Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi ser etter en ny hund, og lurer på rase. Vi vil ha en hund som kan gå løs på gården, uten å spise opp kanin, høner og sauer. Alle terriere er dermed utelukket. Vil gjerne ha en hund som kan gå ute døgnet rundt i perioder om sommeren, for å holde reven unna tunet. Så den må ikke være avhengig av å gå i beina på folk hele tiden. Men vi liker ikke bjeffing. litt lyd for å varsle om det kommer noen er greit, men ikke gneldring hele tiden. Mange gårdshunder/buhundtyper er det masse lyd i, så de utelukkes. Ellers skal hunden brukes på tur, og lydihet/rally/agility på lavt nivå. Vi har prøvd Border collie før, men det ble alt for intenst for oss. Vi må ha en hund som kan slappe av litt.

Vi har tenkt på Golden retriever, men de røyter voldsomt mye. Labrador, det samme. Pyreneer har også blitt vurdert, men den er rett og slett for stor. Jeg har hatt mellompuddel før, og jeg syns den var gneldrete. Lagotto, har hørt det er litt ustabilt gemytt. Så har vi sett på Goldendoodle. Jeg vet det er veldig sterke meninger om slike «raser», men man må selvsagt finne en seriøs oppdretter. Det gjelder forsåvidt også rasehunder.

Er det noen som har innspill om de nevnte rasene, eller har noen nye forslag vi ikke har tenkt på?

Skrevet

En goldendoodle er en blanding av puddel og golden retriever. Jeg er sikker på at du vet dette, men de kan altså bli det meste mellom en så godt som ren golden og så godt som ren puddel. Du kan få lyden fra puddelen og røytingen til golden.

Hundens pels har også en funksjon, og hvis dere skal ha hunden ute om natten så vil jeg hatt en hund med litt pels. Dere bør også tenke over om en hund vil trives alene ute. De mest sosiale og førerorienterte rasene vil nok ikke trives med det.

Min første tanke var egentlig berner sennen. Golden og langhåret collie som alternativer. Men er jeg usikker på om noen av de vil trives ute alene om natten. Leonberger? Også mye pels, men det synes jeg de bør ha om de skal være ute om natten.

Skrevet
11 hours ago, Ravensburger said:

 Islandsk fårehund? Har ikke så god kjennskap til rasen, den var tidligere kjent for å bjeffe, men de mener at det er mindre om det nå for tiden. 

Berner Sennen, men der blir det røyting..

Kanskje Grosser Schweizer sennenhund

 

Grosser kan visst være ganske skarp. Og islandsk fårehund er kanskje mindre høylytte enn før, men det sier ikke så mye. Definitivt ikke noe for noen som ikke vil ha lyd.

Skrevet
På 2/10/2020 at 5:34 PM, simira skrev:

Hundens pels har også en funksjon, og hvis dere skal ha hunden ute om natten så vil jeg hatt en hund med litt pels. Dere bør også tenke over om en hund vil trives alene ute. De mest sosiale og førerorienterte rasene vil nok ikke trives med det.

det er bare snakk om noen netter sommerstid, så jeg tror ikke det er så store krav til pels akkurat. 

Skrevet (endret)

«Goldendoodelen» til søstera mi drepte et marsvin en gang? Bare sånn kort innpå ?

Ellers synes jeg det er litt vanskelig kriterier. En hund som kan være ute døgnet rundt bør jo ha god pels for å ikke bli kald på natta, og vil dermed røyte. Og hunder som trives med å være selvstendig gårdshund som kan være ute alene på natta og med minimalt med jakt er nok ofte ikke de hundene som er enklest å trene lydighet ol med. 

Endret av jma
Skrevet

De fleste av kriteriene dine synes jeg lener mot berner, leonberger, evt pyreneer og grande (de to sistnevnte har jeg dog liten kjennskap til, og granden vil naturlig nok fryse lettere enn de andre rasene). 

Som nevnt ovenfor må du velge litt her, de rasene som er veldig førerorienterte og dermed lettlærte, er ikke de som er selvstendige og som dermed vil trives med å være så mye ute alene. 

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...