Leaderboard

Det er lettere med syke hunder. De har man ikke noe valg med, selv om det er forferdelig å miste de også. Likevel er det lettere, fordi at naturen tar valget for oss, og vi slipper å gjøre det selv. Når det står på som verst, så trur jeg det er flere av oss som påstår at vi ikke skal ha ny hund. Det har jeg sagt etter å ha avlivet 5 hunder pga alvorlig sykdom, flere av de i ung alder. Likevel så kjøper man seg en ny en, og en ny en. En ting du må huske på, er at de aller, aller fleste av oss går i samme kategori som deg. Vi trenger hunder som har en viss genetisk pakke og en viss start fra oppdretteren for å lykkes med de. Det er kun de ekstremt dyktige hundeførerne som nesten kan ta hva som helst, og få noe bra ut av de. Likevel har nok de sine begrensninger også. Det er ikke et nederlag å innrømme i mine øyne. Du har kanskje gjort en feil med valg av valp nå, og ikke fått den hunden du ønsket og fortjener. Men uansett hva som skjer med Nora i framtiden, så skal du skaffe deg en ny hund etter det. Du har garantert masse å tilby en valp. Husk at et hundehold skal være positivt både for deg og for hunden.

Jeg vil bare gi deg en premie for desidert weirdeste tråd å legge ut på sonen. Mind.Blown.Like.****.

Nå er det kanskje på tide med en liten opdatering igjen! Leela har tippet 5mnd, og veier nå rundt 10 kg. Vi har hatt en utrolig fin sommer. Hun var med på ferietur til hytta vi har i Sverige, og der storkoste vi oss. Hytta ligger veldig landlig til, så hun fikk stort sett gå løs. Før var hun veldig usikker, og ville helst ikke hilse på fremmede mennesker. Nå hilser hun stort sett mer enn gjerne, men er fortsatt forsiktig. Det skal sies at det finnes mennesker hun absolutt ikke vil hilse på, som for eksempel høye mørke menn, eller mennesker som ser litt annerledes ut enn andre. Hun er veldig opp og ned på om hun vil hilse på andre hunder eller ikke, og bruker gjerne litt tid på å bli kjent før hun leker. Møter vi et menneske eller en hund hun har hilst på før, blir hun i helt ekstase når hun ser dem igjen. Hun har også fått seg en bestevenn: Leo Hun elsker å kose, og gledes hvis hun får oppmerksomhet hele tiden. Hun ligger veldig gjerne i fanget på kvelden mens vi ser på tv, og ligger også veldig gjerne helt inntil oss i senga om natten. Det kan bli litt irriterende etterhvert, så da får hun beskjed om å gå ned, så sover i buret sitt. Når vi går ut uten henne hopper hun et par ganger på døra (dette gjør hun generelt når vi er hjemme også, prøver å trene det bort), men faller raskt til ro. Vi har testet ut litt hvordan hun oppfører seg når hun er alene. Ringer det på døra bjeffer hun et par ganger, men lager ikke noe stort ut av det. Sånt blir jeg glad av! Ellers har vi hørt med naboer om de hører noe mens vi er borte, og de forteller at de ikke hører noenting. Har vært et par ganger hvor jeg har kommet hjem til at klærne som hang til tørk har ligget utover hele huset, men det har aldri vært noe som har vært ødelagt eller spist noe særlig på. Vi storkoser oss med henne, hun er virkelig en gledesspreder! Gleder meg til hver dag jeg får med henne.

Godt jobbet! *imponert* Jeg ville også møtt opp og jobbet meg gjennom det, for Casper sin del...om hun så må leke en time med ham Når jeg har kurs, går jeg selvfølgelig rundt til hver enkelt og ser at de får til øvelsene, men jeg prøver å holde litt avstand, fordi jeg normalt er "den gøye tanten" og hvis jeg går for tett på, så forstyrrer jeg både eier og hund...og OM jeg skulle komme for tett og hunden hopper, så får den ikke oppmerksomhet i det hele tatt...så hundene lærer fort at når de TRENER, ja da er jeg "den kjipe tanten"

Jeg syns du er kjempeflink, Ane. Det er veldig lett å sitte på et internettforum og kritisere og mene at en gjør masse feil, men i praksis er det veldig få som klarer å unngå de samme feilene. Det er ikke en robot vi snakker om, men en uforutsigbar valp det ikke alltid er så lett å lese. Og en hund som Nora takler tydeligvis ikke prøving og feiling, og jeg syns du fortjener en hund du kan prøve og feile med og lære masse av. Det betyr ikke at det trenger på være en labrador! Det betyr bare at det er en hund som er noenlunde korrekt skudd sammen, og at man slipper å gå ti skritt tilbake i treningen for hver gang man tar ett skritt frem. Om du velger å fortsette å jobbe videre eller ikke, så har du faktisk vært utrolig uheldig med valpen din. Det er ikke du som har ødelagt hunden, tvert imot tror jeg at hun har det mye bedre hos deg enn hos de aller, aller fleste andre. Andre hundeeiere hadde forsøkt å banke vett i henne eller gitt henne opp for lenge siden.

