Gå fra 1 til 2 hunder?

[VeroE 0]

Hei, jeg kom tilfeldigvis over forumet, og syntes det er så fint at det er så mye informasjon og mennesker med erfaring om hunder

Mannen min og jeg har en hannhund på snart 7 år. En skikkelig blandingshund - blanding av schæfer, rottwailer, bordercollie og terrier. Har kropp som en rottwailer og veier nå ca. 30 kilo. Veldig snill og har veldig mye energi. Veldig nysgjerrig på alt og alle. Vi vurderer å skaffe oss en hund til, men lurer veldig på hvordan det er å ha 1 hund i forhold til 2. Noen som har erfaring om dette? Sitter jo å lurer på hvilken rase vi skal evt. velge. VI tenker en renraset denne gangen, da vi vet litt mer hva vi går til. Vi er også spent på hvordan hundene vil gå sammen, men det har kanskje mer med personlighet enn rase? VI tenker hvert fall en hannhund og en som er på lik linje med hunden vi har, i forhold til størrelse, mosjon osv, da vi er glad i marka og vil ha enn som orker mye. Vi jobber begge to og er borte i 8 timer om dagen. Jeg har turnusarbeid så veksler mellom dag og kveld. Hunden vår har ingen problemer med dette, men hvis de er 2 blir det kanskje noe annet.

Vi har også en katt og de går godt sammen. Vi har ingen barn, men tenker jo en gang i fremtiden, så en hund som er glad i barn er jo en pluss. Jeg tror på at det meste har med opplæring og trening fra liten av, mer enn rase, men jeg er ingen ekspert. Vi vurderer hvert fall å skaffe oss en valp og ikke en voksen hund. Er det noen som har noen råd, ideer eller erfaring og dele, så sette jeg pris på det  

Edited October 24, 2018 by VeroE

[Nimbus 397]

Kan anbefale denne tråden. Ikke så lang, men det blir listet opp en rekke fordeler og ulemper.

Jeg vokste opp i et flerhundehold, men har selv kun hatt én i voksen alder. Var egentlig lenge bestemt på at jeg definitivt skulle ha to hunder. Grunnet ymse logistikk landet vi på å (sannsynligvis) avvente noen år før vi går til anskaffelse av nummer to. Men det er aller mest med tanke på jobb og "sånt". Som barn virket det utrolig kjekt og enkelt å ha to hunder

Edited October 24, 2018 by Nimbus

[litchi 90]

Jeg har nettopp gått fra å ha en til å ha to hunder og kan jo dele mine erfaringer

Det har gått fint, men merker jeg gleder meg til valpen vokser opp litt. Det har tidvis vært ganske slitsomt i valpetiden (men det er jo sånn det er å ha valp). Vår valp har giret seg opp av den voksne og vil ikke la den er være i fred. Så vi har måttet skjerme henne en del fra valpen, for valpen ikke respekterer at hun sier i fra. Likevel føler jeg at han får mye bra fra den voksne og den voksne har nok hjulpet meg litt med å oppdra han.

Det er jo en del logistikk som må gå opp når man har en liten valp, med tanke på turer og hjemmealene trening. Vår voksne hund er kreftsyk og for meg er det viktig at valpen klarer seg alene uten henne også, for plutselig en dag er hun her ikke mer. Derfor har vi øvd mye på både å være alene sammen og helt alene. Valpen kan jo heller ikke gå like lange turer som den voksne, så i starten var det litt styrete når jeg var alene med hundene og valpen var for liten til å være alene. Da ble valpen bært i ryggsekk på tur. Også er det jo verdt å tenke på at det blir dobbelt så mye utgifter, de tar dobbelt så mye plass i bilen og at det er vanskeligere å finne pass til to hunder enn en 

[Malamuten 10939]

Det kommer jo helt an på. Har man to velloppdratte og lydige hunder så er det strengt tatt ikke så annerledes enn å ha 1 enkel hund. Med unntak av at det går litt mer mat, dyrere på kennel, ekstra plass i bil osv. Kan være mer motvilje til å ha med hundene på besøk til andre.

Er det noen problemer så kan det fort virke som mer enn en hund ekstra med 2. Ikke bare om den ene gjør noe,men det er fort gjort at den andre også hiver seg på å kaver seg opp og gjør ting dem kanskje ikke ville gjort alene.

