Gå til innhold
Hundesonen.no

Studere utenlands med hund, hjelp!


EliZo
 Share

Recommended Posts

Hei!
Jeg er helt ny her og førstegangs hundeeier og trenger virkelig råd fra noen erfarne hundeeiere... Pga. Corona har jeg mistet sjansen til å studere der jeg ville i Oslo uten å måtte bruke tusenvis av kroner så jeg har nå bestemt meg for at jeg like godt kan studere i utlandet siden jeg har planer om å flytte til kjæresten min i Australia. Jeg har også familie i Sydney så det er dit jeg aller helst vil. Jeg har en liten blandingshund (chihuahua og pomeranian) på 6 måneder (2,5kg) som hovedsakelig ble min for å være en emosjonell støttehund som har vært svært effektivt. Spørsmålene mine er altså som følger:
- Har noen studert utenlands med hund og hvordan var prosessen? (Ja, jeg vet den er uendelig lang.)
- Blir det sannsynligvis lettere eller vanskeligere når det er en hund i arbeid? 
- Vet hunder på fly må være på et eget bagasjerom, men er det noen forskjell med "veskehunder"? Kan de evt. tas med som håndbagasje?
Skal ikke dra før om hvertfall 1,5-2 år og blir der i 3-5 år. Takk på forhånd for hjelp!

Endret av EliZo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta inn hund til Australia kan på ingen måte sammenlignes med å ta med hund til mange vanlige studieland som Polen, Kroatia osv. I Australia er det svært strenge importregler (https://www.agriculture.gov.au/cats-dogs/step-by-step-guides/category-3-step-by-step-guide-for-dogs) som gjør det mye vanskeligere og dyrere å ta med seg hund dit enn til mange andre land. Det er mange ting du må gjøre hos veterinær til riktig tidspunkt og du trenger import-tillatelse fra Australia. Når hunden omsider kommer til Australia må den direkte i karantene på minimum 10 dager. Du kan regne med kostnader på noen titalls tusen. Jeg vil tro at det ikke har noen betydning på reglene for import at hunden fungerer som en emosjonell støtte for deg.

Skal du gjøre alvor av dette må du sette deg veldig godt inn i alt av regelverk og krav som gjelder både før, under og etter transport, ellers risikerer du økte kostnader eller at hunden sendes tilbake til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får garantert ikke hunden med i kabinen inn til Australia. Jeg tror ikke det er lov på flyvninger ut av Europa heller. Så lenge hunden ikke har noen internasjonal anerkjent godkjenning som servicehund ihvertfall, men Norge har vel ingen slik godkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Du får garantert ikke hunden med i kabinen inn til Australia. Jeg tror ikke det er lov på flyvninger ut av Europa heller.

Jeg tror ikke det er lov ut av Norge engang. Min er så liten at hun går i kabin, men fikk ikke ha henne med inn Norge-Danmark. Så da kjørte vi istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Jeg tror ikke det er lov ut av Norge engang. Min er så liten at hun går i kabin, men fikk ikke ha henne med inn Norge-Danmark. Så da kjørte vi istedet.

Det er noen flyselskaper som tillater det, f.eks. til Spania og Nederland ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste flyselskaper som tillater kjæledyr tillater vel noen få dyr i kabin? Kjenner ei som fløy Slovakia-USA i sommer med hund i kabin, og vet at man kan fly i hvert fall FRA Island (veldig strenge importegler) med hund i kabin. 

Men, det er veldig godt mulig at du ikke får fly til Australia med hund i kabin, men siden man vel uansett må mellomlande kan man jo prøve å få det til så hunden får være i kabinen helt til den siste flyvningen over til Australia.

Sjekk ut reglene for import, snakk med Mattilsynet i Norge og hør om du kan finne noen andre som har gjort det samme. Ofte virker det veldig styrete og vanskelig, men så lenge du har god tid på å forberede deg og gjør det riktig så burde det ikke være noe stort problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Salka said:

De fleste flyselskaper som tillater kjæledyr tillater vel noen få dyr i kabin? Kjenner ei som fløy Slovakia-USA i sommer med hund i kabin, og vet at man kan fly i hvert fall FRA Island (veldig strenge importegler) med hund i kabin. 

Men, det er veldig godt mulig at du ikke får fly til Australia med hund i kabin, men siden man vel uansett må mellomlande kan man jo prøve å få det til så hunden får være i kabinen helt til den siste flyvningen over til Australia.

Sjekk ut reglene for import, snakk med Mattilsynet i Norge og hør om du kan finne noen andre som har gjort det samme. Ofte virker det veldig styrete og vanskelig, men så lenge du har god tid på å forberede deg og gjør det riktig så burde det ikke være noe stort problem :)

Det kommer helt an på importreglene. Du får for eksempel ikke ha hund i kabin mellom Norge og England. Særlig rabiesfrie land er nok nøye på sånt. Så det vil variere fra land til land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Det kommer helt an på importreglene. Du får for eksempel ikke ha hund i kabin mellom Norge og England. Særlig rabiesfrie land er nok nøye på sånt. Så det vil variere fra land til land.

Ja, England er jo ekstremt strenge, der må dyret fly cargo - er jo ikke lov til å ha de med som ‘’bagasje’’ heller. Var mer ment som svar på at hund i kabin utenfor Norge ikke gikk an - det er jo stort sett lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder på fly til og i Australia må være i cargo. Kun tjenestehunder kan få unntak.


Når det gjelder import reglene til Australia så er karantene tiden redusert til 10 dager mot 4 uker den gangen jeg vurderte det samme. Du kan lese mer om reglene her, Norge er i gruppe 3: https://www.agriculture.gov.au/cats-dogs/step-by-step-guides/category-3-step-by-step-guide-for-dogs

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...