Leaderboard

Jeg har ett motto: Heller ett lykkelig kort liv, enn ett kjedelig langt liv. Ikke la deg lure til å bytte til vet.for, sørg heller for å gi han glucosamin og fiskeolje Han er IKKE dødsdømt!

Er jeg kynisk når jeg tenker at du skal bruke hunden til akkurat det du har lyst til, så lenge han ikke viser tegn til plager? Om agility f.eks gir økt risiko for forkalkninger, er det ikke likevel bedre at han får et fullferdig liv uten begrensninger, selv om livet evt blir litt kortere? Jeg ville heller ikke byttet for, men gitt han tillegg av glukosamin og fiskeolje om du ønsker det

I dag kom Qiwi på besøk. Geo skjønte temmelig fort hva høyløpsk tispe betyr. De fikk frese av seg og leke litt, før han begynte å prøve seg litt. Det er jo ikke så greit å være ung og uerfaren, så det måtte noen forsøk til før han begynte å få til teknikken. De fikk en pause i bilen før vi tok dem ut en gang til, og det ble flere parringsforsøk hvor det var like ved å bli heng, men hvor hun gikk unna sånn akkurat i siste liten. Det kan jo bli valper likevel, men det hadde vært greiest å få til et heng sånn for sikkerhets skyld. Så vi skal møtes igjen i morgen og krysser fingrene for at det blir parring med heng da. Det stod ikke på lysten til Geo i alle fall, selv om han ble ganske sliten til slutt. Nå ligger han krøllet sammen i en ball i hundesenga og sover. Han var høflig og grei, interessert og nysgjerrig, men likevel nokså avslappet. Ikke stresset og frustrert hormonfrosk liksom. Kjæresteparet (Qiwi er helt nedrøytet ) Unge menn har ikke tid til å sitte stille

Nei, på en ung hund er ikke vinklene de samme hver gang. En hund som vokser i høyden kan for eksempel få dratt ut vinklingen i kne- og haseledd, og dermed framstå som omtrent helt rak i bakparten, samt bakhøy/overbygd. Når hunden har jevnet seg ut, faller vinklene på plass igjen. En eldre hund kan virke dypere i vinklene, fordi den har fått mer kropp og tyngde som holder vinklene på plass. Framparten er enda mer komplisert. Bakparten henger sammen i ledd. Hunder mangler kragebeinet, som vi har, og som holder skuldrene på plass. Det betyr at forparten til hunder er mer mobil, og skulderpartiet kan derfor være mer avhengig av omstendighetene - for eksempel vil muskulaturen påvirke hvor godt feste det er, og hvordan skuldrene ligger til kroppen. En hund i vekst vokser ikke alltid jevnt, og om hunden for eksempel har endret fasongen på brystkassen, vil dette påvirke hvordan skuldrene ligger inntil kroppen, nødvendigvis. En hund kan påvirke hvordan vinklene framme ser ut ved sin attitude også - om det høljregner og hunden knyter seg i ubehag, vil for eksempel skulderpartiet kunne virke mer framskutt. Om hunden står og ser rett opp, slik at hodet legges bakover, vil skuldervinklingen virke steilere (mange handlere ødelegger for seg selv ved å stå for nærme foran hunden, så hunden må glo i været), fordi når du beveger på ett ledd, er det gjerne flere som påvirkes også. Om underlaget er ujevnt, kan hunden se ut som om den stuper i fronten, selv om den bare står i ei dump. Vi sier at unge hunder kan være løse i fronten - vi hører ikke om hunder som er generelt løse i bakparten. Unge hunder er i vekst, og endringer kan skje fort, og derfor kan to veldig forskjellige premiegrader være helt korrekt for hvordan hunden så ut den dagen. En ung hund kan være ganske så godt skrudd sammen når du melder på, men fire uker etterpå er den bakhøy og langbeint og smal og ikke noe å vise fram. Eller du la være å melde på til en utstilling fordi hunden ikke har pels når fristen går ut, men fem uker etterpå er den i full pels. Det er som på mennesker. Den keitete tiendeklassingen som var altfor lang og hengslete har over sommeren kommet til videregående som en ung kjekkas. Eller jenta som fikk pupper i løpet av sommerferien. Full av kviser og uten koordinasjon som tenåring betyr ikke at en kan bli quite stunning som 21-åring.

