Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort stress - hvordan gå fram?


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Vi har en lagotto romagnolo-tispe på 2,5 år. Hun sliter med mye stress, noe som bare blir verre og verre. Tidligere knyttet vi det litt til valpeoppførsel, og det har også vært oppførsel som har gått litt opp og ned ut i fra hormoner. Hun har for eksempel blitt roligere etter løpetid. Det siste halvåret har det toppa seg. Vi har fått en baby i hus og vi har flyttet. Så nå må vi virkelig ta tak i problemene før det blir umulig å snu. 

Vanskelige situasjoner:

- Få besøk: bjeffer, piper, farer rundt, hopper, peser

- Gå tur: Piper/hyler i gangen, trekker enormt første del av turen, kan bjeffe på folk rett utenfor inngangsdøra

- Kjøre bil: Vil ikke inn i buret, peser, hyler når bilen stopper, trekker veldig når hun kommer ut av buret

Det er vanskelig å roe henne når hun holder på. Vi prøver å være tydelige, uten å kjefte for mye. Men hun mister litt hodet når hun er mest stressa, og enser liksom ikke at vi er der. På en god dag når hun ikke er like stressa er hun veldig snill, rolig og oppmerksom mot oss. 

Tips til hva vi kan gjøre for å jobbe med stresset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her.

Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent.

En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje?

En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det.

Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv.

Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen.

Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på?

Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det...

Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter?

Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen.

Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt.

Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning?

Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss.

Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning?

Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss.

Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her.

Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent.

En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje?

En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det.

Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv.

Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen.

Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på?

Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det...

Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter?

Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen.

Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt.

Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

 

Jeg må takke deg for mange gode og konkrete forslag! Her skal vi teste ut hva du foreslår. Det er som du sier litt krevende å håndtere konsekvent hundetrening og å ha en liten baby, men fordelen er jo at jeg er i permisjon. Så jeg får bare sette av litt mer tid i hverdagen til trening av hunden. Jeg tror det er helt essensielt at vi tar tak i dette nå, og forhåpentligvis får dempet stresset, eller i det minste at det ikke forverrer seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

@LØJ og tidligere medlem Janson (Lisa) her på forumet er begge instruktører øst for Oslo og flinke på adferd og hunder med høyt stress. Si fra om du vil ha kontaktinfo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

Nei, men summen kan jo allikevel oppleves som litt tung, selv om man er innstilt på å få det til. Spesielt med en baby! Litt målrettet, konsekvent og god trening vil nok kunne hjelpe altså. Masse lykke til, ihvertfall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...