Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvem er det hensiktsmessig å kontakte for å få treffe/besøke hunder av rasen man vurderer?

Sende mail til raseklubben? Eller er det like greit (eller bedre) å sende mail direkte til oppdrettere, om det er ok å spørre om å få komme på besøk for å treffe rasen, sjekke for ev. allergi mv.? Er det vanlig at oppdrettere tar imot folk sånn?..
 

Skrevet

På store utstillinger får man jo som regel kommet i kontakt med folk som driver med rasen. Ellers går det jo an å sende Mail til raseklubben og spørre om de skal ha noe treff eller om det er noen oppdrettere de kan anbefale som følger klubbens retningslinjer. En seriøs oppdretter vil nok ta seg tid til besøk hvis du er interessert i rasen og er en potensiell fremtidig valpekjøper. Og noen raseklubber har stand på store utstillinger som feks Dogs4all 

  • Like 1
Skrevet

Du kan ta direkte kontakt med oppdrettere for å få mer informasjon om rasen og evt. avtale et besøk. Hvis du virker som en aktuell valpekjøper er de fleste seriøse oppdrettere interessert i å bli kjent med deg uansett.

En annen fin arena å møte hunder på er utstillinger. Der er det ofte lett å komme i kontakt med folk og man får også sett flere individer enn bare en oppdretters hunder. De fleste liker å snakke om sin rase og sine hunder. :) Noen kan være litt avvisende rett før de skal inn i ringen da, så sjekk når rasen skal gå og ta kontakt etter eller en stund før.

  • Like 1
Skrevet

Oppdrettere er jo like forskjellige som andre folk, men de fleste er vell glad i å snakke om og å vise frem sin rase. ? på generelt grunnlag så vil jeg kanskje si man har vell så mye igjen for å bare treffe vanlige hundeeiere og gjerne mer enn én pr rase for å få et litt generelt innblikk. Ikke alle oppdrettere(eller mannen i gata forsåvidt heller) er like gode på å være objektive og det kan jo fort bli litt mye fokus på å bare selge sin rase eller sitt oppdrett. 

Ville forsøkt å snevre inn så mye som mulig hvilke raser som er aktuelle og deretter truffet eller snakket med på facebook etc for å høre erfaringer og danne deg et godt bilde før du begynner å sikte deg inn på oppdrettere eller kull?

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar!? 

Er virkelig ikke lett å velge rase, er mange som kan passe, men så leser man som regel ett eller anna som trekker ned, og litt vanskelig å vite hvilke egenskaper man skal vektlegge mest og minst.. 

Har vært innom både puddel, bedlington, løwchen, wheaten, cocker spaniel, whippet, finsk lapphund..

Ang å teste for evt allergi, så funker vel ikke utstillinger så godt, når det er alle slags raser. Må nesten treffe én og én rase, og da blir det jo besøk. 

Skrevet

Jeg tok kontakt med oppdrettere, vanlig hundeeiere og var på utstillinger. 

Det er for meg en veldig enkel måte å også luke ut oppdrettere, for alle som ikke tar imot besøk om du ikke nærmest skriver kontrakt på at du blir valpekjøper er nogo for min del. Men det er også viktig å komme overens med oppdretter for meg, så hvis jeg ikke liker mennesket bak kjøper jeg heller ikke hund der. 

Så, synes jeg det er fint å besøke forskjellige individer, se forskjeller og håpe de er ærlige ang oppførsel, hva de har gjort riktig og hva de evt har gjort feil. For hva DU skal med hunden din er jo noe annet. Møtte mange nervøse eurasiere, men ingen av de var sosialisert. Så de «overså» jeg.. 

og når jeg vet om oppdrettere dro jeg på utstillinger, hilste på oppdrettere. Snakket med dem face to face. Koste hunder rundt overalt. Fant ut litt om hundene mens jeg koste, alltid gøy å finne ut hva oppdretter produserer. Endte som oftest opp med håndtlanger eller hundepasser. Passa meg heeelt ypperlig ;) 

Skrevet

Fordelen med å sose rundt på utstillinger og kose med tilfeldige hunder og snakke med eierene er at du også får kontakt med valpekjøperene. Selv om en del valpekjøpere uansett aldri ville sagt noe negativt om oppdretter så er det nok de som kanskje også kan si litt om erfaringer både med rasen, miljøet og oppdretter, på godt og vondt.

Skrevet

Ifht allergi så er det ikke sikkert besøk er nok heller. Om dere har allergi i husholdet så ville jeg minimum prøvd å passet en hund av aktuell rase over er par dager eller noe. Kanskje dere kan være hundevakt for noen som trenger det?? greit å ha i bakhodet at det er litt individuelle forskjeller her og så kan være greit å få testet mer enn én. Og aller helst kanskje "sikre" seg med en røytefri rase, så lenge det er pels/midd man reagerer på å ikke spytt. Aldri helt sikker selvsagt, men så sikker som mulig. Noen blir jo og mindre reaktive ovenfor egne dyr når de blir "vant", mens andre igjen blir verre over tid når kroppen utsettes for allergener. Så til en viss grad blir det nok å ta en sjans uansett om allergi er et tema.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...