Da har vi vært og røntget. Jeg er SÅ utrolig glad for at jeg har mest sannsynligvis rett om at hun bare bærer de veldig "utenpå" Jeg ser 5 skaller for sikkert, veterinæren mente hun så 7 ryggrader og med sikkerhet 6. En annen ting var at hun mente var litt vanskelig å se nå da hun ikke er så langt på vei som vi tror hun er, og det er veldig bra siden jeg reiser til danmark på lørdag

Hei igjen! Idag har jeg ringt dyrlegen for å høre om de har fått svar fra spesialisten. Det hadde de, dyrlegen jeg pratet med trudde en annen dyrlege allerede hadde kontaktet meg angående svarene. Jeg fikk i allefall vite at spesialistens svar var at han ikke kunne finne noen unormale funn pr idag med tanke på at bildene var fra en valp på 4 mnd, men dersom valpen enda hadde symptomer, så kunne det dreie seg om AD. Men som sagt så viste ikke bildene noe unormalt der og da. Jeg spurte vet om spesialisten hadde sagt noe om OCD (siden jeg har internettdiagnosert henne med det ), men spesialisten har ikke nevnt noe om det. Dersom valpen enda har symptomer, så ville han anbefale å ta nye bilder når valpen er 5 - 5 og en halv måned gammel. Nuka sluttet å halte ca en god uke etter veterinærbesøket, og har ikke haltet noe frem til nå. Jeg syns kanskje jeg såg en liten halting en morgen for noen dager siden, men jeg er ganske sikker på at dette var noe jeg innbilte meg. For jeg såg ingen halting før eller etter akkurat de sekundene som jeg trudde hun haltet. Så alt i alt, jeg stoler på at det ikke er noe - også får jeg ta nye bilder når hun nærmer seg året - evt hvis hun begynner å halte igjen. Jeg er bare glad at de ikke fant tydelige skader/feil Så kanskje det faktisk bare var en strekk etter den langturen vår

Åååååh, så herlige babyer <3 <3 Min "baby" er litt stor, men smokken er fortsatt GOD! Samtale i baksetet på veien hjem: "Er du glad nå, Magnus?" "Ja, Sindje" "Er du glad i smokken din, Lillebror?" "mm" "ELSKER du smokken?" "Yes" (smiler STORT) "Jeg er glad i deg, lillebror. Vil du ha en smokk til?" (fisker opp en smokk fra lommen sin) (hvor fikk han den fra???) "JA! Jeg er glad i deg også storebror." (stapper begge smokkene i munnen)

Masse fine tegninger her da Kan jo dele noen av mine også Jeg tegner som sagt mest hund og ulv, med innslag av en og annen pusekatt. Ett lite utvalg fra 2013 mappen min