Er det fortrinnsvis tur som gjelder hos dere eller finnes det noe ønske om å trene noe hundesport? Preferanser ifht om hunden er enkel å ha løs eller ikke, pelstype? Pelsstell? Omgjengelig med andre hunder? Er det mest tur eller ønsker dere en hund som er god til å trekke? Eller løpe langt? I trekk eller på joggeturer feks. 

Ellers vil jeg jo si at dere som aktive friluftsmennesker kan velge under meste så det koker vell ned til hva dere ønsker i hunden, litt mer spesifikt enn at den kan henge på dere 😊

[VeroE 0]

Takk for svar alle sammen  Ja ser at det er en del andre ting å tenke på også. Utgiftene har jeg tenkt på, for det blir jo så klart dyrere. Ellers blir det å tenke på litt mer spesifikt hva vi ønsker som Malamuten skriver  

[JulieJ 142]

Hei

Vi hat en tispe på 5 år og en hannhund på 2 år. 

Jeg syns den aller største fordelen med å ha to hunder er iallefall at våre to har enormt stor glede av hverandre. Det overgår ulempene for vår del. Og, hvis jeg har det veldig travelt noen dager og turene blir kortere enn de burde, så er det godt at hundene sliter ut hverandre litt med lek og morro på tur. 

De største ulempene jeg har merket meg har vært at jeg syns det er vanskelig å få trent (lydighet, spor etc)med begge så mye som jeg gjorde når jeg bare hadde én hund- det tar jo dobbelt så lang tid  i tillegg er det mye vanskeligere å få pass. 

Som nevnt over så smitter de fort hverandre når det dukker opp uvaner. Våre er snare på å sette igang hverandre med bjeffing når det banker på o.l.

Ps: vi kan jo takke oss selv som valgte en av hvert kjønn; løpetiden er ganske masete med to i hus

[Orca 1341]

Jeg synes det er helt fantastisk å ha 2 hunder.

Ulempene for min del blir at det er så stor aldersforskjell. Eldste er 15 og yngste er 2. Var et ******* i valpetida, å forsøke å skjerme den eldste fra den rabiate lille valpen, og jeg måtte passe på så gamlemor ikke fløy på valpen, hun kunne være ganske dust noen ganger og bli sint for ingenting. Det smalt noen få ganger, hvor eldste klikket på den lille av nærmest ingenting, hvor den lille hylte og hylte av redsel, og jeg trodde valpen var helt ødelagt av opplevelsen. Men ettersom valpetida roet seg, har det gått helt fantastisk fint sammen med dem. Var vel da valpen ble 5-6 mnd begynte ting å bli lettere. Valpen begynte å respektere den gamle, og den gamle fikk høyere toleranse. Den eldste har blitt SÅ snill, mye snillere enn hun var. Før hadde hun et ganske anstrengt forhold til andre hunder, spesielt viltre unghunder, men nå skal det en del til før hun blir sur, og når hun da blir det har hun god grunn. Hun tåler at den unge blir hyper og fyker omkring, det hadde hun ikke gjort for noen år siden. På sin side har den yngste blitt veldig snill og har så og si aldri yppet seg mot den gamle.

Utfordringene ligger mest i at den gamle ikke kan være med på de samme turene, og den yngste krever mer. Det som gjør det mest problematisk er at den game har seprasjonsangst og må være med dersom jeg ikke har pass til henne, som gjør at turene ikke blir så lange som de kanskje burde for den yngste. Jeg ser på dette som en midlertidig situasjon, i og med at den eldste nå har blitt så gammel at hun trolig ikke har så mye tid igjen. Yngste klarer seg godt med mengden mosjon hun får og mye aktivisering på turene selvom ikke alle er så lange.

Når gamlemor ikke er mer, kommer jeg nok til å begynne å planlegge ny hund. Jeg synes de har mye glede av hverandre selvom gamlemor ikke viser det så godt. Men med to ltit mer jevnaldrene tror jeg de vil ha mye mer glede av hverandre, og det samspillet gleder jeg meg til å se den dagen jeg skaffer ny hund igjen. 

Ellers blir det selvsagt mer hundehår, og det merkes jo. Ellers synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid. Så hvis man klarer dobbelt utgifter og er klar over at valpetida kanskje blir litt slitsom (det blir den jo egentlig uansett), så viljeg anbefale to hunder. For dere er det kanskje også en forutsetning at den eldste kan oppføre seg og har god lydighet og ikke trekker noe voldsomt i båndet, med to store hunder kan det jo fort bli mye å holde igjen

[VeroE 0]

På 2.11.2018 at 12:05 AM, JulieJ skrev:

Hei

Vi hat en tispe på 5 år og en hannhund på 2 år. 

