energi på slutten av turen, så turen i seg selv gikk greit. Veldig fornøyd med at det gikk så greit å ha henne med! Hun er fortsatt like bedagelig og grei som hun har vært hele tiden. Ingenting kan vippe henne av pinnen, og stort sett tusler hun rundt beina, eller sover på et fang. Påmeldt til utstilling i slutten av august, og før det skal vi antakelig gå opp til bronsemerket. Gøy

Se den søte lille som ble med oss hjem på onsdag: Forløpig enklest å ta bilde av når hun sover, for ellers er hun oppi og kooooooooooooooooooooooser, eller finner på ramp

I dag kom svigermor og hentet Oscar for å ta han med på fjelltur, så da tok vi med oss jentene og hadde planlagt en strandtur. Det ble en kort affære, for jeg hadde jo ikke tenkt på at det var søndag i dag Stranda flomma over av folk. Kan ikke slippe løs crazy-gjengen her på en strand full av lekende barn, pikniker, flyvende frisbeer og det som verre er. Etter en noe stressende strandtur, der Happy var klink kokos kenguru, fordi strand betyr jo LØPE!, så tok vi turen til en fotballbane i nærheten, så fikk de frese av seg litt der i stedet. Happy er litt ufin med Cyan i leken, så vi slipper ikke alle løse sammen med mindre Oscar er med, for da plager Happy og Oscar hverandre i stedet for Cyan og Blitz

Slik ser han forresten ut når han er kjempetrøtt og gjerne vil sove litt på sofaen, men ikke er helt sikker på om han orker å komme opp eller ikke? (og sofaen er det lov for hunder å være i hos oss)

Endelig kan jeg melde meg på her jeg også! Etter å ha snoket her inne på sonen en stund så er det endelig min tur til å rope høyt at vi skal få valp Vi henter en nydelig frøken i slutten av neste måned Gleder meg til å bildespamme dere her inne etterhvert, og til å spørre om ting jeg lurer på! Dere skal ikke se bort ifra at det kommer noen spørsmål fra denne kanten

Nytt halsbånd trengte det helt sikkert ja???

Det er bare å legge om til "grønt".... Hvilken fantasiverden lever du i? Dette med jegere skal jeg komme tilbake til

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ? Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrket sitt kan de fint beholde om de legger om fra dyr til grønt og økonomisk støtte til dem som legger om burde ikke være noe problem i dette landet.... Så kan vestlandsbøndene ta seg av den sauen vi trenger. Eller er det bare greit for jegere å kunne dytte bøndene foran seg og ta kampen mot rovdyr for "mann 50 med gevær på jakt"?

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

4. Desember 2017 tok jeg avgjørelsen om at min gamle springer, Luna, måtte få slippe. Hun ble nesten 16 år. Jeg fant raskt ut at jeg ikke kunne ikke ha springer så tok jeg kontakt med oppdretter med forespørsel om tispe fra et kull som var ventet i slutten av januar. I utganspunktet fikk jeg ikke valp fra dette kullet da det kun ble født to tisper, og jeg satt meg dermed på liste på et kull som var planlagt til sommeren fra samme oppdretter. Men da valpene var fire uker skjedde det noe som gjorde at jeg fikk tilbudet om den ene tispa allikevel, noe jeg gladelg takket ja til. Sega er altså født 20. Januar 2018 etter Mi-Mio’s Devorah (Ayla) og Cloette Splendid Suprice (Otto). Sega er selv sort og hvit, men er bærer en tan. Rett før påske reiste jeg Drøbak-Steinkjer tur retur for å hente henne. Hun bor som regel hos moren min (som er en svært aktiv pensjonist) i ukedagene, men så er hun her hjemme i helgene eller vi skal på kurs osv. Hun har et herlig gemytt; miljøsterk og trygg, med en god av og på-knapp. Hun elsker å trene og er superlett å motivere med både godbit, lek, ros og kos. Hun er dessuten en hund som elsker vann. I skrivende stund er Sega fire måneder og vi har akkurat fullført valpekurs og begynt på videregående trening. Planen for høsten er å jobbe mot bronsemerket i lydighet samt gå en form for spor/søks kurs :). 9 uker: Tre måneder: 19 uker/ ca 4 måneder:

uke 29: 16/7 - @Kristin_nord 17/7 18/7 19/7 20/7 21/7 22/7 uke 30: 23/7 24/7 25/7 26/7 27/7 28/7 29/7

