Leaderboard

Nå har vi SMSet litt. Og vi skal ringes en annen dag. Så nå sitter jeg og snufser litt for meg selv her.

Det har vært generalforsamling i irsksetterklubben og nå har det blitt vedtatt at foreldre må ha kjent status for HD, PRA crd1, PRA crd4 og CLAD (og von Willebrands for IRHS) for at de skal kunne registreres i NKK. Er ikke så mange år siden det eneste folk undersøkte var HD. Her skjer det ting gitt!

Jeg plasserte middagsmaten på bordet på fredag, H skuler opp på meg og sier "Gå bort!", "Hei, sånn snakker du ikke til moren din" sier jeg, og er litt småstreng. To sekunders tenking og "Vær så snill og gå bort?" kommer det fra lille krapylet. Den blir nok gjentatt, for hva annet kan man gjøre enn å le (og le)?

Å herregud som jeg lo, og som jeg kjenner meg igjen Må printe ut og ta med på jobb på mandag Casper er supersøt, han Og tisser ikke inne er et veldig stort poeng. *skule bort på tissedyret som sover søtt akkurat nå* Gjett hvem som ble BiR og 2BiG på sitt aller første valpeshow Fine, flinke Inya

Hjemme fra frisk og deilig tur med Geo. Herlig å kunne være ute såpass seint på kvelden uten at det er mørkt! På et tidspunkt gløttet jeg opp og bare "hei, er ikke det en elg?" Så gikk jeg litt videre og bare "jo, og den hadde visst to kompiser, den." Ble plutselig veldig glad for at jeg stort sett alltid overholder båndtvangen på sånne type turer, det var nemlig en stk nysgjerrig Geo. Jeg fikk med meg hunden min videre og jogget innover i skogen, oppdaget en ny sti jeg aldri hadde sett før som jeg selvfølgelig måtte prøve ut, og innså i seineste laget at den stien førte meg rett til det stedet jeg hadde sett elgene løpe til. Rundt en sving og plutselig står det tre elger på stien sånn femten meter foran oss. Jeg sa "hallo!" jeg. Det var fornuftige elger da, så de jogget inn i skogen og jeg dro med meg Geo videre mens jeg krysset fingrene for at ikke sela eller båndet plutselig skulle ryke, da vet jeg ikke helt hvordan det hadde gått. Men det gikk jo helt fint!

Deilig og sløv dag i dag. Satt på verandaen og hørte på regnet, drakk kaffe og leste i boka mi, deretter gikk jeg en liten tur med Willy og utforsket noen fine stier ned mot Rokosjøen og fant et par mulige badeplasser der . Brått stakk en rådyrbukk over stien foran oss og Willy ble helt idiot *ler*. Godt både halsbånd og leiebånd var av det solide slaget . Heldigvis er han litt sånn "ute av syne, ute av sinn", så han roet seg fort heldigvis . Det sporterrenget er forresten helt fantastisk, tror jeg... Kanskje ikke det mest utfordrende, men likevel.. . Jada, jeg er fortsatt kvalmende fornøyd med tilværelsen .

Historien tilsier vel at de Idol-deltagerne vi har hørt mest fra i ettertiden, med unntak av Kurt Nilsen, er de som IKKE vant. Toerne gjør det som regel veldig bra, de. Jeg fikk lyst til å teste noen av de navnene, se om NKK slipper de gjennom - og jeg har sittet på registreringsavdelingen selv og bedrevet litt sensur. Arfur Foulkesaycke var nok min favoritt. Eller Oil Beef Hooked. Brokeback Mountain, anyone?

Skremte jeg nettopp livet av de to vennene jeg var på kroen og spiste middag med Så en bil på parkplassen med to BIR sløyfer baki Lener meg over rekkverket og sier "GRATTIS med BIR da!! Fikk du cert og CACIB og? OOOH! og en BIG? så gøy!!" Har bare sett damen på utstilling før, ikke snakket med henne.... men man gratulerer jo med fine resultater Vennene mine så.... ut... BeardedCollie damen var superglad og vi skravlet som pokker

....er vi hjemme igjen etter matchshow og tur med Pia og søteste Em "Dagens" ble kommentaren fra dommeren; du må være forsiktig med den rasen, de kan være veldig skarpe! *titte bort på smørklumpene i sofaen...* Lykke hadde det knallgøy og gjorde alt annet enn å imponere dommeren, åmet seg under tannvisning, hoppet, bet i båndet, bjeffet og lekeknurret. Ikke så rart vi røk ut i første runde kanskje *ler* Fin trening for henne ihvertfall

Våknet nettopp av at hodet mitt rykket bakover så jeg kom helt i ubalanse og beina falt ned fra bordet og stolen rullet bakover. Jeg sitter på lesesalen. Litt pinlig.

