Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så var tiden plutselig inne for at vi kan krysse fingrene for en andregenerasjon Lynwyr-valper!
Min lille Lynwyr Floss har vært på frierferd, vi håper på en gjeng trivelige, dyktige og friske gjeterhunder i november ?

Begge foreldredyra hyggelige vesener, samt gode arbeidshunder, HD-fri, øyelyst fri, DNA-testet og godkjent gjeterhund klasse 3. Har tro på at dette blir en spennende kombinasjon av Floss' velkjente linjer, med noe litt mer uvanlig her til lands, men likevel kjente og merriterte. Dette er hennes første kull, Jim derimot har et par både i Norge og Sverige fra før av. De er relativt unge enda, men liker godt det jeg ser sålangt.

Floss selv er jo en sonen-valp, her er tråden fra når hun ble til. Gleder meg virkelig til små avleggere!

Annonse.thumb.PNG.a5f3cb1d297eeedce8593873030e7a2e.PNG1144176149_Fullstamme.thumb.png.c871b1b4497b29d65a2014ece5863e30.png

 

  • Like 7
Skrevet

SÅ spennende :) Og for meg som ikke er kjent med BC avl, så er jeg veldig nysgjerrig på infoen som står på hver hund, feks smooth og Col. Kan ta ett lynkurs i hva alt står for?

Skrevet (endret)
5 timer siden, Avani skrev:

SÅ spennende :) Og for meg som ikke er kjent med BC avl, så er jeg veldig nysgjerrig på infoen som står på hver hund, feks smooth og Col. Kan ta ett lynkurs i hva alt står for?

Kort fortalt er det hundens navn, regnummer, eier, innavlskoeffisient, avkom, farger, hårlag og merriter fra mesterskap, landslag mm (grønn skrift).
CoI = innavlskoeffisient
Smooth, rough, medium, bearded = hårtype; kort, lang, medium, strihåret
B, W / B, W, Br / Br, W = Farger; black and white / black, white and brindle / brown and white
Grønn GP = Godkjent gjeterhundprøve

Forklaring.thumb.PNG.6f8f5fb3c51949c9913c486beb0730ff.PNG

Endret av maysofie
  • Like 1
Skrevet

God oppladning for de forhåpentligvis kommende foreldrene! 

Jim gikk Norgesserie forrige helg, med en fin 5. plass av 55 startende på 101p. Floss startet i helga fylkesmesterskapet her i Vestfold i klasse 3, hun vant prøva og ble fylkesmester på 96p. Med det ble hun også reserve til neste ukers NM for fylket, men iom. at jeg er 90% sikker på at hun er drektig, så utgår den reisen :ahappy:

IMG_20201011_140155.thumb.jpg.2797a41578845743693dbfec4e9e58ec.jpg

  • Like 6
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Nå er de her - 3 tisper og 2 hannhunder ble født 18.11.2020, alle sort/hvite. Dessverre kom der også 2 bittesmå tisper med englevingene på vi gjerne skulle hatt med oss :heart:

Floss er en fantastisk herlig mor sålangt, noe som slett ikke var overraskende, men likevel så herlig å se. Jeg gleder meg så til å følge gjengen min videre de neste ukene! Dårlige mobilbilder av 1 dag gamle marsvin-valper. 

IMG_20201119_221331.thumb.jpg.87334cf3b81f7d535763218721e96513.jpgRød, tispe 

IMG_20201119_222301.thumb.jpg.9ad9a2e895d301a676545d1ad8650941.jpgSort, tispe

IMG_20201119_221556.thumb.jpg.f9d174c135d1335bb5fb62820bb82c49.jpgGul, tispe

IMG_20201119_222409.thumb.jpg.adf7af25cbcd47825f59d6222017f893.jpgBlå, hannhund

IMG_20201119_222003.thumb.jpg.2aaaba14a6ffca9f42ade82c0918afe8.jpgGrønn, hannhund 

Endret av maysofie
  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Nimbus skrev:

Så utrolig fine! Har dere kjøpere til alle eller tar det litt mer tid å selge border collier?

