Gå til innhold
Hundesonen.no

Har "din" rase alt du ønsker deg?


Pringlen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg synes at rasen har alt jeg ønsker meg. Enkelt og greit.  

Australsk kelpie er bortimot perfekt som aktiv trening og turkompis for meg. Det eneste jeg kommer på som jeg kunne klart meg uten er den vanvittig effektive tungen.    Edit:  Det er ute

Hadde huskyen vært LITT mer førerorientert så hadde den vært perfekt i mine øyne :P Altså, man får individer som jobber bra mtp lydighet osv, men det er som regel "unntaket". Så håper min neste husky også er like villig på lærebiten som de to forrige jeg har hatt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kunne tenkt meg å fortsette å ha rasen, så da betyr det at jeg er fornøyd. :)  Jeg har dog ikke prøvd så mange andre raser, så kan jo hende det finnes enda mer perfekte hunder der ute. 

Hvis jeg skulle trekke ned noe, må det være at de litt store (i hvert fall hanner). Er større sjangs for å rive armen ut av ledd, eller få knust kneskåla, eller brukket nese, bare fordi de er voldsomme ett øyeblikk og finner på å skal løpe etter noe, eller ikke ser seg for og løper rett inn i deg når de skal leke og herje. (de er tross alt store klovner til tider, som har raske bevegelser og ikke alltid de gidder å høre etter )  Så noen ganger frister det en del å ha en liten hund :P  Sånn litt tryggere i hvert fall :P
Også er det tungvindt å for eksempel dra på båttur og ikke kan løfte hunden ut av båten eller opp på ei brygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien skulle vært litt bedre pelset for norsk klima, men ellers kan jeg ikke komme på noe som er "feil" med den. Jo, de er irriterende, frekke og masete, og gir flatt f i alle forsøk på oppdragelse :P Men jeg er jo på min tredje basenji, så jeg liker å bli gått på nervene, tydeligvis :P

Salukien er myyyyyk, og det er litt feilen på den, for meg :) Skulle gjerne hatt den litt tøffere. Også er den litt stor. Men bortsett fra det, passer den også godt hos oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er et litt vanskelig spørsmål å svare på ettersom veldig mye av hva jeg ønsker meg i en hund handler like mye om individuelle forskjeller som rase. 

Men om jeg skal se litt grovt på det har både tolleren og belgeren det jeg ønsker i en hund. Aktive, morsomme hunder med mye humør som liker å bruke både hodet og kroppen sin. :) Jeg foretrekker dog størrelsen på tolleren :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon: Nei, jeg skaffet meg en ny rase av den grunn. For lite utholdenhet i treningen, og litt mye egne meninger i treningen. I hverdagen er det bare morsomt at hun har egne meninger og viser virkelig at hun har en egen personlighet. Men på trening er det ikke så moro når hunden heller vil stikke å spise vafler med publikum enn å jobbe med deg ? I tillegg er det for mye pelsstell for meg, selv om det egentlig ikke er mye stell. Men jeg hater pelsstell. Litt liten i størrelse noen ganger på tur i terrenget, men størrelsen er en fordel i andre sammenhenger. 

Kelpie: Perfekt :wub: Eneste jeg kunne ønske på min er litt mer lekelyst. Hun har helt grei leke lyst, men jeg drømmer litt om en hund som «dør» for leken sin. Hun er ikke helt sånn. Men jeg vet at kelpie som rase kan være sånn. Så rasen er perfekt i mine øyne ? De kan brukes til alt jeg syns er gøy, agility, lydighet, rally og bruks. De kan også gjøre det veldig bra innen alt! Aktive og med på alt på tur, fjellturer, skogsturer, skiturer, jogging og sykling. Rolige inne. Kosete. Kort, enkel pels. Går overens med alt og alle. Lettlærte, førerorientert og elsker å jobbe ? Hva mer kan man ønske seg? Jeg sier Jatakk til røyting så lenge jeg får en hund hvor jeg slipper å bedrive med pelsstell på. Kanskje det eneste minuset er faren for at de skader seg skikkelig, så vill som de er, og en dag vil koste meg mye i veterinærutgifter ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to raser. Hollandsk gjeterhund korthår og Schäferhund av brukslinjer. Begge rasene liker jeg veldig godt i trening. Og de har mer eller mindre alt jeg ønsker meg der. Rasene har det jeg ønsker, det handler mer om på finne riktige individer for at de skal være perfekte for meg. Alikevel er det jo små ting man skulle ønsket var bedre/annerledes...