Vært å besøkt vakreste Lukas gutten

Da var man våken og oppe, og snart klar for siste natt. Hørte ut "Life of Pi" i natt, og må innrømme at jeg ikke helt ble fan... Må finne noe bedre å høre nå altså.... Takk igjen folkens. Det er mye rar familiehistorie bak her, i tillegg til ting jeg ikke visste noe om. Så får kanskje vite ting senere. Familier er ikke alltid lett... Jeg har forsøkt to ganger å ta kontakt med min bror før uten at det har lykkes. Både på SMS og via FB. Men men. Jeg trur som sagt jenter kan være lettere å ha med å gjøre til tider... I hvert fall på slike ting, siden gutter har ofte et behov for å være så sabla tøffe hele tiden... Min søster hadde forresten vært i Italia, og kom tilbake til Norge i går. Så ikke så rart at hun ikke hadde brukt tid på å svare på en SMS til en ukjent person når man har tre unger og en mann med. Men nå har hun fått med seg i hvert fall at jeg har skifta navn, og vet hvem jeg var og svart, så da får man se hva fremtiden bringer. OM det kommer så langt at vi møtes, skal jeg høre om vi ikke kan møtes bare oss to en gang, og ikke få full familie oppå det hele. Trur det kan være lettest etter så mange år. Vi så hverandre sist i bryllupet til broren min. Men vi får se hva tiden bringer nå bare, og ta det litt og litt. Så kan vi kanskje ha et noen lunde OK forhold. Aner ikke hvordan min bror vil takle meg og min situasjon da. Ja ja. Den tid, den sorg er det vel noe som heter? Middag på tapetet her nå, og livet går utrolig nok sin vante gang selv om man plutselig finner på slike ting å gjøre. Men man taper jo egentlig ikke så mye på det. Annet enn å bli avvist, og selv om det er sårt, så kan man vinne også på det.

Familierelasjoner er ikke lett nei. Men nå vet jeg navnet på yngste barnet hennes. Ja ja. Da vet hun at hun plutselig har en halvbror i stede og ba meg ikke dra til helv***** i det minste. Så får man se. Litt oversharing her, men men. Dette er uansett ikke noen familiehemmelighet akkurat...

Dette var ukens tema på en bloggportal jeg blogget på før, så da skrev jeg et dikt om det, som oppsummerer det greit. Kanskje. You'll never know! Min hobby Jeg sniker meg rundt i den kalde natten Og lister meg like stille som katten Jeg strammer mitt grep om den blanke kniv Min hobby er nemlig å ta menneskers liv Jeg hater dem alle, jeg skjelver av vrede Å ta deres liv gir ekstatisk glede Jeg er ikke lønnet, som min kjære bror Døden Jeg er for ingen en venn i nøden Jeg er den som rydder, jeg luker i bedet De ber meg innstendig, ta noen andre i stedet Da ler jeg og sier; her er det jeg som bestemmer Mens jeg smilende skjærer av kroppens lemmer En hobby på si, det er å ta bilder Jeg legger dem sirlig i album med kilder Over sted og redskap, styrke på skrik Jeg har tusen album med bilder av lik

