Leaderboard

ok, nå vil jeg bare ha dette ute av verden , Ares er en 75% Saarloos, 25% inuit. Jeg er verken ulvofil eller opptatt av design. Jeg skulle ha en Saarloos, men de ventet ikke kull med dem, så det ble da en slik en som kom fra et vennepar av dem som driver kennelen. Da jeg fikk vite om han var jeg ikke i tvil, det gjorde ikke meg noe at han var mindre andel saarloos . Jeg ville bare ha en tur kamerat. Jeg hadde fortalt alle vennene mine at jeg ventet på en Saarloos, noe jeg på den tiden trodde jeg gjorde. Venner snakket om utstliing, for det er et veldig utstillingspress her i område, og da jeg fikk han turde jeg ikke si han var ren . Det var aldri meningen å såre noen , eller ødelegge for noens rase. Jeg tenkte siden han var så høy prosent Saarloos, ville han ligne på det, og oppføre seg tilsvarende, men det gjør han altså ikke, han er verken sky eller destruktiv, han er som en labrador valp. Jeg tar mitt ansvar med valpen min. Han er godt sosialisert, har en puddelmix han leker med hver dag i stallen, mennesker han omgåes hver dag, får turer, er på valpekurs, går i byen, er med på bussen etc. Jeg tror han vil bli en fin hund som voksen:) Jeg skulle aldri inn her på dette forumet jeg, men min venninne Pia overtalte meg, hun ville se bilder av Ares, og sa det var mange snille, hundemennesker å bli kjent med her inne.

Interessant... Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når de faktisk endret bruksområde fra sitt formål (årsak til at rasen ble dannet), men likefullt er det da ingenting å skjule at også den lille skrullete boston terrieren ble dannet ved å parre en bulldog med den gamle engelske terrieren for å få fram en god kamphund? Bostonene skiftet arbeidsområde på slutten av 1800tallet når hundekamper ble forbudt i USA. Man begynte da å konsentrere seg om å få fram en mindre, men flashy showdog istedenfor. De er utrolig menneskekjære, glade og lykkelige små hunder - men det er ingen tvil om at også en slik skulle kunne forsvare seg meget effektivt også i en slosskamp dersom de blir provosert. Det er ikke så veldig utrolig å tenke på at de har iveren og pågangsmotet til en terrier og viljen til en bulldog for å fullføre det de bestemmer seg for... Beardisene fungerer dog forsåvidt litt spredt som arbeidende gjeterhunder den dag i dag, men i veldig liten grad de registrerte hundene. Det er vel mest uregistrerte beardiser fra sk. "working" linjer. De registrerte hundene (siden midten av 1900-tallet) har blitt avlet med litt andre rettesnorer enn en god gjeterhund, selv om man fremdeles absolutt ser gjeterhundfakter og instinkter i de. Amerikansk cocker spaniel (en rase jeg har hatt) er et annet godt eksempel - menneskeskapt variant av den engelske cockeren. Tviler på at den ble konstruert for å få en bedre apporterende fuglehund av amerikanerne.. DE ville bare ha en søtere og mer showete og pelsrik engelsk cocker, liksom.. Men den er likefullt MEGET apportillig og helt klart opptatt av både fugler og vann og kan så absolutt trenes til å gå på fuglejakt. Ergo er den en fuglehund - selv om rasen ikke har vært avlet fram til å faktiskt være akkurat dèt. Skye terriere (har jeg også eiet) et annet eksempel. Når de gikk fra å være en langhåret cairnterrier, avlet større og bredere så funket de heller dårlig som hihunder så de skiftet til å bli mer en selskaps/utstillingshund. Men jeg tror jeg kan garantere at terriergemyttet, evnen og viljen til å ta smådyr lever i aller beste velgående den dag i dag på enhver skye. Jeg er enig i at ordet "kamphund" er blitt veldig negativt belastet pga hundenes brokete fortid. Men det endrer vel ikke det faktum at det var og er rasens opphav? Og, bare for å si det, hunder brukes da i kamper selv den dag i dag - både lovlig og ulovlig. Og DE hundene er neppe noen "egen linje" som er bevart fra 1800tallets mørke bakgater og kamphundmiljø. Det er nok både registrerte og uregistrerte hunder på deres stamtre, dessverre. Hvorfor ikke omfavne de egenskaper som tidligere kamphundrasene faktisk HAR gleden av den dag i dag? Den ekstreme menneskekjære, dønn trygge barnehunden, at de er "hardhudet" og tåler røff behandling av folk (som oftest gjør disse hundene til ypperlige familiehunder og ikke minst for folk med funksjonshemming)? At de har en ekstrem arbeidsvilje og "stå på" ånd som er imponerede hvis man ser på sporter eller aktiviteter denne type hund er virkelig gode på. Bruk heller tid og energi på å få fram dette i diskusjoner, fremfor å henge seg opp i begrepet "kamphund" som er så innarbeidet at bare det å diskutere det om og om igjen gjør at folk mister tiltroen til en. Det funker faktisk HELT utmerket å forklare at rasen sin har vært brukt som kamphund, og nettopp derfor har den "si eller så" egenskaper. Tro meg - jeg gjør det støtt. Jeg er ikke det minste flau eller irritert over bostonens opphav - det er nettopp DET som har gjort at den er slik den er i dag. At jeg kan lekesloss med henne på en måte som hadde skremt vettet av enhver beardis i samme alder men likevel kan hun skru av "villmannbryteren" på et tidendedels sekund for å være totalt og fullstendig "nede på bakken" igjen uten det minste av kamplyst igjen. Hun er fysisk utrolig "tøff" (bortsett fra frysingen), og har fått seg noen smeller fra de andre hundene som antakelig burde ha brukket både armer og ben på en tilsvarende størrelse hund - men hun bare rister det av seg og fortsetter totalt uanfektet. Hun har skadet seg flere ganger og man kan faktisk SE at ting gjorde dritvondt, men igjen pytt pytt - "it's just a flesh wound" (the Black Knight fra Monty Pyton). Jeg er dog litt usikker på hvor aktivt rase-/hundeklubber faktisk jobber for å avle vekk deler av det opprinnelige temperamentet på mange av disse rasene, da man faktisk lett mister de positive tingene rasene har i sitt temperament. Det er ikke "bare bare" å avle vekk en egenskap, men beholde alt annet... Og jeg er tvilsom til om det er utarbeidet noen form for test som sjekker avlsdyrs villighet til å starte (eller stygt fullføre) en slosskamp. Eller om særlig mange oppdrettere faktisk lar være å bruke hunder som er samkjønnsaggressiv i avelen? Hvorfor skulle de egentlig dèt? Man vet hva man har - men ikke hva man får, liksom. Eller bare gjøre som noen debattander på nettfora - bare late som at det verken er eller har vært noen kamphund fordi man ikke har trent den til det... Susanne

