Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Erfarne hundetrenere med passeringsproblemer

Recommended Posts

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Share this post


Link to post
Share on other sites
11 timer siden, Stjerneskinn skrev:

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Hehe, jeg vet ikke om du har rett eller ikke. Husker bare at da jeg ble aktiv med min første hund, så la jeg merke til at lydighetshunder som gikk så perfekt FVF dro eieren hit og dit når de gikk tur i bånd 😁 Nå tror jeg det er fordi man mener at på tur kan hundene få være litt «umulige» siden de må være så veldig lydige når de trener/konkurrerer.

Når jeg leste det du skrev, lurte jeg på om at de som er veldig interessert i å trene hund velger å kjøpe hunder som har mer intensitet, (=mer stress?). Men når andre (uerfarent hundefolk) velger å kjøpe en søt blandingshund av rottweiler/groendal eller BC/ flatcoated retriever, så skulle man tro at de ville få problemer. Men nei da. Hundene tasler i bånd på turer i nabolaget og det fungerer bra det.

På en annen side så vet jeg at det er folk her jeg bor som kun går tur om natta med hunden sin. Fordi bikkja er så klin kokos, og om natten er det færre hunder å treffe. Og dette er ikke «hundetreningsfolket».
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med dine observasjoner 😅 Men jeg kommer nok til å følge mer med nå 👍

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg synes ikke det virker mer eller mindre utbredt blant noen grupper egentlig. Jeg tenker det har mer med individ og type hund å gjøre. Og der har kanskje erfarne hundetrenere litt mer krevende hunder?

(håper det er greit at jeg skilte ut i egen tråd, tenker det er et eget diskusjonstema)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering 😅 Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Min hund bråker også da med passeringer (selv om han blir flinkere og flinkere) Og jeg er over gjennomsnitt interessert i trening av hund, så... 😇

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Rufs said:

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering 😅 Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Tja, jeg vet ikke om jeg kan skryte på meg over gjennomsnittet interesse i hundetrening (hva er kriteriene for det?), men jeg bruker utelukkende fleksi. Ikke bråker min hund i passeringer heller (eller i andre situasjoner for den saks skyld :P). Og min erfaring er vel det motsatte av det som diskuteres over her - i periode der vi trente mye fotgåing ble det absolutt ikke mer trekking i båndet på tur, tvert imot gikk hun irriterende mye fot da også.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

(Jeg mener ikke å legge all skyld på eierene her, for hunder får utfordringer uansett, og det er jo litt av poenget at eierene i de tilfellene jeg snakker om egentlig nettopp er flinke på å være opptatt av å trene sin hund.)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

Jeg har faktisk også tenkt mer og mer på dette. Hvor dyktige hundefolk skal trene på absolutt alt, og gjør ett nummer av alt. Maren Teien på «valpeskolen» gjorde jo valpeierene oppmerksom på at man ikke trengte å gjøre ett nummer av alt. Det gikk igjen flere ganger. Og det var ett veldig godt råd syns jeg.

Når man etter å ha trent iherdig i 5 år på å få hunden i bilen (for det liker ikke hunden), mens hundepasser aldri har problemer med det. Hundepasser bare tar hunden i bilen, lukker buret, ferdig!

I dag skal man trene på passeringer av hunder, på å gå fint forbi folk, ikke jage katter/fugler i åresvis. Mens de som ikke vet at hunden «skal» trenes på dette, bare tar hunden sin forbi andre hunder, katter, folk. Og det blir ingen problem, kanskje fordi eierene ikke gjør ett nummer av dette.

Jeg ser også at «første-hund» er mer velfungerende enn hunder som kommer etterhvert. Når man faktisk blir flinkere med hund og trening. Og det til tross at hundene som kommer etter «første-hunden» har fått mer korrekt oppdragelse i følge dagens norm.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er nok litt mer nyansert enn som så. Jeg opplever at mange erfarne hundetrenere har havnet der nettopp fordi de startet med å gå kurs pga. problemhund. Meg selv inkludert. Og så tenker jeg det er mye man ikke ser. Man legger kanskje merke til den enkle hunden som alltid går løs i nærheten av eier - og noen hunder, og eiere, får det bare til å funke. Men veldig mange gjør det ikke. Og kanskje går de ikke tur når du ser dem, nettopp på grunn av det. Jeg kan også love deg at om du kontakter eierene til de fire andre hundene i samme kull, så er ikke alle slik, og minst en av dem kan ikke gå løs overhodet.

