Leaderboard

For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.

Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken.

Dette ville jeg ikke vært det minste bekymret for! Ja, det er jaktinstinkter, men det er to helt forskjellige settinger. Drakamp oppfordrer man til, sau skal behandles pent. I tillegg har man endel andre instinkter og egenskaper som slår inn under gjeting som overskygger. Samtlige av mine siste hunder har konkurrert i klasse 3 i gjeting og vært gode arbeidshunder, alle disse og tidligere hunder har også trent en hel del sport (inkludert en NM-finalist i rally), hvor drakamp er essensielt. Har aldri sett noe sammenheng mellom heftige drakamp-hunder og hunder som biter sau, om de biter sau er det av andre årsaker enn at man har trigget jakt.

God jul fra sheltie gutta.

Den eneste organisasjonen for renrasede hunder heter nkk, altså vil ikke denne hunden være renraset hvis den ikke er registrert i norsk kennel klub. Mitt spm er; hvis mor er renraset hvorfor er hun ikke registrert i norsk kennel klub? 1. En god forklaring på dette kan være at der er dyrt? 2. foreldredyrene til mor er ikke helsetestet slik den aktuelle raseklubben krever? 3. foreldredyrene til mor(da mor til denne) var for ung når parring forekom? For kort tid mellom kullene hun har hatt? 4. foreldrene hennes (mor)var ikke registrert? kan være mange grunner.. hvis jeg hadde valget mellom å kjøpe en hund fra denne aktuelle oppdretter eller oppdretter hvor begge foreldre er registrert, vet jeg hvor jeg ville brukt tid, energi og penger. Alltid en trygghet å ha kunnskap om det som ligger bak. Lykke til!

Fint å ha hund som finner roen, men jeg må si at når "ro-trening" er viktigere enn alt annet, så lurer jeg på om man har valgt feil rase. Hvor mange timer pr. døgn har vi egentlig til å være aktiv med hunden vår? Hunden (/valpen/unghunden) sover hele natta, er i ro når de voksne er på jobb og unger på skolen. Og når man endelig skal kunne gjøre noe, oppleve, og lære ting, så skal hunden trene ro ... Sitte på en benk og se på andre gjøre ting, eller putte hunden hvis den er for vilter i et bur. Ser venner skryte av at de har sittet i 2 timer ved et kjøpesenter og viser bilde av en hund som sløver. Og det var det som skjedde den dagen. Og maaaaange andre dager. For "ro" kan man ikke trene for mye av tydeligvis. Ei jeg gikk på kurs med fortalte at BC'en hennes satt ofte i 20 til 22 timer i bur pr. døgn for å lære den ro 😵 (den ble avlivet noen mnd etter, tror det var pga adferdsproblemer). Greit å trene ro, men når ro er noe man alltid skal trene på, og vise frem sløve hunder (=understimulerte?) er en seier (skryt på FB) så tenker jeg at hund kanskje ikke er noe for deg likevel

Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.

Hvilke ferdigheter trenger hunden for å bli trygg i verden den lever i, ta gode valg og oppleve mestring? Det er hva jeg ville fokusert på lære den, selvsagt 100% fryktfritt og belønningsbasert. For innkalling, ha supergode godbiter evt leke (kjøttdeig, pølse, kylling etc) og la gjerne hunden velge hver dag hvilke den foretrekker. Gjør innkalling kjempegøy ved å løpe vekk fra hunden når den ser på deg, gjør godbitene/leken ekstra belønnende ved å trigge jaktinstinktet (belønning i bevegelse) pluss ros og gjerne belønn ekstra med miljøet. Litt hver dag, men ikke for mye, det må du se an på hunden. Hva mener du med passitivitestrening?

Nei, en hund er ikke et barn. Ja, den er et familiemedlem, men det er fortsatt en hund og ikke et menneske, og bør ikke behandles som det heller. Faktisk så lærer de fleste mennesker ganske raskt å hverken gjøre fra seg eller søle i en sofa, og dessuten å gjøre rent etter seg selv hvis det skjer et uhell. Det trenger ikke å være ekkelt for å være upraktisk med løpetidsflekker og gjørmepotespor i stoffsofaen når man skal ha gjester.

Åh stor klem❤️❤️❤️

18.04.11-03.01.25. Takk for alt

Kondolerer

Det ser jeg ingen grunn til? Hvorfor skulle det det? Jeg kjenner til en håndfull som bruker hund til både gjeting og sport, og jeg har ikke latt meg merke til at noen unngår drakamp ihvertfall. @maysofie Du bruker vel drakamp?

Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️

Ååå, så trist! Kondolerer! Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, for jeg har en anelse om hvor vondt det gjør nå. Takk for alt du har delt med oss her, og alt du har gjort for å gi henne et utrolig godt og langt liv!

Jeg synes det kommer helt an på hvor på alvor de tar dette og om de virkelig er innstilt på å ta alle forholdsregler fremover. Hunden skal aldri være løs i hagen eller ute igjen, og eier må ha tilstrekkelig kontroll i bånd med sikret utstyr. Jeg ville hatt en ordentlig samtale med eier, der dere har satt dere ned sammen og diskutert dette uten å gå til angrep, men at du er nødt til å vite at noe lignende ikke skal skje igjen, og om du ser at de gjør det (f.eks har hunden løs eller eier mister bånd) så har du spart på dokumentasjon og vil anmelde.

Har du sett på Hundlands? De har jakker ned i xxs: https://www.hundlands.com/en/collections/hundagare

Ikke bare du som var syk i jula. Det var også han med den andre hunden, som jeg ikke vil at min hund skal omgås. Så da fikk junior være med på juleselskap. Herlig 🎄❤️

Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.

Hun er jo godt voksen, håper hun får være symptomfri og lykkelig så lenge som mulig!

Det går greit, hun har fått fjernet svulsten i munnen ettersom den var veldig plagsom for henne, men det er trolig spredning til lymfeknuter så jeg forventer ikke at hun er med meg så veldig mye lengre Men enn så lenge er hun symptomfri og sannsynligvis lykkelig uvitende om at hun har kreft, så vi tar en dag om gangen så lenge hun ikke har noen plager.

Valpene har blitt store! Vil gjerne se oppdaterte bilder av resten av valpegjengen også 😍 Julehilsen fra Pod (8 mnd), Ild (1 år) og Floss (7 år).

Koselig oppdatering og så mange fine bilder 😍

Mål 2024: Nosework - Trene inn en tydeligere markering - Delta på merkeprøver - Gå kurs - Kanskje starte NW1? Jepp, alt dette gjorde vi, men resultatene var det så som så med 🙈 Mål 2025: Gi frøkna så god livskvalitet som mulig den tiden hun har igjen.

Ja, hun skal inn og fjerne svulsten på tirsdag, den ligger veldig overfladisk på leppa/i munnviken så det er jo et betydelig mindre komplisert inngrep enn en blokkert spyttkjertel ville vært. Men vi vet jo ikke om det er spredning, i så fall er det mye dårligere prognoser som krever såpass omfattende og risikable inngrep at det utsetter jeg ikke en 13-åring med dårlig hjerte for. Hun har heldigvis ingen symptomer på kreft, så jeg har jo et ørlite håp om at hun kjemper seg gjennom dette også. Livsviljen er det i hvert fall ingenting å si på

Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar. Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt. På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall. Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene. "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger.

Så fin!! Jeg har blitt hundeeier igjen etter 5 år uten hund og 9!!! år siden e hadde valp sist.

Dorset er jo ansett av veldig mange som en egen rase, og har helt sikkert sin egen klubb hvor man kan få papirer og stamtavler fra. Men de er ikke godkjent i NKK nei. Litt ot, men det er er flere raser som ikke er godkjent i NKK, men som man kan få papirer på i andre anerkjente kennel klubber, som amerikansk bulldog feks. Har selv hatt flere hunder som ikke har hatt papirer i NKK, men i NHL eller UKC. Det finnes en hundeverden på utsiden av NKK og ?

Litt kort og godt: flere oppdrettere som har blitt utestengt fra NKK pga. deriblant gjentatte brudd på NKK's etiske regelverk, avler nå fritt innen NHL.

Fin artikkel, men nå er jeg enda mer overbevist om at Buster ALDRI skal med på noe fly. Han skal faktisk aldri være noe sted hvor verken jeg eller noen jeg stoler på kan gå inn til ham og sjekke. Kabinpersonale tilhører ikke denne gruppen! Jeg har sett "Airline" på tv her og vet hvordan det kan gå. Huttetu. "Gjennomgående", "varierende" og "noen ganger" er rett og slett ikke bra nok (for meg) når det er et familiemedlem det er snakk om.