Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste krimbok du har lest


Midas
 Share

Recommended Posts

Jeg er krimjunkie, men i disse påsketider er det flere som sverger til krim. Hva er de beste krimbøkene du har lest?

For min del er det ingen som gir meg creeps som Kepler. Adler-Olsen er fantastisk og selvsagt Harry Hole bøkene. Har også likt Arnaldur Indridason og Damhaug godt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel lest det meste av det som er kommet ut:

Jørgen Brekke

Theorin

Arthur Conan Doyle

Larsson

Kurt Aust

Tvedt

Ware

Horst

Fjell

Nygårdshaug

Riverton

Billingham

Ohlsson

Persson

Alrigde

Lagercrantz

Kallentoft

Det er mye bra krim der ute, og mye som bare ligner på god krim. Og det er blitt mange flere nisjer i krim.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker bøkene til Jørgen Brekke, de pakker inn historien på en litt annen måte enn de fleste andre jeg har lest. Liker også de til Jørn Lier Horst som jeg føler er litt mer troverdige på mange måter. 
Har ikke lest så mye krim som ikke er norsk, men noe. Problemet er bare at jeg mista den boka jeg likte best og husker IKKE navnet på forfatteren eller boka, men den var britisk :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo også krimjunkie, og sluker det meste (men jeg unngår helst mafia-og skyting - det fenger meg ikke). Det må helst være psykologisk thriller. Jeg tror den beste boka jeg har lest må være Snømannen. Snømenn ble liksom aldri helt det samme etter den :aww: Evt Panserhjerte, men den var litt for gørrete... 

Nordisk krim står i en særstilling for meg, ingen over, ingen ved siden liksom. Jeg fikk i fjor helt dilla på Tom Egelands bøker om arkeologen. Den blandingen av historie, fiktive forklaringer på gamle mysterier etc fenget meg skikkelig (selv om jeg strevde litt med den første boka jeg leste før jeg skjønte "plottet" liksom). 

Keppler, Läckberg, Fossum, Nesbø, Jørgen Jæger, Jørgen Brekke, Ohlsson, Horst... og mange fler egentlig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er ingen som kan måle seg med Nesbø for meg (Harry Hole). Måten han skriver på et så spennende at man ikke har lyst til å legge fra seg bøkene. Favoritt: Frelseren. 

Kepler og Adler Olsen kommer rett etter, men det er det større variasjon fra bok til bok, et par av bøkene i de seriene et supertrege. Favoritt : Stalker fra Kepler, Kvinnen i buret fra Adler Olsen. 

Jeg stemmer også i med @Malamuten at Holts Flimmer og Sudden Death er gode bøker! Det som et kult med de er at de skriver mye om medisin, og det de skriver et korrekt. Så de blir veldig troverdige. 

Jeg har lest serien til Lindell, de er ok. Tror jeg foretrekker krim fra mannlige forfattere. Måten å formulere seg på et forskjellig. 

Endret av Teserere
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karin Slaughter har jeg også lest endel av. Og Lee Child. Noen av de har jeg likt godt, andre ikke fullt så godt. Jeg liker også at det er troverdig og at det ikke bare er mest mulig blodig og dritt. Stalker er en av de beste bøkene jeg har lest. Du snur deg et par ganger over skulderen etter den :P Jeg liker Adler Olsen så godt for han skriver spennende, men samtidig tar jeg meg selv i å le høyt mange ganger, spesielt de første bøkene. Läckberg sine liker jeg også godt. Jeg klarer ikke å lese en fysisk bok, men sluker lydbøker rått, og da er det blitt nesten like viktig for meg hvem som leser som hvor godt boka er skrevet. Det høres kanskje rart ut. Jeg har nettopp lest de tre bøkene til Gard Sveen om Tommy Bergmann, og den første måtte jeg bare gi opp, for innleseren var så ekstremt monoton. 
Er det noen som skriver ned bøkene de har lest? Det er så mange jeg har lest som jeg husker innhold, men ikke tittel og forfatter.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke veldig fan av krim, men jeg og samboern hørte "Jeg kan se i mørket" på lydbok, og vi syns begge to den var skikkelig bra! Kanskje mer psykologisk triller og spenning enn klassisk krim. Man følger gjerningsmannen og ser hans side av det hele.