Enig med @Malamuten - det høres løpetidsrelatert ut, og kanskje heller ikke som et altfor stort problem? Bittelitt uling, men først og fremst soving - da tenker jeg at han protesterer mer enn han stresser, ihvertfall. Tipper det går over av seg selv. Men, som Malamuten skriver kan du du teste ut å trimme før du drar, hvis du vil, du kan eventuelt også gi noe snacks som tar lengre tid å spise enn en dentastix (fryst kong, f.eks., gjemme noen godbiter og/eller strø frokosten rundt omkring - hvis du gir tørrfôr!). Hvis ikke ferien er over i morgen tidlig kan du prøve med noen halvdagsøkter før ferien er omme òg? Så slipper du å gå rett fra et par timer til 8-9, da får han en litt mykere overgang.

Vil tippe løpetid, evt hormoner som klusser litt om det er en ung voksen? Uansett høres det jo ikke problematisk ut så ikke noe å tenke på antagelig? Om noe så hadde jeg bare forsøkt med en god trimøkt før jeg forlot hunden(i håp om at den da sover istedet for å tenke så mye på andre ting) i feks en uke, bare for å forsøke å brytevanen/forhindre at det blir en uvane også fortsatt som før etterpå.

En ting er å forberede seg på mye jobb, men når man ikke vet hva man går til så kan man ikke egentlig forberede seg på det heller føler jeg. Jeg greide hvert fall ikke det med min første valp. Ble helt overveldet jeg, da jeg henta hjem min første valp Men det ble da hund av den også, så.

Gratulerer @Raksha Akkurat nå gomler jeg på usunne ting, og tenker at egentlig burde jeg være litt mer påpasselig med kostholdet fremover, så jeg ikke plutselig vokser ut av brudekjolen de neste to ukene. Meen, jeg har jo gitt meg selv frie tøyler i de 6 første ukene etter fødsel, og det er jo enda en dag igjen av dem. Såh, sunnere vaner fra tirsdag av.

Å herre... Det er hverken smak eller bismak av hat eller fremmedfrykt når jeg bruker ordet "herje" ok? Regner ikke med du tror meg, men det får bli din sak. Hva du legger i ordet "herje" er tydeligvis mer enn jeg gjør. Nå har du fått oppklaring på det fra min side.

Herje er et helt vanlig ord i min dialekt, så skjønner ikke hvordan det skal være hatsk eller ukorrekt? Derfor du fikk forklaring på hva ordet faktisk er. Jeg herjer med hundene når jeg leker voldsomt eller bråkete. Ulven herjer i saueflokken, den har det sikkert kjempeartig, mat i overflod, den spiser bare de beste delene og går videre til neste bytte. Helt naturlig for en streifulv, ekstremt upraktisk i beiteland.

For å sikre oss mot streifulv etter at alle norske ulver er borte burde vi kanksje bygge en mur?

Ser at noen nevner at vestlandet kan stå for saueholdet. Hva hjelper det når ulven herjer i Naustdal? Nå ble det ordnet ulvesone, og da skal det være greit å få tatt ut dyr som herjer utenfor sona.

Fy søren så skummelt! god bedring!