Schäferhund:
For meg nesten den perfekte rase. Jeg skulle ønsket de litt annerledes i hilse situasjoner der jeg synes mange blir litt brå og har lett for å være for fysiske og blir da lett bøller. Jeg elsker den gode av og på knappen og de gode egenskapene for arbeid. Kunne tenkt meg at de var litt naturlig kjappere på tekniske lydighetsmomenter. Kunne gjerne vært hakket mindre og lettere, men en liten schäfer tispe er perfekt i størrelse. Liker pelskvaliteten og at de tåler kulde og vær så godt, hater røytingen ;) Liker trekk egenskapene og trekk moralen, bakdelen er at de også lett trekker i bånd til hverdags, men det er jo en treningssak. Kunnes sikkert skrevet mer, men føler at det meste jeg ønsker var annerledes handler mye om trening...

Hollandsk gjeterhund korthår
Synes de kan ha litt for lave terskler på mye, så de blir generelt litt for impulsive. Pelsen kunne ha vært tykkere/mer under ull så de hadde tålt kulde bedre. Lave terskler for bjeffing og vokt (trening kan selvfølgelig endre noe). Elsker hvor raske, lettlærte og konsentrerte de er i arbeid. Digger intensiteten i arbeid. Liker de sosiale egenskapene med andre hunder. Skulle ønske de tålte en rolig dag like godt som schäferhundene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Helt enig med deg! :) Røyt ivei, sålenge jeg slipper klipping, napping og bading! Jeg har da støvsuger og er ikke redd for å bruke den. :ahappy:

Ja, da er det bare en deilig overraskelse når de ikke røyter og man slipper å støvsuge like mye ? Åå, så jeg trenger ikke å støvsuge hver dag? Deilig ?? Men dette forbeholder at man har en som kun røyter 2 ganger i året da. Jeg hadde ikke orket mer enn det tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg kan for meg en av 'mine' raser her, chihuahua. Jeg hadde vært fascinert og 'tiltrukket' av rasen i årevis ( sånn typ 20 år) da jeg av spesielle grunner fikk flere . 

På pluss-siden; De er søte og morsomme og vil være nær, gjerne typ inni klærne når man sitter i godstolen. De er små, så de er lette å bære om nødvendig og forkostnadene er ikke avskrekkende. 

På minus-siden; De er adskillig mer vaktsomme enn nødvendige og gir tydelig beskjed om alt av folk og hunder de ser på lang avstand( inne og i hagen). 

De korthårede fryser lett, både på kropp og føtter . Dvs at de stort sett ikke har lyst til å være med ut på tur på vinteren. Det er nokså variabelt her hvorvidt det er tilgang til oppkjørte løyper og det betyr at man må vasse i snøen når det ikke er oppkjørte løyper. Når hundene er så små er det forståelig at de ikke har noe særlig utbytte av det, når de selv om de går i mine spor må hoppe fra spor til spor og likevel synker nedi. Det er vinter omtrent halve året her og rikelig med snø. Å ha hunder som ikke har lyst til å være med ut på tur halve året, er ikke helt optimalt..

De to LH som takler vinter, har en størrelse og pelskvalitet som ikke hadde gjort det særlig bra i ringen, for å si det slik..

Renslighet eller rettere sagt mangel på sådan.. Både hannhunden  og tispene markerer inne . Hannhunden var kastrert nettopp av den årsak da jeg overtok ham ( fikk jeg vite senere..) men jeg kan ikke se at det har hatt noen synderlig effekt..

Hvor renslige de er ellers varierer. De varsler noe, enten med lyd eller å springe foran døren men man bør altså ikke vente for lenge. Den ene ser ikke noe problem med å gjøre fra seg inne, selv når verandadøren står åpen på sommeren. 

