Leaderboard

En ting er sikkert, rykter skal dere ikke høre på Jeg beundrer virkelig de som til en hver tid har penger på sparekonto i tilfelle slike ting, virkelig.

Det er da masse positive aspekter om litt av konkurranseelementet ved ustillingen blir borte. Det går an å snu på flisa her. Konkurransedelen er i min mening den størte fallgruven ved hele utstillingsinstitusjonen. Det er der utstillingens inflytelse på raseavl slår negativt ut, mens i kvalitetsbedømmelsen er der den bidrar mest. Hva betyr det egentlig å vinne på utstilling? Hva ligger i et cert og et championat? Hva sier det om en hund om den er en vinner eller en taper? Det er slike ting vi kunne undret oss over mer, ikke klage over at muligheten over å dra inn uendelig mange cert forsvinner. Hvorfor er certet egentlig så viktig? Går det an å ta to skritt tilbake her og benytte denne muligheten til å reflektere litt mer rundt slike ting?

Jeg slåss mot elementene i går i en kald hytte på fjellet og måtte prioritere å få litt varme i kåken framfor å skrive til kolbrannen tok meg, men fortvil ikke, den kommer snart!

For mange år siden da jeg gikk på skolen så skulle vi lage film og vi bestemte oss for å filmatisere den historien der. Kjenner den som "Hunden under sengen". Vi kunne jo åpenbart ikke henge opp en hund i dusjen, men vi lot gordonsetteren min ligge "død" i dusjen full av ketchup. Hun var en kjempeflink skuespiller. Lå musestille! Ellers: Sandy, du er slem! :cry: Tenk å kalle Nevø en ENGELSK setter!

OT: Kan ikke finne den noe sted jeg http://www.dyrebar.no/artikkel/ti-paa-veterinaer-toppen-21607004. Nå handler ikke dette om rasen schæfer, det handler om hunden som ble påkjørt og forlatt med brukket ben og røket korsbånd. Så vi lar henvisningene dine til schæfer ligge nå ikke sant? Jeg har i hvert fall empati nok til å skjønne at kjipe situasjoner kan dukke opp og at man ikke alltid har mulighet for å ta vare på hunden sin. Så da er det enten å avlive den eller omplassere den. Vi bør også ha lært at FOD ikke alltid er ett sannhetsvitne i alle situasjoner

Det folk har en tendens til å glemme, er at mange av certsamlerne faktisk blir champions. Det er få hunder som samler tosifret antall cert uten å få storcertet. Så jeg ser ikke problemet med at det er en lekker unghund som tar med seg syv-åtte cert før den blir to år og tar championatet. Rent praktisk lurer jeg også på hvordan arrangørene skal løse dette - eller om det blir svarteper for de med for pene hunder. For mange arrangører har én premie til CK, og en finere premie til cert - fordi cert er gjevere. Mens jeg kan for eksempel stille X'en i veteran til året, bli nummer to i veteran med CK, bli andre beste tispe uten cert fordi hun har sine små, og 4 BTK med cert får dermed bedre premie enn jeg som ble 2 BTK og heller ikke er champion? Jeg ser også at noen mestvinnendelister må vurdere poengutregningen, når de gir ekstrapoeng til cert. Det er jo urettferdig om tre hunder skal få mindre poeng enn 4 BTK, fra eksempelet over. Også kom jeg på i natt - Foenix har tre reservecert; et fra nasjonal utstilling, et fra rasespesial og et fra NKK-utstilling. Har jeg lov til å ta imot flere reserve-cert da, eller hun full-reservecertet Når en først innførte fullcert, synes jeg en også kunne adoptert modellen fra Nederland, hvor fire reserve-cert kan gjøres om til ett cert. La oss få flest mulig championer, så blir det så demokratisk og fint, og en slipper å skille mellom klinten og hveten. Hvis alle får lov til å konkurrere i samme klasse - championklassen - blir det jo mer sosialt også, med alle inne samtidig. Ta med termos!

