Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Endret av Djervekvinnen
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Det er helt vanlig. Det handler derimot ikke om å teste grenser eller lignende, men om at hunder gjør det som lønner seg. Ofte tenker man at nå kan hunden en kommando/et signal, og så slutter man å belønne. Eventuelt begynner man å straffe/kjefte når hunden ikke gjør som man sier. Du sa ikke om du belønner henne for å komme, men spesielt utendørs er det vanvittig mye som er spennede for en hund, så det å komme til deg ligger langt nede på lista, med mindre du har verdens kuleste belønning. Ingen hund har lyst til å komme nært en eier som kjefter heller. En hund har ikke et preinstallert program for å gjøre som mennesker sier, de gjør det som lønner seg. Alltid. 

Det kan lønne seg å undersøke hvorfor hun ikke kommer når du skal ut. Har hun vondt noe sted? Er det for kaldt/varmt ute? Er hun redd for noe? Eller har hun kanskje bare ikke lyst til å gå ut? Hva med å la henne si nei, og gå uten henne. Alle har godt av å få muligheten til å velge selv. Kanskje hun skjønner at du ikke kommer til å mase på henne, og at hun blir mer gira på å bli med ut. 

  • Like 1
Skrevet

Don't get me started. Gutta her er nå 9 og 13, og jeg lurer på om de har gått i unghund-alderen igjen...

Jeg tipper det er flere årsaker. En årsak kan være sviktende syn, hørsel eller andre fysiske plager. En annen er litt det du sier om at hun "alltid har hatt grei innkalling" - har du vedlikeholdt den? Vi har jo jobbet mye med passering og ymse annet smårusk, og da de for et par år siden ble verre på passeringer igjen så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde belønnet kontakt ved passering på veldig lenge (type minst et år, kanskje mer). Jeg har blitt så vant til hvor greie de er på en del ting at jeg rett og slett har glemt å belønne det iblant. En annen årsak tenker jeg rett og slett kan være alder og endrede behov, for mer/mindre tur og/eller mental aktivisering.

Foreløpig er ihvertfall mitt tips at oppussing av hverdagslydigheten kan hjelpe.

Skrevet

Ja jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært sløv med å vedlikeholde! Man glemmer det litt av etterhvert som tiden går.  Tror også at man oppmuntre mer generellt, enn å kreve. Sikkert lettere for hunden å forholde seg til.  Hun må jo vike endel til fordel for Nitro, så kanskje hun gjør opprør :P  Mannen jobber borte 2 uker av gangen så da har jeg vært endel alene med dem det siste halve året, og det gjør at hun aldri får noe spesielt med alene tid og ekstra omsorg.  Hun trenger nok sikkert det!  Har fokusert mye på gamle hunden, og det ser hun sikkert.

Skrevet (endret)

Min gamle-hund hører faktisk alltid på meg når det gjelder innkalling. Det er som før, selv om hun nå er 12 år gammel (og hører sikkert godt nok)

Hun har alltid, gjennom alle år, fått belønning når hun kommer. Og hun er så glad i mat, at selv en liten Frolic-bit er verd turen inn til meg når jeg roper på henne ?

Endret av Rufs
Skrevet

Har samme problemet ja. Min er 6. Vårt problem er hovedsakelig løs ute. Nå hører min riktignok dårlig, men ikke SÅ dårlig. Hun har alltid hatt relativt god innkalling på tur, men fra ene perioden uten båndtvang til den neste så gikk hun fra å komme hver gang til "skal bare nett...". Vet ikke hvorfor, hun har alltid fått belønning, og jeg ser at hun hører meg. Så da ble det båndtvang hele året gitt.. 

  • Like 1
Skrevet

Vedlikehold er viktig uansett hvor mye man tenker at hunden kan det. Om hun nå har erfart at du blir irritert og bare krever at hun skal komme så er det klart at det ikke frister noe særlig og at hun blir treig. Belønn, belønn, belønn! Gjør det moro å komme inn til deg og bare rop henne inn når du ser at hun faktisk har tenkt å komme. Nå vet jeg at mynder ikke alltid bryr seg så mye om belønning i form av leker o.l, men om hun er glad i mat må du frem med noe som er ekstra godt. 

Når det kommer til at hun ikke vil komme når du skal ut, kan det være hun har vondt noe sted? Eller begynner å synes at noen turer er kjedelige/ikke verdt det? Hvor gammel er hun? Felix vil ikke være med på så mange turer lengre og han er sjekket for vondter uten at vi fant noe. Nå går han fast på smertestillende også, men fremdeles kan det virke som at det ikke er like stas lenger å være med ut hver dag. 

  • Like 2
Skrevet

Esther sin innkalling må hele tiden bli vedlikeholdt. Dersom det går 3-4 uker uten belønning så slutter hun å komme. Også må jeg alltid ha ekstra gode godbiter i lommene, vanlig tørrfôr eller "kjedelige" godbiter er ikke verdt å komme inn til. Hurra for sta greyhound. :innocent:

Skrevet

Hun er et matvrak så det skal gå fint å bruke hva som helst :P   Må ta med godis i lomma heretter.  Hun elsker å være med ut, og være utendørs, så tror ikke hun ikke har lyst.  Hun er snart 6 år, så hun er ikke blitt gammel enda.  Men det er mye med en hund man ikke har noen anelse om. Om de har vondt noen steder feks.  Skulle ønske de kunne si ifra :P

Skrevet

Det der høres egentlig ut som alle tispene jeg har kjent som har blitt gamle/voksne? Maja har begynt tidlig, da. Hun er bare fire og har de tendensene der allerede. Hannhundene derimot, de har vært litt "dummere"? det kan selvsagt være helserelatert osv,  men som regel tenker jeg at det handler om at vi må gjøre det litt mer attraktivt å gjøre den der kjedelige hverdagslydiheten også (den som ofte avbryter andre interessante ting man holder på med)....

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...