Jeg syns den aller største fordelen med å ha to hunder er iallefall at våre to har enormt stor glede av hverandre. Det overgår ulempene for vår del. Og, hvis jeg har det veldig travelt noen dager og turene blir kortere enn de burde, så er det godt at hundene sliter ut hverandre litt med lek og morro på tur. 

De største ulempene jeg har merket meg har vært at jeg syns det er vanskelig å få trent (lydighet, spor etc)med begge så mye som jeg gjorde når jeg bare hadde én hund- det tar jo dobbelt så lang tid  i tillegg er det mye vanskeligere å få pass. 

Som nevnt over så smitter de fort hverandre når det dukker opp uvaner. Våre er snare på å sette igang hverandre med bjeffing når det banker på o.l.

Ps: vi kan jo takke oss selv som valgte en av hvert kjønn; løpetiden er ganske masete med to i hus

Det høres ut som dine hunder går godt overrens  Tror som du sier at hundene vil ha stor glede av hverandre, og kan være sammen når de er alene hjemme. Ja kan bli mye i valpetiden, men det er heldigvis en periode bare   Hvordan var det når du først tok med valpen hjem?  

Edited November 3, 2018 by VeroE

[VeroE 0]

20 timer siden, Orca skrev:

Jeg synes det er helt fantastisk å ha 2 hunder.

Ulempene for min del blir at det er så stor aldersforskjell. Eldste er 15 og yngste er 2. Var et ******* i valpetida, å forsøke å skjerme den eldste fra den rabiate lille valpen, og jeg måtte passe på så gamlemor ikke fløy på valpen, hun kunne være ganske dust noen ganger og bli sint for ingenting. Det smalt noen få ganger, hvor eldste klikket på den lille av nærmest ingenting, hvor den lille hylte og hylte av redsel, og jeg trodde valpen var helt ødelagt av opplevelsen. Men ettersom valpetida roet seg, har det gått helt fantastisk fint sammen med dem. Var vel da valpen ble 5-6 mnd begynte ting å bli lettere. Valpen begynte å respektere den gamle, og den gamle fikk høyere toleranse. Den eldste har blitt SÅ snill, mye snillere enn hun var. Før hadde hun et ganske anstrengt forhold til andre hunder, spesielt viltre unghunder, men nå skal det en del til før hun blir sur, og når hun da blir det har hun god grunn. Hun tåler at den unge blir hyper og fyker omkring, det hadde hun ikke gjort for noen år siden. På sin side har den yngste blitt veldig snill og har så og si aldri yppet seg mot den gamle.

Utfordringene ligger mest i at den gamle ikke kan være med på de samme turene, og den yngste krever mer. Det som gjør det mest problematisk er at den game har seprasjonsangst og må være med dersom jeg ikke har pass til henne, som gjør at turene ikke blir så lange som de kanskje burde for den yngste. Jeg ser på dette som en midlertidig situasjon, i og med at den eldste nå har blitt så gammel at hun trolig ikke har så mye tid igjen. Yngste klarer seg godt med mengden mosjon hun får og mye aktivisering på turene selvom ikke alle er så lange.

Når gamlemor ikke er mer, kommer jeg nok til å begynne å planlegge ny hund. Jeg synes de har mye glede av hverandre selvom gamlemor ikke viser det så godt. Men med to ltit mer jevnaldrene tror jeg de vil ha mye mer glede av hverandre, og det samspillet gleder jeg meg til å se den dagen jeg skaffer ny hund igjen. 

Ellers blir det selvsagt mer hundehår, og det merkes jo. Ellers synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid. Så hvis man klarer dobbelt utgifter og er klar over at valpetida kanskje blir litt slitsom (det blir den jo egentlig uansett), så viljeg anbefale to hunder. For dere er det kanskje også en forutsetning at den eldste kan oppføre seg og har god lydighet og ikke trekker noe voldsomt i båndet, med to store hunder kan det jo fort bli mye å holde igjen

Så fint å høre om din erfaring  Ja jeg kan se at aldersforskjellen mellom hundene har mye å si, spesielt så mange år imellom  Var du noen ganger redd for at eldste mann kom til å skade valpen? Hunden vi har er veldig snill og aldri vært aggressiv og går godt overrens med katta, men katten er ikke inne hele tiden. Jeg vet heller ikke hvordan han reagerer hvis vi kommer hjem med en valp, men sånn er det vel for alle hunder. Jeg har vært en del med valpen til kusina mi, og valpen hennes er 4 måneder. Når de først hilste var det mye snusing og litt piping, men så var det som de hadde kjent hverandre hele tiden. Ble mye lek da   Han har aldri vist aggressivitet men vet ikke hvis vi kommer hjem med en valp:/ Det blir vel bare en tilvenningfase vil jeg tro.