Men nå er det jo slik at mange førstegangseiere faktisk gjør litt forarbeid, og er både flinke og heldige med oppdretter og hund. Det er ikke slik at man er dømt til å mislykkes med sin første hund. MEN om man insisterer på en rase som er mer krevende enn gjennomsnittet, eller ikke er klar over hvilke egenskaper hunden har, er det lett å trå feil. Hvis matchen er der mellom hund og eier trenger det ikke å bli noe problem, eller noe eier ser på som et problem.

Mer erfarne hundeeiere gjør kanskje enda mer forarbeide, men vil også gjerne ha mer av hunden, og velger kanskje ikke de enkleste. Skal du drive med hundesport må du ha en hund med litt tak i. Noen er kanskje litt for ambisiøse, noen hunder har drivet i "feil retning". Og noen gidder ikke å jobbe med hverdagslydigheten, for dem er hundesportstreningen viktigst. Selv om de nok er et fåtall.

Og så har jeg selv konkludert med at det er individforskjeller både på hund og eier. Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 hour ago, simira said:

Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Helt klart, men mitt poeng er altså at jeg kjenner til en del som nettopp har dette såkalt hundetekke og noen som også har som yrke å jobbe med trening av hund, men som altså selv sliter med akkurat dette. Men jeg snakker som nevnt bare om mine erfaringer og observasjoner og sitter ikke på noen fasit her, et utbredt problem er det nok okke som. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Lurer på om det kan ha noe å gjøre med skillet mellom hverdagslydighet og konkuranserettet trening? De som driver med sistnevnte, og som kanskje er de som oppfattes som "erfarne hundetrenere", er veldig fokusert på de momenter og øvelser de skal lære inn, og bruker antageligvis mer tid på det enn hverdagslydighet. Mens for Ola Norman og Passopp er det revnende likegyldig om hunden kan neseprøve, søke etter savnede i en snøstorm eller dekk under marsj, de er for det meste ute å rusler, og dermed blir passering/gå fint i bånd en viktig ferdighet. 

 

Edited by MarieR

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror også dt er mer ting som ligger bak. Du ser ikke de verste hundene på søndagstur der det er masse folk og hunder, de går rett og slett andre tider/plasser. 

Jeg tipper også at mange som liker å trene hund trener med belønningsbaserte metoder, da pleier man ikke å straffe vekk symptomer med utagering. Mens Herr Olsen som går med schæferen sin forbi alt og alle, rykker ganske hardt i kjettingstrupen om Kaiser ikke går som han vil(vi har en slik en her). 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

I mitt tilfelle er det omvendt 😄 min første hund som jeg fikk for 15 år siden hadde jeg store utfallsproblemer med, som vi jobbet konstant med. Jeg har etter det blitt mer og mer interessert i både lydighet, hvordan gjøre hverdagslydigheten best og enklest mulig, og skal nå begynne med IGP. Har ikke hatt noe utfallsproblemer med noen av de andre hundene jeg har hatt etter hun første. Men i mitt tilfelle er det mye at jeg vet hva jeg gjorde feil første gangen, og at jeg for all del vil unngå samme problemet en gang til. Så jeg jobber hele tiden bevisst for å forebygge fra de er små valper. 

