Jump to content
Hundesonen.no

Aska, schæferhund :)

Recommended Posts

Kondolerer så mye. Jeg vet dessverre så godt selv hvordan det er å miste sin aller beste venn og næreste familiemedlem (slik var det hvertfall for meg).

Selv om det var kort er jeg overbevist om at det var et godt liv på måten du skriver om henne, trøst deg med at du ga henne det. ❤️

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Takk for kommentarene deres ❤️

Det er nå 5 uker siden. Savner henne så innmari. Det føles så urettferdig. Hvorfor måtte det skje med akkurat henne, liksom. Vi var som sjelevenner. Hun var helt perfekt. Til sommeren skulle hun bli tante for min nye valp, hun ville hatt så mye bra å lære og påvirke til valpen. Hun hadde en helt usedvanlig ro over seg som jeg aldri har sett i en annen schæferhund som samtidig elsker å jobbe. Hun hadde rett og slett det som skulle til for å cruise gjennom godkjenningene som redningshund og lavinehund, og samtidig være verdens enkleste hund i hverdagen. Hun var innmari høyt elsket.. Nå kommer jeg hele tiden på nye ting vi to aldri skal gjøre sammen igjen. Jeg skal aldri pakke henne ned i jervenhiet på lavinetreninger. Hun brukte å bli helt "slapp" i kroppen mens jeg pakket henne inn, hun visste at det var sånn det funket. Jeg skal aldri gå et spor med henne igjen, kjenne den mestringsfølelsen over å løse ukjente oppgaver sammen. Jeg skal aldri ta henne ut av bilen igjen. Aldri mer være vår tur til å løse vanskelige miljøsøk, hvor hun bestandig imponerte både meg og andre med å gjøre utrolig raske funn der hvor andre, mer høytempererte hunder hadde store problemer med å lokalisere figuranter. Aldri sitte i naturen og speide utover landskapet sammen igjen. Aldri nusse henne på snuten, hun var helt spesiell der med den nussingen, det var noe hun videreutviklet selv. Hun presset snuten mot ansiktet mitt, noen ganger så hardt at jeg kjente tennene hennes. Da måtte jeg alltid flire. 

Hun var så god... Er så fælt å tenke tilbake på det siste døgnet hennes. 

  • Sad 7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Å så trist å lese 😢 Jeg leste dette først nå. Situasjonene våre minner veldig om hverandre. Det er føles ekstra fælt ut å miste de når de er så ung og det kommer så brått. Man er på ingen måte forberedt på det, og man tenker det er så mye mer man skulle gjort sammen. Jeg tenker også som deg, at det er så urettferdig 😥❤️

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 hours ago, Sofie & Aska said:

Vi vet iallefall hvordan hverandre har det ❤️ Aska var perfekt.. savnet er så stort. 

Ja, det er på en måte fælt å si, men det er litt godt å ikke være alene om det ❤️ Jeg satt å hylgråt mens jeg leste tråden din og innså at jeg aldri kommer til å se henne igjen 😭 Så måtte jeg se på masse koselige videoer jeg har av henne og det hjalp litt. Men i dag var en tung dag kjente jeg 😥 

Det er litt godt å vite at det vi føler nå, det har vi forhåpentligvis også klart å gjenspeile i kjærlighet når de levde ❤️

  • Like 1
  • Sad 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja enig ❤️😭💔 det er grusomt og blir mange tårer. For min del er det godt å ha en valp å se frem til og legge planer og drømmer for. Det gjør det ikke mindre vondt å ha mistet Aska, men er en hjelp i å prøve å tenke på noe annet og å se fremover. For man har jo ikke noe valg 💔 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fikk tilsendt en del bilder av ei venninne som vi brukte å gå mye tur med da vi bodde i Bodø. Spesielt dette bildet synes jeg gjenspeiler så godt det forholdet Aska og jeg hadde... Sjelevenner ❤️

 

AD354577-B9FE-463E-B441-ADF44DE52072.jpeg

  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Sofie & Aska said:

Ja enig ❤️😭💔 det er grusomt og blir mange tårer. For min del er det godt å ha en valp å se frem til og legge planer og drømmer for. Det gjør det ikke mindre vondt å ha mistet Aska, men er en hjelp i å prøve å tenke på noe annet og å se fremover. For man har jo ikke noe valg 💔 

Ja, det kan jeg tenke meg hjelper. Som du sier, det gjør det ikke mindre vondt eller mindre trist. Men jeg tenker det hjelper å tenke på andre ting 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites

Leste hele tråden deres nå. Imponerende alt dere har fått til sammen. Er utrolig lei meg for at du mistet henne. 

Tenker også at det er litt bra at du ble "tidligere hundefører " hvis du skal fortsette med valpen. 

For en hund hun var! ❤️

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
13 timer siden, Marie skrev:

Leste hele tråden deres nå. Imponerende alt dere har fått til sammen. Er utrolig lei meg for at du mistet henne. 

Tenker også at det er litt bra at du ble "tidligere hundefører " hvis du skal fortsette med valpen. 

For en hund hun var! ❤️

 

 

Takk❤️ ja det er bra.. hadde håper vi skulle klare å ta 1 re på vinter også selv om hun fikk en diagnose.. hun responderte godt på behandling og vi trente masse. Men slik ble det jo ikke... 😢 tenker masse på henne hver dag. Hun er som en del av sjelen min. 

  • Like 1
  • Sad 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Måtte ta og lese gjennom hele tråden selv også... så utrolig mange minner ❤️ Masse jobbing og stolte øyeblikk. Savner henne noe så innmari. Om 2 uker og 2 dager henter jeg hjem en sort schæfervalp som skal hete Wuna. 