Ja den lille krever jo mer, men jeg tror hunden min har nok energi for dem begge  Hunden vår har lært å ikke dra når vi går tur, men han kan glemme seg bort noen ganger, men det er aldri sånn at jeg må holde han igjen. Han kan fint gå fritt også og jeg er ikke redd for at han stikker av. Tror ikke jeg hadde klart 2 hunder som var veldig unge på en gang   Jeg tror mye har med personlighet og trening enn rase. Føler at mange rasehunder blir satt under ett. Hvis f.eks en schæfer har gjort noe, så blir alle schæfere fæle hunder  

 

Edited November 3, 2018 by VeroE

[Ravensburger 40]

Jeg hadde en gammel hund plaget med gikt når jeg gjorde den tabben å få meg en ny hund.

Fikk et hel#**#¤ av en valp som aldri kunne ligge stille og eldre hunden måtte skjermes hele tiden, dette varte livet ut for valpen sin del (ble avlivet på grunn av store atferdsproblemer). Jeg opplevde det som veldig slitsomt, de kunne ikke være ilag alene fordi da ble gamlingen herjet med helt til han ikke klarte å stå lenger  

De hadde to helt forskjellige tur behov og det var vanskelig å finne tid til å gå to separate turer, ha en fulltids jobb, barn og hjem.. Så for min del var det vesentlig med en så stor aldersforskjell og en veldig rampete valp! 

Begge hundene var over 40 kg så det ble mye penger til mat, stell, dyrelege og utstyr. Mye mer rot i leiligheten også.

Men så hadde jeg i oppveksten to store hunder, en tispe og en hannhund, null problem å ha ilag! Men tenker at det er greit å høre det negative også

Jeg har en tispe nå og planlegger en ny hund før hun er for gammel

Lykke til! 

[Sanne 2476]

Jeg har egentlig alltid hatt to hunder og kan ikke helt se for meg noe annet. Har i en kort periode hatt kun en og det var meget stusselig. Det er 2 år mellom de vi har nå (far og sønn) og det er temmelig hett til tider, det skal sies  De er veldig gode venner, men når begge er stappet med så ernome mengder energi at folk og dyr flest blir slitne av de, da blir det litt mye av og til  Men aldersforskjellen er helt perfekt føler jeg, for de er jo tross alt helt like i energinivå! Vi har hatt 11åring og valp/unghund og det var utrolig slitsomt. Gamlingen ble gradvis tregere på tur, var ikke interessert i lek og var stort sett alltid irritabel mot den yngste.
Jeg har aldri syntes det har vært slitsomt å få valp i hus heller. Enten puttes den i sekk om den blir sliten, eller så får den eldste godta at det blir litt kortere/roligere turer en periode. Hunder er tilpasningsdyktige sånn. Selv min eldste takla å få valp i hus og dermed litt tregere turer når han var to år, vill og gal  Og de var bestevenner fra dag en, vi var heldig med det!

Negative punkter for min del er:
-Mer bjeffing
-Hvis samboer er borte, så jeg må gå tur med dem alene. Yngste trekker hele turen og eldste vimer rundt til alle kanter. Det blir det slitsomme turer av som regel  

Utenom de to punktene er det bare kjekt  
 

[VeroE 0]

Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Jeg hadde en gammel hund plaget med gikt når jeg gjorde den tabben å få meg en ny hund.

Fikk et hel#**#¤ av en valp som aldri kunne ligge stille og eldre hunden måtte skjermes hele tiden, dette varte livet ut for valpen sin del (ble avlivet på grunn av store atferdsproblemer). Jeg opplevde det som veldig slitsomt, de kunne ikke være ilag alene fordi da ble gamlingen herjet med helt til han ikke klarte å stå lenger  

De hadde to helt forskjellige tur behov og det var vanskelig å finne tid til å gå to separate turer, ha en fulltids jobb, barn og hjem.. Så for min del var det vesentlig med en så stor aldersforskjell og en veldig rampete valp! 

Begge hundene var over 40 kg så det ble mye penger til mat, stell, dyrelege og utstyr. Mye mer rot i leiligheten også.