Jeg har ikke skrevet "bare" har jeg? Det er ikke bare for noen som blir utsatt for nedskjæring eller omlegging . Det skjer innen alle yrker

Har henne på prøve Hun er 7 mnd, fra kullet til @Martine sin Stella. @Perfect Image som eier henne da, vi skal ha henne på foravtale. Ble henne istede for valp. Det er helt greit Hun er knallkul! Har jo ikke hatt henne så lenge enda, men foreløpig er det bare positivt å si, alt oppdretter har sagt om henne stemmer. Verdens mest patetiske bjeffing Hører den ikke så ofte da. Full i futt og fart og rampestreker, og ELSKER kos. Hun og Kasko har funnet tonen veldig bra, Lupin sliter med øreverk så han er litt irritabel, men når en er over så regner jeg med de blir bestisser de og. Hun har et utrolig bra språk, og reagerer lynraskt på korreks fra Kasko og Lupin og viser med hele seg at hun ikke vil ha bråk, uten å være "unskyld at jeg er til". Impulskontrollen må jobbes med, hilsen hanen vår. Men hun er jo bare bebisen enda. Veldig valpete både i hodet og kroppen.

Jeg kjenner jeg koser meg mer og mer med valpetiden ettersom jeg har hatt flere valper. Nå er dette min 4. siden 2012 og jeg kjenner nå at jeg ikke stresser med noe. Hun er i tillegg den mest oppfinnsomme, rampete og bitete valpen av de alle Jeg vil ikke kalle henne den mest slitsomme, den pokalen tar Happy fortsatt med glans, men hun her er ingen "englevalp". Det er noe med å sitte med vissheten om at "det går over". Ikke bare at folk sier det, men at du faktisk har førstehånds erfaring med at "det går over".

Valpen min vokser seg stor og fin ❤ Vi tok med oss hele gjengen vår til veterinæren på onsdag, og da viste vekta på Rana 12,5 kg. Fin størrelse for en frøken på 12 uker ? Hun er veldig sosial, energisk og morsom. Hun elsker de voksne hundene, og koser seg stort sett med de hele dagen utendørs (det er dødskjedelig å være inne! Så hun er ute fra kl 8 til kl 23-00 ? stort sett er vi to-bente også det).

Ikke alle bilder blir med like god timing i denne sterke sommersola☀️ Dexter har rukket å bli 15 uker gammel og vokser så det knaker! Rett før disse bildene ble tatt raste han rundt epletrærne i hagen etter en tom halvlitersflaske (hvem trenger vel hundeleker hvis man har tomflasker som spretter rundt og lager litt lyd når man er borti de??), så kommandoene kom og sitt måtte til for å få til fotografering i dag, da jeg ikke er så god på å ta bilder i fart?? Nå sover han gjerne fra kl 23 til kl 10-11 på morgenen, med en tur ut for å tisse i 8-tiden. Han sover over bråket samboeren lager når han ordner seg til jobb om morgenen og det er såvidt han orker å komme opp kl 8. Vi prøver å mate han når han er oppe ved de tider siden det er slik vi må gjøre det når jeg starter i jobb igjen også, men noen ganger er han så trøtt at han går rett forbi matskåla og legger seg i buret igjen? jeg vil nesten tørre å påstå at han har blitt stueren, hvertfall hjemme. Jeg vil vel egentlig si at han har vært det siden andre uken vi hadde han. Men mye av grunnen til det er nok for at vi har vært veldig på å ta han ut ofte, gjerne hvert kvarter. Nå går han til verandadøren og sitter foran den til vi åpner, også har han et fast sted i hagen hvor han tisser (hvor forsåvidt alt gresset på denne plassen har blitt gult?). Vi er veldig fornøyd med valpen vår, og synes valpetiden er kjempe fin. Jeg er også veldig glad for at vi fikk valp på sommeren da det gjør det enklere å både trene på å gå på do ute og å aktivisere valpen?