Helt klart. Operasjonen her kommer på over 40 000 (hunden har et komplisert lårbeinsbrudd og har i tillegg røket korsbåndet), regninga fra den første veterinæren er på nesten 5000 kroner, og i tillegg kommer rehabilitering. Eier av hunden er rusmisbruker og da er det nok ikke så realistisk at hunden er forsikret, ei heller at eier har midler til å betale for å dekke behandling av hunden. Nå tar jo FOD seg av det, og ut i fra givergleden på facebook vil jeg tro at de vil få mesteparten dekket inn. Forhåpentligvis går operasjonene og rehabiliteringen bra, slik at Janka var et godt liv framover.

Det er ikke alle som har råd til en slik voldsom operasjon og påfølgende rehabilitering. Synes dømming av tidligere eiere er fullstendig unødvendig!

Jeg studerer ingeniør... men min første A ble allikevel i økonomi, haha! av 115 møtte var jeg en av 12 som fikk A! Jeg er alltid en gjennomsnittlig student (ikke noe utpreget skolelys), ligger alltid på den høyeste aksen, denne gangen var den C, og jeg fikk A! Herregud for en dag!!! Feirer med smågodt!!!! Ps, denne karakteren kom faktisk 5 dager før fristen, mon tro om læreren ville ha juleferie for det har aldri skjedd før

