Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakte/besøke oppdrettere før rasevalg?


Milli123
 Share

Recommended Posts

Hvem er det hensiktsmessig å kontakte for å få treffe/besøke hunder av rasen man vurderer?

Sende mail til raseklubben? Eller er det like greit (eller bedre) å sende mail direkte til oppdrettere, om det er ok å spørre om å få komme på besøk for å treffe rasen, sjekke for ev. allergi mv.? Er det vanlig at oppdrettere tar imot folk sånn?..
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På store utstillinger får man jo som regel kommet i kontakt med folk som driver med rasen. Ellers går det jo an å sende Mail til raseklubben og spørre om de skal ha noe treff eller om det er noen oppdrettere de kan anbefale som følger klubbens retningslinjer. En seriøs oppdretter vil nok ta seg tid til besøk hvis du er interessert i rasen og er en potensiell fremtidig valpekjøper. Og noen raseklubber har stand på store utstillinger som feks Dogs4all 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ta direkte kontakt med oppdrettere for å få mer informasjon om rasen og evt. avtale et besøk. Hvis du virker som en aktuell valpekjøper er de fleste seriøse oppdrettere interessert i å bli kjent med deg uansett.

En annen fin arena å møte hunder på er utstillinger. Der er det ofte lett å komme i kontakt med folk og man får også sett flere individer enn bare en oppdretters hunder. De fleste liker å snakke om sin rase og sine hunder. :) Noen kan være litt avvisende rett før de skal inn i ringen da, så sjekk når rasen skal gå og ta kontakt etter eller en stund før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere er jo like forskjellige som andre folk, men de fleste er vell glad i å snakke om og å vise frem sin rase. ? på generelt grunnlag så vil jeg kanskje si man har vell så mye igjen for å bare treffe vanlige hundeeiere og gjerne mer enn én pr rase for å få et litt generelt innblikk. Ikke alle oppdrettere(eller mannen i gata forsåvidt heller) er like gode på å være objektive og det kan jo fort bli litt mye fokus på å bare selge sin rase eller sitt oppdrett. 

Ville forsøkt å snevre inn så mye som mulig hvilke raser som er aktuelle og deretter truffet eller snakket med på facebook etc for å høre erfaringer og danne deg et godt bilde før du begynner å sikte deg inn på oppdrettere eller kull?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!? 

Er virkelig ikke lett å velge rase, er mange som kan passe, men så leser man som regel ett eller anna som trekker ned, og litt vanskelig å vite hvilke egenskaper man skal vektlegge mest og minst.. 

Har vært innom både puddel, bedlington, løwchen, wheaten, cocker spaniel, whippet, finsk lapphund..

Ang å teste for evt allergi, så funker vel ikke utstillinger så godt, når det er alle slags raser. Må nesten treffe én og én rase, og da blir det jo besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok kontakt med oppdrettere, vanlig hundeeiere og var på utstillinger. 

Det er for meg en veldig enkel måte å også luke ut oppdrettere, for alle som ikke tar imot besøk om du ikke nærmest skriver kontrakt på at du blir valpekjøper er nogo for min del. Men det er også viktig å komme overens med oppdretter for meg, så hvis jeg ikke liker mennesket bak kjøper jeg heller ikke hund der. 

Så, synes jeg det er fint å besøke forskjellige individer, se forskjeller og håpe de er ærlige ang oppførsel, hva de har gjort riktig og hva de evt har gjort feil. For hva DU skal med hunden din er jo noe annet. Møtte mange nervøse eurasiere, men ingen av de var sosialisert. Så de «overså» jeg.. 

og når jeg vet om oppdrettere dro jeg på utstillinger, hilste på oppdrettere. Snakket med dem face to face. Koste hunder rundt overalt. Fant ut litt om hundene mens jeg koste, alltid gøy å finne ut hva oppdretter produserer. Endte som oftest opp med håndtlanger eller hundepasser. Passa meg heeelt ypperlig ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å sose rundt på utstillinger og kose med tilfeldige hunder og snakke med eierene er at du også får kontakt med valpekjøperene. Selv om en del valpekjøpere uansett aldri ville sagt noe negativt om oppdretter så er det nok de som kanskje også kan si litt om erfaringer både med rasen, miljøet og oppdretter, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht allergi så er det ikke sikkert besøk er nok heller. Om dere har allergi i husholdet så ville jeg minimum prøvd å passet en hund av aktuell rase over er par dager eller noe. Kanskje dere kan være hundevakt for noen som trenger det?? greit å ha i bakhodet at det er litt individuelle forskjeller her og så kan være greit å få testet mer enn én. Og aller helst kanskje "sikre" seg med en røytefri rase, så lenge det er pels/midd man reagerer på å ikke spytt. Aldri helt sikker selvsagt, men så sikker som mulig. Noen blir jo og mindre reaktive ovenfor egne dyr når de blir "vant", mens andre igjen blir verre over tid når kroppen utsettes for allergener. Så til en viss grad blir det nok å ta en sjans uansett om allergi er et tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...