Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Skrevet

Kanskje.. Selv om jeg ikke helt ser hva testosteron har med dårlig oppførsel ifht folk å gjøre.. Men, det er strengt tatt ikke lov da. Kastrering og andre inngrep er kun lov når det er nødvendig, av medisinske årsaker. Og ved å ta vekk testosteronet vil du og kunne risikere at evt usikkerhet blir større og oppførsel verre. Bruk heller noen kr på en god trener og tren vekk problemet, det er mulig, og hunden blir eldre, og mer moden, den må bare bli ferdig med pubertet og hormoner som styrer(og det skal de i denne alderen, det er en vanskelig tid for flere arter inkl oss mennesker). :) 

  • Like 6
Skrevet

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Skrevet (endret)

Det er ikke lov å kastrere hund uten medisinsk grunn. Og jeg synes ikke at over snittet vaktinstinkt teller som gyldig årsak. Jeg ville nok heller fulgt @Malamutens råd og jobbet med det. Når det gjelder erfaring så har jeg to kastrerte hunder selv (med lovlig bakgrunn ja), og har definitivt ikke merket noen tilbakegang i vaktinstinkt hos dem. Det er henholdsvis en gårdshund og en ridgeback, som jo begge er vakthundraser, og gjør jobben sin.

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet
13 minutes ago, Chovring said:

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Neida, å skremme folk er vell fin oppførsel? Legg bort såre tær nå da, det var over hodet ikke ment som en fornærmelse eller for å snakke "stygt" om hunden. Du sier jo selv at du vurderer å kastrere pga av oppførsel, og da har vell hunden en oppførsel som ikke er bra. Samme hvorfor eller hva den bunner i, og det kan trenes bort. 

Kastrering fjerner hormoner(testosteron). Hormoner har ingenting med vaktinnstinktet å gjøre. Men hormoner kan klusse med en å gjøre livet vanskelig. Sånn generelt sett så går det vell mest på stress pga forhøyet seksualdrift, men intilfeller som her, unge hannhunder (og tisper for den del) i puberteten så handler det om flere ting, og ikke bare hormoner heller. Hundene er umodne. De utvikler seg. Hjernen utvikler seg. Akkurat som vi gjør i puberteten. Det kan være frustrasjon, usikkerhet, forvirring og generelt forstyrrelser. Ting er vanskelig. Perioder mer enn andre. Akkurat det går over. Og det er helt normalt. Det er ingen grunn til å kastrere en hund. Dette klusset kan selvsagt påvirke en hund til å reagere mer på feks ting som trigger vaktinnstinkt. Det vil roe seg, og det kan trenes på. Om ikke annet så bareed ren lydighet for å overstyre reaksjoner så han ikke får mulighet til å skremme noen og problemet er ute av verden.

Forøvrig så beskriver du ikke et sterkt vaktinnstinkt, men heller en hund som ikke er så sikker på seg selv. Samme hvor mye vaktinnstinkt en hund har så trenger de en grunn til å reagere. Noe de ser på som (en eller annen grad av) trussel, mistenkelig oppførsel etc. Anser de det ikke som noe mistenkelig, truende e.l. så reagerer de ikke. Nå sier jeg heller ikke at du har et nervevrak eller noe, alt kommer i grader, men ja. Og da sier jeg i tillegg at testosteron kan gjøre en hund tøffere. Så å ta det vekk kan i slike tilfeller være det motsatte av hjelp i situasjonen. Da kan du få en hund som føler større behov for å varsle, eller løpe i mot eller stresse/kave seg opp i situasjonen, hvordan den nå enn utarter seg.

Du trenger ikke å google så langt for å se t dette ikke er lov, samme hva dyrlegen sier. Inngrep skal kun gjøres der det er medisinsk grunnlag. Lite rom for tolkning der. En hund som ikke spiser og stresser hele tiden pga overproduksjon av testosteron, feks, det er en medisinsk årsak til å kastrere. Å kastrere pga vokting er ikke. Ei heller pga normale pubertetsutfordringer. Det var forøvrig bare en opplysning. Din hund, ditt valg. Det finnes alltids noen som gjør det så lenge de får betalt for det.

  • Like 6
Skrevet

Det er ikke lov. At noen veterinærer gjør det likevel er en annen sak. 

Det er en slitsom alder. Synes @Malamuten sine forslag om å få hjelp til å trene han hørtes lurere ut og vent til han har vokst seg til, men jobb med det så det ikke setter seg helt fast i han. Kastrering kan slå begge veier, hvis det er usikkerhet som gjør at han ivrer seg opp kan kastrering gjøre det verre. 

Skrevet

Kan det ha positiv effekt? Ja. Kan det vel så gjerne slå uheldig ut? Ja. Finner du veterinærer som vil kastrere uavhengig av årsak, til tross for hva lovverket sier? Ja.

Trening tar lengre tid, men vil ihvertfall neppe forverre situasjonen. Det kan faktisk det kirurgiske inngrepet gjøre. Til syvende og sist er det opp til deg. Er det f.eks. ok om voktingen blir forsterket hvis hunden skulle bli mer utrygg av kastreringen? Verdt å ta med i vurderingen, tenker jeg.

Skrevet
9 timer siden, Sprettballen skrev:

Vi har en kastrert hannhund. Han var bråkebøtte før kastreringen, og er like bråkebøtte nå :P Har ikke hjulpet på lydnivået, for å si det sånn.

Samme opplevelse her på de jeg har kastrert.

har også kastrert hund nå

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...