  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Har hatt to tisper med livmorsbetennelse hjemme. Første ble kastrert uten at man tenkte noe mer på alternativer da det virket best for henne da hun i tillegg slet mye med innbildt. Andre hadde vaginitt etter første løpetid og etter andre løpetid startet det likt. Dro til veterinær som så "noe" på UL og som gjorde en innvendig undersøkelse av noe slag som bekreftet puss i livmoren. Siden hun var ung, og det ble oppdaget før hun ble "syk" så ble hun satt på kraftig antibiotika, og det har til dags dato ikke kommet tilbake...  Nå gikk alt galt i ettertid med den hunden som ble kastrert, og det ville dukket opp uansett, men ble fremskyndet av operasjonen, så ift komplikasjoner så telles nok ikke det helt, men det er ikke til å komme utenom at det er en påkjenning. Siste som har blitt kastrert, i fjor vinter pga en kombinasjon av flere ting, hadde null komplikasjoner og var alt gikk på skinner hele veien.  Alle tre har hatt vaginitt også, men virket ikke som dyrlegene hadde noe problem med å skille det da ihvertfall...
    • Trenger sårt råd og hjelp. 
        Mamma har en langhåret schæfergutt på snart 6 år. Han er verdens snilleste hund, som aldri tidligere har vist aggressiv adferd mot mennesker. Han er lydig, kosete og er en perfekt familiehund.
        Mamma bor alene i et hus på landet. Når hun kjøpte hund, gjerdet hun inn hele tomten, så hunden kunne gå fritt i hagen, før og etter langtur. Mamma er alltid hjemme når hunden er ute. Men i går skjedde det som ikke skal skje..
        Hunden var i hagen ca 5 minutter uten at mamma fulgte med. Hun gikk deretter og slapp hunden inn, da han lå på trappen. Etter noen minutter ringer naboen og forteller at hunden har kommet seg ut gjennom gjerdet og anrepet dems hannhund når de gikk tur forbi huset til mamma. Eieren til nabohunden hadde gått imellom og blitt bitt på hendene av mammas hund. Hunden til naboen har ingen omfattende skader. 
      Eieren og hunden har begge vært til legesjekk. Naboen har anmeldt saken til politiet, og ønsker mammas hund avlivet. Det er en så fortvilende situasjon, når hunden aldri tidligere verken har stukket ut igjennom gjerdet, eller vært aggressiv. Naboen ønsker ingen dialog med mamma..  Hva gjør man i en sånn situasjon?? Mamma er redd for at politiet vil hente hunden på dagen, og tørr ikke være hjemme. Kan de gjøre det uten varsel? 
      hva tror dere utfallet av denne situasjonen er? Er det mulig å unngå avlivning?  Vi er så glad i denne hunden, og han er som et familiemedlem for oss. Han er med på alt og ingenting. Og er virkelig verdens beste venn, som har gjort verdens værste tabbe..  Vær så snill og kom med tips og råd. 
        Hilsen fortvilet datter
       
       
    • Har ingen problemer med å kastrere dersom det er den beste løsningen. Vil bare det beste for hunden. Og ja, det ser ut som om det er relativt unisont at kastrasjon er den beste løsningen nærmest uansett åpen/lukket, fordi det bare vil bli verre ved neste løpetid og fordi medikamentell behandling ikke er uten risiko. Jeg sitter imidlertid med en «følelse» (fra det jeg har lest så langt, men det kan) at en mildere åpen variant, tidlig i forløpet, er relativt uproblematisk å behandle medikamentelt. Da savner jeg en diskusjon rundt hvorfor man ikke skal gjøre det og se hva som skjer neste gang. For kastrasjon er hverken et ufarlig inngrep i seg selv eller uten bivirkninger på sikt. Jeg kommer ikke til å gå i mot veterinærens anbefaling uansett hva det blir til, men jeg sliter veldig når de ikke kan forklare sine valg på en overbevisende måte. I dette tilfellet sliter jeg aller mest med hvordan man i det hele tatt kan vurdere kastrasjon på en «nja, kanskje, muligens er det noe rart her»-UL. Det kan selvsagt skyldes manglende alternative diagnostiske metoder, men da må jo det kommuniseres. Og det er jo flere differensialdiagnoser til livmorbetennelse som i alle fall burde nevnes/undersøkes når det kommer et åpenbart atypisk tilfelle (for ung tispe, for tidlig i løpetidforløpet). Kan godt hende veterinæren har tenkt på alt dette og har gode forklaringer på alt, men det må jo sies. Hvis ikke blir jeg bare veldig skeptisk til veterinærens vurderingsevne, motiver og potensielt kunnskap. Ble nok tatt såpass på senga at jeg mistet litt munn og mæle, men er bedre forberedt nå. Så vi får se i morgen. 
    • Gratulerer, du har fått en helt normal valp!  Enig med Tyttebæra i at det er lettere å flyte litt med valpefaktene enn å skulle korrigere alt hver eneste gang, da rekker du jo ikke annet. Ha leker og tingtang fremme han kan leke med og bytt til disse når han prøver å tygge på dere.  Når du skal jobbe ville jeg ikke gjort noe stort nummer ut av det, sett deg på kjøkkenet og gjør det du skal uten å styre med å stenge valpen vekk. Det er lettere for valpen å finne roen hvis du også er rolig og ikke gir oppmerksomhet for så mye av det valpen gjør.  Du kan ikke forvente at en 4 mnd gammel valp vil sove/slappe av 8 timer i strekk ennå, men det betyr jo ikke at du ikke kan gjøre andre ting mens valpen pusler med sitt. 
    • Bølla Orion hadde tiårsdag 20.02🎂❤️
  • Nylig opprettede emner

×