Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Recommended Posts

Skrevet (endret)
1 time siden, simira skrev:

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Det høres ikke bra ut. Det er endel rusk på ambuller. 
Jeg har noen bekjente som har god kunnskap og oversikt om hva som er av seriøse ambull oppdrettere i verden. Men hvis jeg skulle kjøpt valp, så ville jeg ikke dratt lengere en Sverige. 
 

Men jeg er åpen for andre raser, har en samboer som gjerne vil ha noe mere hånterlig. 

Endret av Hund3
Skrevet

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Skrevet
16 timer siden, Illiya skrev:

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Ja det er nok dessverre sant, men skjønt det er mye ymse på staff å. Ingen raser er tjent med å bli så populær. 
 

1 time siden, Dufus skrev:

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Har robotstøvsuger og en samboer som er veldig nøye med renhold?

Skrevet

Ja, røyting er det eneste negative med Labrador.

Alt annet er langt over norm når det gjelder å ha glede av hund for min del. Det å kunne ta han med overalt, det å gå tur uten å bekymre seg for møtende hunder og folk, det å kunne trene inn det jeg vil er så enkelt, det å lære han ting i hverdagen er så enkelt.

Men man må starte tidlig, for en Labrador lærer også fort unoter og dårlige vaner.

Både Labradoren og Cane Corsoen er veldig rolige inne, Cane Corsoen trengte rotrening som liten. Men ikke Labradoren på 8. Valpen på 11 uker, trenger rotrening, fordi han ellers bruker han på 8 som lekekompis. Og han på 8 setter ikke særlig grenser. Så for å skjerme han, settes valpen i bånd når han er trøtt. Hvis ikke får han på 8 gjennomgå mer enn han fortjener.

Jeg har lenge tenkt at det ville bli vanskelig å få en så god hund som Labradoren på 8, men jeg ser at valpen er omtrent lik. 

Jeg vet at det finnes store variasjoner innen Labrador også, både når det gjelder helse og gemytt. Og det var derfor jeg fulgte min oppdretter over flere år fordi jeg har sett at hun har gode hunder, og dessuten har linjer som min 8-åring er i nær slekt med, og da jeg så at hun skulle ha et kull nå i sommer, så kunne jeg ikke la være 

Valpen på 11 uker utvikler seg veldig bra! Han er bortimot husren nå. Går til døra, og snur seg for å se om jeg kommer for å slippe han ut. Så dammer på gulvet er det lite av nå. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...