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg med nye øyne. "Tsst"

Hva er det du, FD, mener med at navnet til pitbullen ikke har noe med rasens (opprinnelige) formål å gjøre, eller hva mener du egentlig? For så vidt det er meg kjent, så: Pit: + bull terrier, anno 1896: = pitbull terrier eller nå til dags, american pitbull terrier: Her står det en artikkel fra tidlig 1900-tall, hvor man refererer til pit'ene som bull terriere. NEWBURYPORT, Feb 2, 1909 -- Bert, the 2-year-old son of Mr and Mrs Walter Leadbetter of Lynn, was killed this afternoon by a fighting bull terrier, owned by his uncle, John P. Colby, at 36 Franklin st. Om "pit" kom før eller etter, er vanskelig å si, men så lenge man har benyttet seg av kampinnhengningene/-bingene (eller pit'ene om du vil), så er nok navnet "pit" blitt brukt om diverse bull terriere og bulldogger siden hundekampsportens morgen.

Tenkte jeg skulle hilse å si takk for en fin hund, jeg var den heldige som fikk Farris Så laster opp litt bilder som takk Håper dette er greit, Caroline! Trykk på bildene for bedre oppløsning!

Det er så inni hampen teit å bli sur fordi kamphundraser kalles kamphundraser. Jeg har hatt opp til flere gjeterhunder, en fuglehund, en rottehund og nå har jeg en grevlinghund.. Jeg har aldri drevet med noe av dette. Å fornekte rasens fortid og egenskaper hjelper ikke rasen på noen måte. Regel nr 1 når man har hund er VIT hva du har. Forskjellene i mellom mine hunder basert på hva de er avlet på er formidable. Mozza her kan virke som verdens mest søte og forsiktige hund, men jeg VET at i en hundeslosskamp går hun neppe tapende ut og jeg VET at hun dreper katta hvis hun får tak i den basert på rasens bakgrunn. Selvfølgelig er egenskapene fortsatt der! Det er ikke lenge siden en liten bedliss her til lands drepte en grevling, og den var heller ikke trent til det og hadde " mildere" linjer enn min. Groenendaelen min gjetet han,Jrt min klikker når han ser gnagere, tolleren min rablet hvis det plasket i et vann og laekenoisen min? Vel, stakkars den sjelen som ev prøvde å bryte seg inn hos meg. Jeg låste dørene ekstra nøye når jeg hadde henne, ikke fordi jeg var redd noen skulle ta bikkja men fordi jeg ikke ville komme hjem til 1 stk dø tyv. Hvorfor skulle dette være anderledes for kamphundraser? Hvorfor skulle de miste alle sine egenskaper når andre raser ikke gjør det? Og herregud: hvorfor skulle man ønske det? De har jo utrolig mange fantastiske egenskaper! Nei, man kjøper ikke slike rase for å kunne slippe de i parken ( man kan sikkert med enkelte, misforstå meg rett) , men med hundeaggresjonen får man også den utrolige menneskeljærligheten. Jeg finnes ikke skeptisk til kamphunder, men jeg er dypt skeptisk til eiere som nekter for at de har de egenskapene. Hvordan oppdrar man - og lever med - en hund man nekter å forholde seg til egenskapene til? Edit: så at Susanne hadde skrivd det samme som meg , bare bedre Kom bare til side to før jeg ble oppgitt

Og som vanlig sitter du på den ubestridelige, fulle og hele sannhet? :rolleyes2: Mitt poeng er (og legg merke til hvilken rase jeg har før du klikker i vinkel...), Ja - kamphund er et belastet begrep med en masse negative assosiasjoner, og derfor ikke noe de fleste oppegående hundeeiere vil vedgå seg. Det er ikke dermed sagt at man skal skyve under en stol hvilke formål og egenskaper rasen tidlig faktisk er avlet for! Det er verken konstruktivt eller riktig. En får heller kalle en spade for en spade (uten å få spader ), og bare godta på godt og ondt hvilke iboende egenskaper de ulike hundetypene kan ha, på samme måte som man gjør det for gjeterhunder og jakthunder. Påstår du at pitbull hovedsakelig og opprinnelig er avlet som en gårdshund?? Vet du hva "pit" eller "bull" i pitbull står for...?