Det er ikke det det handler om for meg. Det handler om å - som voksen - gi dem et ansvar som jeg mener fort kan være destruktivt i tilfelle noe ufortusett skjer. Det er ikke frykten for at noe skal skje, men det å overlevere ansvaret. Barn tar for ansvar og skyld i situasjoner som skjer med dem, det er en kjensgjerning. Jeg er ikke like heldig som 2ne, jeg har opplevd kjipe hendelser relativt ofte i løpet av mine år som hundeeier. Hendelser et barn helst ikke skal være en del av og iallfall ikke stå som ansvarlig i. Det handler nok også om at jeg selv husker følelsen av å se en hund jeg var glad i både skade og bli skadet da den var på tur med meg og en venninne. Jeg var kjemperedd, flau og skamfull. Vondt og skrekkelig ubehagelig. Nå var jeg riktignok ikke vant med hunder, jeg er ikke vokst opp med hund. Kanskje et hundevant barn takler slikt bedre, hva vet jeg. Men følelsene var veldig sterke. Jeg har også kun hatt hunder som er temmelig uglesett av samfunnet, jeg har selv kjent et tyngre ansvar enn andre hundeeiere, og konsekvensen kan fort bli himla mye større for meg om noe skjer, enn for naboen med annet rasevalg. Så kanskje jeg ser det litt med de øynene også, litt "skada" av det hundelivet jeg selv har levd, det ansvaret jeg har valgt og som jeg tar på alvor. Barn har ikke forutsetning for å forstå omfanget av det rett og slett, og de skal heller ikke ha det. Det er like irriterende å bli kalt krisemaksimerende som uansvarlig forresten. Jeg har ikke noe problem med at andre velger annerledes enn meg så lenge barnet kan kontrollere hunden, hvorfor trenger dere å putte meg i en boks da? Jeg er ikke i tvil om at dere kan ta like riktige avgjørelser som meg selv om de ender opp med å være forskjellige, jeg er heller ikke i tvil om at dere leser barna og hundene deres mer enn tilfredstillende. Men det må da gå an å komme fram til noe annet uten å være hverken hysterisk eller krisemaksimerende?

Jeg skjønner helt ærlig ikke at dette er noe å diskutere eller bli så fornærma over, jeg. Er det ikke helt fair at noen synes det er greit med unger og bikkjer på tur, mens andre aldri ville "tatt sjansen", da?

Harry potter vel

Klippet dette fra den andre tråden din jeg, da du skriver litt mer om hva du vil og ikke her Og med dette, ville jeg aldri anbefalt å kjøpe vorstehhund

Litt skryt: i natt sov Meesha fra 23:30 til 07:45! Han var våken to ganger i natt, men da la han bare labbene på sengekanten og snuste på meg, og da jeg strøk på han la han seg ned igjen. Gir ikke fra seg en lyd, og ingen uhell i natt. Deilig!

Disney-humør!

I dag var det dags for tur i skogen igjen Vi var ute i ca 1,5 time. Turen tar egentlig ikke så lang tid, men det ble mye stoppe og utforske verden underveis Jeg har også en film som jeg skal se om jeg får lastet opp. Det ble også en lang biltur til skogen, og det hadde hun godt av Nå er hun mye roligere i bilen. Trekløver Kelpiefleecepels "Hva var det?" Noen var glade for at man måtte ha skjerf på seg Tidi liker IKKE gjørmedammer Peneste Blondie poserer Familiebildet Fine flokken min

Dagen etter vi så bildene av Amiga sine hofter var i Sverige og dette var resultatet Fiskeolje,glucosamin, god tempur seng (rusta), og bot dekken. Amiga kunne fortsatt være ute i snø ol men etter å ha løpt i dyp snø hadde hun vondt etterpå og fikk kose seg i sofaen Men for det meste levde hun livet slik:

Det kommer vel an på hunden, ungen og hvor man ferdes og bor?

HD: D er selvsagt en trist diagnose og få, men langt ifra verdens undergang. Eg har en Samojed med D som daglig går i fjellet, trekker vogn/slede og er i aktivt bruk. Han har hatt diagnosen i snart 3 år nå uten noen problemer eller antydninger til smerter. Med en slik diagnose tenker eg det er viktigere en noen gang og holde hunden i bevegelse og bygge muskelmasse til og støtte opp. Eg har pleid og si det slik at min hund skal få leve som hund, lykkelig og i fri utfoldelse til smertene tar han, da er det derimot slutt. (Da har han vertfall livskvalitet) Eventuelt kan du jo som mangen andre begrense alt, sette han i glassbur og ha livskvantitet, men en destruktiv og deprimert hund.

Da jeg var på legevakta etter stevnet i fjor, så sier damen til meg. "Ikke dårlig. Du kom inn som en vanlig mann, og kan dra som Kaptein Sabeltann". Seriøst. Jeg er ikke 5 noe mer.