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om lekeplass, osv. Det er MÅ jo også være enestående å ha valper etter en korthåret mor, mtp faren for at valpene kan sette seg fast i pelsen hennes, blod, søl og evt. diarrè etter fødselen, bebisbærsj i bartene, knotingen med å prøve å børste en ammende hund når pelsen slipper, at hun kommer inn til valpene våt/skitten (ved dårlig vær), osv.. Som sagt så gjort – og den 20. (og 22.) mars ble min lille Moxy (boston terrier) parret med en ung herreman fra samme kennel som seg selv. Valget på hannhund var faktisk veldig enkelt – jeg spurte bare oppdretteren hennes som har avlet flotte boston'er i noen-og-førti år... Ingen vits å «finne opp kruttet» på nytt, følte jeg, og lot henne derfor nærmest velge. Hun vet jo hva jeg liker mht type, kjenner linjene, til og med hundene, på stamtavlen i mange generasjoner og for å være helt ærlig kjenner jeg at jeg er på heeelt utrygg mark når deg gjelder denne «merkelige» rasen.. Det er så utrolig mange forskjellige typer og størrelser – og jeg kjenner ikke linjer tilstrekkelig for å «sikre» at jeg får valper som blir av den fasongen jeg liker. Drektigheten Første tre uker: ventet som en gal på sikre tegn. Ingenting skjedde – hun var helt som normalt, og det er jo forsåvidt positivt, på en måte.. Uke 4-5: bukomfanget økte bittelitt (et par cm), hun så litt rundere ut og buklinjen sank noe. (Dvs hun mistet «myndepreget» som hun alltid har hatt litt for mye av). Men matlyst fremdeles helt på topp, leking og herjing med de andre var normalt. MEN jeg syntes å se at hun sover tyngre (snorker mer), og pattene begynte å henge litt mer enn normalt. Melkekjertlene begynte å kjennes bittelitt og hun var fremdeles hoven «der bak». Jeg fant 1 sted noen hadde kastet opp – men jeg vet jo ikke om det var henne eller noen annen.. Uke 5 hadde hun begynt å få en ordentlig «kulemage» når man ser henne stå på to ben. Håpet er jo at det i alle fall er EN (eller helst to/tre, da). Uke 6: magen har klart økt siden sist måling (ca 5 cm), den er hardere (fullere) og selv om hun ikke er så mye bredere over lenden sett ovenfra, er den klart dypere. Uke 7: Nå er vi midt i denne uken... Jeg begynner nå å øyne håp for at det ikke bare er èn! Jeg mener at valper har godt av å ha i alle fall ett eller to søsken «å bryne seg på», leke med og få varme, trøst og selskap av. Og ja – de vanlige spørsmålene... Det er endel keisersnitt på rasen. Man antar ca 50%, men oppdr. min sier at hennes hunder må snittes klart sjeldnere enn det. Søsteren til Moxy fødte helt naturlig for få mnd siden, men moren ble snittet (er veldig liten selv). Tipset jeg nå får (fra flere oppdrettere) er å røntge når fødselen er veldig nært forestående for å se hvordan valpene ligger. Hvis de ligger riktig vei pleier det å gå bra å føde dem, det samme hvis de er fler enn èn/to stk. Kullstørrelse – 2-3-4 er helt normalt, men det skjer av og til at det er både 5 og 6... Nå kan det jo såklart være endel dødelighet i forbindelse med fødselen, så registreringstallet ikke helt speiler det faktiske antallet valper som fødes. Men det som kommer – kommer, ikke stort å gjøre med det annet å enn å prøve å holde så mange som mulig i livet! Siste oppdatering – i går (10. mai) kjente jeg bevegelse for første gang!! «Nåmmin» - tenk at det ligger en/flere sånne små flatneser der inne... I løpet av de neste par ukene vet jeg også hvor mange... Bilde og stamtavle av foreldrene, vil bli oppdatert når det "skjer noe" mer - HER. Susanne

Da skal jeg heller ikke si noe om mitt synspunkt på å avle på individer med atferdsproblemer, men bare innstendig be deg om å levere tilbake hunden!

Har hatt hund i 14 år, men dette er første tur i gruppa

Hm, er jeg den eneste som tenker, who frikkin cares? Det er deres hund, de får gjøre med den som de vil så lenge det ikke går utover hunden, og som mange påpeker er det bedre å ha kort pels enn vanstelt pels. Nei, jeg kjenner jeg ikke helt har det i meg å dømme om andre har kjøpt seg riktig rase eller ikke basert på pelslengde, om de ellers trives med hunden så må det da være a-ok? Ja, det finnes selvsagt plenty andre raser, men så er det denne de helst vil ha da, og det er må da være fint og flott så lenge både hund og eier trives. Jeg vurderte pelshund med alle planer om å holde pelsen slik at den ble mest mulig vedlikeholdsfri. Fikk mange gode svar på mine spørsmål her inne, og fikk ikke slengt i trynet at jeg skulle velge en annen rase en eneste gang. Det var riktignok bedlington jeg tenkte på, og ikke en miniatyr, kanskje det hadde betydning? edit: korrigerte autokorektur