Jeg kan ikke fordra begrepet kamphund. Ja, jeg har en staff, ja de ble brukt i hundekamper for lenge siden, ja de har høyere hundeaggresjon enn andre raser, men det er ikke en kamphund i dag. Jada, det er fortsatt hunekamper rundt om i verden fortsatt, men hoveddelen av oppdrettere avler da ikke med det formålet lenger. Jeg vet godt hva som bor i min fiibente lille venn, men hun er ikke en kamphund! Jeg er både enig og uenig med deg. Jeg synes ikke "kamphunder" kan sammeliknes med gjetehunder, jakthunder osv, fordi feks gjeterhunder blir fortsatt avlet med det formålet - det gjør ikke "kamphunder". Som noen har nevnt tidligere i tråden, så ble aggressivitet mot mennesker slått hardt ned på, og individer som utviste aggressjon mot mennesker ble ofte avlivet. "kamphundene" er ofte ekstra menneskekjære, så bare det at folk trekker paralleller mellom hundeaggressivitet = menneskeaggressivitet skremmer meg litt. I frykt for å gjenta meg selv: det begynner å bli ganske lenge siden formålet med avlen på disse rasene var hunde/oksekamper. Det handler ikke om å glemme rasens opphav, men å kanskje se litt videre og at rasene har utviklet seg til noe annet. Selvfølgelig er det store deler av instinktene som henger igjen, og jeg er enig i at man skal vite det. Men jeg er altså ikke enig i at disse er kamphunder idag... Jeg sier ofte det når folk spør Men "folk" tror ofte dermed at hundene innehar stor menneskeaggresjon også. Det er et negativt ladet uttrykkm, og ved å "bekrefte" at man har en "kamphund", bekrefter man gjerne også mange av folks fordommer som altså ikke er sannhet. Jeg skjønner ikke helt hvor du har denne informasjonen fra Linjer til kamp? Staffen ble jo som helhet avlet til kamp i et lite område som heter Staffordshire i England...

Jeg ville aldri brukt ordet kamphund, det høres helt mongo ut i mine ører, og vitner overhodet ikke om noe som helst kjennskap til hund eller raser. Og da blir det litt morsomt for meg at du starter innlegget ditt med å si "oss som kan hund", og deretter fortsetter å utbasunere at det er helt greit for deg å omtale visse hunder som kamphunder.

Jeg tror jeg nettopp har innsett noe... jeg føler meg så lei og utslitt av hele hundegreiene fordi jeg FAKTISK lar hunden min herse med meg . Nei, nå skal det gjøres store endringer her i huset!! Og rotrening skal vi begynne på for fullt, akkurat nå faktisk, for jeg har masse lekser å få gjort til i morgen så småen må klare seg til vi skal på trening i kveld....

Tør å utfordre hunden - gjør det litt vanskeligere hvis hunden mestrer det nivået man trener på. Men tør likevel å gå tilbake og ha lavere forventninger i nye situasjoner. Tren mye fart og konsentrasjon Bygg opp et enormt sug mot kamplek. Dette krever at man bruker MYE energi når man leker med hundene. Når hunden har lært noen ulike øvelser - kjed de sammen og belønn på tidspunkter hunden ikke forventer det (gjerne midt i øvelsen, ikke så ofte akkurat mellom). Da blir det ikke noen stor skuffelse for hunden at den ikke får belønning mellom øvelsene på konkurranse Lær hunden å sette seg raskt og frivillig inn i utgangsstilling og tren mye for å motivere hunden til dette

Tamaskan Tamaskan er en stor hund med et ulvelignende utseende. Den er mindre enn Europeisk ulv, omtrent på størrelse med rød ulv (Canis Rufus), dvs litt høyere enn en Schæfer. Utseendemessig har Tamaskan noe lengre ører enn ulver og et mer avrundet og tydelig stopp mellom snute og hode. Historikk Tamaskan, eller Tamaskan-hund, er det siste skuddet på stammen innenfor flere avlsprogram som startet på 80-tallet hvor man ønsket å fremavle en hund med et ulvelignende utseende. De fleste andre slike avlsprogram ble offer for ”design-hund-syndromet” i betydningen av at popularitet ble ensbetydende med økt ”produksjon”, eller innavl og helseproblemer på godt norsk. Mye av problemet var først og fremst at disse programmene ikke hadde en felles styring men var prisgitt de enkelte oppdretternes motiver. For å hindre at samme skjebne skal tilfalle Tamaskan-hunden er det opprettet en internasjonal oversiktskomité bestående av oppdrettere, the Tamaskan Dog Register (TDR), hvor alle avlshunder er registrert. Potensielle parringer må godkjennes av denne komiteen før avl finner sted. Utseende Tamaskan har tre farger som rasestandard: grå, sort og rød, i hovedsak de samme fargene som ulver ofte deles inn i. Pelsen er tykk med myk underpels og grovere dekkhår. Hodet skal ha en tydelig ulvemaske. øyenfargen er fra gul til brun. Blå øyne eller øyne med forskjellig farge regnes som diskvalifiserende. Kroppen er smidig og slank med lange bein. Kroppsvekten ligger på mellom 29kg og 43kg og en høyde på fra 63cm til 84cm for en hannhund. Tispene er spedere og har mer feminine trekk. Tamaskan hannhund Tamaskan er en flerbrukshund som trives både med trekksele, oppakning og spor. Den ser ut til å ha et sterkt flokkinstinkt, sannsynligvis etter Huskey-opphavet og er svært samarbeidsvillig, sannsynligvis etter Schæfer-opphavet (se for øvrig opphav). Oppførsel Hunden har mye språk, både vokalt og i kroppen. Velkomsthuling er ofte mer naturlig for en Tamaskan enn velkomstbjeff. I henhold til Oslo Hundeskole har Tamaskanen instruktøren hadde på kurset ”mer hundespråk en noen annen hund” han hadde sett. Tamaskans går erfaringsmessig veldig godt overens med andre hunder. Hundehold Tamaskans trenger mye mosjon og trives ikke alene. I likhet med sine Husky-forfedre vil en Tamaskan som kjeder seg kunne gå løs på gjenstander i huset eller i hundegården. Dette inkluderer gipsvegger, tepper, ledningssystem i bil etc. Enhver innhegning bør bygges som et Fort Knox og hunden bør være under oppsyn frem til alle innhegningens svakheter har blitt kartlagt. Opphav Rasen er basert på en blanding av et utvalg av finske trekkhunder, Malamute, Huskey og Schæfer i USA og Finland, og deretter i England. Malamute ble innblandet for størrelse og lynne samt mørk farge. I henhold til FCI er Tamaskan å regne som en blandingshund i og med at avlsboken ble lukket i 2002 og er alt for ung til å bli akseptert av noen kennelklubb. Avlsprogram Avlsprogrammet ligger svært nært opp til det man finner hos NKK. Man søker å ikke parre hann og tispe mer enn en gang i løpet av livet, og man skal helst ikke ha mer enn maksimalt 1 kull annen hvert år. Eiere blir grundig screenet og ventelister på over et år er ikke uvanlig. Skulle rasen bli mer populær kan man regne med ennå lengre ventelister. Avlsboken kan i dag sees på som semi-lukket i den betydning av at rasestandarden er satt, men man er prinsipielt åpne for å ta inn andre hunder som oppfyller rasestandarden. Dette skjer så å si aldri i praksis. Eventuelle kandidater må behandles av TDR før disse kan tas inn. Man kan naturligvis velge å se ned på en slik ”slapp” og ”liberal” holdning til rasestandard, eller man kan velge å se dette som en spennende utvikling man kan følge i en potensiell ny, FCI-godkjent rase et sted i fremtiden. Det bør nevnes at det finnes en oppdretter i USA som holder sin egen linje. Denne linjen er en tidligere Tamaskan-linje som det i dag ikke ønsker å samarbeide med TDR. Rasesammensettingen hos denne linjen er ukjent og TDR frykter at linjen er tilknyttet en Puppy-mill, desverre.