19. desember Mens alle sonisene lå spredd i komatøs tilstand påført dem av en viss desperat veterinærstudent med flettefetish, kom isvinder fra Kaukasus glidende over fjellet og gjennom skogene rundt Godset. Kulderoser bredde seg over glassrutene og tjukke lister av snø og is (forfatteren kjenner øyeblikkelig på en trang til i være inuit, hun kan ingen synonymer for is. Vertikal holke?) pakka seg sammen rundt alle vinduer og dører. Dette kan en mildt sagt kalle en uheldig omstendighet for de hordene med soniser som akkurat nå oppholdt seg innendørs, men ikke minst for dem som hadde valgt et liv på skråsiden akkurat i denne perioden, og foretrakk å luske rundt hushjørnene og drive med ugagn og fanteri heller enn å bidra til fellesskapet alle stilltiende hadde blitt enige om. På omtrent like kort tid som det tar for den store, amerikanske byen i "A Day After Tomorrow" å fryse igjen, var Godset omgjort til en over middels diger iglo. Ikke fantes det nok bøker der til at det hadde hjulpet å brenne dem heller, slik de gjør i nevnte film, og det til tross for at @Siri aldri gidder å lese bøker på nytt og derfor burde hatt en anselig beholdning, og uansett var jo alle sonisene slått ut. Men vi kan altså trygt avskrive de luskende fantene som ikke hadde kommet seg i hus, de blei tatt av kuldefronten (ja, jeg drepte akkurat Rune Rudberg). *insert crying smiley* Med -15 grader innendørs tok det naturlig nok en stund før sonisene begynte å komme til seg sjøl. Som de topptrente bikkjene sine, var de fleste sonisene utstyrt med kropper med god avknapp og desto mer sus i serken når det virkelig gjaldt. Akkurat nå var det bare bakrusen som sto i fokus, og ikke engang Bølla eller Kanger kunne komme opp med eksempler på noe som eksemplifiserte "av" mer enn medisinsk koma. Ja, bortsett fra naturlig koma, da. Men hva er naturlig? Er ikke det i seg sjøl en problematisk term? (De to la seg i sandwich med den nesevise som gjerne ville bidra faglig, men ikke orka å røre på seg enda, mens de mumlende diskuterte videre). Eller stump vold mot hodet. Ja, det er jo også en veldig effektiv avknapp, som andre riktignok må trykke på, med mindre en driver med utstrakt sjølskading, selvsagt. Det håpa alle sonisene kollektivt at ingen dreiv med, men hvis så var, ville de stille opp, ferdig snakka. Ingen hadde forøvrig gått løs på hverandre enda, verken fysisk eller verbalt, og det var nærmest for magi å regne. Men nå som de alle var innkapsla sammen, ville kanskje pipa få en annen lyd? SGT'ene bestemte seg for å begynne på middagen (for på Godset var det litt sånn omvendt middelhavsk, og middag blei inntatt tidlig), etter at de hadde tøyd og dratt litt i de voksne damekroppene sine som var bemerkelsesverdig stramme og slanke, og det til tross for ca hundrevis av barnefødsler og valpefødsler (som jo kan være veldig stressende for en stakkar som er så uselvisk at h*n driver med oppdrett, og som strengt tatt er programforplikta til å ALLTID ta høyde for worst case scenarioer og planlegge deretter, ellers er en ikke seriøs) som nesten er en større påkjenning enn å føde egne unger. Å undersøke mulige utveier fra Godset fikk noen andre ta seg av. "Jeg kan godt ta meg en runde, jeg", sa @, hvorpå @Synnikken og @Line fniste skjelmsk. "Det kan du vel, ja..." malte de begge nærmest i kor. Alle som hadde fulgt med i naturfagtimene på ungdomsskolen innså at de var vitne til tidenes lakmustest på varmblodighet. Til tross for heavy kulde innendørs og angende bakrus fra gårsdagen, var de to der gode og glade. En kunne nærmest SE den metaforiske serken både suse og bli heisa inviterende opp. Tida var åpenbart over for å være jovial, og ikke pokker om den eneste mannen inne på godset som gjorde seg bemerka skulle få gå i bresjen for det praktisk, for den som spratt opp, var SandyEyeCandy. "Tenker vi tar den runden sammen, jeg, lillegutt", sa hun myndig. "Du kan kalle meg SandyHandyCandy heretter, og om du så mye som TENKER på søstra mi, så skal jeg teste den nye loddebolten jeg kjøpte på Clas Ohlsson på deg!" Fordi hun jobber på stall, blei også @Caroline spurt om hun ville være med og ta et overblikk, men hun dro bare SuperAussieOwner-kappa si tettere rundt seg der hun lå i klynge med de andre aussie-eierne, satte de skrå øynene sine i @ og ba pent om å få slippe, da hun måtte bruke formiddagen på å prøve å løsne nylonstrømpene fra leggene, for de hadde fryst fast i løpet av natta. Det var nemlig vintage-nylon, og det er ikke akkurat noe å legge ut på vinterferd med, det veit alle som har levd eller lest om The Swinging 60ties. HandyCandy hadde tatt fram sin særdeles velutstyrte