Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 I dag var jeg på utstilling i Kirkenes. Jeg hadde nappet hunden min som alltid og pleier og få ekcellent kritikk på pelsen. Men i dag fikk jeg kritikken «god» som jeg aldri har fått før. Skjønner ingen ting. Dommeren satte seg opp i størrelsen og pelsen hans som ikke har vert ett problem før.Går det an og klage eller må jeg bare leve med det. Synes det er rart at han fikk en så dårlig kritikk siden han har ett så fantastisk ansikt.ps. Er det noen som kan hjelpe meg med og tolke alt. Er noen ord på arket jeg sliter med å tolke

525113AA-9860-4D58-A4B6-E805336A50F3.jpeg

8B040CF7-DE58-4ADC-B596-1653B8AFDC6F.jpeg

Skrevet

Det er dommerens mening om hunden akkurat i det øyeblikket du viser den, så å klage på resultatet er nok fånyttes. 
Ut fra kritikken ser bedømmingen grei ut, selv om man som eier kanskje ikke er enig.

Kritikken ser ut til å ha blitt skrevet av en norsk skriver som ikke skjønner svensk :P 
Er sikkert noen her som klarer å gjette seg frem til de tingene som ser uforståelige ut.

  • Like 2
Skrevet

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

  • Like 9
Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

Det jeg synes er litt rart er at hvær dommer er forskjellig med bedømmelsen. Jeg trodde at de først og fremst skal holde seg til rasestanderen. Jeg har vært på flere utstillinger og de bedømmer forskjellig hver gang. Noen liker store mens andre liker småe hunder. Som foreksempel nappet jeg helt etter boken, men fikk dårlig kritik på det. Er det en mulighet at dommeren ikke kan nokk om rasen?

Skrevet (endret)

Innenfor alle raser - men jrt mer enn mange andre kanskje, så er det stor variasjon i utseende, og hver dommer har sin egen tolkning av rasestandarden. Derfor blir også bedømmelsene ulike. Likevel - hvis du har en god hund etter rasestandarden så bør du ikke ha noe problem med å få flere førstepremieringer. Nå driver ikke jeg med utstilling, men jeg kjenner mange nok champions som har sett en og annen gulsløyfe innimellom.

Hvis du skal klage så må det gjøres på stedet før du forlater utstillingen, men jeg tviler på at du kommer langt med å klage på dommerkritikken (i motsetning til tekniske ting og gjennomføring av utstillingen f.eks.).

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet

Nå er ikke jeg så bevandret i utstillingsringen at det gjør noe, men den ene hunden min gikk fra Cert og BIR til blått bare noen måneder i mellom. To forskjellige dommere som hadde ulik oppfatning av hunden, men som gikk etter samme rasestandard. Sikker litt hvordan hun viste seg disse dagene også. Det er jo bare sånn det er. Ikke noe det er vits å klage på. 

  • Like 1
Skrevet

Bare å svelge det i seg og prøve igjen. Her fikk vi BIR med cert og BIG 1 ene dagen og gult den andre. To ulike dommere med to vidt forskjellige preferanser. Sånn erre bare :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har også en rase med store variasjoner, variasjoner i dommernes kunnskap om rasen og selvsagt også noen variasjoner i hvordan hundene fremstår akkurat de 2-3 minuttene man er i ringen. 
I min erfaring så er allroundere litt mer "rundhåndet" med premieringene enn en del som kjenner rasen godt. Enkelte dommere er kjent for å være strenge. 
Jeg har en hund med 3x CK og BIR som også har 2x good. Han er for meg en Exc/VG hund avhengig av hvordan han fremstår den dagen. F.eks. ville jeg gitt ham VG på en utstilling hvor han ikke fikk frem steget i det hele tatt pga glatt gulv, dommeren den dagen gav ham Exc.
En av mine som har vunnet mest og har flere CACIB har også fått good en gang, en annen av mine mestvinnende har fått flere VG som om han har flest resultater med CK. 

Disse forskjellene er ikke nødvendigvis fordi dommerne ikke kan, eller forholder seg til, standarden. Men fordi standarden kan tolkes noe ulikt i tillegg til at det er ulikt hvor strenge linjer dommerne legger seg på. En G  skal gis til en "Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter". Altså en god hund. 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Når jeg ser på andre dommeres bedømmelse av hunden din (Reg nr står på kritikken, så da var det lett å søke han opp) så er mitt inntrykk at noen av de heller har vært litt snille. Eva er vel ikke kjent for å like for kraftige/ store hunder, og hun bruker skalaen.  Nå vet jeg ikke hvor stor hunden din er, men leser i standaren at idealet er 25-30 cm og da vekt mellom 5-6 kg. Så er din hund over det så finner du nok deler av forklaringen der, sammen med at han(for dagen) beveger seg marktrangt (smalt). Ingen grunn til å klage dessverre. Bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til neste utstilling. ;)

 

Edit: Ser på Ingrus.net at han veier ca 9,5 kg. Så ja der har du nok forklaringen. 

Endret av Anilex
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...