Om hunkjønn: Snuskeduska Om hankjønn: Snuskedusken

Mulig vi kan være med også

Der ER masse snille, kule hundemennesker her inne, som det er gull å både dele erfaringer med, spørre om råd, og ikke minst følge i det daglige. At ikke alt gikk helt på skinner i starten, kan jeg i og for seg forstå litt nå når alle fakta er på bordet. Når man blir dypt involvert i en rase, blir det ofte veldig dypt. Når man da tar en liten "snarvei" og tråkker på noens føtter ang. en rase de jobber hardt for å forbedre, blir det fort litt meningsutvekslinger som kan bli litt heite. Sånn er verden, og egentlig er det noe alle som er glade i hunder bør respektere og finne seg i. Alle vil (stort sett) det beste for sin/sine raser, og som de fleste andre - håper jeg vi kan få følge lille, søte Ares her inne også fremover! Han blir nok en knallhund, og vi gleder oss masse til lek og gøy i årene som kommer! Ang. det at folk spør om linjer og foreldre og sånt, så er det noe de fleste som virkelig kan en rase er nysgjerrig på. Selv er jeg besatt når jeg ser en dalmis på gaten hvor som helst i verden, og graver og spør som bare det for å finne ut av linjer, foreldre, gemytt og helse Det er nok ikke noen som mener noe vondt med dette swhrs, det er mer fordi folk er nysgjerrige og vil vite litt om denne flotte hunden din - som er litt ny og annerledes for mange av oss! Nå er alt på det rene, og jeg vil tro det roer gemyttene en god del. Han er ikke ren, men han er pen, fungerer flott, og ingenting er bedre enn det Lykke til med småen, kjære du

Nå er vi klare for hund. Minste jenta er 3 år, og ingen baby lengre. Vi vet at nå har vi tid, og drømmen blir virkelig. Det blir en papilon Hun er nå to uker, vi gleder oss til å følge henne opp frem til hun kommer hjem til oss. Vi skal være forvert, for en god oppdretter i nærheten. Hun har god erfaring med rasen og har drevet oppdrett i rundt 15 år(noe rundt der). Hunden blir vår til slutt, så det å være fòrvært gjør meg ingenting. Gleder meg til å bli kjent her inne. Tips og erfaringer er gull verdt.

Het ikke den Sambo?

Kjæreste Samboer Forlovede Room - mate H*n jeg deler bad/seng/kjøkken/gang/do med H*n som stjeler dyna mi Drittsekken som bor her Snuskeduska mi

Hva med noe så enkelt som..samboer? :rolleyes2:

En ting skal du ha, du er faktisk god underholdning av og til *kompliment*

Nei, mer: :lol:

Nå er bildet faktisk i ferd med å endre seg her, de siste dagene har Mozza gått fra å være redd til å være usikker og nysgjerrig. Å være i hall med andre hunder ganske nære i dag var faktisk ikke et problem. Hun virket etterhvert svært interessert i å leke med en viss liten shiba frøken faktisk.. Hun tar kontakt ( om enn forsiktig ) og får ikke lengre panikk hvis den andre hunden skal snuse. Tøffest!

Ser 7 små terrorister inni der. 5 tisper og 2 hanner. *bestemme*

En liten kuriositet: "In its other arena, dog fighting, Bedlingtons were known to fight to the death". Kilde: http://www.petplanet...ull_Terrier.htm

Men du, sikker på at du ikke leser litt for mye mellom linjene her? Jeg synes ikke folk har vært krasse eller ufine mot deg jeg? Det er jo helt vanlig å spørre hvor en hund kommer fra, det gjør vi da støtt, folk er jo bare interessert, det er jo ikke for å være slemme? Synes det er synd at det har blitt slik, at du føler det slik, for jeg hadde iallefall syntes det var spennende å følge Ares videre i denne tråden, etter hvert som han vokser opp. Det kan godt hende at du har fått andre beskjeder andre steder, men er vel ingen her som har sagt valpen din er agressiv eller et "monster"? Hvis det er en renraset saarloos du har så kan du jo bevise det med et tastetrykk vel, så slipper du alle spørsmål. Men om han ikke er renraset så skjønner jeg ikke helt poenget med å hevde at han er noe annet enn han er. Uansett, søt er han iallefall, og tenker dere kommer til å få mye glede av hverandre :-)

Jeg var absolutt mye mer forkjemper for å få fjernet det ordet for 3 år siden enn idag, jeg har skjønt at det er et godt brukt begrep. Men jeg liker det ikke fordet. Før tente jeg på alle pluggene hvis noen sa kamphund, nå bare nikker jeg og ler inni meg. Jeg vet hva slags hund jeg har jeg

Ja? Der står det at de ble avlet som kamp og rottehunder. Det var lavklassemennesker fra kullgruvene som ikke hadde råd til å vedde på hester som avlet frem staffen først, senere ble "rasen" mer utbredt, og enda senere ble den en godkjent rase. Og i tillegg så er det noe som heter å være kildekritisk, og ikke bare finne en internettside som støtter akkurat din mening.

