Jump to content
Hundesonen.no

Krav til kjent mental status for registrering av valper

Recommended Posts

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Består du ikke FA, på feks avreagering, så er det ingen garanti at du likevel har fullført testen. 

Jeg har vært testleder på et helt kull, der kun to (på hele dagen) kom seg videre forbi store byttet :aww:  

Det har du rett i, men man kan gå gjennom hele testen og likevel få ikke bestått. Har man brutt så gjelder regelen for å kunne ta den seinere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
23 minutes ago, Avani said:

Så vidt meg bekjent gir ikke brutt MH kjent mentalstatus, men man kan avstå fra skudd og få kjent mentalstatus. Hvis eier bryter MH så har man mulighet til den igjen, men hvis dommer bryter er løpet kjørt for den hunden.
Ikke bestått FA er kjent mentalstatus, fordi der blir ikke hunden brutt men går igjennom hele løypa.

Hunder blir brutt på FA jo, det skjer som regel flere ganger hver gang vi arrangerer prøver. Er hunder som ryker allerede på storeharen og figurskogen. Å ta dem gjennom hele testen ville ha vært dyreplageri, når de ikke klarer å avreagere på helt basale ting.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Avani skrev:

Det har du rett i, men man kan gå gjennom hele testen og likevel få ikke bestått. Har man brutt så gjelder regelen for å kunne ta den seinere.

Ja, det kan man.. 

men man kan ta opp igjen FA selv om man har fått ikke godkjent. Og hvis man står da, så vil hunden regnes som godkjent. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hunder blir brutt på FA jo, det skjer som regel flere ganger hver gang vi arrangerer prøver. Er hunder som ryker allerede på storeharen og figurskogen. Å ta dem gjennom hele testen ville ha vært dyreplageri, når de ikke klarer å avreagere på helt basale ting.

Da har vi ikke slike hunder her oppe bare ;) Så jeg glemte det. Har bare opplevd hunder som har gått hele løypa men likevel ikke fått bestått.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Slik det er i dag så får men gjennomført eller ikke gjennomført på MH. Når det kommer til FA så er det bestått eller ikke bestått
Og man kan gå gjennom hele FA uten å få bestått. Man kan stryke f.eks på motet, på skarphet og på skudd.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Selv om man kan avle på 'dårlige' hunder med kjent mentalstastus, så vil et slikt krav i det minste 1 - kartlegge nettopp disse og 2 - flere gode hunder vil trolig også bli kartlagt, ettersom de nå må gjennom en test/beskrivelse.

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites
6 minutter siden, Avani skrev:

Slik det er i dag så får men gjennomført eller ikke gjennomført på MH. Når det kommer til FA så er det bestått eller ikke bestått
Og man kan gå gjennom hele FA uten å få bestått. Man kan stryke f.eks på motet, på skarphet og på skudd.

Ingen har diskutert på det. Jeg korrigerte på deg at man kan ta FA på nytt selv om den første ikke ble godkjent (eller bestått).. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Ingen har diskutert på det. Jeg korrigerte på deg at man kan ta FA på nytt selv om den første ikke ble godkjent (eller bestått).. 

Jeg vet det :) Det er bare at det er så ofte forvirring rundt dette :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
11 minutes ago, Line said:

Det er vel ikke NKK som legger inn resultater fra mentaltester, men arrangør, slik som på utstilling og andre konkurranser.

Nå er dette blant annet resultater fra 2014, så de er nok sendt inn for lengst...

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 minutt siden, Tuvane skrev:

Nå er dette blant annet resultater fra 2014, så de er nok sendt inn for lengst...

Jeg vet ikke jeg når dette ble overlatt klubbene, men det ligger i alle fall på Smula sine avkom som gikk MH i 2015.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
6 timer siden, Krutsi skrev:

Man kan vel det, så det er ikke nødt å bli en automatisk bedre mentalitet på rasen. Men man får kartlagt den i det minste :) 

I Sverige er det slik  for enkelte raser at for å få valpene godkjent i raseklubben må foreldredyrene ha en viss skår for visse kvaliteter. Feks for beauceron (som mange venner i Sverige av meg har) må man ha skår på minst 3 på 1a i MH (kontakt/sosialitet) og maks 3 på skudd. I tillegg må de være uten HD, AD og hvis utenlandsk hund er far må denne ha oppnådd tilsvarende ift mentalbeskrivelse/test i sitt hjemland.
For collie har man siden 2010 hatt et prosjekt: Mentalt sunn collie, der kun individer som skårer en viss grad på visse momenter, og får en viss mentalindex, der summen av foreldrene (delt på to) må være minimum eller større enn gjennomsnittet, anbefales brukt i avl. Altså - valpene for et kull må ha en sum i indeks som er 100 eller over. Som HD-indeks, men går på mentale egenskaper.
Så mentaltestene går fint an å bruke for raseklubbene i avl. Om de bare vil.