Det varierer en hel del etter både avl og krav, for min del kan jeg vanligvis selge flere fulle kull på rappen av tisper, hannhunder derimot vil svært få ha :lol:

Det er mulig vi har en hannhund igjen nå. Per tiden har jeg bedt alle interesserte tenke seg veldig godt om og ikke bestemme seg helt enda, da vi dessverre oppdaget på tellerøntgen at Floss har en udiagnosert, symptomfri spondylose. Det var slett ikke trivelig, og en enorm overraskelse og sorg, særlig iom. hun ble røntget fri i september 2018. De fleste valpekjøpere har tatt det veldig godt imot, og ingen har utelukket kjøp enda på bakgrunn av det. 

Skrevet
Just now, maysofie said:

Det varierer en hel del etter både avl og krav, for min del kan jeg vanligvis selge flere fulle kull på rappen av tisper, hannhunder derimot vil svært få ha :lol:

Det er mulig vi har en hannhund igjen nå. Per tiden har jeg bedt alle interesserte tenke seg veldig godt om og ikke bestemme seg helt enda, da vi dessverre oppdaget på tellerøntgen at Floss har en udiagnosert, symptomfri spondylose. Det var slett ikke trivelig, og en enorm overraskelse og sorg, særlig iom. hun ble røntget fri i september 2018. De fleste valpekjøpere har tatt det veldig godt imot, og ingen har utelukket kjøp enda på bakgrunn av det. 

Hah, ja, akkurat det er vel ganske typisk for mange raser! Men er hannhundene spesielt mer krevende? Eller er det bare den generelle preferansen mange ser ut til å ha for tisper, uavhengig av rase? 

Ånei! Så kjedelig. Jeg har ikke så mye kunnskap om spondylose, men de kan kanskje være symptomfrie ut livet - ihvertfall med litt tilrettelegging (underlag og sånt)?

Skrevet (endret)
På 11/20/2020 at 11:10 AM, Nimbus skrev:

Hah, ja, akkurat det er vel ganske typisk for mange raser! Men er hannhundene spesielt mer krevende? Eller er det bare den generelle preferansen mange ser ut til å ha for tisper, uavhengig av rase? 

Ånei! Så kjedelig. Jeg har ikke så mye kunnskap om spondylose, men de kan kanskje være symptomfrie ut livet - ihvertfall med litt tilrettelegging (underlag og sånt)?

Akkurat dette med kjønn er jo veldig individuelt, noen foretrekker å jobbe med tisper, andre med hannhunder. Tisper har også blitt en trend generelt. For min del syntes jeg ofte tispene blir fortere moden og mer seriøs, mens hannhundene kan flyge litt, derimot er veldig stabile når de lander. En BC-unghund uansett kjønn kan dog kjennes ut som en unghund på crack og steroider samtidig :lol:

Med det livet Floss lever, tenker jeg at hun trolig ikke blir noen gammel veldig hund. Hun er, og kommer til å være, en aktiv brukshund i både jobb, konkurranse og fritid. Så får vi se hva fremtiden bringer med hjelp i både forebyggende og aktiv behandling. Hun fortjener kun det beste.

 

Endret av maysofie
Skrevet
18 hours ago, maysofie said:

En BC-unghund uansett kjønn kan dog kjennes ut som en unghund på crack og steroider samtidig :lol:

Haha! Det er faktisk akkurat noe sånt jeg ser for meg når jeg tenker på BC også - treffende beskrivelse ?

18 hours ago, maysofie said:

Med det livet Floss lever, tenker jeg at hun trolig ikke blir noen gammel veldig hund. Hun er, og kommer til å være, en aktiv brukshund i både jobb, konkurranse og fritid. Så får vi se hva fremtiden bringer med hjelp i både forebyggende og aktiv behandling. Hun fortjener kun det beste.

Så leit, men ser poenget. En lykkelig BC er vel sjelden en som er tvunget til å ta livet med ro. Da er det vel faktisk bedre at det blir godt, men litt kortere? ❤️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...