Jeg har hatt saluki i nå ganske nøyaktig 8 år, men har begrenset erfaring med andre enn mine egne. Jeg oppfatter dem som hunder som blir sent modne i hodet, de er valper og unghunder lenge. Trenger konsekvent og "rettferdig" oppdragelse, for de har ganske mye meninger og kan bli skrekkelig kreative. Syns livet med saluki er veldig enkelt, tatt i betraktning at det er en hund med lite interesse for å jobbe med lydighet ol. og har mye jakt i seg. Men når det er sagt så har jeg veldig god innkalling på min, han kan gå løs blant løse kaniner og høner uten stress, men katt det bare MÅ han jakte litt på altså. Mine har vært lette å snakke til og fått relativt god hverdagslydighet inn kjapt (minus matstjeling, jeg får ikke til matstjeling). Hannen min har matforsvar for andre hunder, men aldri vist noe som helst slikt mot mennesker. Min er litt sær da, for inne er han et skikkelig petimeter, da skal alt foregå i ordnede former og rutiner er noe han ELSKER. Minuset er at det er "mye" hund, selv om de er slanke så er de ganske store. De har endel meninger og kan være ekstremt kreative som unghunder om de kjeder seg eller noe ikke passer dem. Er noe aleneproblemer på rasen, hvor utbredt det er vet jeg ikke. De virker for mange "skjøre" og "sarte" men de er ikke så ille som de ser ut, etter min erfaring. Man kommer langt med å bare forvente at de takler ting og da gjør de somregel det. De trenger ikke få lov til å tenke så mye på ting selv alltid.

Altfor dårlig til å oppdatere her ser jeg! Planen for høsten er bronsemerkekurs med oppstart i august (vi er påmeldt! :)) + trening av brukslydighet på fredager og spor/feltsøk på torsdager. Har veldig lyst til å stille henne også, men hun har fortsatt et omvendt saksebitt som jeg har mine tvil om vil rette seg. Sega er nå snart seks måneder, veier 16 kg og er 49/50cm høy. Hun har god muskulatur men skulle gjerne hatt henne litt opp i vekt. Nå har vi akkurat hatt en runde med akutt gastroenteritt hvor hun bare kastet opp og kastet opp gang på gang og var skikkelig pjusk. Jeg ble så redd for at hun hadde fått i seg noe giftig eller et fremmedlegeme og for dehydrering at jeg tok henne med på klinikken jeg jobber på (har ferie nå) for røntgen, kontrast, væske og kvalmestillende. Heldigvis kom hun seg fort, og det var ikke noe fremmedlegeme Men man blir litt hysterisk og hønemor av å se mange unghunder putte i seg mye rart Noen bilder fra de siste ukene:

Cyan er oppkalt etter bestevenninna til Nemi i tegneserien ja. Blitz er oppkalt etter foto-blitz, fordi whippeten er rask og pga. fargen hun har. Happy ble det fordi Blitz var en aktiv liten lykkepille som elska alt og alle (er forsåvidt det enda, bare litt roligere), og da tenkte jeg at neste whippet må da hete Happy, hehe. Hun lever virkelig opp til navnet!

minien er ikke allverdens glad i å hilse på fremmede hunder, spesielt ikke hvis han er i bånd. Dere vet sikkert hvor vanskelig det kan være å unngå hilsing; jeg har prøvd å gå langt ut i grøften, eller prøvd å si fra om at vi ikke hilser. Og ingen av delene funker, enten blir vi ignorert, eller så får vi kjeft. Nå har vi funnet en bedre metode; vi snur, har kommando; nå løper vi, som han syns er stor stas, så peiser vi avgårde. Minien stopper ikke før han får godbit, og den løse hunden ( som vanligvis ikke tar noen kommandoer) følger etter, og eieren etter hunden, gjerne mens han/hun roper at vi må stoppe... Det er faktisk ganske vittig, og håpet er jo at andre hundeeiere tar mer ansvar i fremtiden. Jeg er sikkert litt ond, men syns faktisk det er artig;)