 

Litt om mental index:

En hunds avlsverdi, eller indeks, av uttrykt som en verdi med 100 som representerer rasen gjennomsnittet (referansepopulasjon). Hunder som har en indeks på 100 arver mer av egenskapen mens hundene som har en indeks under 100 forventes å arve mindre av egenskapen. Vær oppmerksom på at for egenskapen Skudd er en indeks over 100 ønskelig; hunder med indekser over 100 er mer skuddfaste. Vil man ha uredde hunder bør man velge avlsdyr med MI over 100 på egenskaper som nyskjerrighet og skudd. For alle MI egenskaper er avlsmålet ikke klart definert, for eksempel med hensyn til jaktinteresse eller aggressivitet. Er du fornøyd med rasens gjennomsnittet velger du avlsdyr med avls-indeksverdier rundt 100, ønsker du å utvikle avlsarbeidet i en bestemt retning velger du avlsdyr som avviker fra 100 i den retningen du ønsker. Kullets forventet avlsverdi er gjennomsnittet av foreldrenes indekser.

For collie, i Sverige, er gjennomsnittet for rasen beregnet fra resultatene av hunder født i årene 2009 - 2013. Denne gruppen kalles referansegruppen. Denne evalueres og korrigeres regelmessig med tiden. Slik at neste gang referansegruppen beregnes er det fra hunder født feks 2010 - 2014.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, enna skrev:

I Sverige er det slik  for enkelte raser at for å få valpene godkjent i raseklubben må foreldredyrene ha en viss skår for visse kvaliteter. Feks for beauceron (som mange venner i Sverige av meg har) må man ha skår på minst 3 på 1a i MH (kontakt/sosialitet) og maks 3 på skudd. I tillegg må de være uten HD, AD og hvis utenlandsk hund er far må denne ha oppnådd tilsvarende ift mentalbeskrivelse/test i sitt hjemland.
For collie har man siden 2010 hatt et prosjekt: Mentalt sunn collie, der kun individer som skårer en viss grad på visse momenter, og får en viss mentalindex, der summen av foreldrene (delt på to) må være minimum eller større enn gjennomsnittet, anbefales brukt i avl. Altså - valpene for et kull må ha en sum i indeks som er 100 eller over. Som HD-indeks, men går på mentale egenskaper.
Så mentaltestene går fint an å bruke for raseklubbene i avl. Om de bare vil.

 

Litt om mental index:

En hunds avlsverdi, eller indeks, av uttrykt som en verdi med 100 som representerer rasen gjennomsnittet (referansepopulasjon). Hunder som har en indeks på 100 arver mer av egenskapen mens hundene som har en indeks under 100 forventes å arve mindre av egenskapen. Vær oppmerksom på at for egenskapen Skudd er en indeks over 100 ønskelig; hunder med indekser over 100 er mer skuddfaste. Vil man ha uredde hunder bør man velge avlsdyr med MI over 100 på egenskaper som nyskjerrighet og skudd. For alle MI egenskaper er avlsmålet ikke klart definert, for eksempel med hensyn til jaktinteresse eller aggressivitet. Er du fornøyd med rasens gjennomsnittet velger du avlsdyr med avls-indeksverdier rundt 100, ønsker du å utvikle avlsarbeidet i en bestemt retning velger du avlsdyr som avviker fra 100 i den retningen du ønsker. Kullets forventet avlsverdi er gjennomsnittet av foreldrenes indekser.

For collie, i Sverige, er gjennomsnittet for rasen beregnet fra resultatene av hunder født i årene 2009 - 2013. Denne gruppen kalles referansegruppen. Denne evalueres og korrigeres regelmessig med tiden. Slik at neste gang referansegruppen beregnes er det fra hunder født feks 2010 - 2014.

Rottweilerklubben har egbe krav de innad i klubben og jobbet med ønskeprofil osv lenge. Det er ikke klubben den mentale biten har stoppet på. Det er oppdretterne.. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
37 minutter siden, Krutsi skrev:

Rottweilerklubben har egbe krav de innad i klubben og jobbet med ønskeprofil osv lenge. Det er ikke klubben den mentale biten har stoppet på. Det er oppdretterne.. 

