Gå til innhold
Hundesonen.no

Boxer, fortell meg om helse, gemytt og dine erfaringer!


Mirai
 Share

Recommended Posts

Husker vi hadde forelesning på skolen. Professoren spurte "hvor mange her har eller har hatt boxere?". Var en del som rakk opp handa, er jo ganske populær rase. Neste spørsmål var "hvor mange av disse boxerne har eller har vært under behandling for kreft?", var vel alle utenom et par av boxer-eierne som rakk opp handa på det. Da tenkte jeg at det kanskje ligger noe sannhet i at boxerne blir kalt for "kreftmaskiner"?

Alle boxerne jeg har møtt har vært valp i hodet, kjempehærlige kosebamser med masse energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helseproblemer veier helt klart tyngre for meg enn f. eks muligheten for kjønnsaggresjon (vi vil jo fortsatt ha bullmastiff om vi finner en vettug oppdretter, og de har jo det samme der) og voktig.

Høres ut som det er alt for mye til at det er noe jeg ønsker å stikke fingrene inn i, dessverre. Jeg vil jo tro det finnes bedre individer helsemessig enn "flertallet", men det er ikke noe jeg vil sjanse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Helseproblemer veier helt klart tyngre for meg enn f. eks muligheten for kjønnsaggresjon (vi vil jo fortsatt ha bullmastiff om vi finner en vettug oppdretter, og de har jo det samme der) og voktig.

Høres ut som det er alt for mye til at det er noe jeg ønsker å stikke fingrene inn i, dessverre. Jeg vil jo tro det finnes bedre individer helsemessig enn "flertallet", men det er ikke noe jeg vil sjanse på.

Når det gjelder helse har vel denne tråden bekrefta mitt inntrykk av at det er en rase som sliter med mye! Jeg har ikke kjent en eneste boxer som har vært frisk og blitt gammel. Men så har jeg ikke kjent sånn kjempemange heller da. Men, det jeg skulle si er at når det gjelder hvilke sykdommer en rase sliter med, så er det ikke sikkert at det er de samme i England som her i Norge. England har vært ganske isolert inntil nylig, og ikke tatt inn mye hunder fra resten av europa. Så det er mulig at det ikke er de samme problemene som bør skjekkes ut om du leter etter valp i England som her i Norge. Ikke at det virker som at det står så mye bedre til der, men det er verdt å ta med seg når du ser etter rase :) Finn ut hvordan det står til med helsa på dem i England og hva du bør se etter der.

Ellers syns jeg boxere er herlige skapninger. Litt dumme, litt ufokuserte, veldig lekne og artige :D Mye samkjønnsaggresjon da, men ellers syns jeg de stort sett her fine gemyttmessig. De hadde vært nydelige i utseende også om de hadde hatt skikkelig snute :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk boxerne mye pes her. Jeg har som de fleste som har svart her, heller ikke hatt boxer, men baserer mine uttalelser på boxere blant venner osv. Personlighetsmessig så synes jeg at de er voldsomme, men artige og trivelige hunder. Trivelige mot mennesker, men ikke alltid mot andre hunder. Det er jo brachycephale hunder, men de har jo fremdeles litt snute iforhold til andre raser som f.eks. mops. Det er jo litt variasjon ute og går når det gjelder snutelenge på rasen. Jeg kjenner boxere som fyker rundt i full fart uten å tilsynelatende ha noe særlige problemer med sin korte snute, samtidig som jeg kjenner til boxere som høres ut som de er kronisk forkjølet og dett i desen.

...men når det gjelder levealder og slikt så er jeg slett ikke sikker på om bullmastiffen er noe bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, bullmastiff blir ikke så gammel de heller. Har inntrykk av at det er som ulvehund, de er gamle når de er rundt 7. Virker som det er mindre sykdommer hos bullmastiff enn boxer, da?