Har snaaart to Km Kan vel begynne med eldste frøkna, i stamtavlen heter hun Vistdalheia's E- Anastacia, og går under Ana i hverdagen. Er en godt voksen dame på 7 år. Hun blir jo brukt som jakthund, men også som "prøvehund". Med henne så har vi vært igjennom brukskurs, agilitykurs og lavlandstrening. Hun har tatt alt dette som en glans! Ellers er det mye triks som vi lærer inn. Fine jenta mi på tur idag. Så om 4 dager henter jeg Skadi! Hun heter Vardegløtts F- Skadi, og er mitt nye håp. Med henne skal det fokuseres mer på jakt, og målet er å dra på jaktprøver. Har også tenkt å trene spor og lydighet med henne. Dette var det tredje kullet (Alle gode ting er tre) som jeg hadde satt meg opp på, og gleden var stor da jeg fikk vite hun ble min. Kan nesten ikke vente med å hente henne! (Bilde er tatt av oppdretter og jeg har fått tilatelse til å bruke det)

Home sweet home! Sorry folks, jeg orker ikke lese meg opp, men fikk med meg flotte Nix og Inya! Grattis! Endelig hjemme, vi dro lørdags morgen, rett til rena og ordna litt der, virra litt rundt og ordna ting i elverum, opp på rena igjen, fikse litt til, så ned og sove på fryktelig tynne madrasser på ei hytte og så opp igjen på rena i dag. Det ble en skrekkelig lang dag både i dag og i går, men går bra med svigerfar så var verd å vente med å dra. Og vi fikk da gjort det vi skulle. Nå er både bil og henger tømt og vi har landet i sofaen, jeg banner litt over at jeg må reise meg for å dusje og komme meg iseng, for jeg har en korsrygg og et bekken som hater meg intenst - dæven de lynene smertene som kommer innimellom er virkelig nok til å ta pusten fra en. Spent på om jeg kommer meg opp av senga i morra, jeg har ikke gjort annet enn "fy"ting i helga. Selvforskyldt men tvingende nødvendig. Kom hjem til hester som hinta VELDIG om at de ikke fikk godteriet sitt i går (vitaminer og bittelit champion vital ) Så de måtte få det. Og en gjeng med kaniner som var pratesjuke, og de to siste kulla har åpna øya og begynt å bevege seg utfienfor reira Pusekattene klager over kosemangel og feil type mat, men virker greit fornøyde med å ha oss hjemme igjen. Hottie har inntatt sofaen under et ullteppe, lupin har brukt opp hjernecella si - dæven merkes at han ikke er vokst opp med å være med på alt - han BLIR så sliten - og kasko fjaser litt, eter litt og vil kooooooooooose og ligge i armkroken på en gang. Vrient. Og bare for å avslutte; jeg ER så stolt over hundene. De er så ufattelig enkle å ha med, venter tålmodig (vel ok ikke alltid - men nok) i bilen hele dagen om så er, slunka som lys på hytta om kvelden og er bare utrolig greie å ha med seg. Rent stolt av dem jeg. Kasko vokste jo i grunnen opp med å være med på alt, men med lupin ble det mye mindre sånn. Og Hottie, aka frk. sart takler det også på strak arm.

Jeg syns synd på mange av de ekstreme pelshundene i full pels jeg. Heller snauklipt og "stygg" enn fullpelset og mindre livskvalitet.