I går traff vi @Mirai og whipsene, siden de var på ferie på disse kanter Veldig koselig! Hadde bare med meg Blitz og Happy, siden det liksom skulle være whippet-treff. På parkeringsplassen møtte vi storpuddelen Ecko og flat'en Balder, som også skulle på tur, så vi slo følge med dem en stund Skikkelig vanskelig fotovær denne dagen, men strålende sol. I tillegg var det ikke sånn kjempemasse futt i hundene, i og med at det var nesten 30 grader i skyggen og null vind. Happy og Bambi ^^ Happy var vel den som orka å løpe mest. Når vi kom ned i skyggen i skogen, dro Happy med seg Mirai og Bambi på en real løperunde. Hun var rimelig fornøyd med å være raskest En nykommer fant veien til gjengen vår. Den var spennende! Lukte i rumpa-kø Noen timer senere tok jeg, sambo og alle fire hundene turen til hytta til ei venninne. Der fikk de løpe og leke alt de orka på en naturtomt nede i vannkanten, sammen med to andre unge hunder. De lå som slips hele gjengen resten av kvelden. _________________________________________________________________________________________________________ I dag reiste jeg og Cyan ut for å hilse på Lea, en portugisisk vannhund-tispe på 11 mnd. Hun er en del av hundegjengen her, så henne må vi bli gode venner med Cyan syntes Lea var dritkul, og det så ut til å være gjensidig, så de blir forhåpentligvis gode venner etter hvert. Cyan har nå blitt 12 uker, og har fått vaksine og ormekur. Vekta viste hele 12,2 kg

Må bare skryte litt mer av han her Han er så herlig!! Han eier ikke stress i forhold til vann. I dag har han vært med på tur med unger som hiver mat til endene, og han bare står helt rolig og ser på. Legger seg ned og er ikke noe som helst gira på å uti vannet eller etter endene. Han vil gjerne bade, men han MÅ ikke. Det er så deilig!! Jeg hadde han såklart i bånd. Han er en herlig liten krølle!

Mini spirer og gror, og har snart tatt igjen whippetene i størrelsen nå! Hun er en veldig fin valp, selv om tennene er skarpe og hun helst går litt billig når hun er overtrøtt og setter nålene sine i bare legger Men sånn ellers så er hun ganske søt altså! Virker utrolig stødig og fin i hodet. På lørdag var vi på lydighetstrening. Vi trente ikke noe avansert, bare kontakt i nytt miljø og litt håndtarget, samt å leke på et nytt sted. På slutten fikk vi hatt litt sosialisering med en annen valp. Hun har kommet seg veldig med andre hunder, og vi måtte igrunnen stoppe de etter ganske kort tid, for Cyan fant ut at hun bare kunne bruke vekta si og ligge på den nye kameraten sin og så kunne hun bite alt hun ville uten at den andre kom seg løs Er ikke like kult å ha en toller på rygge I kveld gikk vi en tur i nabolaget og så hva det hadde å by på i dag Måtte ta det nå i kveldinga, for på dagtid er det alt for varmt for en godt pelsa schäfervalp. Vi fant en forlatt fotball, den måtte jo utnyttes

Ja, hun er kjempeherlig! Kjekt med en så fin gjeng med hunder i hus Ja, det stemmer det Og ja, hun er kjempeherlig! __________________________________________________________________________ Mer bilder! For noen dager siden tok jeg litt bilder av Cyan og Blitz som leker i hagen. Så noen bilder fra morgenturen vi hadde i dag etter at jeg kom hjem fra jobb ^^ Og til slutt litt bilder av playdaten i ettermiddag med snille, gode, valpeonkel Hugo, så er super og soslialisere valper med Vi vet hvor maten kommer fra!

Sega er blitt fem måneder og vokser og gror. Veide henne tidligere i uka, og hun veide 15,3 kg. Blir mest sannsynlig rundt 20 kg som utvokst, men tror nok hun har fått bortimot den høyden hun skal ha nå.

