Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor turkompis/familiehund, førstegangs


Recommended Posts

Skrevet
På 11/30/2020 at 1:54 PM, simira skrev:

Buhund er etter min mening ikke veldig lettlært, selv om det er en forholdsvis enkel hund. I forhold til trådstarters ønsker så røyter den også ganske mye, og kan ha en del lyd. Litt avhengig av hvor viktige de to punktene er synes jeg ikke det er en veldig god match?

 

På 11/30/2020 at 2:08 PM, Wilhelmina skrev:

Min erfaring er at de er ekstremt glad i sin egen stemme ja, det er jo tross alt en spisshund...

De få individene jeg kjenner er ikke spesielt trivelig mot andre hunder heller, men hvor rasetypisk det er aner jeg ikke.

Sånn i forhold til shiba tenkte jeg, så tror jeg i allefall buhund er et bedre valg med tanke på trenbarhet :) Siden de vurderte shiba liksom. Men ja, de har en del lyd, og røyter. 

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid

Jeg også tenkte mellompuddel. Dem er jo sporty, ganske lettlærte, røyter ikke, hendig størrelse. 

La til endel etterpå , vet ikke om du så det?      Nei, barn bør ikke gå tur med hunden alene, uansett størrelse på egen hund. Av hensyn til både barn og hund . Når det gjelder katten er f

Posted Images

  • 2 months later...
Skrevet

Hvis dere først kikker på pelshunder i den øvre skalaen kan jeg selvsagt anbefale bearded collie. En dumsnill, livsglad hippie av en hund. Litt sans for humor må man ha for å ha beardis. Og de er såpass sosiale at de deltar på alt en familie foretar seg. Men, velger man å ha lang utstillingspels, så blir det mye snøballer, strøsand og lyng i pelsen. Dette gjelder flere pelsraser. Min beardis har jeg fortsatt ikke sett fryse. Er han nybarbert får han på seg ett dekken. Men pelsen blir sånn passe bamselook innen kort tid.

Av de litt mindre mellomstore hundene har du feks engelsk cocker spaniel. Bare vær obs på ressursforsvar. Jeg har skjønt at det er mindre problemer med det i rasen nå. Jeg har møtt flere fine representerer for rasen i fargen blue roan. Jeg har selv hatt en sort en som overhodet passet som familiehund pga høyt ressursforsvar. Dette var på begynnelsen av 00 tallet. Nå i senere tid har jeg møtt mange veldig greie tofargede cockere.

Tibetansk terrier har en del pels, noen kan være litt sære av de få jeg har møtt. fin størrelse. Obs på snøballer og slikt her også. 

Jeg har lite erfaring med spisshunder. Men har møtt noen herlige finsk lapphunder. De har litt lyd som spisshunder flest. Andre spisshunder er japansk spisshund og keeshound. Jeg har aldri møtt noen av dem på ekte. 

En pelsrase som er noe mindre en beardis er schapendoes. Litt høyere energi- og lydnivå ofte. Men veldige glade og sprettene de jeg har møtt. 

 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...