Jeg er helt uenig med deg. Selv de billigste speilreflekskameraene tar bedre bilder enn et dyrt kompaktkamera (men for et utrent øye kan det kanskje se finere ut fordi de leverer skarpe bilder med grelle farger?). Det er ikke kameraet i seg selv som er dårlig, men optikken eller fotografen bak... Man trenger strengt tatt ikke et kamera som tar mer enn ett bilde for å få til et actionfoto - et dyrt objektiv vil helt klart kunne bedre kvaliteten på bildet og evt hvor mye lys du trenger for å få tatt det bildet du vil ta, men som sagt trenger man bare å kunne ta ett bilde for å få et actionbilde (men det er selvsagt mye enklere å lykkes med et actionbilde dersom man kan fyre av mange bilder pr sekund, men man TRENGER det ikke ). EDIT: Det finnes ikke dårlige speilreflekskamera, bare dårlige fotografer eller dårlige objektiver .

http://dyrlegebutikken.no/ds_product_info.php/products_id/377 Synes pelsen blir fluffy og fin med denne shampoen

BILDEEEEEEEEER!!

Haha, man kan jo bare konkludere med at de fleste raser en gang var encellede organismer - 'case closed'

RunForFun's Actions My Attraction eller Turbo er födt 3/4 -2011 Turbo 9 uker gammel Turbo 12 uker gammel Turbo 16 uker gammel Turbo 9 mnder gammel

- Bygg opp et godt grunnlag for effektiv trening. Med Ikke har jeg trent opp et godt grunnlag som gjør at den videre konkurransetreningen går dobbelt så effektivt som hos noen annen hund jeg har trent: vi har god lek med regler slik at det blir effektivt å belønne på den måten, omvendt lokking, eksplosive starter, å løpe vekk fra meg (f.eks rundt en 30 meter unna, ut til en target eller bare springe fremover til hunden får beskjed om noe annet, uten å snu seg såklart), trene MYE kjeder fra hunden er liten, at hunden skal bråsnu med alt den henter av leker osv (stor fordel for å få bedre apportering senere). Ja, listen er laaang. Anbefaler et kurs med Siv og Elin på Amokk for flere tips - de er RÅ på slik grunnlagstrening og våger å tenke nytt og kreativt. - Lær hunden å sitte i utgangsstilling og være oppmerksom selv om du prater med andre. Det er ofte her mange ferske hunder faller ut på sine første stevner. Gjør også dette mellom øvelsene. - Når du er på trening, så varm opp på den måten du vil gjøre på konkurranse. Ta hunden ut av bilen, luft den, tren litt på div øvelser kanskje, og så tar du med deg hunden 20-30 meter lengre bort (på konkurranse vil dette være når du går inn i ringen. Mange hunder mister konsentrasjonen med en gang underlaget lukter litt nytt, eller man bare flytter seg et stykke) og begynner å prate med en usynlig dommer (evt synlig kommandør). Alle disse småtingene er det kjempeviktig å trene på! Jeg belønner ofte hunden bare for at den tar kontakt etter at vi har gjort alt dette, eller at vi går 1 meter fri ved fot. - Når du får noen til å kommandere deg på fri ved fot o.l, så ikke følg kommanderingene slavisk. Kommanderingene skal bare være bakgrunnsstøy i hundens øre. Når kommandanten sier "høyre om marsj" så fortsetter du å gå rett frem, sier kommandanten ingenting så gjør du en holdt osv. - Tren lange strekninger uten at det skjer noe på fri ved fot. Lineføringen i LP1 er f.eks ganske "lang" uten at det skjer noe. På trening trener vi ofte mye på holdter, vendinger, temposkifter og lignende, men spesielt i LP1 oppdager man at man faktisk går ganske langt uten at det skjer noe "artig". Her faller også mange hunder ut. Ikke fall i den fellen at du bare belønner hunden i holdter. - Når du er ferdig med en øvelse, så ros hunden og klapp på den en liten stund. SÅ belønner du. Evt legger du også hunden ned i dekk og prater litt med kommandanten før du plutselig drar opp en ball fra lommen/løper ut av ringen og leker. Du skal jo belønne rett etter øvelsen også, evt etter et fint moment, men jeg syns man øker forventningen noen hakk ved å belønne slik som nevnt først - i tillegg til at man får en hund som ikke like lett faller ut mellom øvelsene. - Mange kommer på trening og skal for eksempel trene fri ved fot. De får hunden i utgangsstilling og belønner den. Evt starter å gå, og belønner hunden etter ti meter. Det er veldig fint å gjøre det slik av og til, og spesielt når hunden er fersk, men veldig mange gjør dette hele tiden. Jeg gjør det selv enda, og det irriterer meg, for hundene blir lettere avhengig av at de må få godbit for noe enkelt før de kan gjøre en hel øvelse. - Utfordrer du hunden slik at den klarer 120% og ekstremt vanskelige situasjoner på trening, så klarer den 99% på konkurranse. - Tren mye frivillig utgangsstilling - Personlig liker jeg ikke å trene vilkårlige kjeder (f.eks en fri ved fot med dekk under marsj og innkalling i ett), men det er en smakssak. Jeg liker at hundene er fullstendig klar over hvilken øvelse vi skal gjøre, og er forberedt på dette. Da må du som fører være flink til å sette strenge krav til utførelse slik at hunden ikke "sluntrer unna" eller tyvstarter o.l. - Film treningen! - Tren med mye forstyrrelser, men tren også uten. Mange hunder er for eksempel kjempeflinke til å ligge i fellesdekk når det er mye forstyrrelser rundt, men med en gang forstyrrelsene ikke er der så blir de urolige, flytter på seg og lignende. - Det er også litt typisk at ens første konkurransehund er en tripper F.eks tripper litt på stedet når den skal stå under marsj, tripper litt når du går fra under fellessitt, tripper når den stopper i ruta osv. Jeg fokuserer mye på at hunden skal bråstoppe med en gang og låse beina i bakken med en gang. - Når hunden er fersk trener du fellesdekk når den ikke er helt i hundre, og fartsfylte øvelser når den er ivrig osv. Men husk etterhvert og også trene en rute når hunden er gørrsliten, og med en helt vill belønning etterpå, eller å trene på at hunden skal ligge rolig i fellesdekk selv om den har makk i rumpa. Jeg ville ikke ha gjort det, fordi jeg ikke er for å lure hunden på konkurranse. Lærer du hunden at ja=belønning, og plutselig kommer på stevne uten at hunden får noe, så kobler den det veldig fort.