Men så hadde jeg i oppveksten to store hunder, en tispe og en hannhund, null problem å ha ilag! Men tenker at det er greit å høre det negative også

Jeg har en tispe nå og planlegger en ny hund før hun er for gammel

Lykke til! 

Off så ille at det ble sånn:/ Ja det er greit å høre det negative også, for man må jo tenke dette når man skaffer seg hund. Jeg tenker at hvis man må ha forskjellige turer og de ikke klarer å leve sammen. Vanskelig å vite på forhånd. Derfor jeg tenker at enkelte raser går mer sammen, men hvis de vokser opp sammen så spiller vel ikke rasen noen rolle. Tror det er greit at hundene ikke er altfor gamle ja, for da orker de mer sammen  

[Sprettballen 5085]

Vi har fire som er ganske jevne i alder, og det er en del jobb, men også mye kjekt Det har gått alt fra minutter til noen dager før det nyeste tilskuddet har blitt akseptert, men det har alltid gått bra. Valpe- og tidlig unghundtid har vært en utfordring, men det er jo sånn som går seg til etter hvert. 

Når jeg tok sistemann i hus, regna jeg med det ville bli en del doble turer, og det holder vi på med enda, men det går igrunnen helt greit. Vi har to whippeter, en dsg(som er sambo sin) og en schäfer, sistnevnte er yngst. Jeg var forberedt på at det ville komme noen utfordringer i forbindelse med jakt, og det har det blitt. Schäferen jakter på whipsene når de løper, så de får ikke gå tur sammen før schäferen er blitt gammel nok til at jeg kan kontrollere henne med lydighet. Vi har ikke kommer helt dit enda. I tillegg regner jeg med at den verste bøllinga vil gi seg når hun blir eldre, så målet er å kunne gå turer med dem sammen når hun blir eldre. 

Klart, velger du raser som er mer like, så er det ikke sikkert at det blir noe problem for deg i det hele tatt. I tillegg vil jeg være tilbøyelig til å mene at sånn som vi har valgt hundeholdet vårt, så er det hakket mer krevende enn om man bare har to. 

Jeg synes det er veldig spennende å se på dynamikken mellom hundene her. Vi har to som er veldig knyttet til hverandre, sover sammen, vasker på hverandre og leker sammen (whippeten), en som er litt 5. hjulet på vogna (dsg'en) og en som bare er dust og som har skjønt at hun er overlegen i størrelse (schäferen), men hun hører etter om whipsene snakker i litt større bokstaver. Inntil hun er eldre holdes hun avsperret med grind fra de andre voksne, fordi hun er dust (alle er sammen med oss, men de har ikke tilgang til hverandre).

Jeg synes det fungerer greit, vi visste hva vi gikk til mtp utfordringer, men det er kanskje ikke for alle Uansett kommer jeg aldri til å kun ha en hund igjen. Noe som vel blir ganske umulig i framtiden, da både jeg og sambo er aktive med hund og ønsker hver sin  

[Ravensburger 40]

Så må en også tenke familie, det er jo lettere sagt enn gjort når en har 2 hunder som kanskje ikke går ilag og så skal du ha en barnevogn i mellom, eller når du kanskje vil prioritere tiden med barnet men du må gå to forskjellige turer med hundene. Det er enkelte hundeting jeg har gått glipp av fordi jeg ønsker å prioritere barnet mitt fremfor hundene. Men før jeg fikk barn så var livet HUND HUND HUND! Jeg passet alle hundene i familien og livet mitt var tilpasset etter behovene til min beste venn. Så mye (ALT!) har endret seg etter at barn kom inne i bildet. 

Men så har jeg veldig mange venninner som har fått barn men likevel klarer å stille opp på alle prøver og gå lange turer med alle sine hunder og leve "hundelivet". Det har vel litt med prioritering, ikke at jeg skal henge noen ut men sånn har min opplevelse av det hele vært

Men så klart noen får det til å gå, for noen er det så klart en livsstil

Tror nok at hvis man har to like hunder som går i lag så må det være det beste : )

 

 

[IkkeMonsen 104]

Jeg angrer absolutt ikke på å ha skaffet meg hund nummer to. Skal innrømme at jeg var litt redd for at hun eldste skulle føle seg tilsidesatt når det plutselig skulle bo en til sammen med oss, men det har gått helt supert. Det er dog viktig at de får "alenetid" med meg innimellom, det ser jeg at begge to setter pris på. Ellers så trives de godt i hverandres selskap, de leker og herjer som tullinger når de har mulighet  Nå er jo Akira valpen til Mira, så mulig det er grunnen til at det har gått SÅ smertefritt.. Ikke er det så stor aldersforskjell på mine to heller. Kostnadene ved å ha en kontra to er selvfølgelig merkbar, men helt klart verdt det!