Derfor jeg ville kjøpe av de som opprinnelig var planen, som var opptatt av helse og jobber for å forbedre den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med boxere, men jeg har en bok som heter dette: Breed predispositions to Disease in dogs and cats. Det er rett og slett en oppramsing av genetiske, eller antatt genetiske sykdommer i de fleste raser og deres prevalens. Et UK basert verk. Her er så og si alt listet, inkludert enkelte ting som er registrert på en liten familiegruppe.

Virker jo som rasen har en del å ta tak i... denne boka er ganske skremmende lesning fordi om det "bare" er en liste

Den boka kan være ganske intresant. Det er mange sykdommer i de forskjellige rasene som er kjent i andre land ,men som også dukker opp i Norge som ikke er så kjent for oppdrettere og slik her!

Kunne du sendt meg det som står om Boston terrier på PM?

Hadde jeg satte veldig pris på :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De boxerne jeg har kjent har hatt greit temperament, én har ikke vært no' kul mot andre hunder, uansett kjønn. Minuset er at alle sammen har vært syke på en eller annen måte. Jeg hadde nok styrt unna noe jeg VET er mye sykt i en stor helhet, tror jeg. Og jeg hadde nok tatt bullmastiff over boxer. Men ville dere ikke sett på amerikansk bulldog også? Det er nok endel sykdom ute og går der også, og det er mye ymse oppdrettere der også, som ikke fokuserer spesielt mye på helsa. Hør med Mari? Kanskje hun kjenner til noen i England?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes denne boken på nett, eller oversiktene over hver rase iallefall?

Nei, den finnes ikke på nett. Den er forholdsvis dyr så forlaget beskytter sikkert infoen sin godt ;)

Er ikke epilepsi noe en del boxere har? Eller er det bare noe jeg blander?

Jeg er veldig overrasket selv over at ikke epilepsi er listet i denne boka under boxer. Det er listet på min rase. Kanskje antas epilepsien hos boxer å være sekundær (f.eks. pga hjernesvulst?) og dermed ikke genetisk?

bare løse tanker fra meg.

Den boka kan være ganske intresant. Det er mange sykdommer i de forskjellige rasene som er kjent i andre land ,men som også dukker opp i Norge som ikke er så kjent for oppdrettere og slik her!

Kunne du sendt meg det som står om Boston terrier på PM?

Hadde jeg satte veldig pris på :thumbsup:

Dessverre har Boston Terrier en laaaaang liste, nesten 3 sider. Og man bør egentlig ha all informasjonen som står der og ikke bare sykdommen.

F.eks. står dette under Boxer (for å holde det til denne rasen i denne tråden)

Cardiovascular conditions

Aortic stenosis (dette har jeg jo nevnt i lista over)

* Common congenital disease

* Relative risk 9.3

* Males strongly predisposed in this breed

* Paricular prevelance in this breed in Scotland

* Inheritance possibly autosomal dominant with modifying genes, or poplygenetic

(Darke 1989, Chetboul etal. 2006)

og det er listet referanser på så og si alt de ramser opp av sykdommer, så kan man jo gå inn å sjekke referansene og det originale arbeidet rundt sykdommen og rasen. Noe man egentlig bør gjøre om man skal bli virkelig klok på hva de mener ;)

Boka heter: Breed Predispositions to Disease in Dogs and Cats. 2nd editions. Alex Cough og Alison Thomas er "redaktørene" (kan vel knappes kalles forfattere), utgitt av Wiley-Blackwell

Ellers er siden det linkes til lenger oppi her også fult brukbar, men jeg savner mer "oppbakking" av hva som blir listet der. Referanser og hvor i verden ting er gjort. Boka jeg har baserer seg først og fremst på UK populasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå ser jeg annonse på Finn der mor er "en premiert boxer" og far er Cane Corso (og begge har svært godt gemytt) og da er det vel sånn at når man krysser inn en annen rase så forsvinner alle boxer-sykdommer, er det ikke sånn?a054.gif

*tvinner blonde hårlokker og slafser tyggis* :cheerleader:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...