Enig med tulip! Jeg vil tilføye at det ikke skal være slik at du skal føle du må slite ut hunden hver dag for å få henne rolig. Å være rolig må hun bare lære seg. Hunden har å tilpasse seg dine behov og rutiner. Sånn er det å være hund

Flåse: Orion har akkurat samme øyefarge som varulvene i True Blood! Det har jeg aldri sett "i virkeligheten" før, veldig flott.

Helt enig, og i tillegg synes jeg at det at det virker som om man har noe å skjule når man slåss så intenst mot betegnelsen. Jeg tror det hadde vært lurere å si at "ja, dette var opprinnelig en rase som ble brukt til dette, og det kan gi seg utslag i hundeaggresjon, men de er avlet for å være særlig sosiale mot mennesker". Det virker mye mer ryddig og mindre krampaktig etter min mening.

Jo. På samme måte som border collie er en gjeterhund selv om den brukes til LP.

Haha. Etter bitestyrken å dømme er hun i alle fall høyst operativ som piraya! Men hun er søt altså.. Litt FOR søt, kanskje? I morgen drar Chessea tilbake til mamma for en periode, og da begynner kjøret for mini! På tide å lære seg litt manerer Jentene sov på samme teppe i går.. Mine søteste! Beklager crappy bildekvalitet, men finner ikke laderen til speilrefleksen

SWHRES Siden du annonserte på dette forumet at du skulle kjøpe deg en Saarloos, har du både i ulike tråder og på innboks fått gode råd fra min side, og det håper jeg du har satt pris på, og ikke tolket det som mobbing. Men når du sier du har en Saarloos fra et sted i skandinavia, når du egentlig har kjøpt en blandingshund fra en England, så er det uheldig både for Saarloosens framtid i norge, og for din egen del. Saarloosmiljøet i Norge er lite, men det er mange flinke folk her, og mange med veldig lang erfaring. Så selv om du ikke har en renraset Saarloos, vil jeg tro det er mye hjelp å hente her. Du har valgt å skaffe deg en veldig spesiell hund, som krever veldig mye. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt imot all den hjelpen jeg kunne få, og gjort alt for å tilegne meg så mye kunnskap og erfaring fra andre som over hodet mulig. Du har totalt misforstått hva som har blitt skrevet til deg. Det er ingen som sier at hunden din er gal eller farlig. Tvert imot har du fått skryt for å ha en flott valp, og for at du har gjort mye for å sosialisere den i ung alder. Det folk skriver, er at siden det er en blandingsrase du har kjøpt, kan det være vanskelig å forutse hvordan hunden blir, hva den krever, og at du bør være klar over det. Du kan få en kjempeflott hund, som kanskje fungerer bedre enn hva en renraset Saarloos gjør, eller du kan få en hund du ikke klarer å håndtere, fordi du har en blanding med innslag av ting du ikke vet om. Det folk som har Saarloos fra før av er bekymret for, er at du fremstiller dette som en renraset Saarloos, når det i realiteten er noe helt annet. Skulle du mot formodning være skikkelig uheldig med valpen din, og noe uforutsett skjer, så kan det få alvorlige følger for oss som har rasen her i landet. - Det er her problemet ligger. For å dra en heller søkt sammenligning, hvor poenget alikevel bør komme fram: La oss si at myndighetene har godkjent en ny Ferrarimodell, la oss kalle den F800, som har så mye krefter at den egentlig ikke er godkjent for gatebruk, men myndighetene har alikevel godkjent denne bilen som et "prøveprosjekt". Det går tilsynelatende bra, og til tross for at de får ha bilene på "nåde" fra myndighetene sin side, velger noen få spesielt interesserte personer å kjøpe disse bilene. Så kommer det en person som bygger en bil som ligner, bilen har like mye krefter, og kan vise seg å fungere ypperlig. Vedkommende som har bygd bilen påstår at dette er en Ferrari F800, og fronter bilen som en original F800. På grunn av et uhell, tar den hjemmelagede bilen fyr, og eieren blir skadet. Til tross for at det var en hjemmelaget bil, så vet ikke myndighetene dette, og tror det var en original Ferrari F800 som tok fyr. På bakgrunn av dette velger myndighetene derfor å forby denne modellen til gatebruk, med ytterste konsekvens at de få bilene som allerede er tatt inn til landet, får bruksforbud og må destrueres. Det er pr i dag kun 26 registrerte Saarlooser i landet, noen av disse har gått videre til andre jaktmarker, så tallet er noe høyt i forhold til hvor mange registrerte hunder det faktisk er. Med et så lite antall hunder, sier det seg selv hvor sårbar denne rasen er. Derfor hadde det vært gunstig for Saarloosmiljøet generelt, og deg selv, at du er ærlig på at du har anskaffet deg en blandingshund, og ikke en renraset Saarloos. Forhåpentligvis vil du aldri få noen problemer med hunden din, og det vil bli en velfungerende og sosial hund. Problemer for oss andre oppstår i motsatt fall, og det er derfor det er uttrykt bekymring for at du fronter hunden din som en renraset Saarloos. Når det er sagt, kos deg med hunden din, du har en fin tid foran deg.. men ikke vær redd for å spørre om hjelp eller råd.