Da har klubben et stort problem, om oppdretterne vil avle utenfor klubbens anbefalinger. I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
19 minutter siden, enna skrev:

I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Er det? Jeg kan ikke finne at SKK har noe  som helst andre krav enn det NKK har... 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
49 minutter siden, enna skrev:

Da har klubben et stort problem, om oppdretterne vil avle utenfor klubbens anbefalinger. I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Både ja og nei.. rasen er stor, og det er utrolig mange "kjøkken"-oppdrettere.. de fleste litt mer seriøse har jo mer på stell, og det er uansett ikke de som produserer de værste hundene i mine øyne.. 

men man kan ikke tvinge noen til å være medlem i raseklubben eller følge de retningslinjene hvis de ikke vil.. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Er ikke det at jeg ikke tror deg - jeg synes bare det er viktig å velge sine ord litt med omhu her. Tror slike områder hvor man kan vite helt sikkert er veldig sjeldne, og TS nevner at de bor i et frodig og variert område med beitemark. Da funker det ikke med en "jada, jada"-holdning til båndtvangen. Det er bedre å ha hunden i bånd en gang for mye enn en gang for lite, og slik TS beskriver sine omgivelser høres det ut som om båndtvangen må følges.
    • Jeg er heldig som har disse fri-områdene hvor det ikke er dådyr eller rådyr. Jeg kan absolutt gå tur i skoger hvor det er vilt, eller fjell og daler hvor det går beitedyr. Som sagt der går hundene mine i bånd. Jeg vet med sikkerhet at det ikke er bare meg som har det sånn 👍 Norge er stort, langt og er veldig variert. Jeg har faktisk trodd at de mange har det sånn som meg. At de har områder (øyer av skog) hvor det ikke er vilt. Men det er kanskje ikke mulig for flere av dere? Men det er det for meg! 👍
    • Dådyr finnes ikke i Norge, iallefall ikke fra naturens side, men antar du mener rådyr. Uansett: båndtvangen er også til for å verne elg, rein, hjort og "andre pattedyr". Og småvilt. Og fugler. Og beitedyr. Jeg har gått i den samme skogen hele livet, og er ganske lommekjent, men jeg har ikke full oversikt over hvilke dyr som finnes der eller nøyaktig hvor de er til en hver tid. Men det er kanskje bare meg.
    • Svaret på dette er jo egentlig ganske enkelt: Ja, en må følge loven. Dessverre. Båndtvangen virker kjipere enn den er, hundene til oss som følger dette har det faktisk helt fint. Det er masse man kan finne på, men det er ikke innafor å slippe hunden i skogen, nei, eller noen andre steder med mindre det er et område med unntak. Det er både ulovlig og lite reflektert, og etter min mening ikke greit i det hele tatt, ikke bitte litt heller. Jeg bor midt i oslo by, og selv her kan løse hunder skremme ekorn, fugler og piggsvin. Vilt finnes over alt, også uten kløver og horn. Det finnes lange bånd, og masse aktiviteter man kan gjøre. Hvis dere går for vannhund vil kanskje hunden like å svømme i langline. Som hundeeier anser jeg det som en ganske viktig plikt å respektere naturen, og båndtvangen er der for en grunn. Hvis det går sau i området er det bare nok en grunn til å følge den. Jeg møter mange hundeeiere med løse hunder som føler seg over loven om båndtvang, og jeg må innrømme at jeg kan bli ganske provosert av det. Jeg har en 3 kilos papillon, som har et ikke-eksisterende jaktinnstinkt og en radius på 20 cm, og selv jeg tar hensyn; Både i byen og i skogen. Hundene du nevner som aktuelle er store nok til å gjøre mye skade, uansett hvor snill og lydig. Så hvordan båndtvang praktiseres: Ha på bånd. 

      Å binde hund utenfor steder burde man jo klare å jobbe rundt. Noe kan skje med hunden, hunden kan bite noen som prøver å hilse - den er generelt utenfor din kontroll. Jeg ville aldri gjort det, med noen hunder jeg har hatt, men jeg bor også nært butikken og tar heller en ekstra tur ut. Ser det gjort stadig vekk, og ringer ikke politiet av den grunn, men se an hunden.
    • Du kan også vurdere en toy puddel.  De kan også godt klare flere timers turer.   Min erfaring med pudler er at de er veldig tilpasningsdyktige.  Blir de vant til et høyt aktivitetsnivå som unge, vil de gjerne ha det som voksne også, fordi forbrenningen tilpasses.  Uansett burde både mennesker og hunder ha minst 20 minutters (rask) tur daglig.
  • Nylig opprettede emner

×