verktøykasse og latt den stå igjen på gulvet, vel innforstått med at den ville bli plyndra av virkelystne soniser. "Er det noe Harry Potter lærte oss, så er det at ingen skal leve i et skap!" kunne en høre @2ne rope fra kjøkkenet, der hun manet de unge til aksjon mens hun delte opp noe som så ut som en pudding av noe slag. Et spett blei satt inn mellom veggen og noen finerplater, og mens det knaka i trevirke forsvant Tommy og Sandy bortover de krikete gangene på Godset. Ut av det pinnevedske kjøkkenskapet krabba en fortumla @Artemis. Hun hadde fått litt hard medfart og blødde friskt fra et kutt i panna. "Altså, det der er vel ikke helt okej? Hvis ikke dere roer dere ned LITTEGRANN nå, så kommer jeg smellende med kastreringschipmaskinen jeg kjøpte sammen med Sandy på CO, altså!" kom det strengt fra @julnil. "Ikke tenk på det, jeg er bare så glad for å se dere!" svarte Artemis med gråtkvalt stemme. Hun blei hjulpet opp fra gulvet av @Malinka og @Tuvane, som begge fikk et mildt strøk over kinnet som takk. "Hvordan er det med alle sammen?" Bortsett fra at stua så ut som en litt uheldig kombinasjon av en orgie og en hjemme-aleine-fest, så det ut til at alle hadde stått natta over, og pga iherdig bålbrenning, primusfyring og til og med innendørs bålpannebruk, begynte temperaturen å nærme seg plussgrader. Ingen forsto hvorfor Artemis oppførte seg så underlig, men de klappa henne på ryggen og var egentlig bare glade for at hun ikke brydde seg så veldig om at de hadde skamfert henne. Middagen var ferdig og alle stilte seg på rad og rekke for å forsyne seg. Det var hensynsmat i alle former og med andre ord noe for enhver smak. Det eneste ingen ville ha noe av, var denne mystiske puddingen. "Vi holder da på tradisjoner?" spurte @SFX, "jeg har i alle fall ALDRI spist pudding til jul!" Alle var så sultne (de var tross alt på hangover etter rus, og alle med en viss kjennskap til amerikansk populærkultur veit jo at en da blir sjukt fysen på det meste) at de ikke ville risikere et lengre innlegg fra juledronninga, så de bare nikka og gikk i bue rundt puddingen. Ingen la merke til de skiftende nyansene som gled over fjeset på Artemis. Hun var både letta over at ingen spiste, for gudene veit hva puddingen inneholdt, men samtidig voldsomt fortvila fordi hun blei stadig sikrere på at hun ikke ville få se hundene sine igjen... Ettersom kvelden skred fram, og sonisene hadde avholdt dance-off av episke proporsjoner for å holde varmen (det viste seg at kelpie- og belgereierne måtte se seg slått av overraskelsene @ og @Bellare, som begge dro noen moves som førte til alt fra desperat jakt etter puter for å skåne øyne, lett fuktige lepper og glassaktige blikk, samt spastiske rykninger fra de tilstedeværende som ubevisst prøvde å herme), blei det åpenbart at det ikke ville være mulig å komme seg ut av Godset denne dagen, og nye sengeplasser blei fordelt. Ingen skulle lenger sove i skap! Da de fleste var fornøyde (ingen turde uansett å klage eller si noe, for nå var det jo så hyggelig alt sammen), begynte alle å trekke hvert til sitt. Idet Artemis var på vei inn på sitt enerom (som strengt tatt var et kott uten innlagt lys ved siden av vaskerommet til Siri), kom en sonis hun egentlig ikke hadde lagt merke til bort. "Den hunden med mest hvitt av dine, det betyr at han er engelsk setter, sant? Skitt samma, han kom svinsende ned pipa i stad, forresten, så jeg bare sendte han inn på rommet ditt!" Vill av lettelse styrta Artemis inn på det mørke kottet og kasta seg på senga. "Noe må jeg ha gjort riktig!" tenkte hun lykkelig og klappa kjærlig og ivrig på Nevø som lå fint under senga og som ivrig slikka henne på hånda. Hun kjente hvordan spenningene fra dagens tumulter begynte å slippe tak, og lot seg gli inn i søvnen. Bortsett fra at det var noe som dryppa så infernalsk inne på vaskerommet. "Jaja, jeg får vel skru litt ekstra på krana", tenkte hun, og famla seg fram til døra. Det viste seg at det var dusjen som dryppa, og etter å ha vridd godt på krana, tusla hun søvnig inn på kottet igjen. Nevø ga henne et kjærlig slikk på hånda før de begge sovna. Midt på natta våkna Artemis likevel av en gjentagende tapptapp-lyd. Hun kunne høre Nevø sove tungt, men fikk likevel et tålmodig slikk på hånda da hun strakk den med til han. Barføtt, bustete og trøtt gikk hun igjen ut på vaskerommet og dro til side forhenget for å skru igjen krana. Et grusomt syn møtte henne, og med et skrik som vekka hele Godset fant hun et bloddryppende rødt og hvitt skinn hengende fra dusjhodet. Festa i en rød pelstust var også en lapp, med følgende beskjed: "Mordere kan også slikke hender..."