Fant en omtale som ikke røper noe særlig, men som var ganske beskrivende:

Språket i boka er poetisk og levende. Boka er spennende til tross for at det ikke er noen kriminalroman i vanlig forstand. Historien er intens og til tider ubehagelig lesning, men det er umulig å legge boka i fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 12:22 PM, Teserere skrev:

 

Kepler og Adler Olsen kommer rett etter, men det er det større variasjon fra bok til bok, et par av bøkene i de seriene et supertrege. Favoritt : Stalker fra Kepler, Kvinnen i buret fra Adler Olsen. 

Helt enig ang. Kepler der. Nå har jeg likt alle jeg har lest av Kepler til nå, men kaninjegeren går fryktelig tregt syns jeg! Begynte ganske bra, men nå sliter jeg litt med motivasjonen til å lese videre. Håper den tar seg opp igjen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 8:36 PM, Midas skrev:

Karin Slaughter har jeg også lest endel av. Og Lee Child. Noen av de har jeg likt godt, andre ikke fullt så godt. Jeg liker også at det er troverdig og at det ikke bare er mest mulig blodig og dritt. Stalker er en av de beste bøkene jeg har lest. Du snur deg et par ganger over skulderen etter den :P Jeg liker Adler Olsen så godt for han skriver spennende, men samtidig tar jeg meg selv i å le høyt mange ganger, spesielt de første bøkene. Läckberg sine liker jeg også godt. Jeg klarer ikke å lese en fysisk bok, men sluker lydbøker rått, og da er det blitt nesten like viktig for meg hvem som leser som hvor godt boka er skrevet. Det høres kanskje rart ut. Jeg har nettopp lest de tre bøkene til Gard Sveen om Tommy Bergmann, og den første måtte jeg bare gi opp, for innleseren var så ekstremt monoton. 
Er det noen som skriver ned bøkene de har lest? Det er så mange jeg har lest som jeg husker innhold, men ikke tittel og forfatter.  

Jeg skriver opp, eller rettelse jeg gjorde. Nå går jeg inn på Bokelskere.no. Der kan du lage deg egne bokhyller,og på den måten holde styr på hva du har lest, ønsker å lese el. Genialt.

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det....går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Har hørt meg gjennom Keplers bøker, med unntak av den siste. Jeg kjenner at jeg ikke orker. Alt for mye bla bla bla som for meg gjør at boka mister spenningen den kunne hatt. Filmen var bedre i så måte, den gikk kjapt og hadde droppet ganske mye. 

Synes det samme om bøkene til Nesbø og jeg, med unntak av Hodejegerne, at de inneholder mye unødvendig pjatt. 

Likte godt Mary Higgins Clark tidligere. Siste dansen er en av mine favoritter. 
Ellers er jeg stor fan av Ti små negerbarn, Ira Levins Et kyss før døden, Sliver av Levin var også ganske ok. Anne B Ragdes Lille Petter Edderkopp hadde jeg også sansen for. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Av Kepler sine bøker var Stalker den første jeg hørte. Og den var så intenst spennende. Derfor pinte jeg meg gjennom Hypnotisøren fordi jeg ville høre serien fra starten. Og Hypnotisøren er den desidert tregeste av dem! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

:lol: Det er sånne ting jeg fort kan irritere meg over også :lol: Men jeg har innsett at om man fjerner alt jeg synes er unødvendig informasjon, så ville bøkene blitt ekstremt korte :lol: 

Jeg holder forresten på å lese ei bok av Øystein Wiik nå - og der heter en av hovedpersonene Kang - og mye av handlingen foregår på Svalbard!!! Gjett hvem jeg stadig blir minnet om da :lol: @Kangerlussuaq

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

:lol: Det er sånne ting jeg fort kan irritere meg over også :lol: Men jeg har innsett at om man fjerner alt jeg synes er unødvendig informasjon, så ville bøkene blitt ekstremt korte :lol: 

Unødvendig informasjon i krimbøker, er for meg lange og tværende skildringer av hovedpersonenes mer eller mindre mislykkede kjærlighetsliv.. Altså, det er en KRIMbok jeg vil lese, ikke husmorporno..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Unødvendig informasjon i krimbøker, er for meg lange og tværende skildringer av hovedpersonenes mer eller mindre mislykkede kjærlighetsliv.. Altså, det er en KRIMbok jeg vil lese, ikke husmorporno..:sleep:

Men det er visst opplest og vedtatt at det må være en slik historie i alle krimbøker :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...