Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret spaniel?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Takk for at jeg fikk bli medlem!

 

Jeg  tror ikke det finnes noen korthåret spanielrase, men kanskje det finnes en korthåret rase med "spanielgemytt"?

Jeg har forelsket meg i beskrivelsen av springer spaniel, men ønsker meg en hund med pels ala f.eks dansk svensk gårdshund. En pels som kan tørkes av og ikke drar med seg alt for mye søle og vann inn :) 

Det jeg særlig liker av det jeg har lest om springer spaniel er at den er førerorientert, pleier å holde seg i nærheten på tur, og at først og fremst at den er glad og vennlig. Og at den har lite vaktinnstinkt (bjeffing).

Noen tips til raser som kan passe dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt det du spør om kanskje, men jaktvariantene har betydelig mindre pels. Korthåret er de jo allikevel ikke, og de er mer krevende mtp. aktivisering. Ellers er det jo ikke noe i veien for å holde en standard spaniel kortklippet, med mindre man vil stille ut. Cavalieren min klippes ganske kort og jeg synes ikke hun drar med seg så mye rart inn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er forskjeller, men labrador er det nærmeste jeg kommer. Spaniels og retrievere er beslektet og ble avlet fram til lignende bruk og har derfor mye av den samme energien og førerorientertheten.

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Grønn said:

Labrador har vi også tenkt på, men jeg synes at den er litt stor. Du skriver at "det er forskjeller" har du lyst til å fortelle litt om hvilke forskjeller du vet om på rasene, sånn bortsett fra utseende?

 

Sikkert noen som kan si noe mer fornuftig om det enn meg, da jeg kjenner retrieverne vesentlig bedre enn spaniels, men på de punktene du nevner vil jeg si de er temmelig like. Førerorientert, liten radius, lite lyd - i tillegg til den generelle happy-go-lucky-tilnærmingen til livet. En gjennomsnittlig labrador er muligens enda mer glad i folk enn en spaniel - noen synes det blir vel mye :) Viltinteressen kan muligens være noe større hos spaniels (de skal jo, i motsetning til retrieverne, også finne vilt), men er usikker på hvordan det arter seg i praksis og det er jo individuelle forskjeller i begge rasene som kanskje gjør den diskusjonen litt menigsløs. Labrador unghunder, spesielt hanner, kan være en skikkelig håndfull - har ikke hørt det samme om springer spaniel, men der kan sikker andre si noe mer fornuftig. Ellers så er labrador fremdeles en ganske bunnsolid rase mentalt sett, mens det for en del av spanielrasene har vært litt rusk - usikker på ESS der, men det inntrykket jeg har er at det er relativt bra der også.

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Endret av tillien
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/6/2020 at 11:30 PM, tillien skrev:

 

PS Er usikker på hvor mye en labrador vil hjelpe på «problemet» du skisserer i praksis. Livet med hund fører uunngåelig til at støvsugeren må fram oftere :) En evt forskjell i antall gram møkk rase X drar med seg sammenlignet med rase Y bør - slik jeg ser det - ikke komme særlig høyt på lista over egenskaper man ser etter når man velger hund.

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Grønn skrev:

Støvsugeren må selvsagt frem oftere :) Men jeg tror det er stor forskjell på en springer spaniel og f.eks en korthåret vorsteh (som jeg har hatt tidligere) i hvor våt den er når den kommer inn etter tur. Vorsteh-hunden pleide jeg å tørke av med et håndkle hvis den skulle rett inn i stua, evt spyle litt først også tørke den etterpå. Jeg ser for meg at en springer spaniel vil bruke lengre tid på å tørke og sånn sett drar med seg mer inn. Evt at den må være i gangen og tørke der.

Er nok definitivt mindre jobb med korthår enn langhår når det kommer til skitt og sånn som de drar inn. Om våren når det er skikkelig søleføre  etter snøsmelting blir jeg litt gal når jeg må hive mine i dusjen for å spyle labber etter nesten hver eneste tur :P Men de er så søte og myke at det virkelig er verdt det da. Men jeg kan forstå din motvilje mot det. Det er litt styr. Men det er mest bare på begynnelsen av våren at det er så ille da. Resten av året er det ikke noe veldig stort problem med skitne hunder med mindre det har regnet mye og vi har gått sølete steder.

Jeg har field spaniel, og de og bruker en stund på å tørke, så er det skikkelig høljevær tar jeg på dem regndekken, det funker veldig greit. Da tørker jeg bare labber med et håndkle når jeg kommer inn, med mindre de har vært i søla. Fielden tror jeg har noe mindre pels enn springerne, sånn jeg oppfatter det. Men de må likevel klippes under poter og rundt ører. Det gjør jeg ca 1 gang i måneden, og synes det er veldig overkommelig, og jeg synes ikke de drar med seg mye kvist og sånn ute overhodet. Børsting gjør jeg vel også kanskje månedlig. Men det hjelper virkelig å holde ørene kortklippet rundt ørefestet, hvis man ikke gjør det kommer det fort floker der. Skal jeg si én ting som er ganske håpløst med spanielpels, er det på kladdeføre om vinteren i snøen. Der opplever jeg at klipping bare hjelper et lite stykke, og man MÅ på med potesekker og kondomdress om man skal gå i kram snø. 

Ellers vil jeg absolutt si meg enig i forslaget om labrador her. Eventuelt jaktlabrador, en tispe er ikke særlig mye større enn en springer. De er muligens kanskje mer aktive og krevende enn en springer da. Men et godt alternativ synes jeg om dette med pels er en dealbreaker for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...