Idag har vi feiret to måneders dagen med skogstur! Det var visst kjempedeilig for guttebassen tror jeg, og fytti rakkern så morsom han er. Jeg er stadig overrasket hvor lettlært han er. Bare på den korte turen idag så lærte han å plassere alle fire labbene på stubber. Siden det regnet så ble speilrefleksen hjemme, så ble bare bilder med iPhone denne gangen. På vei inn i Krokskogen høljet det ned Tetris utforsker skogen littegrann, men holder seg veldig i nærheten Fine skogen som jeg håper å få gått til spor i etterhvert Forlabbene på stubben Og alle fire bena på stubben! På vei hjem, fine Krokskogen!

Trass rolig dag i går, så har vekten tikket ned. Det er viktig med å ha rolige dager og sånn sett. Både for hund og menneske. Offisiell vekt/måledag idag. Og nå er totalen ned 7.8 kg og minsket 11.5 cm rundt magen. I tillegg har BMIen min gått ned fra 30.5, til 27.85 nå. Vida skal starte med styrketrening nå. Må hente kløven hennes bare, og antakelig kjøpe en ny trekksele. Så da blir det enda mer ut å gå på oss. Vi starter med aktivitetskampanje på jobben i morgen, og jeg skal gå for full pott på 74 poeng! Jeg vil vinne ting! (Jeg er nok ekstremt lettbelønnet. ) Edit: Aktivitetskampanjen vår varer til 20. november! Så da er det bare å stå på for å klare det. Må jo bli sprek av dette!

Kino var en suksess. A underholdt kinoen ved å spørre bare "litt" og erklære at nå kunne vi gå fra kino når det var ca 10 min igjen. Litt i lengste laget å sitte stille og helt umulig å holde kjeft, men ellers kos. Det som er fint med barnefilmer er jo at ingen hysjer, de bare snur seg og ler litt når man har et barn som skravler litt mer enn gjennomsnittet *host* Det var stort sett rettet mot Albert, trollmannen eller pappaen da. Vi tenkte vi skulle dra å se Emil og Ida i lønneberget til jul.

Lille Knotten her har blitt 6 uker gammel Og vi fikk vår første "hjemmestrikka" gave av venninne av mamma. Nyydelig teppe i alpakkaull.

Her er film fra Storm sin MH samt beskriverprotokollen så man kan se punktene. Testlederen sa at hun syntes det var kjempebra at jeg "turde" å teste Storm når han var så ung (nettopp fylt ett år), for de fleste ville visst vente til hunden var voksen (2 år) og være mer sikker på hunden. Akkurat det med alder tenkte jeg ikke noe spesielt på; faren ble også testet når han var ett år så hvorfor ikke? Stabijen som rase kan være lydfølsom, være noe tilbakeholdende overfor fremmede og de kan være sta som esel. Jaktlysta kan variere; selv om de er stående fuglehunder blir de aller fleste brukt som familiehunder og sporhunder/turkamerater. I mine øyne var det ikke noen store overraskelser - han har god jaktlyst, bryr seg ikke særlig om skudd og har vanskelig for å være inaktiv over tid At han reagerer med noe skepsis på "rare" figuranter og spøkelser er helt ok for meg og mitt bruk. Skulle vært interesssant å høre hva dere synes? Det har dessverre sneket seg med noe tidsforsinkelser på lyden enkelte steder i filmen (bla spøkelsene) - så se vekk fra litt misvisende lyd Skal prøve å fikse det etterpå. Video: https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=iVNHwu_Z3IY Beskrivelsesprotokollen hans:

:lol:

Nei, det gjør hun ikke. At et menneske kommer fram til en avgjørelse på bakgrunn av sine prioriteringer og erfaringshistorie er ikke en kritikk av deg bare fordi din avgjørelse i samme spørsmål er annerledes. Jeg har ikke noe problem med at det finnes to riktige svar på et spørsmål iallfall, at man må gjøre det som er riktig for seg. Noen ønsker å helgardere seg mer, fordi de føler risikoen er for stor for seg til å ønske å kunne leve komfortabelt med den. Det betyr ikke automatisk at de mener at du tar feil når du velger det motsatte. Lill forklarer hvorfor hun velger slik hun gjør, det er du som leser at hennes valg er en refleksjon av deg. Good for you! Så trenger ikke dere å stemple meg som hysterisk eller krisemaksimerende fordi jeg tar mine avgjørelser heller. Det er like enkelt som det.