Helse; her er det dessverre skralt.. Tennene er dårlige men det er egentlig bare småtteri i forhold til pusteapparatet.. Alle er i større eller mindre grad påvirket, den ene så mye at den har blitt veldig 'rolig' Forsøk på lek, løping eller noen form for opphisselse fører til anfall :no: Mor til denne snorker som en mann når hun sover og tildels ellers  også. Ifølge raseklubb er vel luftrørskollaps ( chihuahuahoste) så utbredt i rasen at det ikke lar seg avle vekk.. Joda, jeg hadde hørt om chihoste før jeg overtok mine, men jeg hadde ingen anelse om hvor ille det i realiten var.

 

 

Men Quest, i denne tråden kan du jo bare svare "Nei" :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Kaja said:

Men Quest, i denne tråden kan du jo bare svare "Nei" :lol:

 

Det kunne jeg jo selvfølgelig gjort men jeg så de 'andre' oppga pluss og minussider med sin rase? 

Endret til Nei. 

@Kaja; du burde kanskje fjerne mitt opprinnelige innlegg fra ditt sitat? Ellers ser det jo unektelig noe merkelig ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

Det kunne jeg jo selvfølgelig gjort men jeg så de 'andre' oppga pluss og minussider med sin rase? 

Endret til Nei. 

@Kaja; du burde kanskje fjerne mitt opprinnelige innlegg fra ditt sitat? Ellers ser det jo unektelig noe merkelig ut. 

Men kjære du, du får selvsagt skrive så mye du vil! 
Jeg bare tenker på tidligere diskusjoner om et "noe" vanskelig rasevalg :lol:

Jeg fjerner det om du ønsker, selvsagt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet egentlig ikke. Jeg ble kjent med noen terriere og skaffet meg en rase. At jeg havnet på akkurat den jeg gjorde er fordi jeg likte den best av de lignende alternativene.

Ut fra denne tråden ser jeg at rasen har en del ting som andre mener trekker ned med sine raser, men jeg er i grunn ganske fornøyd. Vet ikke om jeg har lave forventninger eller om jeg har innsett at alle hunder, uavhengig av rase, har noe som irriterer meg til tider. :blink: Opplever generelt ikke varsling, særhet rundt andre hunder eller striheten som et problem i mitt hundehold eller hverdag.

De duger til alt jeg bruker en hund til. Er med på jakt, er givende å trene og henger med på ulike typer turer.
Jeg er veldig begeistra for vesenet og gemyttet. Det er sosiale og lykkelige hunder rundt alt av folk.
De har egne tanker og ideer, men så lenge man har bygd opp et godt forhold og lagt ned litt trening er det overkommelig. Er de løs stikker de ikke langt av gårde. Med trening har ikke jeg hatt problemer med innkalling ift. folk og hunder. Vilt er litt verre, men de drar ikke langt og kommer tilbake innen noen minutter.
Rasen er liten av størrelse, en fordel mtp. at de er enkle å ta med seg over alt. Bakdelen er at de sliter i snø og i steinur.

At det ikke blir samme rase igjen på en stund, er kun fordi jeg per i dag har behov for hunder med litt andre bruksegenskaper. 
:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie er "min" rase. Og generelt sett vil jeg si ja. Men rasen er så varierende at det ikke helt finnes noen fasit. Det finnes helt klart mange individer som har "alt". Og mange som ikke har alt, men fortsatt mesteparten. Ingen av mine to hunder er perfekte, men den ene er nærmere idealet enn den andre.

Jeg er ikke fan av langhår (selv om jeg har to). For mye møk som blir med inn og styr med vask av hunder. Men rasen kommer heldigvis i korthår også, så dermed trekker det ikke egentlig ned. Neste hund blir av den grunn korthår (håper jeg virkelig denne gangen, for jeg sa det samme sist gang også [emoji23]).
Anatomisk er de perfekte i mine øyne, med unntak av en og annen som er for stor og/eller grovt bygd for min smak (men ikke noe problem å unngå når man skal velge valp, og ihvertfall ikke tispe).
Bruksegenskapene på gjeterlinjer er stort sett mer enn bra nok. Men mentaliteten er litt varierende igjen. Handler nok mye om å bli godt nok kjent med linjene til å velge ut det man vil ha også.

