Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?


Recommended Posts

Skrevet
På 10/1/2020 at 1:17 PM, Stjerneskinn skrev:

Har du selv hatt hårhund? For det er smertefritt å nappe ørehår når man gjør det riktig, og så lenge man passer på at øregangene holdes luftige, og napper riktig (litt og litt og ikke sjeldne og alt på en gang), er ikke hårraser generelt noe mer utsatt for ørebetennelser enn andre hunder. Men klart, de krever jo stell, men som nevnt kommer det jo an på hvilken jobb man foretrekker.

Både har hatt og har. Nja..og tja..kan nok være at det er tilnærmet smertefritt hvis det gjøres riktig men det er ikke for hvemsomhelst og ikke riktig så enkelt.. Mange hunder er naturlig nok svært lite begeistret/redde for ‘roting’ i øregangene og har hunden smerter fra før ( fra gjentagende ørebetennelser) blir det ikke enklere..tro meg..

‘Hårraser’ har ofte hengende ører hvilket igjen disponerer for øreproblemer og bedre blir det ikke med urskog i ørene. Jeg er fullt klar over at ikke alle hårhunder har like kraftig hårvekst i øregangen men jeg har selv hatt en med tett hårvekst i øregangene og jeg kan skrive under på at det var et problem, i hundens hele levetid. Personlig mener jeg at man ikke skal avle på dyr som har funksjonsfeil , av hensyn til dyrene selv .

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp,

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer

Posted Images

Skrevet
2 hours ago, QUEST said:

 

‘Hårraser’ har ofte hengende ører hvilket igjen disponerer for øreproblemer og bedre blir det ikke med urskog i ørene. 

Lette hengende ører er ikke mer utsatt for ørebetennelser enn de med ståører. Det er ikke sånn at kuperte pinschere er mindre utsatt for det enn de med naturlige ører f.eks.

Det som gjør at en hund blir ekstra utsatt for sopp/betennelse er mangel på ordentlig lufting, og evt at det ikke tørker ordentlig om det først kommer noe fukt til, så man nå tilrettelegge for det på en del raser, de med tunge hengeører burde man sette opp ørene til nå og da, cockere burde barberes/klippes innerst ved ørene, hårraser nappes regelmessig i øregangene og evt også klippes for mest mulig ventilasjon, etc. 

Det er ikke vanskelig å lære seg å stelle sin hund riktig (så lenge målet ikke er utstillingskondisjon, men bare å være velstelt og i en funksjonell frisyre), men det er jo noe man må sette seg inn i og dedikere noe tid på ved en del raser. Her har jo også oppdrettere et ansvar.

  • 3 weeks later...
Skrevet
På 10/6/2020 at 1:48 PM, Stjerneskinn skrev:

Lette hengende ører er ikke mer utsatt for ørebetennelser enn de med ståører. Det er ikke sånn at kuperte pinschere er mindre utsatt for det enn de med naturlige ører f.eks.

Det som gjør at en hund blir ekstra utsatt for sopp/betennelse er mangel på ordentlig lufting, og evt at det ikke tørker ordentlig om det først kommer noe fukt til, så man nå tilrettelegge for det på en del raser, de med tunge hengeører burde man sette opp ørene til nå og da, cockere burde barberes/klippes innerst ved ørene, hårraser nappes regelmessig i øregangene og evt også klippes for mest mulig ventilasjon, etc. 

Det er ikke vanskelig å lære seg å stelle sin hund riktig (så lenge målet ikke er utstillingskondisjon, men bare å være velstelt og i en funksjonell frisyre), men det er jo noe man må sette seg inn i og dedikere noe tid på ved en del raser. Her har jo også oppdrettere et ansvar.

Pinschere har vel ikke så mye hårvekst i øregangene vanligvis..jeg refererte til hårraser.    Jeg er klar over at hengende ører på hårraser ikke nødvendigvis blir et problem. Min nåværende ‘hårhund’ med hengeører har aldri hatt problemer men så har hunden heller ikke unormal hårvekst i øregangene. 
 

Min forrige hårhund ( puddel) hadde i tillegg til svært trange øreganger en helt ekstrem hårvekst i øregangene. Det medførte gjentagende ørebetennelser som igjen gjorde hunden svært redd/ uvillig til noe ‘roting’ i ørene. Helt forståelig. Skulle jeg nappet ørene måtte jeg fått en person til å holde hunden fast med makt og det ønsket jeg ikke å utsette hunden for.  
Løsningen ble sedering hos veterinær og det som kom ut av ørene var ikke noe pent syn..  Blandingen av hår, ørevoks og rester etter gjentagende behandlinger måtte uten tvil være ubehagelig.  Å måtte sedere en hund gjevnlig for å få noe i nærheten av fungerende øreganger er vel som de fleste forstår en uheldig ‘løsning’ og påkjenning for hunden. 

Helt enig at oppdrettere har ansvar for både info og oppfølging men som vi vet så finnes det oppdrettere av alle slag, likeledes eiere som er mer eller mindre i stand til å håndtere slike problemer.  Det beste etter mitt syn, ville være å la være å avle hunder som krever spesialkompetanse/ oppfølging/ veterinærbesøk for å fungere nogenlunde normalt og uten redusert livskvalitet i motsatt fall. 

Skrevet (endret)

Neste blir nok også en border collie, høyst sannsynlig en egenprodusert, men leker også med tanken på å importere i fremtiden. Forhåpentligvis en god stund til, da mine er 7, 7, 3 og snart 1 år nå, men planen er å gå ned en hund neste år, om jeg makter.

I fremtiden vil jeg ha en ny portis eller puddel, men da må jeg gjøre med 'ferdig' med gjeting og det meste av hundesport. Ingen andre gjeterhundraser relevant for meg, og maskot har jeg ingen ønske om akkurat nå :) 

Endret av maysofie
  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, maysofie said:

Neste blir nok også en border collie, høyst sannsynlig en egenprodusert, men leker også med tanken på å importere i fremtiden. Forhåpentligvis en god stund til, da mine er 7, 7, 3 og snart 1 år nå, men planen er å gå ned i en hund neste år, om jeg makter.

I fremtiden vil jeg ha en ny portis eller puddel, men da må jeg gjøre med 'ferdig' med gjeting og det meste av hundesport. Ingen andre gjeterhundraser relevant for meg, og maskot har jeg ingen ønske om akkurat nå :) 

Jeg håper jeg misforstår deg og at du ikke skal omplassere tre hunder neste år?

Skrevet (endret)
26 minutter siden, simira skrev:

Jeg håper jeg misforstår deg og at du ikke skal omplassere tre hunder neste år?

Nei, oi! Det ble en blanding mellom "gå ned i antall hunder" og "gå ned én hund" :lol:

Den ene er forøvrig ikke lengre min allerede, men bor i samme hus så likevel tilnærmet samme ansvar. 

Endret av maysofie
Skrevet

Jeg har egentlig planer om egenproduserte malamuter neste gang. Håper å beholde to valper etter min tispe om 1-2 år. Samtidig har vi bestilt en shibavalp, som ikke kommer før i 2021 antakeligvis. Og når jeg ser på disse planene, gitt at alle hundene vi har nå fremdeles er i live, så får vi plutselig 8 hunder. Det er ikke helt planen det heller ? Men uansett, neste rase blir nok enten shiba eller alaskan malamute. 

  • Haha 1
Skrevet

Har en terv på litt over året nå, og det blir samme rase på neste hund også. Har funnet ''min'' rase, selv om jeg har småtenkt på mange andre, f.eks schæfer, aussie og kelpie... men ingen måler seg :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...