Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvem er det hensiktsmessig å kontakte for å få treffe/besøke hunder av rasen man vurderer?

Sende mail til raseklubben? Eller er det like greit (eller bedre) å sende mail direkte til oppdrettere, om det er ok å spørre om å få komme på besøk for å treffe rasen, sjekke for ev. allergi mv.? Er det vanlig at oppdrettere tar imot folk sånn?..
 

Skrevet

På store utstillinger får man jo som regel kommet i kontakt med folk som driver med rasen. Ellers går det jo an å sende Mail til raseklubben og spørre om de skal ha noe treff eller om det er noen oppdrettere de kan anbefale som følger klubbens retningslinjer. En seriøs oppdretter vil nok ta seg tid til besøk hvis du er interessert i rasen og er en potensiell fremtidig valpekjøper. Og noen raseklubber har stand på store utstillinger som feks Dogs4all 

  • Like 1
Skrevet

Du kan ta direkte kontakt med oppdrettere for å få mer informasjon om rasen og evt. avtale et besøk. Hvis du virker som en aktuell valpekjøper er de fleste seriøse oppdrettere interessert i å bli kjent med deg uansett.

En annen fin arena å møte hunder på er utstillinger. Der er det ofte lett å komme i kontakt med folk og man får også sett flere individer enn bare en oppdretters hunder. De fleste liker å snakke om sin rase og sine hunder. :) Noen kan være litt avvisende rett før de skal inn i ringen da, så sjekk når rasen skal gå og ta kontakt etter eller en stund før.

  • Like 1
Skrevet

Oppdrettere er jo like forskjellige som andre folk, men de fleste er vell glad i å snakke om og å vise frem sin rase. ? på generelt grunnlag så vil jeg kanskje si man har vell så mye igjen for å bare treffe vanlige hundeeiere og gjerne mer enn én pr rase for å få et litt generelt innblikk. Ikke alle oppdrettere(eller mannen i gata forsåvidt heller) er like gode på å være objektive og det kan jo fort bli litt mye fokus på å bare selge sin rase eller sitt oppdrett. 

Ville forsøkt å snevre inn så mye som mulig hvilke raser som er aktuelle og deretter truffet eller snakket med på facebook etc for å høre erfaringer og danne deg et godt bilde før du begynner å sikte deg inn på oppdrettere eller kull?

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar!? 

Er virkelig ikke lett å velge rase, er mange som kan passe, men så leser man som regel ett eller anna som trekker ned, og litt vanskelig å vite hvilke egenskaper man skal vektlegge mest og minst.. 

Har vært innom både puddel, bedlington, løwchen, wheaten, cocker spaniel, whippet, finsk lapphund..

Ang å teste for evt allergi, så funker vel ikke utstillinger så godt, når det er alle slags raser. Må nesten treffe én og én rase, og da blir det jo besøk. 

Skrevet

Jeg tok kontakt med oppdrettere, vanlig hundeeiere og var på utstillinger. 

Det er for meg en veldig enkel måte å også luke ut oppdrettere, for alle som ikke tar imot besøk om du ikke nærmest skriver kontrakt på at du blir valpekjøper er nogo for min del. Men det er også viktig å komme overens med oppdretter for meg, så hvis jeg ikke liker mennesket bak kjøper jeg heller ikke hund der. 

Så, synes jeg det er fint å besøke forskjellige individer, se forskjeller og håpe de er ærlige ang oppførsel, hva de har gjort riktig og hva de evt har gjort feil. For hva DU skal med hunden din er jo noe annet. Møtte mange nervøse eurasiere, men ingen av de var sosialisert. Så de «overså» jeg.. 

og når jeg vet om oppdrettere dro jeg på utstillinger, hilste på oppdrettere. Snakket med dem face to face. Koste hunder rundt overalt. Fant ut litt om hundene mens jeg koste, alltid gøy å finne ut hva oppdretter produserer. Endte som oftest opp med håndtlanger eller hundepasser. Passa meg heeelt ypperlig ;) 

Skrevet

Fordelen med å sose rundt på utstillinger og kose med tilfeldige hunder og snakke med eierene er at du også får kontakt med valpekjøperene. Selv om en del valpekjøpere uansett aldri ville sagt noe negativt om oppdretter så er det nok de som kanskje også kan si litt om erfaringer både med rasen, miljøet og oppdretter, på godt og vondt.

Skrevet

Ifht allergi så er det ikke sikkert besøk er nok heller. Om dere har allergi i husholdet så ville jeg minimum prøvd å passet en hund av aktuell rase over er par dager eller noe. Kanskje dere kan være hundevakt for noen som trenger det?? greit å ha i bakhodet at det er litt individuelle forskjeller her og så kan være greit å få testet mer enn én. Og aller helst kanskje "sikre" seg med en røytefri rase, så lenge det er pels/midd man reagerer på å ikke spytt. Aldri helt sikker selvsagt, men så sikker som mulig. Noen blir jo og mindre reaktive ovenfor egne dyr når de blir "vant", mens andre igjen blir verre over tid når kroppen utsettes for allergener. Så til en viss grad blir det nok å ta en sjans uansett om allergi er et tema.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...