Skulle gjerne ønsket mer trekkvillighet. Det er jo også litt russisk rulett, for det er jo ingen trekkrase [emoji14] Noen trekker kjempebra, andre trekker under visse omstendigheter, andre igjen ser ikke poenget.

Helsemessig har jeg ingenting å klage på. Skulle selvfølgelig ønske det ikke fantes sykdom, men slik er det vel aldri.

Det er uansett helt klart riktig rase for meg. Jeg er ikke engang i tvil om at neste hund også blir samme rase [emoji4] Skal jeg noen gang velge annen rase, må det nok være fordi interessene mine har endret seg og jeg dermed har bruk for noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kaja skrev:

Men kjære du, du får selvsagt skrive så mye du vil! 
Jeg bare tenker på tidligere diskusjoner om et "noe" vanskelig rasevalg :lol:

Jeg fjerner det om du ønsker, selvsagt. 

Du er moderator her på forumet. Jeg oppfattet ditt svar på mitt innlegg som en henstilling til å endre innleggets innhold. Hvilket jeg etterkom. 

Jeg kan ikke helt se hvorfor mine rasevalgstråder dras inn her men siden du gjør det skal jeg også svare. Om noe  så illustrerer mitt originale innlegg hvorfor det er viktig å gjøre GRUNDIG research FØR man skaffer seg en (ny) rase. Jeg visste om både chihuahuahoste og urenslighet men ikke i hvor stor grad det var inkorporert om man kan si det slik, i rasen. Jeg tenker at for min del og ikke minst for en ny hunds del, så er det en ubetinget fordel at vi har rimelig sjanse for å 'trives' sammen.   Selvsagt er mye individavhengig men det er ikke å komme bort fra at feks samkjønnsaggresjon er betydelig mer vanlig forekommende i enkelte raser enn andre. 

Alle disse rasevalgtrådene har dog ført frem for min del, jeg har med rimelig sikkerhet 'landet' på en rase. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

 Alle disse rasevalgtrådene har dog ført frem for min del, jeg har med rimelig sikkerhet 'landet' på en rase. 

Du kan ikke si det uten å si hvilken rase det er? :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Du er moderator her på forumet. Jeg oppfattet ditt svar på mitt innlegg som en henstilling til å endre innleggets innhold. Hvilket jeg etterkom. 

Jeg kan ikke helt se hvorfor mine rasevalgstråder dras inn her men siden du gjør det skal jeg også svare. Om noe  så illustrerer mitt originale innlegg hvorfor det er viktig å gjøre GRUNDIG research FØR man skaffer seg en (ny) rase. Jeg visste om både chihuahuahoste og urenslighet men ikke i hvor stor grad det var inkorporert om man kan si det slik, i rasen. Jeg tenker at for min del og ikke minst for en ny hunds del, så er det en ubetinget fordel at vi har rimelig sjanse for å 'trives' sammen.   Selvsagt er mye individavhengig men det er ikke å komme bort fra at feks samkjønnsaggresjon er betydelig mer vanlig forekommende i enkelte raser enn andre. 

Alle disse rasevalgtrådene har dog ført frem for min del, jeg har med rimelig sikkerhet 'landet' på en rase. 

Sånn til en annen gang, så svarer jeg som et hvilket som helst annet medlem, med mindre jeg signerer som moderator. 

Jeg syns bare det var litt festlig, beklager om jeg tråkket på noen såre tær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, 2ne skrev:

Du kan ikke si det uten å si hvilken rase det er? :o 

Klart jeg kan! :D

11 timer siden, Mira2.0 skrev:

Kjempenysgjerrig!! :D 

For de nysgjerrige  så kommer det en ledetråd; Outlander. :ahappy:

11 timer siden, Kaja skrev:

Sånn til en annen gang, så svarer jeg som et hvilket som helst annet medlem, med mindre jeg signerer som moderator. 

Jeg syns bare det var litt festlig, beklager om jeg tråkket på noen såre tær :)

Hmpf! Her deles det ikke ut noe tilgivelse i hytt og pine..makan..:sleep:  :fish:

 

Hehe..:ahappy: Jeg så bare 'den grønne skriften' under bildet ditt og trakk åpenbart feil konklusjon :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...