Hapi av Wilbur Smith.

Her kan du nok plukke opp noen gode tips: http://hundesonen.no/forum/topic/70040-aa-ta-skarpe-seriebilder/

Ser at mange nevner at de "ser an hunden sin og barnet sitt" før de evt lar barnet/barna gå tur med hunden. Dette synes jeg er litt rart. Det er som regel ikke egne hunder man har noe å frykte fra, men fremmede. Hva om barnet ditt er ute på tur med din akk-så-snille og godslige hund, og så kommer det brasende en svær rottweiler eller noe uten godt i sikte? Løs? Som bare hiver seg over din hund i bånd, og så havner barnet mitt oppi en situasjon det overhodet ikke burde være nødt til å havne i. DET er det som skremmer meg. Jeg lar ikke guttungen gå tur med hundene. Jeg stoler greit nok på egne hunder, men det er hunder man møter, løse eller i bånd, som kan være farlige. Med all den Flexibåndbruken som er, har ikke alle like god kontroll over dyret sitt heller, selv om de offisielt er "i bånd"... Har faktisk. ved et par anledninger hatt en fremmed polarhund løs i hagen, som bare kom byksende ingensteds fra og med blikket låst på mine hunder... jeg rakk akkurat å føyse dem inn i huset og slamre igjen døra. Heldigvis ga den opp fort og forsvant igjen. Hadde guttungen møtt f.eks.den hunden ute på tur med våre to i bånd er det ikke godt å si hva som hadde skjedd. Guttungen hadde sannsynligvis blitt vettskremt og begynt å gråte og det unner jeg ham ikke. Den slags situasjoner kan man aldri forutsi, og derfor er det kun jeg eller gubben som går tur med hundene alene her i huset. Fordi vi ikke kan forutsi hvordan alle andre hunder er mot våre ved et evt møte.

Vi er på dag 59 og Tindra tar livet fullstendig med ro..Begynte og ta tempen i går og den ligger på 37,6..Trur ikke hun føder før tiden det ser ihvertfall ikke ut slik akkurat nå.

Kanskje det? Nå er egentlig oktober fullt opp med at jeg sitter i beredskap hvisomattedersomatte det dukker opp et ettersøk... men så begynner jeg å få litt abstinenser... Og så er ikke Kongsberg i november så spennende for den dommeren var ikke overbegeistret for min mini-prinsesse

Albuer A Hofter B-A!

Trym, Tuva og Vigdis den 12 og Tuva og Vigdis den 13 Blir junior debuten til Vigdis, så er drit spent på hva de kommer til å si om halen hennes

Pi takker for oppmerksomheten

Hvis dere vil se flere MH-er så ligger video av Emeric (bearded collie) sin her og skjemaet ligger her.

Rett før jeg begynte å filme var han å tok et skikkelig grep i ballene på katta.... Mulig han var litt hevngjerrig Har ikke veid han på noen dager, da var han 820 gram tar jeg ikke mye feil. Søsknene er vel fra 3-3,2 ish. Verdens beste pusekatt, her også sammen med kullet fra i fjor, med Enya som vi beholdte her hjemme:

Her en kveld fan Leo seg en rosa flamenco.. Og som alle vet så MÅ rosa flamencoer drepes... Men man kan også ligge og kose og vaske på den rosa flamencoen etter at man har drept den litt..

