Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar ovenfor seng


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Kom hjem med en ny seng og Iraia gikk på den og Damir var også rundt. Det så ut som at de skulle bryte litt som de pleier å gjøre men plutselig var det full slosskamp i stua.. Rimelig sikker på at Iraia starta (de lå på bakken begge to) også bare eskalerte det og når jeg fikk dratt Damir litt vekk så gikk Iraia etter.. Så det tok litt tid før jeg fikk skilt de, da hadde jeg fått dratt med meg Damir innenfor kjøkkenet også fikk jeg smelt igjen døra på Iraia og derretter igjen. Sitter igjen med et lite bittsår i handa, en del bittsår på begge hundene og en helt ****** klump i magen. Jeg er aleine hjemme med de til lørdag kveld/søndag og tør rett og slett ikke å ha de sammen igjen fordi jeg er redd det skal gjenta seg og få større konsekvenser. Men veit ikke om det er så lurt å vente flere dager med å ha de sammen (uten denne senga såklart)? 

Ingen av de har hatt noen form for ressursforsvar før, mat har de dog alltid fått hver for seg, men det har alltid vært fryd og gammen og delt leker og tepper og alt.. Hvordan gjør jeg det fremover nå? De bor jo sammen, er tispe og hannhund og i teorien skal de jo gå overens. Prøver å ikke lage noe greier ut av dette men jeg fikk meg en skikkelig støkk og synes dette var forferdelig ekkelt. Det er ikke en enkel sak å skille 110 kilo hund.. 

(Iraia er 1 år, Damir er litt over 4år) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Hvordan kan de se hverandre , selv om de ikke er sammen? Har du dem i samme rom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok tilfeldigvis en snap idét de begynte å sloss. Skulle jo filme hvor glade de ble av ny seng.. 

På slutten når Iraia har hodet på gulvet så virket det som at de skulle herje litt (de biter hverandre og bryter og bruker mye tenner i lek) men idet videoen er ferdig så sloss de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at antagelig så var det jo den senga som trigget det, og med den vekke så burde det ikke være et stort problem. I tillegg så er jo sjansen mindre for at det er vonde følelser sånn i ettertid med tispe hannhund kontra hva det kanskje hadde vært med to tisper feks. Så jeg tenker at det går sikkert bra, men skjønner følelsen lell, har jo selv hatt to som røyk sammen, dog betydelig mindre hunder, men det er ikke hyggelig, spesielt ikke når man er alene og vet at konsekvensen av at man ikke får skilt dem er skader. Potensielt store skader. 

Er du usikker så ville jeg dratt å fått tak i noen vbillige munnkurver, en til hver også går du en tur med dem også kan du slippe dem sammen på stua. Går det ikke bra så er det jo lettere å få de fra hverandre og uten skader på noen av dem eller deg. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Er den delt i to på en måte som hundene ikke kan forsere? 

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ozzy said:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

 

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

Jeg får se hva jeg i morgen, må til legen og det stivkrampesprøyte også. Tror jeg har to munnkurver i uteboden. :)

23 minutter siden, QUEST skrev:

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Nei men jeg gidder ikke stenge en på gangen når begge ligger og sover og det er rolig og fredelig mens jeg ser film :)

Ja jeg tror det var ressursforsvar ihvertfall, det var jo når jeg kom med ny seng at det plutselig smalt 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, det så ut som det ble et problem når hun ble dyttet av/falt av senga i leken. For det ser ikke veldig ut som det startet som forsvar av noe. Kjipt uansett, håper det er et engangstilfelle som dere aldri ser noe mer til. 

Ja i begynnelsen gikk det fint.. Men det snudde jo på ti sekunder. 

Håper jeg også! 

23 minutter siden, Raksha skrev:

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Går greit etter omstendighetene. Hundene har jo bitt hverandre med varierende sår-grad. Jeg blir skikkelig uvel av sånt så for meg er dette veldig lite hyggelig. Men det går over.. Forferdelig skremmende, sto jo et sekund å lurte på hvordan i allverden dette skulle gå.. 

Tror ikke hun fikk vondt, men når Damir har gjort henne vondt før så har hun jo klynket, hun er pysete sånn.. Hun har ristet litt på hodet før  idag men har ikke sett noe i øret hennes. 

Ja i natt legger jeg Damir på gangen.  Så kan jeg sove godt ihvertfall. Så ser jeg hva jeg gjør i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Pixie skrev:

Bare en strøtanke, hvor er hun i forhold til løpetid? Det kan jo gå ut over humøret til noen tisper? :hug:

Hun var ferdig for et par uker siden.

2 timer siden, Emilie skrev:

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

Skjønner.. Jeg prøvde å ha dem sammen nå istad, med munnkurv på begge. Det gikk ikke bra, de smalt sammen nesten umiddelbart og Damir greide å bite over munnkurven (ødela noe av den) og hang seg fast og nekta å slippe. Hadde på halsbånd på begge så fikk dratt Iraia bakover og lukket igjen døra på damir til han slapp.. Så nå er jeg hos legen for å få stivkrampesprøyte, også skal jeg til dyrlegen med Iraia. Sjekke hvorfor hun rister på hodet, se over sårene hennes og gi hu noe smertestillende da hun har vondt etter nok en runde.. 

Virket som at Iraia starta og damir bare svarer med samme mynt.. Men jeg veit ikke.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos dyrlegen fikk vi rensa alle sår og sjekka ørene. Hun hadde en del guffe innerst i øret som var irriterende ihvertfall så fikk med ørerens i tillegg til antibiotika og smertestillende. Satte opp enda en sperre så damir bare har kjøkkenet, har åpning fra kjøkken til stue så er ikke bare å lukke en dør.. Får se hva vi gjør når samboer kommer hjem.  Jeg kan ikke gå med begge to og det er helt uaktuelt uansett tilfelle de smeller ihop igjen.. Iraia har fått en del sår stakkars. 

 

IMG_20171006_121511.thumb.jpg.1c88a0cb3e4b7f77d56d048bc1482576.jpg

IMG_20171006_121515.thumb.jpg.ae3fee8d7bb20613db8e8ffb2464d141.jpg

Får bare holde de fullstendig adskilt også ta det videre når samboeren kommer hjem.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig kjipt situasjon :( håper dere finner ut av det!

 

når mine har barka sammen har jeg bare tatt tak i bikkja som er grunnen, holdt til den har roet seg, og sluppet de sammen igjen. Dette er jo langt mindre bikkjer enn dine, og det har heller aldri vært skikkelig slåssing..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg tror greia er Damir.. og mulig han har kommet på at han skal sette på plass en tenåring eller noe, jeg vet ikke.. men jeg tipper damir..

Det virker litt sånn synes jeg og. Men i mitt hode skal ikke en hannhund ta en tispe uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...