Men jeg kan ikke si at jeg har samme erfaringa, at de som konkurrerer eller driver aktivt med hundetrening har mer problemer med utfall.  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny uke, ny måned🤗 Har gått inn i uke 3 av praksisen som er på åtte uker. Er veldig gøy, og føler nå jeg har kommet skikkelig inn i det. Selv om jeg går med 120 i puls😂 Blir uansett lange dager da jeg må arbeide på mine arbeidsplasser utenom. Har heldigvis min mor som stiller opp med både tur og kos til Lapras! 
    • Høres veldig kjent ut, Opie! Vi har nesten eksakt samme lufterutiner som deg, bare at vår hund gjerne må ut 5 ganger om dagen, kl 07, 11-12 tiden, 15-16 tiden, 18-19 tiden og kl 23. Vår kan også begynne å mase veldig allerede kl 10, men prøver å drøye til 11-12 tiden. Hun har mye energi på formiddagen og sover ikke så mye da, så mulig vi må prøve lengre morgentur 🤔 Det gjør oss ingenting nå som vi som oftest har hjemmekontor, men skjønner ikke hvordan hun skal greie seg hjemme alene en hel arbeidsdag når hun må så ofte ut. Foreløbig har hun plass i hundebarnehage de dagene vi er på jobb (hun har litt separasjonsangst, som vi trener på), men målet er jo at hun skal kunne være alene hjemme etterhvert. Lykke til med hunden din 😊
    • Sliter litt med det samme
      Min har egentlig hatt samme rutiner fra han var kanskje 9 mnd til nå 11 mnd.

      Holder seg rundt 9 timer på natta. Ut på morgentur kl. 7, men så må han ut igjen 11..!
      Noen ganger begynner han å mase igjen allered eklokka 9-10 😓 
      Men prøver å vente til hvert fall tidligst 11, og jobbe videre med å forskyve lenger og lenger - til hjemmekontortiden plutselig tar slutt  😮
      De gangene jeg er streng, f.eks. opptatt med møter på hjemmekontoret så må han bare legge seg og vente/sovner.

      Det positive for oss er at vi nå holder oss til 4 turer om dagen da. Det tenker jeg er helt greit, minimum bør jo være 3-4 turer om dagen.
      7 - 11 - 16 - 21 sånn cirka, og så er jo 16-turen på hvertfall en times tid. 

      Men vi må absolutt få skyve på den lunsjturen, til den dagen jeg må tilbake på jobb og være der i 8 timer, som jo blir 9 timer borte, kanskje 10 timer han må holde seg. Off, må få meg hundepasser, vil ikke at han skal være alene hjemme såå lenge egentlig!
    • Helt enig i at hundene bør være velbygde. Men det er ikke slik at en dommer nødvendigvis setter opp de sunneste hundene. Dommeren dømmer etter en standard, og i standarden til golden står det at de skal være kraftfulle med bred skalle, kraftig snuteparti, kraftige kjever, kraftig, muskuløs, kort lend, med kraftige baklemmer. Når alt skal være "kraftig", så vil enkelte sette opp den kraftigste først. Som gir enda kraftigere hunder, som gjør dommerne vant til at de er enda kraftigere, som gjør at de setter opp enda kraftigere hunder... Og så blir det som i bildene i denne tråden, en helt enorm endring i utseendet. Og da blir rasene gjerne delt (enten offisielt eller uoffisielt) i jakt/bruks og showlinjer. Jeg håper de fleste seriøse oppdrettere klarer å se forskjell på bra eksteriør og dårlig eksteriør i egen rase slik at de klarer å se hva som er en bra kombinasjon. Selv om man kan se en trend om man stiller en hund mye, er ikke alle dommere enige om hvordan en bra hund ser ut. Og det er ikke alltid de har fokus på funksjonalitet. Enkelte ganger får man ikke mye tilbakemeldinger heller, så det blir ikke en skikkelig gjennomgang av eksteriøret. Ofte legges det også vekt på småfeil som ikke har noe å si for hunden. Her i huset har vi en champion og en som ikke er det, og han som ikke er det er definitivt best bygd, men han har litt mye krøll på halen. Han som er champion holdt på å ikke bli det fordi han har feil farge på snuta (og ikke fordi han har hårreisende dårlig front). Men han har jo så mye fin pels 🙄 Han fikk forøvrig i kritikken på tre utstillinger etter hverandre, "lavt ansatt hale", "godt ansatt hale", "for høyt ansatt hale". Så det føles jo litt bingo med utstilling. Jeg skjønner godt at folk som har god oversikt over eksteriør ikke gidder å dra mange ganger på utstilling med jaktgoldenen sin, når dommeren ikke greier å være mer seriøs enn å skrive at hun ikke forstår hvilken rase det skal forestille...
    • Jeg hører du sier det og betviler ikke at de finnes, men det er vel overhodet ikke normen? Jeg har knapt sett en eneste en av den sorten i alle fall.
  • Nylig opprettede emner

×