Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfarne hundetrenere med passeringsproblemer


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Stjerneskinn skrev:

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Hehe, jeg vet ikke om du har rett eller ikke. Husker bare at da jeg ble aktiv med min første hund, så la jeg merke til at lydighetshunder som gikk så perfekt FVF dro eieren hit og dit når de gikk tur i bånd ? Nå tror jeg det er fordi man mener at på tur kan hundene få være litt «umulige» siden de må være så veldig lydige når de trener/konkurrerer.

Når jeg leste det du skrev, lurte jeg på om at de som er veldig interessert i å trene hund velger å kjøpe hunder som har mer intensitet, (=mer stress?). Men når andre (uerfarent hundefolk) velger å kjøpe en søt blandingshund av rottweiler/groendal eller BC/ flatcoated retriever, så skulle man tro at de ville få problemer. Men nei da. Hundene tasler i bånd på turer i nabolaget og det fungerer bra det.

På en annen side så vet jeg at det er folk her jeg bor som kun går tur om natta med hunden sin. Fordi bikkja er så klin kokos, og om natten er det færre hunder å treffe. Og dette er ikke «hundetreningsfolket».
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med dine observasjoner ? Men jeg kommer nok til å følge mer med nå ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det virker mer eller mindre utbredt blant noen grupper egentlig. Jeg tenker det har mer med individ og type hund å gjøre. Og der har kanskje erfarne hundetrenere litt mer krevende hunder?

(håper det er greit at jeg skilte ut i egen tråd, tenker det er et eget diskusjonstema)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Min hund bråker også da med passeringer (selv om han blir flinkere og flinkere) Og jeg er over gjennomsnitt interessert i trening av hund, så... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Tja, jeg vet ikke om jeg kan skryte på meg over gjennomsnittet interesse i hundetrening (hva er kriteriene for det?), men jeg bruker utelukkende fleksi. Ikke bråker min hund i passeringer heller (eller i andre situasjoner for den saks skyld :P). Og min erfaring er vel det motsatte av det som diskuteres over her - i periode der vi trente mye fotgåing ble det absolutt ikke mer trekking i båndet på tur, tvert imot gikk hun irriterende mye fot da også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

(Jeg mener ikke å legge all skyld på eierene her, for hunder får utfordringer uansett, og det er jo litt av poenget at eierene i de tilfellene jeg snakker om egentlig nettopp er flinke på å være opptatt av å trene sin hund.)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

Jeg har faktisk også tenkt mer og mer på dette. Hvor dyktige hundefolk skal trene på absolutt alt, og gjør ett nummer av alt. Maren Teien på «valpeskolen» gjorde jo valpeierene oppmerksom på at man ikke trengte å gjøre ett nummer av alt. Det gikk igjen flere ganger. Og det var ett veldig godt råd syns jeg.

Når man etter å ha trent iherdig i 5 år på å få hunden i bilen (for det liker ikke hunden), mens hundepasser aldri har problemer med det. Hundepasser bare tar hunden i bilen, lukker buret, ferdig!

I dag skal man trene på passeringer av hunder, på å gå fint forbi folk, ikke jage katter/fugler i åresvis. Mens de som ikke vet at hunden «skal» trenes på dette, bare tar hunden sin forbi andre hunder, katter, folk. Og det blir ingen problem, kanskje fordi eierene ikke gjør ett nummer av dette.

Jeg ser også at «første-hund» er mer velfungerende enn hunder som kommer etterhvert. Når man faktisk blir flinkere med hund og trening. Og det til tross at hundene som kommer etter «første-hunden» har fått mer korrekt oppdragelse i følge dagens norm.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok litt mer nyansert enn som så. Jeg opplever at mange erfarne hundetrenere har havnet der nettopp fordi de startet med å gå kurs pga. problemhund. Meg selv inkludert. Og så tenker jeg det er mye man ikke ser. Man legger kanskje merke til den enkle hunden som alltid går løs i nærheten av eier - og noen hunder, og eiere, får det bare til å funke. Men veldig mange gjør det ikke. Og kanskje går de ikke tur når du ser dem, nettopp på grunn av det. Jeg kan også love deg at om du kontakter eierene til de fire andre hundene i samme kull, så er ikke alle slik, og minst en av dem kan ikke gå løs overhodet.

Men nå er det jo slik at mange førstegangseiere faktisk gjør litt forarbeid, og er både flinke og heldige med oppdretter og hund. Det er ikke slik at man er dømt til å mislykkes med sin første hund. MEN om man insisterer på en rase som er mer krevende enn gjennomsnittet, eller ikke er klar over hvilke egenskaper hunden har, er det lett å trå feil. Hvis matchen er der mellom hund og eier trenger det ikke å bli noe problem, eller noe eier ser på som et problem.

Mer erfarne hundeeiere gjør kanskje enda mer forarbeide, men vil også gjerne ha mer av hunden, og velger kanskje ikke de enkleste. Skal du drive med hundesport må du ha en hund med litt tak i. Noen er kanskje litt for ambisiøse, noen hunder har drivet i "feil retning". Og noen gidder ikke å jobbe med hverdagslydigheten, for dem er hundesportstreningen viktigst. Selv om de nok er et fåtall.

Og så har jeg selv konkludert med at det er individforskjeller både på hund og eier. Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Helt klart, men mitt poeng er altså at jeg kjenner til en del som nettopp har dette såkalt hundetekke og noen som også har som yrke å jobbe med trening av hund, men som altså selv sliter med akkurat dette. Men jeg snakker som nevnt bare om mine erfaringer og observasjoner og sitter ikke på noen fasit her, et utbredt problem er det nok okke som. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det kan ha noe å gjøre med skillet mellom hverdagslydighet og konkuranserettet trening? De som driver med sistnevnte, og som kanskje er de som oppfattes som "erfarne hundetrenere", er veldig fokusert på de momenter og øvelser de skal lære inn, og bruker antageligvis mer tid på det enn hverdagslydighet. Mens for Ola Norman og Passopp er det revnende likegyldig om hunden kan neseprøve, søke etter savnede i en snøstorm eller dekk under marsj, de er for det meste ute å rusler, og dermed blir passering/gå fint i bånd en viktig ferdighet. 

 

Endret av MarieR
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også dt er mer ting som ligger bak. Du ser ikke de verste hundene på søndagstur der det er masse folk og hunder, de går rett og slett andre tider/plasser. 

Jeg tipper også at mange som liker å trene hund trener med belønningsbaserte metoder, da pleier man ikke å straffe vekk symptomer med utagering. Mens Herr Olsen som går med schæferen sin forbi alt og alle, rykker ganske hardt i kjettingstrupen om Kaiser ikke går som han vil(vi har en slik en her). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle er det omvendt ? min første hund som jeg fikk for 15 år siden hadde jeg store utfallsproblemer med, som vi jobbet konstant med. Jeg har etter det blitt mer og mer interessert i både lydighet, hvordan gjøre hverdagslydigheten best og enklest mulig, og skal nå begynne med IGP. Har ikke hatt noe utfallsproblemer med noen av de andre hundene jeg har hatt etter hun første. Men i mitt tilfelle er det mye at jeg vet hva jeg gjorde feil første gangen, og at jeg for all del vil unngå samme problemet en gang til. Så jeg jobber hele tiden bevisst for å forebygge fra de er små valper. 

Men jeg kan ikke si at jeg har samme erfaringa, at de som konkurrerer eller driver aktivt med hundetrening har mer problemer med utfall.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...