Vi har kost oss med den første uka med Cyan i hus. Vi hadde litt innkjøringsutfordringer helt i starten, men det løste seg innen et døgn. Nå fungerer alle veldig fint sammen Hovedutfordringen var Blitz, pga. litt uheldig første møte, men det løste seg som sagt fort, og dagen etterpå var minsten akseptert Cyan har en kjempefin avknapp, og med litt tilrettelegging (les fjerne kjekke voksne hunder å terge), så legger hun seg ned og sover for egen maskin når hun er trøtt. Ute på tur er hun veldig lett å få kontakt med, selv om verden er utrolig spennende. Vi har begynt med litt lett trening. Inne trener vi på kontakt, håndtarget og vi har begynt å legge på kommando på "sitt". Ute hilser vi på folk når de vil de, hvis ikke så trener vi passering på det vi måtte møte av folk og hunder for å forebygge brøleape-tendenser som ikke er så ukjent hos schäfer Hun er har funnet stemmen sin, og i dag måtte hun boffe litt når sambo kom hjem etter å ha vært ute en stund. Bil i oppkjørselen og at noen gikk inn døra nede måtte vi si i fra om. Så da trente vi litt på det også slik at vi forhåpentligvis ikke får en bjeffekonsert uten like bare noen tar i døra Vi prøver hvert fall, så får vi se hvordan det går . Hovedfokuset om dagen er å få gode rutiner på hverdagslydigheten i første omgang. Det er viktigere enn lydighetsøvelser, selv om det blir tid til litt av det også innimellom. I tillegg til sosialisering og miljøtrening. Fremmede hunder er litt skumle enda, men hun er en tøff frøken, så selv om det er litt ekkelt og hun trekker seg litt, så går hun på igjen for å undersøke likevel. Håper at med litt målrettet og gode møter så vil det komme seg Hun er veldig flink til å gå tilbake og undersøke om hun skvetter av noe! Noen halvdårlige mobilbilder: Vi har vært på schäferhundklubben og sett på ferdselsprøve Det var mye spennende å følge med på og kule mennesker å hilse på! Vi har truffet andre hunder! Prøver å få til noen møter hver dag med nye hunder. Vi har sjekka ut nabolaget: Vi har vært på besøk hos dyrlegen, bare for gøy Hos dyrlegen tok hun en dupp mens jeg og veterinæren tok en kopp kaffe sammen. Vi har debutert som butikktyv på dyrebutikken, og fikk beskjed av de ansatte om at vi bare måtte komme og stjele igjen snart Selvutnevnt kjøkkenassistent Og ellers så foregår de fleste måltider i form av godbitsøk, både alene og sammen med resten av gjengen

Hils på Cyan da dere! Hun er det nye tilskuddet i flokken Hun er en 9 uker gammel schäfer etter brukslinjer. Kjøreturen hjem fra østland til vestland gikk veldig fint. Hun sov nesten hele turen og var flink til å gå på do når vi stoppa. Deilig å reise med en valp som bare sover! Da vi kom hjem i går var jeg spent på hvordan husets hunder ville ta i mot den lille. Jeg hadde noen tanker om at Oscar ville være skeptisk og kanskje knurre litt, Happy ville være...ja...happy. Ny lekekamerat, wihooo! og Blitz ville synes det er ok så lenge den ikke biter på henne. Vi fikk oss noen overraskelser. Oscar syntes valpen var helt grei den, de to er jo nesten like store Happy var ikke helt sikker på hvordan man skulle leke med en så stor baby og var litt usikker, men forsåvidt hyggelig nok. Blitz på sin side gav klar beskjed til valpis at den kunne drite og dra. Hun har kommet seg en del da, nå kan de omgås uten at hun kjefter. Hun blir også oppfordret til å legge seg i en utilgjengelig sted for valpen om hun blir lei. Cyan på sin side syntes det var dritekkelt første gang hun fikk beskjed, men nå som hun har skjønt litt hvordan Blitz virker, så prøve hun å bli venn med henne og må liksom prøve å gå bort og se om det fungerer denne gangen. Ellers har vi trent litt enkel kontakttrening og jobbet litt med lekeregler i kamplek i hagen. Og selvfølgelig løpt ut mange ganger for å tisse. I kveld skal hun får være med på valpekurs på valpeslipp, spent på hvordan det går Til nå har hun bare møtt voksne hunder. Bilde hos oppdretter før vi reiste Sov så godt i bilen på fanget ^^ Hun fikk hilse litt på turfølget vårt også Vel hjemme har vi hatt godbitsøk til frokost og ellers bare blitt kjent med hverandre alle 6.

