Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg flyttet nylig, og hunden min som aldri har bjeffet på noe har begynt å bjeffe på natten når hun hører lyder. Vi bor i blokk men det har vi alltid gjort. Vi har bodd her i 8 uker nå, og virker ikke til at hun venner seg til det. 
 

Dette er utrolig slitsomt, jeg våkner 3-4 ganger ila natten pga dette, og min kjæreste orker snart ikke overnatte lenger. 
 

Hun bjeffet på dørcallen første tiden og, men det løste vi med litt leverpostei hver gang den ringte. Får ikke gjort samme på natten da jeg sover (såklart) og vil jo ikke belønne henne etter hun har bjeffet. 
 

Bjeffene er så høye og skarpe at jeg hopper jo opp i sengen, kjenner det begynner å irritere voldsomt, og vi kan ikke ha det sånn. Er det noen der ute som kan ha noen tips? 

Skrevet

Kanskje det hjelper å ha på radio med lav musikk? Eller å sliten henne skikkelig ut på kvelden før dere skal sove? Når hun bjeffer om natten, hva gjør du? 

Skrevet

Radio går ikke, jeg skal jo sove, og vi bor i en liten leilighet. 
 

Prøvd å slite henne ut, ingen effekt.. 

 

Jeg har forsøkt å roe henne ned, forsøkt å si nei med streng stemme, hun slutter da, men det hjelper ikke neste natt. Har prøvd å ignorere, men det hjelper ikke det heller.. 

Hun bjeffer aldri ellers, men tror det er for å varsle meg når jeg sover om at «det kommer noen.» Vet ikke hvordan jeg skal få trent det vekk..

Skrevet

Det kan være det koster deg noen netters søvn å få fikset dette. Men bedre å ofre noen netter nå, enn å våkne hver natt på sikt?

Hvor sover hun? Har du prøvd å bytte sted, enten at hun er lengre unna deg (noen hunder tenker at da trenger de ikke å varsle) eller at hun hører lydene dårligere. Om hun er i et annet rom enn du sover bør det kanskje også gå greit å ha på lav radio?

Skrevet

Det med dørcallen hadde jeg også problemer med, så den koblet jeg bare av, Kommer det gjester får de heller ringe så får jeg slippe dem inn selv.  Men det må ellers være veldig slitsomt å bli vekket om natten, det sier seg selv

Skrevet

Dørcallen er ikke noe problem lenger, det fikk vi trent vekk ved å gi godbit når den ringte :) jeg bor i en ettroms leilighet, så radio er helt uaktuelt. 
 

ja, enig med at det er bedre å ta det nå enn å la det går for lenge. Prøver å gi henne godbit hvis jeg selv våkner på natten (jeg sover veldig lett) men de gangene hun bjeffer er det så brått at jeg rekker ikke reagere. Har byttet litt steder, men igjen, et roms, og hun vil sove så nær som mulig. Uansett hvor jeg setter hulen eller sengen hennes så sover hun rett ved siden av sengen. Hadde jeg stengt henne på badet hadde hun bare blitt redd tror jeg, det ønsker jeg ikke!

Skrevet

Er ikke hele natten, 1 maks 2 ganger, så er noen timer å sitte våken! Og hun varsler ikke når jeg er våken, det er jo tonnevis med lyder på dagtid/kveldstid også :)

Skrevet

Jeg ville vurdert å teste med et stort bur eller grinder for å legge henne lengst mulig unna deg. Og stått opp og bedt henne å legge seg og gi godbit om natten, selv om det tar litt tid.

Skrevet

Hvor sover hun? Jeg ville tatt henne oppi sengen om hun ikke ligger der. Bjeffer hun sier du bare navnet, sier kom hit, flink jente og tar henne i "armkroken" og gjør ikke mer ut av det. Om hun er usikker og bjeffer av den grunn, er ikke kjefting og avstand så lurt. Ikke gjør noe nr av det og forhåpentligvis så sovner dere begge kjapt igjen sammen og det går over etterhvert :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...