Tusen takk Tusen takk Det er Action glad for å høre Tusen takk Takk Takk Tusen takk :D Tusen takk Nå kom vi akkurat hjem fra fem dager på NRH B- samling. Det har vært ei travel uke for både Action og meg Tirsdag: bestått appell Onsdag: bestått rundering (400 meter) og spor (500 meter) Fredag: bestått mørkesøk Ukas arbeid ble også bestått Det vil si at Action er B-godkjent Redningshund! Jeg er utrolig fornøyd med frøkna! Man må vente et år for å gå opp til A, så det blir neste sommer

Der er det kaos fra før, så det blir mer et utgravingsprosjekt. Ikke møkkete, altså, men utrolig mange flere ting enn jeg har plass til. Tror jeg fortsetter mitt "kast alt rælet" prosjekt

Jeg kom på når jeg hadde skrevet det, at busker kanskje vil ha litt mer plass enn akkurat potta de står i. "Men da kan jeg jo plante den i bakken", tenkte jeg. Og så kom jeg på at hele poenget var å pynte den stygge kjelen. Får stikke innom blomsterbutikken og be om å få noe billig og pent, tenker jeg. Og lecakuler. Takk for input!

Det blir vel noe annet enn å si at man ikke bør ha jakthund hvis man ikke skal jakte, en pelshund driter jo i om den er nedklippet eller ei, men en jakthund vil på en måte begrenses av å ikke få jakte, og på ett vis går det jo ut over hunden? Pels er pels, hundens iboende egenskaper er noe annet.

Bare la det ligge!

Vi har vært å besøkt Lukas Bror og søster 4.5 mnd Er han ikke pen? Får slenge med et bilde av moren dems, synes hun var ganske fin på dette bilde

Skammelig oppførsel av hundeeierne!

Jeg har ikke vært her på en evighet og har masse mest å tyte om, men NÅ går starten i Oslo Grand Prix om 7 minutter Guuuud så spennende!

Sims 1 http://www.buzzfeed.com/snuggalo1/23-things-youll-never-forget-about-playing-the-si-9yb8

Litt spesielt å vite at mange mener vi ikke kan få oss allergivennlig hund uten å holde den i utstillingskondisjon, fordi det sannsynligvis betyr at den vil bli vannskjøttet. Det er veldig mange allergikere som har puddel, det bør de altså ligge unna med mindre de har planer om holde den i utstillingskondisjon. Hvis dette er gjengs oppfatning hos oppdrettere av allergivennlige raser forstår jeg godt at disse doodlene er blitt populære.

Jeg er veldig, veldig stolt av deg! Det krever stort mot å ta sjangsen på å bli avvist. Så får vi bare krysse fingrene for at dette vil bli gode og sterke bånd

Jeg har hatt en hund med mye mer i seg enn det jeg hadde behov for og helt ærlig? Det er ganske slitsomt å hele tiden skulle temme hunden. Han hadde det fint altså, men jeg skulle gjerne gitt ham et liv der han gjorde det han ble avlet for. Da hadde han virkelig nådd sitt potensiale. Det lå endel dårlig samvittighet der for å si det sånn. Istedet måtte jeg hele tiden forsøke å holde han innenfor mine rammer, ikke hans, med skikkelig utfoldelse jevnlig selvsagt. Men ikke som selve årsaken til at jeg hadde ham. Jeg har lært en lekse altså, og føler jeg til mitt forsvar må nevne at hunden aldri var tiltenkt å bo hos meg og at han hadde det veldig bra hos oss også. Jeg tror at alle hunder som kommer etter han så kommer jeg til å tenke at det er lettere å jobbe en hund opp, enn å dempe de iboende egenskapene den er født med. Og det kan være litt slitsomt å leve med iboende egenskaper når de går på tvers av det hundeholdet man har sett for seg. Jeg vil heller kjøpe for lite hund enn for mye. Min hadde alvor i form av et jaktinstinkt som var av en annen verden, og han rakk å drepe i løpet av sitt liv. Jeg har også passet hund som hadde mye alvor mot mennesker i seg, og da snakker vi et ansvar som er enda vanskeligere å se for seg før man faktisk har levd det. Min anbefaling er blitt å starte safe og heller jobbe seg oppover med hunder. Det er enormt mye å lære i de lettere hundene, både om hund og om sine egne muligheter og begrensinger. Så utrolig verdifull kunnskap! Jeg ser den hundeeieren jeg var da jeg dro hjem med min aller første valp, og den hundeeieren jeg er nå. Det er et helt liv siden vettu, og jeg er så mye smartere i valgene jeg tar nå enn jeg gjorde da. Jeg er himla glad for at mye-hunden kom som nummer fire og ikke som nummer en eller to.