Sånn, nå er arbeidshelga over! Skal prøve å svare så godt jeg kan, og vi kan ta det letteste først. Det å ha en samojed løs KAN gå bra, men jeg sier til mine valpekjøpere at de må regne med at den ikke kan gå løs, og heller ta det som en bonus om den kan gå løs. En del har for mye jakt i seg til å kunne gå løse, mens andre helt fint kan gå løse. (ikke alle er gale etter sau! men løse på sauebeitet, nei tror ikke det..) Det jeg skriver her skriver jeg ut fra mitt utgangspunkt som ”bruks” tilhenger, og oppdretter. Jeg kjører slede/vogn med mine 4-6 dager i uka, og er opptatt av å bevare samojeden som en polart-tilpasset trekkhund. Du kan fint stille ut en ”bruks”-samojed! Men, en må se an dommeren litt mer med en ”bruks”samojed en om man har hund fra show-linjer. Det er ikke noe problem å få cert og championat på en brukshund! Det vil nok ta litt lenger tid selv om hunen er god, da en del dommere, spesielt engelske og søreuropeiske ikke foretrekker bruks-typen, men vil ha mer bamsete showhunder. Hovedforskjellen ligger mye i bygning, kropp og pels. En showhund har ofte mye mer pels, og dette er ikke noe vi som har brukshunder ønsker å ha så mye av. Pelsen skal være polart-tilpasset, dvs relativt kort tett underull og ikke alt for lange dekkhår. Ikke grønnlandshundpels, men heller ikke som en chow-chow. Pelsen skal være selvrensende, og ikke for myk. Pelsen skal ideelt sett være snø-avvisende, men her er det ikke alle som holder mål, verken bruks eller show-varianten dessverre, selv om det er en egenskap man ønsker å ha. En samojedpels skal være så vannavvisende at den ikke blir våt til huden om det regner. Med for tykk pels kommer gjerne mer problemer med våteksem da det er vanskelig å få de 100%tørre inn til huden etter bad. For mye pels er upraktisk, hundene blir for varme både sommer og vinter. Mine bruks-sammiser har mer en nok pels til å klare seg i kaldt klima, og de klarer seg greit på sommeren også. Kjører de selvsagt ikke på varme sommerdager (over 15 grader blir det for varmt for de å trekke, synes jeg), men vi har gått lange fjellturer i bra varmt vær, og så lenge de har bekker/vann så har det gått helt fint. Det er tungt å trene, også vinterstid, om ullgenseren er for tykk (bilde: eldste gutta mine i trollheimen, minst 24 grader og vindstille. Topptur til Geithetta. ) En hund fra brukslinjer er ofte lettere enn show-hundene. Min hannhund, Frost, på 3 1/2 år er 24 kg, en tilsvarende høy (59 cm) show-hund veier gjerne 30 kg… Showhunden er gjerne mer kortbeinte, og har mye mer masse i kroppen, store og runde hunder. Ser også stadig mer lavstilte hunder som ville hatt problemer med å utføre de oppgaver rasen var tenkt til. Det er ikke praktisk å være kortbeint når en skal være sledehund i polare strøk! Brukoppdrettere vil ha en ikke for bratt stopp på hundene, dette handler også om polare-trekk, og hvordan et polart tilpasset dyr bør se ut. En hund med bratt stopp vil under tøffe forhold få is-ansamlinger mellom øynene når hundene blir for ”bamsete” å se til. Brukshundene har ofte også lengre snuter, hvilket er fordelaktig for temperaturregulering. Hundene skal ikke ha løs ansiktishud, hvilket en del har i dag. (Bilde: Slik ser jeg gjerne at et hannhund-hode ser ut ) Nå skal det sies at du finner show-hunder i stamtavla til brukshunder, og den andre veien. Det finnes mindre ekstreme show-hunder, og det finnes show-aktige brukshunder. Vi som har brukshunder mener vi har, og jobber mot, hunder som ligger tettere opp til den opprinnelige samojeden i og med at vi vil beholde de polart-tilpassede trekkene. Anbefaler deg å lese denne artikkelen http://allt-om-samoj...269p958269.html . her står forskjellene i utseende beskrevet og du finner bilder som illustrerer. Artikkelen ligger på denne siden http://www.nordisksamojedportal.n.nu/ Masse info på den siden! Forum også. Det meste er på svensk, men verd å lese! Arbeidsmessig er det selvsagt større sjanse for å få en godt arbeidende hund om en kjøper fra bruslinjer. Trekkhund kan du nok få fra en show-oppdretter også, men der er det gjerne ikke like viktig for oppdretteren at hundene de avler på kan å jobbe. En som kjører med hunden sine vil sannsynligvis aldri avle på en hund som ikke gidder/liker å jobbe. At en hund kommer fra bruksoppdrett betyr så absolutt ikke at bikkja har ADHD. God av/på-knapp er viktig! Mine hunder har nå, jeg gremmes og det har aldri skjedd før, ikke fått skikkelig tur på snart ei uke pga møkkavær og arbeidshelg for meg, og det tar de med knusende ro. Ligger her på loftstua sammen med meg alle sammen Gemyttet var en av grunnene til at vi valgte samojeder! Vi jobber med grønn-omsorg, og det er unger i alle aldre her på gården hele tiden. Vi MÅ ha snille hunder. Hunder og unger skal ikke være alene sammen, men jeg er aldri redd for at hundene mine skal finne på noe tull. De er gjennomført snille med folk, og de er helt ubrukbare som vakthunder. Samojedene ligger på ryggen og mottar kos de, happy happy happy! Mine er sånn til andre hunder også, sooo happy! Hvordan forskjellene er til showhunder skal jeg ikke si for sikkert. En ser oftere at brukshundene bor i flokk, skal de jobbe sammen må de gå godt sammen! Bruksfolket har jo gjerne også flere hunder. Jeg setter gemytt veldig høyt når jeg velger hunder til avl, de skal være glade i alt og alle disse samojedene! For oss som jobber med barn sammen med hundene er det enda viktigere at hundene er gjennomført snille med både folk og andre hunder. En samojed skal være like snill som den ser ut Du må bare spørre om det er noe du lurer på, om det er noe jeg ikke kan svare på så kan jeg sikkert hjelpe deg å finne svar andre steder! Spør om noe er uklart, jeg har vært på jobb siden fredag morgen og er "litt" trøtt i kveld Ops, noen slapp på en 5’er, ble langt dette…