Men dette er jo dommerens problem så og si, om han/henne ikke klarer å se at Trym ikke er verdig et championat, og likevel gir CK, så er det ikke systemet sin feil, men dommerens? (synes Trym er fin jeg altså, har ikke peiling på staff så har ingen formening om han fortjener cert eller ei )

Var det noen som nevnte enhjørning tidligere???

Synes det er helt supert jeg. Er mange som drar på hver eneste lille utstilling og samler cert med den samme unghunden... nå blir det nok litt mer rettferdig fordelt. De som vinner har gjerne bra hunder, for all del, men de er også superhandlere og vet akkurat hva de skal gjøre for å få hunden til å vise seg best mulig. Men føler dette er sjansen for de som kanskje ikke presenterer hunden feilfritt, men som likevel har en fantastisk hund, som bare ikke når HELT opp når det kommer til den helhetlige presentasjonen på slutten osv. Bir er fortsatt bir, heder og ære, poeng til mestvinnerlisten og alt det der, så de nomadene som lever og ånder for utstilling vil fortsatt få uttelling.

Vi var ute på tur i skogen i dag, og jeg tok med meg nisselue og kamera i håp om å få tatt noen bilder. Isak er nemlig ekstrem på å stjele ting og løpe langt avgårde med de, så jeg var redd for at han skulle ta lua og løpe så jeg ikke fant den igjen. Den satt ikke godt på og datt av flere ganger, men heldigvis har de begge en god sitt og bli, så de var så fokusert på meg og ikke lua. Puh! God jul

Ico er så god med minien. Det er så godt å se. Han er så forsiktig, og legger seg så veldig gjerne ved siden av B, helt flat. De er så søte sammen. Og B er veldig fascinert av Ico, så de oppsøker hverandre til stadighet Jeg syns blikket til Ico lyser godhet her

Skamklipping er jeg ekstremt god på! Santo (cocker) har vært igjennom det noen ganger ila sitt 8,5 år lange liv. De siste årene har jeg tatt han med meg inn i dusjen og klippet vekk det verste med saks, og tenkt at "jeg tar resten når han tørker". Det har jeg ikke gjort, så han ser sjeldent bra ut

Litt OT, men... . Jeg har egentlig aldri skjønt hvorfor enkelte klubber gir ekstra poeng for cert - og jeg humrer litt i skjegget og tenker at herregud så teite de klubbene er, de har virkelig ikke skjønt utstillingssystemet . Ja, ikke sant? Men som sagt... det er jo utbredt med misunnelse i dette utstillingsmiljøet, så det er jo fy fy om noen skulle være bedre enn andre og få uttelling for det .

Eller motsatt - de fleste er mugne fordi de ikke har gode nok hunder til å slå de beste og dermed "aldri" får certet... Jeg tror ikke det er så himla mange som er ute etter å ødelegge for andre - man stiller for å oppnå noe med egen hund, ikke ødelegge for andre liksom. Joda, det finnes sikkert, men hvor mange tror du det er ? Teori, teori... så ja, jeg sier som Stine: om alle hunder med CK er av championatkvalitet kan man jo bare gi ut massevis av cert i stedet for å ha disse ck'ene... . Det jeg ikke forstår er egentlig hvorfor man absolutt må endre på noe som har fungert så utmerket i alle år? At noen har bedre hunder enn andre burde man vel ikke "straffes" for eller?

Har lyst til å trykke liker på alle innleggene til Siri, men nøyer meg med å si at jeg er 100% enig!

Skjønner ikke hva du snakker om i det heeele tatt @ Ja, han har blitt en veldig fin gutt Nå er jo jeg litt inhabil da, men jeg synes han er eksteriørmessig pen, men viktigst av alt er at han er en VELDIG trivelig hannhund! Han er ingen bråkmaker i det hele tatt og det er utrolig deilig Han var den i kullet som gikk i mellom om to av søskene var uenige om noe og sånn er han forsåvidt enda <3 Jeg må bare slenge inn dette bildet av Gentle og hans søster Vims (Running Spot's Absolute Adorable). Synes de er så søte her <3

Vi fikk den på julaften. Hengte den opp lillejulaften Da jeg var 5-6 så kom jeg også fram til den konklusjonen at alle strømpene vi hadde hengt opp, hadde blitt fylt med godteri(vi var 5 søsken som bodde hjemme, altså 5 strømper). Da kunne jeg jo lure nissen litt og få MYE mer godteri, det var jo bare å henge opp flere strømper det! Hele greia endte med at jeg fant ALLE sokkene og strømpebuksene i hele huset(det er ganske mange i en familie med 5 barn og 2 voksne!) og hengte ALLE opp på rommet mitt! Gjett om jeg var skuffa da jeg våknet til kun en strømpe med godteri

Lani har smykket seg litt siden sist AU N UCH NORDV-14 Sandsprite Southern Sky HT Hun ble også mestvinnende Australsk Kelpie hos NKK, samt årets beste utstillingshund i raseklubben.

