Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Håper da ikke det! Blåfargen er en genfeil assosiert med en rekke helseproblemer. Legg dette til alle andre helseproblemer rasen har. Fargen er heller ikke i følge rasestandarden.

Nå har ikke akkurat oppdrettere av fransk bulldog satt helse i forsetet, de har påført en rekke hunder masse lidelse, så det er sikkert noen som tar det enda et knepp videre. Jeg ville aldri handlet hund hos noen slike. 

  • Like 3
  • Thanks 2
Skrevet

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

Skrevet
3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

De samme genene som gir dillusjon (utvanning av farge, for å si det enkelt) er også linket til allergi, hudproblemer, samt døv-og blindhet.

http://www.baby-bull.com/farger/meninger_om_fergen_bla.pdf

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Skrevet
12 minutes ago, tulip said:

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Vanskelig å finne gode kilder så lenge det ikke forskes konkret på blåfargen hos fransk bulldogg, så da blir det dessverre bare anekdoter. Synes allikevel ikke bare man skal avfeie dette som antagelser dersom det oppleves som et reelt problem (og det virker det jo som det gjør for en del, i alle fall).

Uansett, blått er ikke bare blått, det finnes flere ulike mutasjoner av D-genet som gir dillsujon, og hos noen raser (bl.a. fransk bulldogg) er noen av disse mutasjonene fremdeles ukjent.

https://www.vgl.ucdavis.edu/services/dog/dilute.php

Skrevet
1 time siden, tulip skrev:

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Har du noen kilder på dine påstander? Du har visst kunnskap vi andre ikke har :) 

Skrevet
19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

 

Uansett, blått er ikke bare blått, det finnes flere ulike mutasjoner av D-genet som gir dillsujon, og hos noen raser (bl.a. fransk bulldogg) er noen av disse mutasjonene fremdeles ukjent.

https://www.vgl.ucdavis.edu/services/dog/dilute.php

Blått er blått, det er fortsatt samme genet selv om det har mutasjoner. 

Vi vet at hudproblemer kan knyttes til blå farge. Det har et eget navn.  Vi vet at allergi er arvelig. Helt uavhengig av farge. Vi vet at øyesykdommer kan gi blindhet, og er arvelig. Helt uavhengig av farge. Vi vet at hørsel kan påvirkes av hvitfaktor gener (merle og piebald) helt uavhengig av farge. 

Skrevet
Akkurat nå, Quack skrev:

Har du noen kilder på dine påstander? Du har visst kunnskap vi andre ikke har :) 

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Skrevet
Akkurat nå, tulip skrev:

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Jeg har helt ærlig ikke satt meg inn i det så veldig, ettersom jeg ikke har vurdert en blå hund. Det jeg har hørt er at de hundene som er blå, kan være mer utsatt for sykdommer. Siden du tydeligvis har kunnskap jeg ikke har, spør jeg deg om å dele den sånn at jeg kan lære. Google er absolutt ikke pålitelig bestandig, og det finnes dårlig forskning. 

Jeg må lure litt på tonen din, du vet jo ingenting om meg eller hvorvidt jeg leser forskning eller ikke, og hvor mye kunnskap jeg har. Du risikerer bare at folk ikke tar det du sier seriøst fordi du fremstår som et kverulerende troll - sorry ??‍♀️

Skrevet
5 hours ago, tulip said:

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

1. Det er ikke et normalt fargegen. Det skyldes en mutasjon i MLPH-genet som påvirker funksjonen til melanophilin - et protein som skal reparere og transportere celler med melanin i. Et protein som grunnet DNA ikke virker som det skal er per definisjon en genfeil. https://www.animalgenetics.us/canine/canine-color/DLocus.asp

2. Er ikke det en sykdom for mye? 

3. Dersom, hvis... I mens velger altså noen å innsnevre genpoolen drastisk, med de helsemessige ulemper det uunngåelig vil få, for å få "rett" farge på de allerede syke hundene sine.

 

  • Like 2
Skrevet
På 8/26/2019 at 10:22 AM, tulip skrev:

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

Og der ga du oss svaret på hvorfor det er så mye elendighet på endel raser, RASEBLINDHET!!!

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Denne og denne var noe av det "ferskere" jeg klarte å finne på forskningsfronten. Og ja, det er foreløpig "kun" colour dilution alopecia  som går igjen som assosierte sykdommer, ser det ut til. Så kan man jo selv velge om man er komfortabel med det eller ikke. Ut ifra hva jeg leste kan det utvikle seg til en særs lite hyggelig sykom, ihvertfall.

(Jeg tror artiklene er bak en betalingsmur, hvis noen har lyst på pdf kan de sende meg en melding.)

  • Thanks 1
Skrevet
På 8/26/2019 at 1:45 PM, tulip skrev:

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Er det ikke litt for lettvindt å be folk «google it» når du sitter på bevisbyrden? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...