Om 3 uker kommer denne søte sjarmerende jenta i hus! Jeg er spent på hva gjengen her synes om henne. Jeg tipper Happy blir i ekstase, Blitz synes det er kjekt i to minutter, så kan den gå og Oscar kommer nok ikke til å være så begeistra i starten (han er ikke så glad i valper), men jeg har troa på at det går seg til på sikt Her er noen bilder av mitt nye konkurransehåp, som jeg var å besøkte i går ^^ Sammen med mamsen ^^ Mi frøken liggende i front med sine søsken Man må knøvle storebror litt!

I går tilbragte vi en del timer av dagen sammen med ei venninne og mallene hennes. Først dro vi til et treningsområde der mallene fikk trene litt bitearbeid, med meg som figurant. Artig måte å trene på uten at jeg merker at jeg trener Greide å pådra meg en strekk i ryggen da, når mallegutt tok meg i flukten, så håper det snart går over. Ellers er jeg gangsperr i armene så det holder Jentene fikk løpe rundt å være forstyrrelse når mallene trente lydighet, det er igrunnen det de er best på, å forstyrre. De blir både zooome-runder, kyss og godbitstjeling, så mallene får en skikkelig jobb med å holde konsentrasjonen på sin oppgave. De var veldig flinke Etterpå gikk vi en tur i skogen der hundene fikk løpe litt løse sammen. Da hadde Happy allerede fått brukt opp en del krutt, så hun var noe roligere. Vi tok sjansen på å slippe dem sammen med malle-tispa, noe vi ikke har gjort så mye før fordi hun går i jakt på mine når de løper. Men venninna mi har jobbet mye med lydighet rundt dette, så det gikk veldig bra. Happy skal egentlig ikke løpe sammen med andre hunder, men hun virker så fin og smertefri at jeg lot det gå i går. Spesielt fordi mallene ikke leker fysisk. Det er bare litt jaktlek, og ellers så går det ganske rolig for seg. Spesielt hannhunden er veldig forsiktig med å ikke løpe ned eller være borti whipsene. Han er vel nesten den eneste store hunden de synes er kjekk å være sammen med, for han tar så mye hensyn til dem ^^ Neste uke skal Happy på røntgen igjen, jeg er så spent på hvordan bildene ser ut! Blitz skal under kniven og kastreres. Det er 3. gang vi har måttet flytte timen pga. løpetid, så NÅ håper jeg det ikke blir noen flere overraskelser og at vi får gjort det vi egentlig skulle gjøre i februar Bilder av gjengen, Happy og Ollie er nok litt forelska i hverandre tror jeg

Med neste hund skal fokuset være enda mer på relasjonen oss i mellom og glede (motivasjon). Kommer også til å ha ett større fokus på fart. Jeg kjenner at følelsen jeg og hunden går med i ringen er viktigere enn hvilken premiering jeg får. Selvsagt går jeg for førstepremier og opprykk, men lite som slår en GOD følelse i ringen!

«Vi selger flinke, aktive og sportige gard hunder. Faren er en passe hund og moren er en siberian Husky. Bra sosialiserte og klar til henting.» Hva er en passe hund? ?

Jeg har ikke tenkt å begi meg inn i noen ulvediskusjon, vil bare si at jeg bor "der" ulven har herjet nå. Og vi er ikke bedre stillt med grassproduksjonen her oppe enn lenger sørover i landet, så resultatet av at sauen i de områdene må tas ned er bruk av vinterforet som allerede er en begredelig mengde i forhold til førsteslåtten i fjor, samt ekstremt dårlig nyvekst pga tørken. Bare her hos oss, vi driver ikke med sau, og er ikke direkte rammet av ulven, så talte førsteslåtten 1/3del i antall rundballer i forhold til førsteslåtten i fjor. Vi bor utenfor ulvesona, og det er streifulv som har herjet her. Pga tørken så bør man begynne å hamste smør sånn ca nå. Fremover blir det nok mye kjøtt å få tak i, og sånn ca rundt juletider så begynner det å merkes at melkeproduksjonen er gått dramatisk ned og vi vil få en ny smørkrise... DET er ikke ulvens feil da. Om det ikke begnner å regne ganske heftig og lenge straks.