 

 

[VeroE 0]

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Vi har fire som er ganske jevne i alder, og det er en del jobb, men også mye kjekt Det har gått alt fra minutter til noen dager før det nyeste tilskuddet har blitt akseptert, men det har alltid gått bra. Valpe- og tidlig unghundtid har vært en utfordring, men det er jo sånn som går seg til etter hvert. 

Når jeg tok sistemann i hus, regna jeg med det ville bli en del doble turer, og det holder vi på med enda, men det går igrunnen helt greit. Vi har to whippeter, en dsg(som er sambo sin) og en schäfer, sistnevnte er yngst. Jeg var forberedt på at det ville komme noen utfordringer i forbindelse med jakt, og det har det blitt. Schäferen jakter på whipsene når de løper, så de får ikke gå tur sammen før schäferen er blitt gammel nok til at jeg kan kontrollere henne med lydighet. Vi har ikke kommer helt dit enda. I tillegg regner jeg med at den verste bøllinga vil gi seg når hun blir eldre, så målet er å kunne gå turer med dem sammen når hun blir eldre. 

Klart, velger du raser som er mer like, så er det ikke sikkert at det blir noe problem for deg i det hele tatt. I tillegg vil jeg være tilbøyelig til å mene at sånn som vi har valgt hundeholdet vårt, så er det hakket mer krevende enn om man bare har to. 

Jeg synes det er veldig spennende å se på dynamikken mellom hundene her. Vi har to som er veldig knyttet til hverandre, sover sammen, vasker på hverandre og leker sammen (whippeten), en som er litt 5. hjulet på vogna (dsg'en) og en som bare er dust og som har skjønt at hun er overlegen i størrelse (schäferen), men hun hører etter om whipsene snakker i litt større bokstaver. Inntil hun er eldre holdes hun avsperret med grind fra de andre voksne, fordi hun er dust (alle er sammen med oss, men de har ikke tilgang til hverandre).

Jeg synes det fungerer greit, vi visste hva vi gikk til mtp utfordringer, men det er kanskje ikke for alle Uansett kommer jeg aldri til å kun ha en hund igjen. Noe som vel blir ganske umulig i framtiden, da både jeg og sambo er aktive med hund og ønsker hver sin  

Det er så kost med dyr og spesielt hunder  Det virker som du har kontroll og du har 4!  Kanskje vi blir bitt av basillen etter å ha fått en hund til. Aldri hatt hund før jeg ble gift, men det er det beste jeg har gjort. Kan ikke tenke meg å ikke ha hund igjen  Det virker som man må se dynamikken på hundene og handle deretter. 

[VeroE 0]

9 timer siden, Fjellhammer skrev:

Jeg angrer absolutt ikke på å ha skaffet meg hund nummer to. Skal innrømme at jeg var litt redd for at hun eldste skulle føle seg tilsidesatt når det plutselig skulle bo en til sammen med oss, men det har gått helt supert. Det er dog viktig at de får "alenetid" med meg innimellom, det ser jeg at begge to setter pris på. Ellers så trives de godt i hverandres selskap, de leker og herjer som tullinger når de har mulighet  Nå er jo Akira valpen til Mira, så mulig det er grunnen til at det har gått SÅ smertefritt.. Ikke er det så stor aldersforskjell på mine to heller. Kostnadene ved å ha en kontra to er selvfølgelig merkbar, men helt klart verdt det!

 

 

Så fine hunder du har Ja jeg tror alene tid med oss vil være bra, da de får mye oppmerksomhet hver for seg. Det er jo viktig også at man ikke glemmer den hunden man har når en valp kommer i hus. Det jeg tenker på er at Raio (hunden vår  ) er snart 7 år og vært den eneste hunden i huset i lang tid. Jeg kan tenke meg at det blir rart for han, men tror at han vil tilpasse seg til valpen etter hvert, men kan ikke vite det med sikkerhet  Når katta er inne så respekterer han katta, men er veldig på oss når vi koser med katten. Vet ikke om det kan sammenlignes med en valp men. Han elsker jo lek og oppmerksomhet, så med en hund til vil de kunne ha det med hverandre hele tiden   Hvordan var det i begynnelsen når dere fikk en til? Mye ødeleggelse? Tenker at vi jobber og det at de må være alene sammen i en del timer.