Åh .. jeg er i skikkelig julemodus, kjenner jeg Når får/fikk dere julestrømpa, og hva er/var i den? Vi hang den opp på julaften før vi la oss, og så våknet vi 1. juledag og fant den fylt med godterier Mannen er vant til å få den på julaften, så vi blir ikke enige om ungene våre skal få dem på julaften eller 1. dag Jeg vet selvsagt at 1. juledag er den rette dagen Det vi ER enige om er at den med fordel kan inneholde litt andre ting enn godis også, feks en film eller småtterier som ungene kan pusle med.

Da var det jammen snart jul igjen. I den anledning har vi tatt de obligatoriske julebildene for å lage det obligatoriske julekortet. Nå føler jeg meg svært lite fotogen, så det får være mer en godt nok med søte lille schäfer'n. Som forøvrig skremte bort noen narkomane som kom på døra vår i dag. De hadde "visst gått feil" når de hørte Nemi God jul da, soniser

Jeg tror strengt tatt ikke du trenger å forklare dette for oss, men det er jo sånn at fenotypen er det man ser - og når man ikke ser tilsvarende trekk hos faren, men vet at farens mor er kliss lik, så sier man jo at man har arvet farmoren, sant? Det er helt innafor å si at man har "arvet" sin farmor, mormor etc når det er DEN man faktisk ligner mest på.

Men altså - forsikring: det er mange veterinærkontor som ikke har direkteoppgjør, og man må uansett betale egenandel, og den kan bli ganske høy. Det er også forskjell på hvor mye forsikringer faktisk dekker. Det å ikke ha råd til en større operasjon, selv med forsikring, er faktisk reelt.

Jeg påstår på ingen måte å ha funnet på det med lappen sjøl, det er ærlig stjålet fra den eneste "spøkelseshistorien" jeg kan. Men for at det skal være noe kult/skrekkelig/spennende, så bør de være tvunget til å være sammen.

Mulig eg var litt utydelig siden det kan tolkes litt forskjellig. Når eg sitter i sofaen å roper på ho så kjem ho i en fart. Men når eg står midt i stuen så gjemmer ho seg under spisebordet. Det skal sies at ho har kommet seg og kommer av og til bort til meg. Men ho er veldig redd for å bli tatt. Vet de tideligere eigerene har brukt bur, og eg tror det ble veldig mye bur og løpestreng. Når vi er ute så kommer ho og visst eg roper på ho, då får ho godbit og løper videre. Men når eg skal ha tak i ho blir det problemer. Prøver å endre på kor eg tar på båndet, men ho skjønner at noe vi på vei tilbake og då må ho holde seg lengre vekke. Fikk vite i forrgie uke at når tideligere eigen skulle hente ho så var ho ikkje sammen med de andre kvalpane men ho låg inne i ein bod under noe verktøy. ( Kan og si at vist eg hever armen min så kryper ho litt sammen, så får dere tolke som dere selv ønsker) Eg har og begynt å sende ho til ei som har hundelufting. Er hjemme hos ho og løper i hagen med forskjellige hunder. Der har ho hatt en fin utvikling. Selvtilliten stiger hos ho for kvar gang.

Jeg haaaar så lyst på den ostepoppen! Kan jeg ikke pliiiiiiiiz få den? Ok daaaa, du skal få den!

Sensur på første eksamen kom i dag. Det ble en C. Greit nok

Hvorfor stille hunder man selv mener ikke fortjener ck, cert og championat? Jeg ser poenget med å stille 2-3 ganger, for å få noen bedømmelser og vurderinger utenifra, men utover det må det jo gi en bismak hvis den "dårlige" hunden din vinner gang på gang... da kan det vel ikke være noe moro å stille? Hva i all verden er poenget med å bruke penger på det? Da bidrar dere jo bare til det dere er imot, at championatet skal bli for enkelt...

Medisinsk hjelp, det var dagens latter Du får liksom sagt det Ler av dere to, you made my day!!!

