Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor turkompis/familiehund, førstegangs


Recommended Posts

Skrevet
På 11/30/2020 at 1:54 PM, simira skrev:

Buhund er etter min mening ikke veldig lettlært, selv om det er en forholdsvis enkel hund. I forhold til trådstarters ønsker så røyter den også ganske mye, og kan ha en del lyd. Litt avhengig av hvor viktige de to punktene er synes jeg ikke det er en veldig god match?

 

På 11/30/2020 at 2:08 PM, Wilhelmina skrev:

Min erfaring er at de er ekstremt glad i sin egen stemme ja, det er jo tross alt en spisshund...

De få individene jeg kjenner er ikke spesielt trivelig mot andre hunder heller, men hvor rasetypisk det er aner jeg ikke.

Sånn i forhold til shiba tenkte jeg, så tror jeg i allefall buhund er et bedre valg med tanke på trenbarhet :) Siden de vurderte shiba liksom. Men ja, de har en del lyd, og røyter. 

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid

Jeg også tenkte mellompuddel. Dem er jo sporty, ganske lettlærte, røyter ikke, hendig størrelse. 

La til endel etterpå , vet ikke om du så det?      Nei, barn bør ikke gå tur med hunden alene, uansett størrelse på egen hund. Av hensyn til både barn og hund . Når det gjelder katten er f

Posted Images

  • 2 months later...
Skrevet

Hvis dere først kikker på pelshunder i den øvre skalaen kan jeg selvsagt anbefale bearded collie. En dumsnill, livsglad hippie av en hund. Litt sans for humor må man ha for å ha beardis. Og de er såpass sosiale at de deltar på alt en familie foretar seg. Men, velger man å ha lang utstillingspels, så blir det mye snøballer, strøsand og lyng i pelsen. Dette gjelder flere pelsraser. Min beardis har jeg fortsatt ikke sett fryse. Er han nybarbert får han på seg ett dekken. Men pelsen blir sånn passe bamselook innen kort tid.

Av de litt mindre mellomstore hundene har du feks engelsk cocker spaniel. Bare vær obs på ressursforsvar. Jeg har skjønt at det er mindre problemer med det i rasen nå. Jeg har møtt flere fine representerer for rasen i fargen blue roan. Jeg har selv hatt en sort en som overhodet passet som familiehund pga høyt ressursforsvar. Dette var på begynnelsen av 00 tallet. Nå i senere tid har jeg møtt mange veldig greie tofargede cockere.

Tibetansk terrier har en del pels, noen kan være litt sære av de få jeg har møtt. fin størrelse. Obs på snøballer og slikt her også. 

Jeg har lite erfaring med spisshunder. Men har møtt noen herlige finsk lapphunder. De har litt lyd som spisshunder flest. Andre spisshunder er japansk spisshund og keeshound. Jeg har aldri møtt noen av dem på ekte. 

En pelsrase som er noe mindre en beardis er schapendoes. Litt høyere energi- og lydnivå ofte. Men veldige glade og sprettene de jeg har møtt. 

 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...