Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte leker hunden din med andre hunder?


Isbjørn
 Share

Recommended Posts

Hvor viktig er det for hunder å treffe andre hunder jevnlig?

Her blir det ganske sjeldent. Vi trener på passering, og lar som hovedregel ikke unghunden hilse på andre hunder i bånd. Han kan ikke være løs, så han er jo i bånd hele tida.

Det eneste stedet han får leke fritt er i hundeparken, men jeg har hittil vært litt skeptisk til det fordi man aldri vet hvilke hunder som er der, og hvilke problemer de har.

Som liten valp ble han godt sosialisert, og han er i dag (litt i overkant) glad for å treffe andre hunder. Han er ikke redd, men kan gire seg litt opp ved passeringer etc. Dette trener vi masse på. Han er forresten ett år.

Hvordan gjør dere andre dette? Skriv gjerne alder på hunden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et spørsmål som i stor grad kommer an på hver enkelt hund. Min eldste hannhund (3 år) syns det er gøy å løpe sammen med andre hunder i skogen eller på stranden. Vi treffer vel andre hunder (sånn utenom trening/passering ol.) 3-4 ganger i måneden give or take. Det syns jeg er passelig. Ofte treffer vi flere, andre ganger færre. Kommer helt an på hvor vi går og den slags. 

Valpen (4 måneder) blir jo jevnlig sosialisert med hunder og valper jeg kjenner til, det prøver vi å få til ofte. I tillegg har naboen valp, så de leker sammen nesten hver dag. Så leker jo både valpen og eldste sammen☺️ Ingen av hundene mine går i hundeparker. Vil ikke risikere noe som gjør at de får dårlige opplevelser - ikke syns han eldste det er gøy heller (vi har vel gått et par ganger bare for å se hvordan stemningen var, fant for ut at det ikke var noe for oss). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja, fire (snart fem), golden retriever tispe, som selv om hun begynner å bli en dame i sin beste alder syns det er veldig gøy å leke (løpe) med andre hunder. Vi leker, som hovedregel, ikke med andre hunder vi møter på tur. Hun eeeeelsker hunder og mennesker (mest mennesker), så vi har jobbet mye med å passere folk på tur, derfor ønsker vi ikke å ødelegge det med å gi henne full tilgang til alle vi møter. Men vi har familien full av hunder i alle størrelser (str vorsthe til pomeranian), så hun leker mye med dem når vi treffes. Dvs i hverdagen svært lite fri lek, i helgene kan det bli en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mio (2,5 år) er veldig glad i andre hunder og fortsatt veldig leken. Han er heller ikke redd, men blir girer seg opp i passeringer og bikker over til frustrasjon. Han er alltid i bånd og får ikke leke med fremmede hunder vi møter på tur. Unntaket er om noen slipper en løs hund bort til oss og den helt tydelig engasjerer, da syns jeg det mest rettferdige er å slippe Mio også (både for å unngå skader pga. surring i bånd/langline og for at han skal få bruke språket sitt skikkelig i et møte han ikke kan unngå). 

Han har noen hundevenner han treffer i blant, men det blir nok sjeldnere enn han hadde satt pris på, type en gang i måneden eller noe sånt. 

Med tanke på hundepark har vi funnet en som er litt bortgjemt og lite kjent, på toppen av en kolle med god oversikt. Der har vi foreløpig kun møtt fornuftige folk som avklarer før de slipper hunden inn, og aldri hatt problemer. Den bruker vi i blant, men avklarer alltid med andre eiere før vi slipper hunder sammen. Har heller aldri møtt mer enn fire, kanskje fem, andre hunder der av gangen. Jeg slipper ikke Mio i populære hundeparker med mye fremmede hunder, fordi jeg er redd for negative opplevelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte dagpark et par ganger i måneden da vi hadde unghund, der fikk han leke mye og bli flinkere sosialt siden han var litt klønete (ikke alltid tok signalene når andre hunder ikke ville). Der fikk han gå løs i gruppe og kunne velge selv hvor mye han ville involvere seg. Vi lekte sjelden med andre hunder vi møtte på tur, om vi møtte noen løse i skogen hendte det jo at de hilste og løp litt sammen men så lenge han var i bånd hilste vi ikke på andre hunder. Han var alltid happy når han skjønte han skulle i dagpark, så det virket som han trivdes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere hunder. De leker ikke så mye sammen rett og slett fordi de leker på så forskjellige måter at de ikke forstår hverandre så godt ? I tillegg har de faste hundevenner som de går tur med. Da kan de leke hvis de vil. Det skjer flere ganger i uka. Ellers leker de aldri med fremmede hunder (ikke nå lenger i hvert fall).

Leking seg imellom er en veldig viktig del av hundelivet, men de bør jo være trygg på den de skal leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Jeg tror egentlig min hund hadde hatt godt av å få leke mer med andre hunder - kanskje hadde han da fått utløp for den gleden og blitt mindre frustrert ved passeringer (?). 
 

Siden han er såpass robust og uredd har jeg tatt ham med i hundepark et par ganger, men jeg er jo redd for disse dårlige opplevelsene som kan komme. Hittil har det gått helt fint og han har kost seg masse. Han er heller ikke aggressiv mot noen andre hunder (heldigvis!), selv om han er i puberteten og finner på mye annet tull :P 

Skal se om jeg finner en hundepark som ligger litt mer bortgjemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Takk for gode innspill. Vi går på miljøtrening hver uke, og det begynner å gå noenlunde greit å få til (øyeblikk av) ro i nærheten av andre hunder. Har hatt noen vanskelige måneder etter at puberteten slo inn ?

Men jeg tror nok han har godt av å trene språket sammen med andre hunder, og ikke minst mye glede av det!

Så får vi trene, trene og atter trene på passeringer. Trøster meg med at han i det minste ikke er redd eller aggressiv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...