Julenissen kommer da ikke natt til julaften. Han kommer på kvelden på julaften (mens onkel måtte så innmari lenge på do at vi ikke kunne vente)! Den juletrepyntetradisjonen - vinflasken - får jeg lyst til å adoptere

Det må læres og båndtrening kan være fryktelig langvarig og kjedelig trening, spesielt når man ikke begynner med en gang som valp og har en hund som trekker mye. Men det er ikke håpløst og jo mer konsekvent man er jo raskere kommer resultatene. Det finnes flere metoder å gjøre det på, de fleste virker, det viktige er bare at dere velger 1 av de og holder dere til den så hunden greier å forstå hva dere vil, etterhvert. Jeg liker best å stoppe hver gang hunden trekker (og ja, det blir mye stopping i starten og selv små turer kan ta lang tid). Hunden går ikke fot, den får gå som den vil inenfor båndets lengde, men den får ikke trekke. Blir båndet stramt så stopper jeg og står rolig til hunden slapper av, også prøver vi igjen. Jeg sier ingenting og jeg gjør ingenting, bare stopper og venter. Min erfaring er at om man belønner så kan man raskt få en hund som bare springer inn for å få godbit også rett frem for å trekke igjen, som en jojo, uten at den egentlig forstår at den ikke skal trekke. Og om man sier bra eller versågod eller noe sånt når man skal begynne å gå igjen så er det stor sannsynlighet for at hunden blir litt glad og ivrig og bare hiver seg fremmover og da blir det hele mye vanskeligere for vi vil jo ha motsatt effekt. Og en ting som er alfa omega for å få gjennomfør båndtrening best mulig er å ha noen alternativer til seg selv. De gangene man ikke orker, ikke har tid eller må trimme hunden litt fordi den ikke får trim av å stå rolig hele tiden så kan man enten slippe den løs eller bytte båndet over fra halsbånd til sele, slik at halsbånd = gå pent og sele = trekk. Og la de få springe av seg hjelper ofte ikke så mye på å gå pent i bånd, en gjennomsnitlig setter er ikke sliten etter å ha løpt en runde og vil nok ha mer enn nok energi igjen i skrotten til å trekke, men det er klart at nok utløp for energi er viktig, det er jo viktig uansett selvsagt for hunden, og det gjør nok båndtreningen lettere om ikke annet, men det må fortsatt trenes på.

Er enig i at en CK hund er verdig Cert. Er heller hvem som får Cert jeg stusser på Noen dommer gir CK over en lav sko og til hunder som nødvendigvis ikke burde hatt det. Det er dette jeg hadde håpet skulle forandres. At man får flere Champions kan være både godt og dårlig. Når det kommer til avl er helse og mentalitet mye viktigere for meg. Et hjelper lite at en hund er champion hvis den ikke er bra i kropp eller hode.

Hang den opp lille julaften, og den var fylt opp da vi stod opp på julaften Godteri, klementin, strømpebukse og julehefte var det stort sett i den. Nevøen min på 4,5 år hadde snakket om julestrømpen her for litt siden, han ville nemlig henge den opp og se om nissen kom litt tidligere i år. Han ble litt overrasket da han våknet og merker at han hadde fått to rå poteter i strømpen

Jeg forstår ikke helt hvorfor det her er så ille, jeg. Hva er poenget med å samle opp x-antall cert før bikkja har fyllt to år? Hva skal man med 40 cert før bikkja er fyllt to år, liksom? Man konkurerer like forbanna om BIR/BIM, det bør vel strengt tatt være gjevest (det er jo det man konk. om i ch. klasse uansett, liksom?)? Klubbene kan jo komme til å tjene mer, er jo mange som ikke gidder melde på, fordi de vet det kommer en premieplukker. Det kan nok hende det blir lettere å bli champion, men det er ikke de nye utstillingsreglenes skyld. Får bikkja ck, er den av championkvalitet, samma hvor den står i rekka. Problemet er jo ikke reglene, men dommerne som er fargeblinde, ikke vet fram og bak på en hund og som ikke kan reglene. Jeg tenker at det her kan være starten på noe bra, jeg. Kanskje man får renska opp litt i dommere som ikke vet hva det er de driver med, og at championatet faktisk blir hengende høyere enn det gjør nå.