Fine høstbilder

And the people would eat up all the food, gobble, gobble, yum, yum, and it would become excrement and memories. What then for little Ecuador? Yep ...

så nydelig han er

Tordengrå :-) Herlig, dyp farge. Mal de to strietapet-veggene i det. Veldig lekkert med sølv (f.eks. sølvfargede lamper og sølvfargede lysestaker, sølv-knotter på kommode og håndtak til garderobe) og div. nyanser av grått tilbehør, og en og annen hvit, og lilla pyntegjenstand (puter eller sengetøy, lilla stearinlys på kommoden etc) Lilla er knallfint til grått, alle nyanser, og sølv. Spander på dere noen nye sett med sengetøy i matchende farger, så blir det så lekkert så!

Dere kan ikke tvinges til salg uten en rettskraftig dom. En rettskraftig dom krever saklig grunnlag og vesentlig mislighold av deres forpliktelser. Kjør på du, drit i å være ydmyk, men sørg for at deres hund ikke er til bry for de andre. Husk å si klart fra om at du ser frem til en runde i retten.. Det sier jeg alltid, og det har spart meg for mange turer dit.. (Ja, jeg tar gjerne en liten runde der for moroskyld)

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og snill frøken. Og da slo jo tanken meg "tenk å ha en sånn hund og kunne kose, klemme og leke med den når man vil!" Noe som er en rar tanke for oss enda :-) Og tusen takk, jeg forteller meg selv daglig at det vil gå av seg selv og være veldig ålreit neste gang. Jeg begynner å tro det selv og

Generelt: Coton de Tulear er en liten, men tøff liten rase. Mange lar seg ofte lure av utseende til rasen, da den ser ut som en søt og liten levendes pelsdott. Men rasen er tøffere enn du tror! Coton er nemlig en glad, rask, intelligent, leken, artig, røytefri og allergivennlig liten rase som heller ikke har den karakteristiske hundelukten, selv når de er våte. Rasen er svært hengiven mot sin eier. Og det er en sterk og frisk rase som er kjent for å leve lenge. De har også en egenartet måte å gå på, på grunn av dens spesielle vinkler på bena. Men dette er naturlig. Coton har da også en ganske så hoppende gange, og skal ikke få trekk for ikke å gå fint i utstillingsringen. Der skal den hoppe og danse litt mens den går. Mangehøyde hannhund: 26 - 28 cm (+2/-1 cm) Mangehøyde tispe: 23 - 25 cm (+2/-1 cm) Vekt hannhund: 4 - 6 kg. Vekt tispe 3,5 - 5 kg. Tilhører gruppe 9 - selskapshunder. Pelsen: En Coton krever børsting minst 2 - 4 ganger i uken. Men den bør helst børstes hver dag. Rasen har en nesten selvrensende pels som gjør at skitten kan børstes ut når pelsen er tørr, så sant man ikke har vasket ut alt lanolinet i pelsen med sterk shampoo. Det er veldig forskjell fra hvor mye man skal, eller vil vaske sin Coton. Det kan variere fra uke til måneder. Jeg selv vasker hunden(e) svært skjeldent for å ikke ødelegge lanolinet i pelsen. Det kan gå oppimot 6 måneder før jeg vasker de igjen, komme litt an på utstillinger og hvordan pelsen er på den tiden. Pelsen har en bomullsaktig konsistens, derav navnet Coton de Tulear. Pelsen varierer også fra hund til hund. Noen har en svært tykk og kraftig pels, mens andre har en lettere og mer luftig pels. Rasen skal ha en naturlig lang pels, og så lenge de skal stilles skal de ikke klippes! Det kan ta opp til 2 år før pelsen er fullt utvokst igjen. En Coton kan bli født i forskjellige farvevarianter, men farven blir som oftest bleket ut etterhvert som hunden vokser. Vom voksen skal hunden gi ett inntrykk av å vere en hvit hund. Historie: Navnet Coton de Tulear betyr egentlig "Bomull fra Tulear". Tulear er da en havneby på Madagaskar. Det er forskjellige historier om Cotonen's opprinnelse, men mange regner med at rasen har oppstått ved at rike menneskers selskapshunder reddet seg i land på Madagaskar ved et skipsforlis og krysset seg med lokale terriervarianter. Noen sier også at sjørøvere brakte de med seg fra skipene. Men de første nedtegnelser om Coton på Madagaskar var nok fra slutten av 1500 - tallet. Rasen ble omtalt som vaktsomme, ville og revelignende hvite hunder som jaget i flokk. Coton skal være en av få hunderaser som har vert utsatt for naturlig utvalg i ca. 400 år! Klimaet var hardt, og hunder med den minste svakhet bukket fort under i bushen på Madagaskar. I den stekende solen ble også ett noe lysere pigment svart, og derfor godtas også en tobakksfarvet snute. Den hvite og fluffy pelsen fungerte som beskyttelse for den stekende solen. Man kan sammenligne den med beduinenes klesdrakt. Coton de Tulear rasen lever fremdeles på Madagaskar, og er deres Nationalhund. Krokodillehunden: En Coton har mange kallenavn. Og her kommer noen av de: - The anti depression dog - The little clown - The little white devil - Krokodillehunden Det mest kjente kallenavnet er nok krokodillehunden. Dette kallenavnet kommer av at rasen ble brukt til å avlede krokodillene når buskapen skulle krysse noen av de mange elvene på Madagaskar. Da bjeffet de, og sprang langs elvebredden for å tiltrekke seg oppmerksomheten fra krokodillene mens buskapen gikk trygt over elven lenger oppe der det var smalest. Når alle dyrene var trygt over elven, spang Cotonene i full fart etter og svømte over elven før krokodillene skjønte hva som hadde skjedd. En varsler: Rasen er svært intelligent, og blant annet i USA har Coton gjort det svært bra i agility og lydighet. Rasen er opprinnelig en varsler, og kan derfor bjeffe (varsle) når den hører lyder. Men dette kan trenes bort fra den er liten av. Coton er bemerkelsesverdig en rolig og avslappet rase. De er svært tilpasningsdyktige, og med riktig sosialisering omgås de både barn, andre dyr og hunder uten problem.