Tusen takk alle sammen. Det er hyggelig at dere gleder dere med meg. Og det var litt godt å dele det med dere. Aner jo ikke hva som vil skje videre, men det virket jo ikke helt negativt . Hun må sikker fordøye dette også. Ikke minst at hun har en halvbror i stede liksom. Sist hun så meg, så gikk jeg faktisk i skjørt bokstavelig talt. Noe tett søskenbånd trur jeg det er for sent å få, men det hadde vært litt hyggelig å hatt kontakt i det minste. Og kanskje kunne sees av og til. Men jeg tør ikke håpe på noe, bare ta ting som det kommer. Ja ja. Litt turbulent natt dette følelsesmessig.

Men plages alle disse hundene av å være nedklippet da? Må alle ha full utstillingspels for å ha et bra hundeliv? Eller er det raseentusiastene som plages egentlig?

Det har han. Og han har fått verdens beste reisefølge, en ærverdig gammel salukidame som nok passer på at han får sitt eget pølsetre i hundehimmelen

Har vært uten data så ikke vært her inne siden jeg fikk ham. Han kom hit for ca 2 uker siden, blir 10 uker imorgen. Han er en veldig enkel og grei valp, modig og uredd og veldig sosial. En herlig liten fyr Her var han sammen med søsknene når vi hentet ham med Oscar og et par bilder fra igår i stallen

Næmmen!! Det var slemt gjort av meg. Heldigvis var det bare en drøm for jeg ville aldri gjort noe slikt mot deg Soph har hatt det supergøy i hvert fall.... De er kjempeglad i glass! Jeg var IKKE glad i glass etter å ha fått bollen hun fikk i går i ansiktet i natt. Premiehylla er rett over sengen min og jeg tror jeg var litt urolig og våknet av at den datt i fjeset mitt. AU! Jeg vil heller ha sløyfe i fjeset om natta

Vet at NVH hadde før, vet ikke om de fortsatt har det. Vær obs på temperaturen på vannet dersom dere skal trene ute og dere har en "rehab hund" de skal helst ikke ha så mye kaldt vann. Budsjett trening kan plutselig ikke bli så lurt allikevel Og når dere trener hunden ute så husk på steget dems, farten og det VIKTIGSTE høyden på vannet. Kan faktisk også ødelegge mye med feil høyde på vannet, leddene bør ha riktig strekk og bøy utfra hva problemet er Nå er jo jeg utdannet innen dette, så er veldig pirkete på at det skal være riktig. Har man en frisk hund så trenger man ikke tenke så veldig mye på høyder, men har man en med skader eller au i kroppen så bør man tenke på det. Og husk å pause hundene!!! Ser alt for mange som presser på hunden sin i både vassing og svømming uten noe særlig til pauser...

Jeg har hatt 9 år med en hund som skal ta nesten alt. Det er ikke gøy når du ligger padde flat i grusen og prøver å holde igjen hunden din som nettopp satt lydig og ventet. Hun angrep alltid idet de passerte også. Min toleranse for å si at dette orker jeg ikke og jeg vil ikke ha det slik merker jeg har blitt helt annerledes. Det er ingen skam å si at dette ønsker du ikke og levere tilbake.

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger! Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol. Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje... Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje! Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger. Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!). Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå.. Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs - ormekur (Banminth - nok til både mor og barn), valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema), termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake), "tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag, revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel), valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen. medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs) Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker) finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg... Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år), Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover. Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor. Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall.. Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på! SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-) Susanne

Yeeey, for fremtidig promillekontroll på sonen. Guuud, det tok tid å skrive det innimellom hikkingen........... Jeg tror jeg har lovet bort et lærlingintervju til neste år, men det kan jeg finne ut av i morgen. Til intervju kan jeg gjerne anbefale han, for han virket ganske reflektert og like edru som meg............ Nirm, jeg er veldig glad for at du fikk svar, og jeg håper dere holder kontakten. Søstre er gode å ha. God natt, resten tar jeg i edru tilstand, det viktigste er unnagjort nå

