Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei hei. Jeg har plutselig fått et problem med hunden. Hun begynner å bli kjønnsmoden og Satt igang bjeffing inne og i bil, når vi ikke er tilstede. Jeg har hatt hund med separasjonsangst, så jeg vet hva det er. Og dette er IKKE separasjonsangst, disse to kan virkelig ikke sammenliknes.

Hun har nok mer forventninger og vil være med. Hun er en selvstendig hund, rolig og er glad i alle rundt seg. Hun bjeffer så og si aldri. Hun varsler hvis noen går inn døren uten å ringe på. akkurat det syns jeg er greit, siden det er mange romenere som bare går rett inn å stjeler ting fra gangen. Når barna går inn og ut døra, så er hun rolig. Hun Har tidligere ikke hatt noe problemer med å være hjemme alene eller i bil. Hun slo seg til ro og sov mens vi var borte. Hun kan være ute i bånd uten problemer, hun bryr seg ikke om andre dyr bortsett fra hunder på samme str. Da vil hun leke, eller når hun ser barn, fremdeles bjeffer hun ikke. Hun sosialiseres mye og får nok trim.

Så jeg lurer på dette har med hormoner å gjøre.

Det jeg syns er vanskelig med hjemme alene trening er når hun har satt i gang bjeffing. Går jeg inn døra, så tolker hun det er ok å bjeffe. For da kommer jeg. Jeg går inn døra for å rose henne for ikke bjeffing, men plutselig kan det bli for sent og alt blir surr. Om noen skjønte den. Jeg går inn og ut og gir godbit da hun ikke bjeffer. Men plutselig kan hun bjeffe samtidig jeg tar i håndtaket.

Det er ikke slik at vi gir opp for lett og velger det enkleste. En hund med separasjonsangst skal ikke bruke et slikt bånd, såpass oppegående er vi. Men denne har ikke separasjonsangst.

Jeg vil bruke et sånt bånd til kun under trening, hjemme. Ikke blandt andre dyr som kan utløse eller høre.

Dette er viktig for oss å ta tak i fort som mulig, før det blir en vane for henne. Vi bor tett med andre familier som klager. Og jeg mener det er bedre med et sånt bånd til trening enn at hun blir sendt bort som faktisk skaper separasjonsangst, og ender opp som kasteball hund.

Så lurer jeg på, har noen prøvd "bark off"? noen gang. Hva slags erfaringer har dere? Jeg finner så lite på nett om erfaringer. Hunder er også så forskjellige. En hund med separasjonsangst kan jeg skjønne det ikke virker på, for der kommer ingenting til hinder av noe slag halsbånd.

Skrevet

Er ikke automatiske dressurbånd av alle slag forbudt å bruke i Norge da?

Edit; bare for å presisere; jeg har aldri brukt noe sånt så har ingen erfaringer å komme med. Og jeg tviler på at du vil få så mange gode vurderinger av slikt her inne ;)

Skrevet

Hvis du tror bruk av halsbånd er riktig fremgangsmåte vil jeg tro det beste er å ha et med vannsprut og fjernkontroll slik at du han sitte utenfor og lytte eller kikke inn et vindu.

Ellers vil jeg anbefale deg å være tålmodig og f.eks. alltid vente minst 5 sekunder etter hunden har sluttet å bjeffe, før du går inn.

Skrevet

Det er helt korrekt. Så skal TS bruke halsbånd må man bruke et med fjernkontroll slik borderen omtaler.

Jeg har forstått det slik at det er forbud med bruk av automatiske dressurhalsbånd uten eier eller trener til stede?

Altså at det er lov å bruke sitronhalsbånd om eier sitter å ser på, men ikke hvis hunden bruker det når den er alene.

" ” Bruk av automatiske dressurhalsbånd uten at eier eller trener er tilstede er etter vår oppfatning i strid med dyrevernlovens § 11.” "

Skrevet

Slutt å gi godbit når du kommer inn også. Bare overse hunden et par minutter. Godbit og oppmerksomhet når dere kommer hjem øker forventningen, og det blir lettere for henne å begynne å bjeffe av oppspilthet når hun tror dere kommer inn snart.

  • Like 2
Skrevet

Hei, igjen. Forstålig at noen er i mot. Men det har litt med hvordan det blir brukt. Jeg skal være til stedet og det er kun under trening. Den skal ikke bruke båndet ellers. "bark off" kan man styre selv også. Under trening må hun få godbit for å skjønne hva hun gjør riktig. Jeg har holdt på med klikke trening. Når vi kommer hjem har vi alltid oversett henne og vi gir ikke godbit da. Hun slippes ut av buret etter vi har gjort våres. Etter vi har satt oss ned i sofan eller kontor, først da snakker vi til henne og hilser.

Hun er liksom i denne fasen nå, og forhåpentlighvis vil hun skjønne dette mye raskere med hjelpemiddel, enn mye surr og forvirringer.

Så denne metoden vil ikke bli mye brukt i lengden. Kun for poengtere hunden. Jeg skal fremdeles inn og ut hele tiden. Jeg skal ikke bare gå å bli borte i noen timer liksom, som mange antagelig gjør. Da er det den enkleste veien. Det er fremdeles snakk om hardt arbeid.

Noen hunder er lettere enn andre, andre hunder er mindre smarte og trenger ting inn med tskje ;) I dette tilfellet må hun skjønne hva jeg mener, så da vil det gå ganske fort over.

Jeg ser folk bruker gammel jiff spray flaske med vann i. Og sprayer hundene når de bjeffer. Dette er jo også brukt i tv programmer. Men da må man være fysisk tilstede, hun er jo ikke bjeffete ellers, så poenget ville jo blitt borte. Men hvis dette er ok, da burde halsbånd være ok også? det er jo ikke noe forskjell der. Men nå ville jeg prøve ut ultralyden, som kun gjør hunden distrahert. Det er ikke engang en halsbånd. Men kan fåes i halsbånd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...