Jeg får avslutte tråden og da. Kort fortalt. Dyrlegebesøk, mulig tykktarmsinfeksjon, spesialfôr, 800 kr fattigere. Overhodet ingen mistanke om kreft eller andre ulumskheter, så jeg kan iallefall gå inn i helga å vite at hunden min ikke skal dø nå Men dyreste morgenturen vi har hatt hittil Også må jeg bare si at Trondheim har så koselige bussjåfører Han stoppet rett utenfor, enda det ikke var stopp, Casper gikk gratis, og han tok mitt parti når en annen passasjer friket ut da hun oppdaget det var en hund ombord.

Jeg ville tatt en sjekk hos veterinær bare for å være på den sikre siden at det ikke er tenner, ører olign som plager. Og ellers ville jeg gjort som Gråtass har skrevet.

Synes du skal møte opp med Casper jeg, hvis du trives på de treningene sånn ellers. Deilig å få ordnet opp i det vel, og få det ut av verden? Også er du modig som tør å konfrontere folk på den måten synes jeg, akkurat der er jeg alt for feig! Så klikk og godbit!

Fin fina bilder

Har gått mange kurs, men går ikke på kurs hos hvem som helst. For de aller fleste jeg går kurs hos er imot bruk av fysisk straff i treningssammenheng, og jeg har dessuten ingen problemer med mine hunder som krever at man "tar" de. En instruktør spurte om å snakke ganske hardt til Tia ettersom hun stadig stresser seg opp på fellesdekk og reiser seg, og som jeg antok så gjorde det bare ting værre. Men ingen andre enn meg får ta fysisk i mine hunder. Jeg er selv utdannet instruktør og holder kurs i ny og ne, men møter jeg en ekvipasje på LP-kurs med et såpass ille problem at det ikke kan fikses på andre måter enn å "ta" hunden (og jeg tror ikke man oppnår bedre kontakt med hunden av det liksom) så sender jeg de videre til noen som driver med problematferd. For jeg tar ikke andres hunder av prinsipp.

Så fin kenguru!

Er det for sent å vifte med en hvit stokk hver gang du går ut med hunden!?

I dette tilfellet gjelder eierseksjonsloven, og §19 sier blant annet dette: Jeg vil si at tabbe nr 1 er å faktisk sende en søknad. Jeg ville sendt en orientering om mitt hundehold, altså ikke formulert slik at det er naturlig med noe svar, det var det jeg gjorde da jeg kjøpte leilighet i borettslag med fullstendig dyreforbud. Videre bør du ta deg en tur til legen, sykemeld deg som følge av problemene dette medfører.. Det kan faktisk legen hjelpe deg med. Vips så har du ganske så tungtveiende grunner til å ha hund.. Nå er det opp til styret å ta neste skritt, bare sitt på gjerdet og ta ting med ro. Ha hunden gjerne i bånd på sameiets eiendom, og vær minst mulig til bry. Husk også at styret må påvise at eventuelle allergier og sånt blir verre enn tidligere som følge av ditt hundehund.. Ulempe er et ganske alvorlig begrep i jussen.

Nix, de kan ikke nekte deg hund. Husleieloven står over Vellagets regler, da husleieloven er nedfelt i Norges Lover, mens Vellagets regler er bare "noe noen mennesker" har blitt enige om. Regel er noe som bør følge, Lover er noe som må følges.

Jeg ville sørget for at instruktøren hadde fått alle 4 bein i bakken, for å si det sånn. Det hadde rett og slett blitt en nesestyver om det hadde vært en mann, og no helvetes kjeft så hun hadde lagt seg og sippa om det hadde vært ei dame. Sånn får rett og slett ingen gjøre med mine hunder. Jeg ville også stilt krav om å få tilbake hver krone jeg hadde betalt for kurset, pluss en kompensasjon som kan dekke nytt kurs et annet sted. Og jeg hadde fått det som jeg vil.

Kengeru Grump