Det er først nå jeg får merke hvor uerfaren hundeeier jeg er, så jeg er jo glad for alt jeg får lært på denne veien. Jeg skulle kanskje vært på kurs i grensesetting, jeg skjemmer henne utrolig mye bort, per i dag er det HUN som bestemmer hvorti jeg skal stå opp pga hun piper og jeg begynner å stresse pga jeg er redd hun skal tisse inne. Jeg tror egentlig jeg skal sette meg ned å tenke over de situasjonene der jeg lar HUN styre og endre spillereglene litt. Per i dag kan jeg tenke på flere situasjoner der hun bestemmer, og jeg gjør som hun sier. Feks om hun vil inn på badet, ut å tisse, stå opp..

nr 1: få deg ørepropper. Hun er straks voksen, og trenger ikke ut å tisse mer enn 3-4x for dagen. Om du ikke kan høre pipinga, kan du ikke la deg provosere, og hun lærer etterhvert at det ikke nytter å mase. nr 2: du må gå aktivt inn for rotrening. Ha masse godt humør og ørepropper, be henne gå å legge seg (på plassen sin eller hva du velger) og der skal hun være. Om hun reiser seg, sier du nei, og geleider henne tilbake på plass. Dette kan nok ta lang tid, men stå på! Når hun har ligget en gitt tid (ikke for lang tid i beg) kan du rose rolig, ev gi henne en tyggesak på plassen sin. Gjenta treningen flere ganger dagen. nr3: hun er som sagt straks voksen, og vil bestemme selv, hun løsriver seg fra deg. På med langline og forhindre henne i å være ulydig. belønn med leke istedenfor godbit kanskje? Vise henne at du er det gøyeste i verden, og det lønnes å være hos deg/gjøre som du sier. nr4: det blir som regel bedre rundt 2-3 års alderen

Takk:) Hun passer veldig godt inn. I dag fikk hun tidenes mentaltest, hun fikk besøke søskenbarna til Ask , henholdsvis 2 og 5 år. De er - i motsetning til Ask - ikke hundevante, og de er enhver hundeeiers mareritt. Hyling, løping, masing på hunden etc. Jeg var forberedt på en viss skepsis, selv Loke fikk litt hetta av de der, men neida.. Mozzamor elsket barna henne, og det endte med at det var ungene som ble lei bikkja Ny leilighet, nye mennesker, hyl og mas: Mozza tuslet rundt med logrende hale og syntes alt var topp. Denne hunden er fantastisk

Hahahahahahaha!! Du er skrudd i hodet, du

Hun er også ganske tøff som holder ut med Ella og Opsis! Også er hun jo veldig heldig som har deg som tante også da Her er englebilde jeg tokk av henne tidligere i dag! Snakk om å ha utstråling liksom!

jeg la ut filmene av Mini på facebook siden til Nina Ottosson og så skrev hun: Your dog Mini is one of the best dog I seen mastered the games so methodical, it´s great to see, thank you

Eg høyrde om Plumbo første gong på torsdag. Då var eg ute og køyrde mellom 1830 og 1900, og då er det barneradio på P1. Det er vel det einaste som kan få meg til å prøve meg på nye kanalar, og på P3 spelte dei Møkkamann. Eg synst faktisk det var bra musikk, eg likar kombinasjonen fløyte / klassiske instrument og rock. Eg kom heim og søkte dei opp på Spotify, og skuffinga var enorm. Samtlege av dei andre sangane deira var rølpemusikk, og det oste fyll, bygdefest og kønntri (i ordets verste forstand) av alt saman. Eg høyrer på radio kvar einaste dag, så at det er den sangen folk har høyrd mest på radio i år seier vel mest om kva kanalar dei (eller eg?) høyrer på . No er forøvrig måten denne prisen er stemt fram på utruleg lite representativ. Det er altså P3s lyttarar og VGs lesarar som har stemt. P3 er ein ganske liten kanal med ein veldig snever lyttarmasse (kanalen er jo spissa mot folk mellom 13 og 25 år), og det er ikkje mykje musikk ein høyrer av å lese VG... Eg synst det er skuffande dobbeltmoralsk av deg å støtte Plumbo uforbeholdent, og samtidig insuinerer at det Kaizersfyren gjorde er utilgiveleg. Eg har faktisk meir forståing for hans reaksjon, enn på spøken i utgangspunktet. Når det er sagt, har eg jo alt sagt meg einig i at no når folk har fått sove på det, er det greit å la det fare. Forøvrig synst eg faktisk det var positivt at publikum heilt spontant og uoppfordra bua på kommentaren. Det er bra at vitsing med rasistiske undertoner (same kor lite meinte dei er) ikkje er noko som blir teken godt imot. Men det er jo eigentleg ein bra sang, då .

Flott at flere vil Jeg går ikke med en liten valp ut i hundeparken der, er ikke store plassen og man vet jo aldri hva slags hunder man kan møte på der. Tørr ikke helt ta sjansen med en liten valp. Så derfor jeg syns det var så greit å kunne avtales å møtes for treff her ,og at man da vet hva slags hunder man treffer på om du skjønner

Spiderpig <3