Jeg er typen som interesserer meg for veldig mye forskjellig. Men akkurat nå er studenttilværelsen kombinert med to deltidsjobber ganske altoppslukende. Men jeg er veldig aktiv i foreningslivet og har det som en viktig hobby. Øve seg på å holde foredrag, lede en gruppe, utfordre seg selv osv. Ellers er jeg veldig glad i å spille musikk, men piano og gitar har fått stå mye i ro de siste årene. Jeg elsker å synge, men om dagen kun i eget selkap. Jeg prøver meg ofte på ulike kreative ting, lager ting. Enten det er hekling, maling, tenking eller annet. Varierer hva jeg liker. En av mine største hobbyer er mat. Elsker å lage mat og å teste ut litt. Også elsker jeg klær, mote, makeup og hår og som har med det å gjøre. En god venninne er i bransjen og inspirerer meg stort. Så jeg liker å øve meg på ulike looks og å følge med på motebildet. Å jobbe med hår og makeup er en liten guilty pleasure jeg har. Interiør er og gøy og spennende. Men en dyr hobby jeg må vente litt med å dyrke fullt ut. Må få meg jobb først Tidligere holdt jeg på med hest, og det er gøy det! Men har ikke tid.. Siden jeg skal bli landskapsarkitekt er planter naturlig nok en interesse jeg har. Komposisjon og riktig valg av planter er spennende. Og hagearbeid hos a mor i ny og ne. Også elsker jeg: håndball, venninnekvelder, fest og moro, behagelige reiser, webdesign, osv osv. Ææh! Er så mye gøy man kan holde på med Selv om hund er en stor, viktig hobby i livet mitt trooor jeg at min evne til å like veldig mye forskjellig hadde gjort at jeg, om jeg måtte, hadde hatt er rikt og bra liv også uten hund. Men vil selvsagt ikke slutte med hund frivillig!!

Det er glede ja. Og at jeg har fått vite litt mer nå om min far jeg ikke ønsker å legge ut. Men som kan kanskje gi meg noen flere svar på ting. Jeg var ganske sikker på at jeg ikke ville høre noe, siden det ikke fungerte med min bror. Men jenter er nok lettere å ha med å gjøre. Og hun har alltid vært voksen og fornuftig fra da vi var små. Det var bror min og meg som stod for alt bråket...

Jeg har fått svar... Hun har ikke fått med seg at jeg har skiftet navn. Så nå har jeg forklart det ekstremt kort....

Åååå så kult . Jeg fikk akkurat nå en mail fra Bohemen på Ås (studenthybel forbeholdt medlemmer i sangkoret Lærken) der de hyller syersken av hodet til Emmanuel Desperados (det er fanen til sangkoret Lærken, og jeg sydde hodet til fanen da jeg gikk på Ås). Det var jo kjempemorsomt da .

Haha, jeg er ung og naiv og tror kjæresten min bare er glad i meg uten noen baktanker

Jeg skjønner heller ikke problemet. Er det ikke kodos til de som velger rase fra innsiden ( og størrelse ) og ikke etter utseende ( pelsen i dette tilfellet) ? Mange av de små selskapshundene har lang fluffy pels i utstillingsklipp, og jeg forstår i høyeste grad at "vanlige folk" som bare skal ha en familiehund ikke gidder å ta det pelsstellet. Jeg tror heller ikke hunden lider av dette, snarere tvert i mot når man eks ser fullpelsede pommer en varm sommerdag. At flere ville vegret å selge valper til de som vil klippe ned overrasker meg. Kan man ikke velge en bearded etter egenskapene og ikke pelsen? På hvilke måte lider hunden av å bli nedklippet? Og rasepreg argumentet!? Hvor mange ganger om dagen tenker du over "jeg er jammen glad hunden min ser ut som rasen sin"? Hvordan kan det overhode spille noen rolle i det daglige hundeholdet? Og hunden bryr seg jo heller ikke det døyt.

Jada Smith til pressen etter at datteren Willow hadde barbert skallen: «Kvinner blir konstant minnet på at de ikke tilhører seg selv, at kroppene ikke er deres egne, og at de ikke har egen vilje eller bestemmelsesrett. Jeg har gitt datteren min et løfte, og det er at hennes kropp, sinn og sjel er hennes. Willow klippet håret sitt fordi skjønnheten hennes ikke kan måles i lengden på hårstråene», Litt fint, også med tanke på andre ting enn hårsveis

Jeg har jo allerede verdens flotteste blandingsgutt blanding av Border Collie, Engelsk Setter, Rottweiler og Dobermann. Visstnok...