PS: 450,- pr valp (webregistrert) er medlemspris. Registrering koster kr 900,- pr valp dersom man ikke er medlem av en hundeklubb tilsluttet NKK. Og søknad om kennelnavn koster kr 2250,- (kr 1000,- er dersom man får overdratt et allerede eksisterende kennelnavn eller går inn i et). http://web2.nkk.no/no/tjenester/medlemstjenester/priser/

Litt oppmerksomhetssyk, ja

Wow! Jeg fikk A! 158 personer tok eksamen og bare 5 personer fikk A! Hurraaa!

Jeg er åpen for være helt på bærtur, da jeg alltid har syntes de selene ser utrolig rare og uergonomiske ut med den stive plata på toppen, men de kløvveskene så ikke noe særlig ut, synes jeg. De blir liggende veldig høyt oppe uten å få noe støtte fra sidene på kroppen, så jeg ser for meg at de blir veldig utstabile og ikke så ålreite å gå med over mange timer.

Han vokser! Gleder meg sååå sykt til å hente han! Har bestemt meg for å kjøre kysten oppover og ta en overnatting på hotell Se så fin han er!

Vi har hatt så mange sykluser med tradisjoner, alt etter familieforhold og alder, at det er egentlig en veldig tradisjonsfattig dag som jeg forbinder mest med stress. Da jeg var barn, var det en litt stresset julefrokost med kjernefamilien, før alle søsken på pappas side møttes på gården til mine besteforeldre, samt alle søskenbarn, selvfølgelig. Alle hadde med et fat hver med "noe" - gjerne snitter og kaker. Min familie på pappas side elsker sine snitter... Når vi kom derfra, var det å lage i stand ribbemiddag før det ble for sent, så vi fikk spist middag. Andre juledag var det lang frokost og ørret til middag, og tredje juledag var en mett og spiste ingenting. Da besteforeldrene mine falt bort, gikk en over til å leie et forsamlingslokale, og utsatte oppmøtetiden til 1700, slik at det egentlig ikke ble naturlig å spise middag den dagen - men heller spise disse evinnelige snittene og kakene. Ikke noe som helst julete over maten den dagen, nei. Jeg må legge til at pappa har seks søsken, og jeg har 147 søskenbarn (cirka), så det er ikke gjennomførbart å lage middag til alle de, fant vi ut. Etter hvert har jo søskenbarn blitt eldre, fått egne barn, har svigerfamilier, så det er stor utbytting for hvert år av de som er der, og hvem som har annen familie den dagen det året. Da jeg hadde samboer, ble første juledag ofte tilbragt med svigerfamilie, også var vi med min familie på julaften eller andre juledag, for å få sett DEM og ikke alskens søskenbarn jeg egentlig ikke kjenner og deres barn som jeg aldri husker hva heter. Men i år skal jeg feire hele jula hos meg selv, så får vi se hva slags tradisjoner jeg pønsker ut på egenhånd Jeg tror jeg skal ta fram igjen ribbemiddagtradisjonen, i hvert fall, også fisk på andredag.

Takker! <3 Her er noen flere bilder fra i dag! Endelig kom snøen til oslo!

Jeg har lett godt over et år nå, men vært uheldig 4 ganger. Ikke nok tisper, ikke parring pga sykdom under løp, ikke tisper i det hele tatt, ikke nok tisper... Jeg skal ha en liten staffetispe, og er meget kresen Oppdretter er sekundært for meg, kombinasjonen er viktigst. Men nå venter jeg på en kombinasjon som skal parres til våren, jeg håper hun holder seg frisk, tar seg, og får mange fine tisper

Godt med julefrokost, men jeg er vant med at hvis vi har det så har vi begge deler.

Vi har alltid hatt pinnekjøtt og ribbe på juledagene. Dvs at hvis vi har pinnekjøtt julaften, så har vi ribbe 1. juledag - eller omvendt. Men i år blir det ikke slik - det blir kjip julefrokost hos en perifer slektning og ingen middag. Ja, jeg er bortskjemt og priviligert - og skuffet.