Charleen: Jeg døde nesten av menssmerter hver måned før jeg fikk sønnen min, etter det var smertene helt borte! Husker ennå at det var ubeskrivelig deilig å bli kvitt dem!

Elsker bildene dine De er så fulle av stemning, og Tidi oser av uskyldighet (noe sier meg at jeg tar litt feil..)

Nevøen min med teppet jeg har strikket til han Han var kjempe skjønn, og veldig snill! Lå bare i barnevognen, så på livet, spiste litt, lå i armene mine og holdt meg i fingeren Han griner visst kun visst han er sulten. Min bror er kjempe stolt

... også er det vel egentlig sånn at de aller beste hundene sjelden varierer veldig i premieringer, mens dårlige hunder kan slå til å få cert og BIR, men stort sett er det veldig varierende hva de får av premiering. ... og - unge hunder har antakelig større variasjon på premieringer enn voksne, ferdigutviklede hunder - men mange gir seg gjerne når hunden får et par-tre blåsløyfer som unghund, og dermed får man liksom ikke sett om hunden faktisk har utviklet seg til en stabilt god hund eller om den forble middelmådig.

Det ser ut som Vida har fått seg en bamse jo.

Min THAI RIDGEBACK har ankommet,hun er fantastisk...........................

Bestemte meg for å lage en tråd for mine to gutter! Min første hund er bichon havanaisen "Il Tempoo Gigante" - egentlig heter han Tingeling Tamaya Tempoo men Tempoo Gigante er mye kulere Tempoo til hverdags Han er fire år i år, kastrert pga medisinske årsaker og klippes ned fordi han er gårdshund så lang utstillingspels ble liksom ikke et alternativ når han vokste seg til. Han elsker å være med på alt som skjer, trår til som "gjeterhund" med jevne mellomrom (digger å jage sau men ikke bestandig den veien jeg vil han skal jage de ). Ellers så trener vi litt hverdagslydighet og triks, i vinter og vår har han vært med på sporkurs (spore etter mennesker) og dette synes han er kjempekult! Flink er han også må jeg si På tur: Passer på kattunge: Den andre hunden min var jeg å hentet 28.06.2013. Han heter Basculin Bad Boy Blixen men jeg tror jeg har landet på å kalle ham Blix Lever opp til navnet sitt som badboy - han er veldig tøff og uredd, kjempe sosial og en ordentlig søt rampegutt Han er en pumi, født 22.04.2013. Har ikke fått tatt noe særlig med bilder av han enda (enten sover han eller så er han i 110 som valper flest) men det kommer Hos meg skal han være gårdshund, bestevenn og turkompis også skal vi prøve oss på litt lydighet og spor etterhvert regner jeg med Gjerne agility også for det ser jeg for meg han kan storkose seg med! Og så skal han få forsøke seg litt på gjeting når han vokser til Her er et bilde fra oppdretters side: Og et bilde tatt av meg, dagen etter han kom hjem (svart hund og ingen blitz = dårlig resultat ) Og jeg må bare beklage at noen bilder ble så svære, aner ikke hvordan jeg skal fikse det

så fine hunder du har

Det kan jeg skrive under på mange ganger og også noe jeg etterlever med min(e) hund(er) Mine salukier merket ikke en dritt om de "bare" løp opp banen til en konkurranse eller om de faktisk var med i den. Forskjellen var at de løp gjerne bare en omgang, de var tross alt pensjonister og skulle ikke drives "rovdrift" på. Likheten var at de hadde det like moro selv om det ikke hang et cert i deres fille Eller Robin, som aldri fikset å ha en makker på banen, han var überlykkelig å få løpe alene han, og da fikk han det, i trening I LC får man ikke konkurrere lengre enn ut det året hunden fyller 8 år, men mine "gamle" damer holdt koken til de var 10 og 11, men da kun for gøy, og evt støtte for yngre hunder som skulle ta lisens.

Blix i dag

Vi har vært ute og bada litt i dag! Blix måtte ut i havet og hente kongen sin - en smule våt i skjegget